Videreutdanning i barnesykepleie Programplan

En kandidat med fullført videreutdanning i anestesisykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innen anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• har avansert kunnskap innen anestesiologi og akuttmedisin
• har avansert kunnskap om komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, anestesi, sedasjon og analgesi
• har avansert kunnskap om det å opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
• har inngående kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv
• har kunnskap om vitenskapelig teori og forskningsmetode
• kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i anestesisykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike inormasjonsskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnement innen anestesisykepleie
• kan anvende kunnskap på nye områder og i nye situasjoner innen anestesisykepleie
• kan anvende relevant kunnskap i møte med pasienter og pårørende fra ulike kulturer
• kan arbeide selvstendig med teoretisk og praktisk problemløsning relatert til anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder
• kan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner hos pasienten der de er truet
• kan gjennomføre observasjoner, monitorering og kliniske vurderinger ved akutt og/eller kritisk sykdom, anestesi, sedasjon og analgesi
• kan forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og anestesisykepleie
• kan redusere stress, smerte og ubehag ved kirurgisk behandling og undersøkelse
• kan utøve anestesisykepleie i samsvar med etiske prinsipper og helselovgivningen

Generell kompetanse

Kandidaten

• har handlingskompetanse i anestesisykepleie
• kan analysere relevante etiske problemstillinger innen anestesisykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen anestesisykepleie
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker uttrykksformene innenfor anestesisykepleie
• kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i helseteamet
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor anestesisykepleie, både med spesialister og til allmennheten
• kan bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet, og bistå medarbeidere/kolleger med deres opplevelse og reaksjoner
• kan forholde seg kritisk til teknologiens muligheter og begrensninger
• kan samarbeide flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen
• kan planlegge, organisere, koordinere og samarbeide om de ressurser man har til rådighet, slik at de blir brukt målrettet til pasientens beste
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i praksis

Studiets innhold er organisert i 8 obligatoriske emner, som til sammen utgjør 90 studiepoeng. Teoretiske studier utgjør 45 studiepoeng, og praksisstudier utgjør 45 studiepoeng. Studiet gjennomføres på heltid i løpet av 1 ½ år.

Rammeplan for videreutdanning i anestesisykeleie 

For å sikre at en student med fullført videreutdanning i anestesisykepleie er kvalifisert for å arbeide som anestesisykepleier, tilfredsstiller studiet nasjonal rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005 både når det gjelder innhold og studiepoengfordeling.

Progresjonskrav

• Alle arbeidskravene i et emne må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.
• ANESTPRA1 Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 må være bestått for å kunne påbegynne ANESTPRA2 Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2.
• ANESTPRA2 Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 må være bestått for å kunne påbegynne ANESTPRA3 Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3.

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studenten deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Målet med arbeidsformene er å stimulere til selvstendighet, nytenkning, egenaktivitet og refleksjon. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ (fortløpende) vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen fremover. Læring betraktes som en prosess som involverer hele mennesket, og synliggjøres gjennom endring hos den som lærer.

Gjennom hele studiet anvendes studieformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studenten integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap.

I studiet vektlegges studentaktive metoder, som skal bidra til at studenten stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter og andre i gruppearbeid, seminarer, simulering og praksisstudier.

Forelesninger 

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesningene som er tilknyttet de 3 emnene som er felles for flere videreutdanninger, foregår samlet for disse studiene, men også forelesninger i andre emner vil bli organisert som fellesforelesninger. Forelesningene vil primært gis på skandinaviks, men kan også foregå på engelsk.

Gruppearbeid 

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og faglærer.

Undervisning/veiledning til pasient og/eller medstudenter 

I løpet av studiet, fortrinnsvis i tredje semester, gjennomfører studenten undervisning av medstudenter, kolleger eller veiledning av pasient, for eksempel preoperativ informasjon.

Selvstudier 

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Simulering 

Simulering brukes for å innøve prosedyrer og for å bli fortrolig med utstyr og apparater. Simulering anvendes også for å opparbeide erfaring og kompetanse i teamarbeid ved livstruende og sjelden forekommende situasjoner, særlig i kompliserte situasjoner som krever rask og korrekt handling. Simulatortrening gir studentene mulighet til å stoppe opp i situasjoner som krever refleksjon i handling. Etter refleksjon over egne handlinger kan studenten gjenta situasjonen og forbedre handlingsberedskapen.

PraksisstudierPraksisstudier utgjør en viktig arbeidsform i studiet. Se nærmere beskrivelse i kapittel om praksisstudier.

Praksisfeltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse i anestesisykepleie og kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig anestesisykepleie må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten kan studenten få erfaringer og utfordringer som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom praksisstudiene tilegner studenten seg praktiskerfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

Praksisstudiene er organisert som 3 emner. Praksisstudiene skal utgjøre minimum 50% og maksimum 60% av studietiden og minst 90 % av praksisstudiene skal være i pasientsituasjoner, jf. krav i rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie.

Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder

• 1. semester ANESTPRA1, 15 stp.
• 2. semester ANESTPRA2, 20 stp.
• 3. semester ANESTPRA3, 10 stp.

Praksisstudiene skal tilrettelegges slik at studenten etter gjennomført studium har fått erfaring med og utviklet handlingskompetanse i anestesisykepleie ved alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer i ulike pasientsituasjoner.

Praksisstudiene skal omfatte spesialavdelinger der pasienten har truende eller reell svikt i vitale funksjoner. Studenten skal primært ha kliniske studier ved:

• kar- og thoraxkirurgi
• gastrokirurgi
• urologisk kirurgi
• ortopedisk kirurgi
• øre-nese-hals-kirurgi
• obstetrikk og gynekologisk kirurgi
• postoperativ overvåkning

VeiledningPraksisstudiene skal være veiledet, og studenten skal sikres veiledning av sykepleier med videreutdanning eller mastergrad i anestesisykepleie.

Konkretisering av læringsutbytteI løpet av de første 2-3 ukene i hvert praksisemneskal studenten konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved de avdelingene der emnet gjennomføres, og det skal godkjennes av praksisveileder og faglærer. Disse læringsutbytte-beskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning/instruksjon som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering. Studenten vil få veiledning av praksisveileder og faglærer i konkretiseringsprosessen.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å bli handlings-kompetent som anestesisykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg denne kunnskapen gjennom litteraturstudier. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier, som tilsvarer ca 32 timer per uke. For at et praksis emne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden i hvert praksisemne. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med faglærer og praksisstedet. Fravær utover 20 % medfører at praksisemnet vurderes til ikke bestått. Fravær beregnes ut i fra studieoversikt/praksisplan for hvert emne.

Valgfrie praksisstudierStudenten har mulighet til selv å organisere totalt 1-5 uker valgfrie praksisstudier i løpet av studiet. De valgfrie praksisstudiene skal gjennomføres i sykehusavdelinger som er relevante for anestesisykepleierens funksjonsområder. De kan omfatte avdelinger som er beskrevet ovenfor, men kan også omfatte andre relevante avdelinger. Studentens skriftlige søknad om valgfrie praksisstudier skal godkjennes av universitetet, og studenten må selv ta kontakt med det aktuelle praksisstedet. Godkjenning av valgfrie praksisstudier forutsetter at studenten ikke står i fare for å få «ikke bestått» ved vurdering i praksisstudier og at alle tidligere eksamener i studiet er bestått. Valgfrie praksisstudier må finansieres av studenten selv.

OsloMet - storbyuniversitetet har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner OsloMet - storbyuniversitetet samarbeider med. Ønsker studenten utveksling med andre institusjoner, må studenten selv organisere utvekslingen, og det må godkjennes av universitetet.

Det er først og fremst i praksistudiene i 2. og 3. semester som egner seg for inn-/utveksling. For å kunne gjennomføre disse emnene i utlandet, kreves det at studenten har bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke står i fare for å få "ikke bestått" ved vurdering i praksisstudier.

Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne faglærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av:

• skriftlige oppgaver
• dokumentasjon av selvvalgt pensum
• gjennomføring av undervisning/veiledning til pasient og/eller medstudenter
• konkretisering av læringsutbyttet i kliniske emner

Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Tilbakemelding 

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form (se vurdering av skriftlige arbeider under kapittel 10 Vurdering).

Godkjenning 

Arbeidskrav bedømmes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Hvis arbeidskravet ikke godkjennes ved tredje gangs forsøk, kan ikke studenten fremstille seg til ny/utsatt eksamen og må vente til ordinær eksamen for neste kull. Studenten vil ha 3 nye forsøk sammen med nytt kull.

Praksisstudier er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse i barnesykepleie og kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig barnesykepleie må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten kan studenten få erfaringer og utfordringer som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke barn og unge må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom praksisstudiene tilegner studenten seg praktisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

Praksisstudiene er organisert som 3 emner totalt på 45 studiepoeng. Praksisstudiene skal utgjøre minimum 50% og maksimum 60% av studietiden og minst 90 % av de praksise studiene skal være i pasientsituasjoner, jf. krav i rammeplan for videreutdanning i barnsykepleie.

Praksisstudier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder

• 1. semester BARNPRA1, 15 stp.
• 2. semester BARNPRA2, 20 stp.
• 3. semester BARNPRA3, 10 stp.

Praksisstudiene skal tilrettelegges slik at studenten etter gjennomført studium har fått erfaring med og utviklet handlingskompetanse i barnesykepleie i forhold til alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner.

Praksisstudiene skal omfatte spesialavdelinger der pasienten har truende eller reell svikt i vitale funksjoner. Studenten skal primært ha kliniske studier ved:

• nyfødtintensiv avdeling
• intensivavdeling for store barn
• barnekirurgisk avdeling/intermediæravdeling
• postoperativ avdeling med barn
• medisinsk barneavdeling/intermediæravdeling

Veiledning 

Praksisstudiene skal være veiledet, og studenten skal sikres veiledning av sykepleier med videreutdanning eller mastergrad i barnesykepleie.

Konkretisering av læringsutbytte 

Studenten skal konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved de(n) avdelingen(e) der emnet gjennomføres, og det skal godkjennes av praksisveileder og faglærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning/instruksjon som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.

I løpet av de første 2-3 ukene av et praksisemne gjennomføres det en samtale mellom studenten, praksisveileder og faglærer. Hensikten med denne samtalen er å ivareta kontinuitet og progresjon i studentens læring og utvikling. Faglærer og praksisveileder skal på forhånd ha fått studentens konkretisering av læringsutbyttet, slik at samtalen blir så konstruktiv som mulig.

Turnus 

Studietiden i praksisstudiene er ca 32 timer pr. uke. Studenten utarbeider turnusplan for hvert emne, turnusen godkjennes av universitete og den avdelingen hvor studenten har praksis. Ved utarbeidelse av turnusplanene skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier 

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å bli handlings-kompetent som barnesykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg denne kunnskapen gjennom litteraturstudier. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier. For at et praksisemne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden i hvert praksisemne. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med faglærer og praksisstedet. Fravær utover 20 % medfører at praksisemnet vurderes til ikke bestått. Fravær beregnes ut i fra studentens godkjente turnusplan for hvert emne.

Valgfrie praksisstudier 

Studenten har mulighet til selv å organisere totalt 1-5 uker valgfrie praksisstudier i løpet av studiet. De valgfrie praksisstudiene skal gjennomføres på praksissteder som er relevante for barnesykepleierens målgruppe og funksjonsområder. Studentens skriftlige søknad om valgfri praksis skal godkjennes av universitetet, og studenten må selv ta kontakt med det aktuelle praksisstedet. Godkjenning av valgfri praksis forutsetter at studenten ikke står i fare for å få «ikke bestått» ved vurdering i praksisstudier og at alle eksamener tidligere i studiet er bestått. Valgfrie praksisstudier må finansieres av studenten selv.

Pensum er fastsatt til ca. 6000 sider, hvorav ca. 1000 sider skal være selvvalgt. Selvvalgt pensum skal være knyttet til fordypningsoppgaven og de skriftlige oppgavene som utgjør obligatoriske arbeidskrav (1000 sider).

Programplan godkjent av studieutvalget HF: 30.01.2013

Sist endret av prodekan HV: 22.05.2018

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av:

• skriftlige oppgaver
• dokumentasjon av selvvalgt pensum
• gjennomføring av undervisning/veiledning til barn og deres omsorgspersoner samt til medstudenter og/eller annet helsepersonell
• konkretisering av læringsutbyttet i praksisstudier

Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Tilbakemelding 

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form (se vurdering av skriftlige arbeider under kapittel om Vurdering).

Godkjenning 

Arbeidskrav bedømmes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Hvis arbeidskravet ikke godkjennes ved tredje gangs forsøk, kan ikke studenten fremstille seg til ny/utsatt eksamen og må vente til ordinær eksamen for neste kull. Studenten vil ha 3 nye forsøk sammen med nytt kull.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og avdekke eventuelle behov for justering av læringsformene.

Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

Vurderingsuttrykk 

Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter 

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering av skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen for emne ABIO6100 og BARN6100, vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.

Faglig relevans:          Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstilingen. Den skal være knyttet til barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder.

Teoretisk kunnskap:     Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor barnesykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning.

Fordypning:                Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Praktisk erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen.

Etisk refleksjon:          Etiske momenter knyttet til problemstillingen skal drøftes.

Selvstendighet:            Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander.

Besvarelsens form:      Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form.

Studenten har kun krav på tilbakemelding hvis besvarelsen er utført innen den frist som er satt.

Vurdering i praksisstudier

Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i alle praksisemnene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå fremskritt, hjelpe til å styrke sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte, studentens konkretisering av læringsutbyttet og veiledningens innhold.

Både studenten og praksisveilederen skal utarbeide skriftlige vurderinger i hvert praksisemne:

• Studenten skal levere minimum 3 skriftlige selvvurderinger pr. emne.
• Praksisveileder skal levere skriftlig vurdering av studenten fra dager eller perioder veiledning har vært gjennomført.

Det forventes progresjon i studentens læring gjennom praksisstudiene. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av barnesykepleie. Kravet om gradvis økende selvstendighet vises i læringsutbyttet gjennom uttrykkene «under veiledning», «med noe veiledning» og «selvstendig». Progresjonen i studentens læring vises også gjennom forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor barnesykepleien. Ved avslutning av siste praksisemnet - Praksisstudier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3 - skal studenten ha oppnådd handlingskompetanse i barnesykepleie.

Summativ vurdering (produktvurdering) gjennomføres avslutningsvis i hvert praksisemne. Vurderingene tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet. Hensikten med disse vurderingene er:

• å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet
• å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet
• å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått

Faglærer planlegger vurderingene sammen med praksisveileder. Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen - sammen med vurderingene fra faglærer og praksisveileder - danner grunnlaget for om studenten har bestått praksisemnet eller ikke.Ved ikke bestått må hele praksisperioden tas på nytt.

Tilsynssensor 

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet.Tilsynssensors oppgaver er:

• å utføre tilsyn med standarden på resultatene innenfor studiet sammenliknet med standarden på resultatene i tilsvarende studier
• å vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
• å gi fagmiljøene/fakultetene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Pensum er fastsatt til ca. 6000 sider, hvorav ca. 1000 sider skal være selvvalgt. Selvvalgt pensum skal være knyttet til fordypningsoppgaven og de skriftlige oppgavene som utgjør obligatoriske arbeidskrav (1000 sider).

Programplan godkjent av studieutvalget HF: 30.01.2013

Sist endret av prodekan HV: 22.05.2018