BARN6000 Paediatrics, Neonatology and Paediatric Surgery Course description

Barnesykepleier har et selvstendig ansvar for egen yrkesutøvelse i tillegg til delegerte medisinske oppgaver og samarbeider nært med barneleger og øvrige deltakere i helseteamet. For å kunne utføre delegerte medisinske oppgaver og iverksette barnesykepleietiltak må studenten tilegne seg spesialisert kunnskap om patofysiologi, svikt i vitale funksjoner og intensivbehandling ved ulike medisinske og kirurgiske tilstander hos barn, samt relevant kunnskap om anestesi knyttet til dette. Denne kunnskapen er nødvendig for å kunne observere og tolke sykdomstegn hos barn, iverksette sykepleietiltak og delta i, gjennomføre og overvåke avansert medisinsk behandling av barn.

Opptak til studiet.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om hvordan barnemedisinske sykdomstilstander starter, utvikles, observeres og behandles
• har inngående kunnskap i nyfødtmedisin (neonatologi), pediatri, barnekirurgi, nevrokirurgi og intensivmedisinsk behandling av barn
• har inngående kunnskap om medikamentell behandling av barn
• har kunnskap om anestesiformer og ettervirkninger
• har inngående kunnskap om smerte- og kvalmebehandling av barn
• har inngående kunnskap om faktorer og sykdom som påvirker barns psykiske helse
• har inngående kunnskap om prinsipper for administrering av medisinsk utstyr som brukes i barnekirurgisk, nyfødtmedisinsk, barnemedisinsk og intensivmedisinsk behandling av barn

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til teori og metoder innenfor barnemedisin, barnekirurgi, nevrokirurgi, anestesiologi og medikamentell behandling av barn
• kan arbeide selvstendig med teoretisk problemløsing relatert til forordnet medisinsk behandling av barn, delegert av lege
• kan analysere og forholde seg kritisk til kunnskap om patofysiologi og svikt i vitale funksjoner som grunnlag for å observere og tolke sykdomstegn hos barn

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger innen neonatalogi, pediatri og barnekirurgi

Hver besvarelse vurderes av to sensorer, hvorav én sensor må være ekstern.

Forelesninger og selvstudier.

ingen

I dette emnet skal studenten tilegne seg inngående kunnskap om menneskets anatomi og fysiologi som grunnlag for å kunne gjennomføre kirurgisk vurdering, undersøkelse og/eller behandling, inngående kunnskap om anerkjente kirurgiske metoder, og inngående kunnskap om relevante emner innenfor anestesiologi. Videre skal studenten tilegne seg avansert kunnskap om mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte, organismens forsvar mot infeksjoner og metoder i infeksjonsmedisin. Denne kunnskapen danner grunnlaget for å kunne administrere, overvåke og evaluere avansert medisinsk behandling.

Opptak til studiet.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap i anatomi, fysiologi og kirurgiske metoder
• har inngående kunnskap om teknologiens muligheter og begrensninger ved kirurgisk undersøkelse og/eller behandling
• har inngående kunnskap om anestesiens konsekvenser for kirurgisk undersøkelse og/eller behandling
• har inngående kunnskap om pasientgrupper som stiller spesielle krav til valg til kirurgiske metoder
• har avansert kunnskap om teorier og metoder i infeksjonsmedisin

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til eksiterende teori og metoder innenfor kirurgiske undersøkelser og/eller behandling og infeksjonsmedisin
• kan arbeide selvstendig med teoretiske problemløsninger relatert til kirurgisk undersøkelse og/eller behandling og infeksjonsmedisin

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen operasjonssykepleie med utgangspunkt i relevant fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan anvende kunnskap i infeksjonsmedisin for å administrere kirurgisk undersøkelse og/eller behandling på en faglig forsvarlig måte

Ingen.

Ingen.

• Preoperativ vurdering, premedikasjon, anestesimidler, metoder og komplikasjoner.

Mikrobiologi og infeksjonsmedisin:

• Sykdomsfremkallende mikroorganismer, normalflora.
• Resistensutvikling.
• Sykehusinfeksjoner generelt og postoperative sårinfeksjoner spesielt.
• Mikrobiologisk prøvetaking og forsendelse.
• Midler mot sykdomsfremkallende mikroorganismer.