Bachelor’s Programme in Electrical Engineering Programme description

I dette emnet veksler arbeidsmåtene mellom forelesninger, arbeid i grupper, individuelt arbeid og veiledning. Studentene deles inn i basisgrupper den første studieuken.

I aktivitetsfag deles studentkullet i tre grupper som fordeles på aktivitetsfagene drama, forming og musikk. Det er to undervisningsøkter i hvert av de tre fagene. Det kreves aktiv deltagelse fra alle studenter i aktivitetsfagundervisningen.

Obligatorisk undervisning

All undervisning er obligatorisk.

Det er krav til 80 % nærvær i de fag/emner som har obligatorisk undervisning.

Ved alt fravær over 20 % gis et omfattende alternativt arbeidskrav som kompensasjon for fraværet.

Ved fravær utover 40 % mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen.

Den enkelte student har selv ansvar for å få dokumentert sin tilstedeværelse. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen.

Arbeidskrav

Det gis to arbeidskrav i dette emnet.

Arbeidskrav i sosialpedagogikk

Det skal skrives et individuelt arbeidskrav på 2000 ord +/- 10 %.

Arbeidskrav i psykologi

Det skal skrives et individuelt arbeidskrav på 2000 ord +/- 10 %.

Emnet 1A avsluttes med en individuell skriftlig skoleeksamen på 5 timer.

En eventuell ny og utsatt eksamen blir arrangert i slutten av semesteret eller i påfølgende semester.

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - elektronikk og informasjonsteknologi har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap kandidaten:

• har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer
• har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning
• har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elektroteknologi, ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagområde, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elektrofaget
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter kandidaten:

• kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor elektrofaget og begrunne sine valg
• har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare, som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid
• kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team
• kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling
• kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

Generell kompetanse kandidaten:

• kan formidle elektrofaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre elektroteknologiens betydning og konsekvenser
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon
• kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre

The same courses are taught in all programme options the first two semesters. Students make their choice of programme option before the third semester. The number of credits passed and grades from the first year of the programme may form the basis for placement on a programme option if the number of applicants exceeds the capacity. A programme option will not start up if there are not enough applicants.

The respective course descriptions (in section 11) give more detailed information about work methods, coursework requirements, reading lists, assessment and exam aids. Teaching plans for each individual course will be published at the start of the semester. They contain detailed reading lists, a progress schedules, detailed information about planned exercises, and required coursework with pertaining deadlines.

The programme comprises the following courses, cf. the National Curriculum Regulations:

• Common courses, 30 credits – basic mathematics, systems perspectives on engineering and an introduction to professional engineering practice and work methods. The common courses are common to all study programmes.
• Programme courses, 50-70 credits – technical subjects, natural science subjects and social science subjects. Programme courses are common to all programme options in a study programme.
• Technical specialisation courses, 50-70 credits –provide a clear specialisation in the student’s engineering field and that are based on programme courses and common courses.
• Elective courses, 30 credits –provide breadth or depth in the professional specialisation.

Elective courses 2020-2021

5. semester

Elective courses are available in the fifth semester (selected in the fourth semester). Start-up is dependent on a sufficient number of students registering for a course.

Medical Technology

5. semester

• ELVE3610 Robotics
• MEK3100 Programming 2
• MEK3200 Project Management
• TKDF1000 Interdiscplinary Project Work
• DAVE3625 Introduction to til Artificial Intelligence
• DAVE3700 Mathematics 3000
• DAVE3710 Academic English

6. semester

• DAVE3705 Mathematics 4000 (*)

Automation

5. semester

• ELVE3610 Robotics
• ELVE3615 Olje og gass seperasjon og stabiliseringsprosessen
• MEK3100 Programming 2
• MEK3200 Project Management
• TKDF1000 Interdiscplinary Project Work
• DAVE3625 Introduction to Artificial Intelligence 
• DAVE3700 Mathematics 3000
• DAVE3710 Academic Engelsk

6. semester

• DAVE3705 Mathematics 4000 (*)

(*) Emnet arrangeres om våren og det legges derfor ikke opp til at studenter fra studieprogrammet elektronikk og IT skal ta dette emnet ved normert studieløp. Studenter ved studieprogrammet har like fullt tilgang til å melde seg på emnet, og hvis man får gjennomført emnet kan det godkjennes som valgemne i graden.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se https://student.oslomet.no/hvor-nar 

 I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land om et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som ved den enkelte institusjon i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter. Studenter som er interessert kan ta siste semester i sin utdanning innenfor EPS i utlandet. For egne studenter kan EPS lokalt erstatte bacheloroppgaven. Opptak til EPS etter individuell søknad.

Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor på hver besvarelse.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og forskrift omrammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettside: www.oslomet.no

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensresultatene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

• Fra 1. studieår opp til 2. studieår - 50 studiepoeng bør være bestått
• Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår - 100 studiepoeng bør være bestått

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven tildeles.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet - storbyuniversitetet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, ser her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer 

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - elektronikk og informasjonsteknologi føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringerårlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem