Bachelor's Programme: Teacher Education in Physical Education and Sport Programme description

Betydningen av fysisk aktivitet får en stadig økende oppmerksomhet i samfunnet. Egenverdien av fysisk aktivitet og sammenhengen mellom fysisk aktivitet, kosthold og helse er godt dokumentert i både Stortingsmelding nr. 34 (2012-2013) «Folkehelsemeldingen» og Stortingsmelding nr. 20 (2012-2013) «På rett vei - kvalitet og mangfold i skolen». Helsemyndighetene anbefaler minst en time daglig fysisk aktivitet for barn og unge. Skolen framheves som en viktig arena for dette og at det kan bidra til å fremme fysisk form, god helse og trivsel, godt læringsmiljø og bedre skoleprestasjoner i andre fag. Meld. St. 34 (2012-2013) s. 79.

Selv om det her framheves at fysisk aktivitet er med på å fremme god helse og et godt læringsmiljø i alle fag, så er det viktig å minne om hvilken egenverdi det å drive fysisk aktivitet har. Allsidig bruk av kroppen og bevegelse i form av leik, idrett, dans, friluftsliv og annen fysisk aktivitet er en del av vår felles danning og identitetsskaping i samfunnet. Et viktig prinsipp i kroppsøvingsfaget er å ikke gi slipp på leiken, spontaniteten og utforskeren i seg. Det å ha en leikende tilnærming til fysisk aktivitet, er med på å gi bevegelses- og mestringsfølelse. Det gjelder både for barn og voksne. Filosof Arne Næss (1912-2009) fikk en gang et spørsmål om hvorfor han begynte med klatring. Til det svarte han omtrent slik: «Det er ikke jeg som har begynt, det er dere som har sluttet».

Fysisk aktivitet i skolen i dag utøves i kroppsøvingsfaget i 1.-13. trinn, gjennom «jevnlig fysisk aktivitet» i 5.-7. trinn og gjennom to uketimer i valgfagene «fysisk aktivitet og helse» og «natur, miljø og friluftsliv» på ungdomstrinnet. En kartlegging fra høsten 2012 viser blant annet at 35 prosent av elevene på 8. trinn velger «fysisk aktivitet og helse», noe som gjør dette valgfaget til det mest populære (Meld. St. 20, s. 72).

Avsnittene over viser at det vil være behov for å utdanne personer med kompetanse i det å tilrettelegge for fysisk aktiv læring. Dette gjelder både framtidige lærere i skolen og personer som ønsker å jobbe innenfor dette feltet på andre arenaer, som barnehage, skolefritidsordning, offentlige etater, private bedrifter, treningssentra, idrett og frivillige organisasjoner. En oversikt for skoleåret 2012/13 viser at 40,7 % av elevene i grunnskolen i Oslo var språklige minoriteter. Det er derfor spesielt viktig at Høgskolen i Oslo og Akershus utdanner studenter som kan arbeide med fysisk aktivitet blant barn og unge fra ulike kulturer og med fokus på oppvekst i storby.

Studiet «Bachelor - Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag» har til hensikt å dekke opp for behovene knyttet til områdene som er nevnt over. Utdanningen har først og fremst som formål å utdanne faglærere i kroppsøving og idrettsfag i grunnskole og videregående opplæring. I tillegg gir utdanningen kompetanse i annet opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til barn, unge og voksne innenfor offentlig, privat og frivillig sektor.

Program- og emneplaner for studiet bygger på den nasjonale rammeplanen «Nasjonale retningslinjer for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag».

Målgruppe for studiet er personer som ønsker en faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag. Fullført studium kvalifiserer for undervisning i kroppsøving i grunnskolen, videregående opplæring og på folkehøgskole. I tillegg kvalifiserer utdanningen for annet opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til barn, unge og voksne innenfor idrett og andre frivillige organisasjoner.

Utdanningen vil kvalifisere for fortsatte studier innenfor kroppsøving/idrett og utdanningsvitenskap på mastergradsnivå. Fullført og bestått studium (180 studiepoeng) resulterer i vitnemål i «Bachelor - Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag».

Opptakskrav er generell studiekompetanse. Søkere uten generell studiekompetanse kan på bakgrunn av realkompetanse søke opptak til studieprogrammet. I tillegg stilles det krav om

• Minimum karakter 3 i norsk og matematikk
• Minst 35 skolepoeng

Det stilles ingen spesielle krav til idrettslige ferdigheter, men det er en fordel å være i normalt god fysisk form ved studiestart.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KUNNSKAP

Kandidaten

• har kunnskap om motivasjon, læring og utfordringer i læringsarbeidet for ulike grupper og hvilke muligheter praktiske og estetiske tilnærmingsmåter gir
• har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale styringsdokumentene som regulerer skolens virksomhet og om utfordringer knyttet til kroppsøving og idrettsfag
• har kunnskap om barn og unges psykiske, fysiske og motoriske utvikling og læring i ulike sosiale, språklige, religiøse og kulturelle kontekster
• har kunnskap om verdier, interesser og normer i ulike ungdomskulturer og fellesskapets betydning for et inkluderende læringsmiljø, og hvordan praktiske og estetiske tilnærmingsmåter kan bidra til å håndtere og forebygge konflikter og mobbing
• har kunnskap om hvordan kroppen er bygd opp og fungerer i ulike former for bevegelsesaktiviteter i leik, idrett, dans, friluftsliv og annen form for fysisk aktivitet
• har innsikt i relevante teorier og metoder for observasjon, analyse og vurdering av bevegelsesmønstre som utgangspunkt for tilpasset opplæring i ulike aktiviteter
• har kunnskap om idrett, dans og friluftsliv som sosiale og kulturelle fenomener og kan vurdere dette i et historisk perspektiv
• har kunnskap om folkehelse og folkehelsearbeid, samt ulike positive helseeffekter ved fysisk aktivitet og sunt kosthold, inkludert kunnskap om helsekonsekvenser ved fysisk inaktivitet
• har kunnskap om et bredt utvalg av individuelle idretter og lagidretter, leiker, danser, samt andre aktuelle bevegelsesformer i barne- og ungdomskultur
• har kunnskap om historiske, kulturelle, politiske, helsefremmende og pedagogiske perspektiver knyttet til friluftsliv, samt fagdidaktiske kunnskaper som kreves for å kunne tilrettelegge, lede og vurdere ulike friluftslivsopplegg i naturmiljø for grupper med ulik alder og ulike forutsetninger
• har kunnskap fra profesjonsfag og basisfag for å begrunne egne valg i formidling av leik, idrett, dans, friluftsliv og alternative bevegelsesaktiviteter

FERDIGHETER

Kandidaten

• kan analysere læreplaner og begrunne valg av mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer med utgangspunkt i pedagogisk og fagdidaktisk teori og praksis i grunnskolen, videregående opplæring og eventuelle andre praksisarenaer
• kan legge til rette for elevenes motivasjon, læring og utvikling med utgangspunkt i kunnskap om skolens styringsdokumenter, elevrelasjoner, kommunikasjon og samhandling
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene og gjennomføre læringsrettede tilbakemeldinger og framovermeldinger
• kan anvende fag, forskning, vitenskapsteori og metodisk kunnskap i planlegging og gjennomføringen av en egen bacheloroppgave
• har faglig grunnlag for å kunne forklare hvordan kroppen er bygd opp og hvordan den fungerer i ulike former for bevegelsesaktiviteter i leik, idrett, dans, friluftsliv og annen fysisk aktivitet
• kan mestre bruken av relevante treningsprinsipper og treningsmetoder i planlegging og gjennomføring av trening på kort og lang sikt, og som kan bidra til økt bevegelsesglede, mestringsglede og prestasjon innen ulike aktiviteter
• kan anvende kunnskap om positive helseeffekter ved fysisk aktivitet og sunt kosthold i arbeidet med å motivere andre til økt aktivitetsnivå og sunne vaner
• har grunnleggende ferdigheter i et bredt utvalg av individuelle idretter og lagidretter, leiker, danser, samt andre aktuelle bevegelsesformer i barne- og ungdomskultur
• kan anvende kunnskaper innen basisfag og profesjonsfag i arbeidet med å planlegge, tilrettelegge, lede og veilede læringsarbeid gjennom varierte arbeidsmåter innen leik, idrett, dans, friluftsliv og alternative bevegelsesaktiviteter
• kan mestre friluftsliv i ulike naturmiljø til ulike årstider, samt veilede grupper i ulike friluftslivsaktiviteter
• kan ivareta sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø, samt utføre livbergende førstehjelp

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

• kan på et reflektert og faglig grunnlag etablere og være i dialog med elevene og deres foresatte om elevenes faglige, kulturelle, personlige og sosiale læring og utvikling
• kan kommunisere og analysere profesjonsetiske dilemmaer og utfordringer både med foresatte, kolleger og andre samarbeidspartnere
• kan gjøre rede for lærerrollens utvikling og utfordringer læreren står overfor i et mangfoldig og internasjonalt samfunn
• kan stimulere til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg
• kan bruke og kritisk vurdere forskningsbasert kunnskap som grunnlag for å forstå og begrunne egne valg i formidling av leik, idrett, dans, friluftsliv og alternative bevegelsesaktiviteter
• kan legge til rette for helsefremmende opplæring og vurdere verdien av fysisk aktivitet, kroppsøving og idrett i et folkehelseperspektiv
• kan reflektere omkring etiske spørsmål knyttet til kroppsøvingsfaget, , idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet som en del som del av norsk kultur og i et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv
• kan bidra til utvikling med utgangspunkt i barn og unges bevegelseskultur, og gjennom dette opparbeide seg en fleksibel kompetanse i forhold til en bevegelseskultur i stadig endring
• kan legge til rette for fysisk aktivitet i gode læringsmiljø for barn, unge og voksne med vekt på  opplevelse, mestring, samhandling og kommunikasjon
• kan forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som kroppsøvingslærer, instruktør eller i arbeid innen helsesektor

Studiets innhold

Studiet er bygd opp med følgende innhold:

• Profesjonsfag (60 studiepoeng).
• Basisfag (30 studiepoeng).
• Aktivitetslære (90 studiepoeng).

Profesjonsfag består av fagdidaktikk, pedagogikk og en bacheloroppgave. Fagdidaktikk omhandler problemstillinger som oppstår i møtet mellom aktivitetslære, basisfag, profesjonsfag og praksisopplæring og vil derfor være integrert i både aktivitetslære og basisfag. Innholdet i profesjonsfag er både orientert mot kroppsøving, idrettsfag, friluftsliv og mot andre arenaer der bevegelsesaktivitet foregår.

Basisfag er sammensatt av fagområder og temaer som skal danne grunnlag for forståelse av kroppsøvings- og idrettsfagets betydning og for sammenhengen mellom bevegelsesaktivitet og helse. Arbeidet med basisfag skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praktisk erfaring, didaktisk refleksjon og praksisopplæring.

Aktivitetslære er læren om aktivitetene og om praktisk-metodisk kunnskap og ferdigheter knyttet til kroppsøvings- og idrettsfag, samt til alle andre arenaer der det foregår instruksjon eller veiledning av bevegelsesaktiviteter. Kjernen i aktivitetslæren er bevegelsesaktivitet og den betydning bevegelse og forskjellige bevegelseskulturer har i opplæring og oppdragelse av barn og unge. I likhet med basisfag, skal aktivitetslære sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praktisk erfaring, didaktisk refleksjon og praksisopplæring.

Studentene skal kunne vurdere ulike arbeidsformer og skal gjennom praktisk utprøving tilegne seg kunnskap om og ferdigheter i leik, idrett, dans, friluftsliv og alternative bevegelsesaktiviteter. Undervisningen vil ta utgangspunkt i sentrale problemstillinger innenfor ulike fagområder. Det blir variert mellom forelesninger, praktisk undervisning, ekskursjoner og praksis.

I undervisningen vil den praktiske tilnærmingen vektlegges og formidles gjennom ulike aktiviteter på ulike arenaer. Denne praktisk-metodiske tilnærmingen krever deltakelse og innsats av studentene. Studentene skal få trening i å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre praktisk undervisning i idrett, kroppsøving, friluftsliv og annen form for fysisk aktivitet. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi tas i bruk både i forbindelse med undervisning og skriftlige oppgaver.

Undervisningen i friluftsliv og ski vil bli gjennomført som konsentrerte kurs. Utgifter i forbindelse med reise og opphold dekkes av studentene. Kostnadene er vanskelig å fastsette, da de vil variere fra år til år.

Veiledet praksisopplæring

Praksis skal være en arena for systematisk læring og øvelse ved å tilrettelegge for praksisrelevant opplæring for studentene. Studentene skal observere, planlegge, gjennomføre og vurdere ulike former for praksisarbeid under veiledning av praksislærere og i samarbeid med medstudenter. Det skal være en nær kobling mellom innhold og arbeidsmåter i profesjonskunnskap, basisfag, aktivitetslære og praksisopplæringen. Det fagdidaktiske møtet vil være et gjennomgående tema i alle studieårene.

Praksisopplæringen er på 70 dager og er obligatorisk.

Første studieår

I første studieår har studentene fire uker veiledet praksis i grunnskole, to uker i høstsemesteret og to uker i vårsemesteret. Første uke i høstsemesteret gjennomføres normalt som observasjonspraksis. Begge praksisperiodene skal være på samme praksissted.

Andre studieår

Andre studieår består av fire uker veiledet praksis, to uker i høstsemesteret og to uker i vårsemesteret. Studentene kan velge mellom to ulike alternativer:

• Veiledet grunnskolepraksis i alle fire ukene.
• Veiledet grunnskolepraksis i to uker og veiledet folkehøgskolepraksis i to uker.

Tredje studieår

I tredje studieår skal studentene ha seks uker veiledet praksis i videregående skole, tre uker i høstsemesteret og tre uker i vårsemesteret. Begge praksisperiodene skal være på samme praksissted (gjelder ikke studenter som tar en av praksisperiodene i utlandet - se punkt under «Internasjonalisering»).

Praksisopplæringen i alle tre studieårene vurderes til bestått/ikke bestått.

I dagens samfunn blir stadig flere offentlige og private tjenester digitaliserte. Å lage IKT- løsninger som kan brukes av alle, blir derfor viktig for at det skal finnes like muligheter til samfunnsdeltagelse. I dette emnet lærer du hvordan du kan planlegge, utforme, evaluere og teste IKT-løsninger i henhold til prinsipper for allmenn tilgjengelighet. Sentrale tema er ulike menneskers fysiske og kognitive utfordringer, demografi og kulturelt mangfold i samfunnet, samt hvordan du kan designe universelt utformede IKT-løsninger sammen med brukere. Norsk og internasjonalt lovverk om inkludering av alle brukergrupper i samfunnet blir også gjennomgått.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten kan:

• planlegge utvikling av nyttige og brukervennlige systemer med systembeskrivelser, produktutvikling, testing / evaluering og brukermedvirkning
• tenke nytt og kreativt om utvikling av IKT-systemer for alle
• gjengi innholdet i nasjonalt og internasjonalt lovverk og anbefalte retningslinjer for universell utforming av IKT

Ferdigheter

Studenten kan:

• evaluere brukbarhet i brukergrensesnitt, nettsider og nettapplikasjoner
• lage brukervennlige IKT-løsninger som er universelt utformet
• lage universelt utformede dokumenter

Generell kompetanse

Studenten:

• forstår forskjellen på universell utforming og hjelpemiddelteknologi, og kan spre kunnskap om universell utforming
• har forståelse for at mennesker er ulike, og at det derfor må tas høyde for mangfold ved planlegging og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi
• kan identifisere barrierer ulike mennesker opplever i møtet med IKT-systemer og finne løsninger på slike utfordringer