Bachelorstudium i vernepleie Programplan

Bachelorstudiet i vernepleie er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i vernepleie (Bachelor in Social Education) og gir grunnlag for autorisasjon som vernepleier i henhold til lov om helsepersonell. Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

I henhold til forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning er formålet å være en kunnskapsbasert og praksisrettet helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning, som kvalifiserer for utøvelse av helse-, omsorgs- og velferdstjenester i et livsløpsperspektiv. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester. Kandidaten skal ha kompetanse om funksjonsnedsettelser og samfunnsmessige forhold som skaper funksjonshemming, og særlig kompetanse innen miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering, helsefremming og helsehjelp. Videre skal kandidaten ha kompetanse om sammensatte behov og utviklingshemming.

Utdanningen gir kompetanse til å samarbeide med brukere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører for å fremme selvbestemmelse, deltakelse, mestring, helse og livskvalitet. Utdanningen skal sørge for at samfunnet får kandidater med nødvendig faglig kompetanse i innsatsen for at personer med nedsatt funksjonsevne har muligheter til personlig utvikling og livsutfoldelse på lik linje med andre. Kandidaten skal etter endt utdanning ha høy etisk bevissthet, gode kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter og skal kunne arbeide målrettet og systematisk for å tilby tjenester kjennetegnet av kritisk og innovativ tekning.

Studiet er flerfaglig, og henter kunnskap fra helsefag, psykologi, pedagogikk og samfunnsvitenskap inkludert juridiske emner. Studiet gir en systematisk innføring i etikk, helsefremming og helsehjelp, miljøarbeid, habilitering og rehabilitering, inkludering og rettigheter. Kritisk tenkning, kunnskapsbasert praksis og endringsarbeid er sentralt i studiet. Ivaretakelse av medvirkning og rettigheter til personer med funksjonsnedsettelse, spesielt til personer med utviklingshemming, er gjennomgående temaer i utdanningen. Gjennom utdanningen legges det til rette for utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse.

Studiets faglige profil bygger på kunnskapsbasert og flerfaglig endringsarbeid med vekt på anvendt atferdsanalyse.

Relevans for arbeidsliv

En bachelorgrad i vernepleie kvalifiserer for arbeid innen offentlige og private helse- og omsorgstjenester, samt pedagogiske virksomheter som barnehage og skole. Vernepleiere kan også arbeide innen mer spesialiserte tjenester som rusomsorg, psykisk helse, habilitering og rehabilitering, barne- og ungdomspsykiatri, pedagogisk-psykologisk tjeneste osv.

Relevans for videre utdanning

Bachelorstudiet i vernepleie kvalifiserer for opptak til en rekke masterstudier. Særlig relevant er ulike masterprogrammer innen helse- og sosialfag. Enkelte pedagogiske masterprogrammer kan også være aktuelle.

Studiets målgruppe er personer som ønsker å bidra til endringer som fremmer mestring, bedre levekår og livskvalitet for personer med funksjonsnedsettelse og ulike bistandsbehov, i samarbeid med tjenestemottakere på ulike arenaer og andre tjenesteytere.

Lover, forskrifter og retningslinjer innen ulike deler av helse-, omsorgs- og pedagogisk sektor bruker ulike begreper på personer, barn og elever med funksjonsnedsettelser som det ytes tilbud og tjenester til. I denne programplanen brukes tjenestemottaker som begrep.

Prinsippet om likeverdig opplæring er én av de bærende søylene i det norske utdanningssystemet. Barn og unge har rett til opplæring tilpasset deres evner og behov, og til spesialundervisning med grunnlag i sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Opplæringstilbudet skal vektlegge utviklingsmuligheter med utgangspunkt i individets forutsetninger og i de mulighetene for tilrettelegging og tilpasning som finnes innenfor fellesskapet. Videre skal det utarbeides opplæringsmål som er realistiske for enkeltindividet. Dette fordrer at lærere og andre som arbeider med barn og unge med særskilte behov har inngående kunnskap og kompetanse om kartlegging, tiltaksutvikling og -gjennomføring, samt evaluering og vurdering.

Spesialpedagogikk 1 er en del av den nasjonale strategien for videreutdanning av lærere – Kompetanse for kvalitet – og gjennomføres på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Utdanningen er evidensbasert, dvs. at forskningsbasert kunnskap og praktisk erfaring forenes for at studentene kan lykkes med å skape elevsentrerte opplæringstilbud. Undervisningen tar utgangspunkt i nasjonal og internasjonal forskning rundt aktuelle spesialpedagogiske temaer (for eksempel tilpasset opplæring, elevmedvirkning, barn og unges oppvekstsvilkår, utfordrende atferd, lese- og skrivevansker, motivasjon for læring, osv.). Denne forskningen illustreres og aktualiseres ved hjelp av studentenes egne erfaringer, case-arbeid, med mer. Gjennom utdanningen lærer studentene å identifisere elevenes utviklingsmuligheter med utgangspunkt i deres forutsetninger og i de mulighetene for tilrettelegging og tilpasning som finnes innenfor fellesskapet i tråd med LK20.

Utdanningen har en solid forankring i en biopsykososial forståelse av menneskelig fungering, der opplæring og tilrettelegging anses som like viktige for barn og unges læring og utvikling. Betydningen av en relasjonell forståelse og det å kunne se individet i kontekst fremheves gjennom hele utdanningen, også ved temaer som handler om diagnoser, som for eksempel autismespekterforstyrrelse. Studentene blir på denne måten gjort bevisst på at hvorvidt et skolesamfunn lykkes med inkluderende praksis ikke utelukkende påvirkes av elevenes forutsetninger og utfordringer, men også av lærernes kompetanse for å legge til rette og av deres evne til å identifisere styrker og muligheter.

Videreutdanningen retter seg mot lærere på ungdomsskole og videregående skole (8.-13.trinn), og i utdanningen fokuseres det spesifikt på elever i denne aldersgruppen. Andelen elever som mottar spesialundervisning former en stigende kurve gjennom hele grunnskolen, og ca. 10% av ungdomsskoleelever har ikke tilstrekkelig utbytte av den ordinære opplæringen. Derimot er antallet elever på videregående som mottar spesialundervisning mye lavere, hvilket kan tyde på at mange elever ikke får den spesialpedagogiske hjelpen som de trenger og har krav på. Risikoen for frafall blant elever som sliter faglig og/eller sosialt er stor, spesielt for elever på yrkesfag. Dette fordrer at alle lærere har god kunnskap om diverse vansker og kompetanse på nødvendig tilrettelegging. Samtidig er det viktig med nøye planlegging av overgangen fra ungdomsskole til videregående skole, og fra videregående skole til arbeidsliv. Videreutdanningen i Spesialpedagogikk 1 adresserer disse temaene.

Utdanningen er utviklet med det formålet at lærere skal styrke sine kvalifikasjoner i arbeidet med opplæring for ungdom med særskilte opplæringsbehov. Studiet i spesialpedagogikk er innovativt og praksisorientert. Studentenes egen yrkesbakgrunn og arbeidslivserfaring danner en vesentlig referanseramme for studiet.

Målgruppen for studiet er lærere på 8-13. trinn som arbeider i skole. Studiet er relevant for alle lærere, uavhengig av om de har ansvar for opplæring av elever med særskilte behov eller ikke.

Opptakskravet er fullført allmennlærer-, faglærer-, yrkesfaglærer-, grunnskolelærerutdanning (5-10), PPU eller PPU-Y. Studenter som innvilges studieplass, må være i arbeid som lærer eller ha kontakt med en skole der det er mulig å ta aktivt del i undervisningen av elever.

Søkere rangeres etter karakterpoeng fra lærerutdanningen. Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har:

• grunnleggende kunnskap om faget spesialpedagogikk og om lovverket som regulerer spesialundervisning
• grunnleggende kunnskap om høyfrekvente spesialpedagogiske utfordringer og hvordan disse kan forstås ut ifra en biopsykososial tilnærming
• grunnleggende kunnskap om hvordan tilrettelagte omgivelser og tilpasset opplæring kan fremme læring

Ferdigheter

Kandidaten kan:

• igangsette den spesialpedagogiske tiltakskjeden, slik at elever som ikke får tilstrekkelig utbytte av den ordinære opplæringen, kan få tilbud om spesialundervisning
• kartlegge, sette mål, gjennomføre tiltak, evaluere og justere opplæringstilbudet til elever med spesielle behov
• identifisere faktorer på individ- og systemnivå som bidrar til å vedlikeholde eller avhjelpe spesialpedagogiske utfordringer

Generell kompetanse

Kandidaten har:

• en informasjonssøkende holdning som muliggjør implementering av evidensbaserte tiltak
• gode samarbeidsevner som gjør det mulig å jobbe mot felles mål for elevens beste
• evne til å reflektere kritisk over egen rolle som spesialpedagog

Det faglige innholdet er ordnet i temaer ut fra målområdene i emneplanen. Temaene er ment å være konkretiserende og veiledende ut fra formuleringer om læringsutbytte og å gi handlingsrom for den enkelte lærer og studentene. Helhet og sammenheng i studiet er vesentlig selv om studiet er organisert i to emner. Noen temaer kan introduseres i høstemnet (emnekode) og utdypes i våremnet (emnekode). Arbeidskravene i våremnet kan knyttes til temaer i begge emner.

Spesialpedagogiske utfordringer i et individ- og systemperspektiv - 15 studiepoeng

• rammefaktorer i spesialpedagogisk arbeid
• kartleggingsmetoder
• individuelle opplæringsplaner
• forståelse av høyfrekvente lærevansker (nevroutviklingsforstyrrelser)
• uro og utfordrende atferd i klassen
• motivasjon for læring
• personlighets- og identitetsutvikling i ungdomstiden

Spesialpedagogiske støttesystemer - 15 studiepoeng

• spesialpedagogiske arbeidsmåter
• forståelse av høyfrekvente lærevansker (spesifikke lærevansker; fysiske funksjonsnedsettelser)
• planlegging av overganger
• implementering av tiltak
• minoritetsspråklige elever med behov for spesialundervisning
• samarbeid

Spesialpedagogisk praksisforankring

Spesialpedagogikk 1 er et praksisorientert studium. Gjennom studiet skal studentene utvikle innsikt i spesialpedagogisk arbeid på et teoretisk og praktisk nivå. Studentene skal prøve ut ny kunnskap og nye erfaringer underveis, og flere av studiets arbeidskrav går ut på kartlegging og implementering av tiltak på egen arbeidsplass.

Det spesialpedagogiske studiet er utviklings- og praksisorientert med vekt på utvikling av studentenes kunnskaper, holdninger og handlingskompetanse. Studentenes egenaktivitet og medansvar for utvikling av egen spesialpedagogisk kompetanse er grunnleggende. Videre skal studentene delta i emneevaluering med sikte på en kontinuerlig utvikling av studiet.

Arbeidsformene bidrar til studentenes faglige og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå, gjennom blant annet:

• forelesninger (både digitalt og på campus)
• gruppearbeid
• individuelt studiearbeid
• prosjektarbeid/Innovasjonsarbeid
• case-arbeid
• prefleksjon og refleksjon
• utprøvinger i praksis
• litteraturstudier
• rapportskriving
• faglige dialoger
• veiledning
• «the flipped classroom»
• læringsseminar/fremlegg
• hverandrevurdering
• observasjon
• stasjonsundervisning

Arbeidskrav skal bidra til å sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjon. Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak fra arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet i samråd med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om tilstedeværelse

Aktiv deltakelse og tilstedeværelse er vesentlig for å kunne tilegne seg viktige momenter fra forelesning, refleksjoner i klassen i forbindelse med forelesningene, presentasjoner av gruppearbeid, gjennomgang av sentrale pensumbøker i gruppe etc. Det forventes videre at studentene møter forberedt til undervisning, og at de benytter læringsplattformen aktivt til dette formålet. Det er derfor krav om 80% tilstedeværelse i all organisert læringsaktivitet. I tilfeller der studentenes fravær er mellom 20% og 30% vil det pålegges å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen. Ved fravær utover 30% vil studenten ikke tilfredsstille kravet om tilstedeværelse og miste retten til å gå opp til eksamen.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene, samt løpende skikkethetsvurdering. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte, og være i samsvar med studiets krav. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsformer er beskrevet under hvert emne. Alle eksamener og beståtte praksisstudier vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på bacheloroppgaven.

Skikkethet

I studiet er det løpende skikkethetsvurdering av alle studentene jfr. Forskrift til universitets- og høyskoleloven, kap. 7. Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som vernepleier, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift til universitets- og høyskoleloven.

Eksamen og vurdering

Hvert emne avsluttes med eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytter, og man vurderer om det angitte læringsutbyttet er oppnådd. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått, dvs. at læringsutbyttene ikke er oppnådd. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering. Hvilke eksamener som har en slik sensorordning framkommer i emneplanene.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering i praksisstudier

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått praksis forutsetter at tre elementer er bestått:

• Obligatorisk tilstedeværelse
• Læringsutbytter
• Skikkethet

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Dersom fraværsgrensen overskrides, kan studenten ta igjen manglende praksis i samme praksisperiode/undervisning, forutsatt at dette er praktisk mulig. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelse i studentens studieprogresjon.

Tilsynssensor

Utdanningen har tilsynssensor i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Tilsynssensor skal evaluere struktur og sammenheng i studieprogrammet, herunder forholdet mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordninger. Tilsynssensor skal normalt føre tilsyn med alle studiets emner i løpet av en periode på 3 år, og gi fagmiljøene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Godkjenning:

Planen bygger på forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger fastsatt av Kunnskapsdepartementet 6. september 2017 og forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning fastsatt 15. mars 2019.

Siste revisjon godkjent av instituttleder 9. april 2025.