Bachelorstudium i vernepleie Programplan

For å søke på dette studieprogrammet må du ha

• ​generell studiekompetanse eller oppfylle kravene til realkompetanse
• bestått muntlig prøve for potensielle tolker i form av bestått/tilfredsstillende resultat på Tospråktesten i det aktuelle tolkespråket (testresultatet er gyldig i fem år)

Søkere som er statsautoriserte tolker (mellom norsk og tolkespråket), har fullført studiet Innføring i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng – mellom norsk og tolkespråket), er statsautoriserte oversettere (mellom norsk og tolkespråket) eller har en bachelorgrad i oversettelse (mellom norsk og tolkespråket), trenger ikke Tospråktesten.

Se mer om unntak for krav om Tospråktesten og grunnlag for poenggiving i retningslinjene: Retningslinjer for opptak til Tolking i offentlig sektor (grunnmodul og bachelor)

Det tilbys opptak til utvalgte språk hvert år. Så langt praktisk mulig velges språkene i tråd med samfunnets behov til enhver tid. Søkere til studiet må selv søke om å ta Tospråktesten. Søkerne rangeres etter resultat på testen. For å følge tolkestudiet må studentene ha et høyt tospråklig ferdighetsnivå tilsvarende referansenivå B2 eller høyere (det europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering, tabell 1) på begge arbeidsspråk. Tospråktesten tester derfor kandidatens lytteevne og muntlige uttrykksevne på norsk og tolkespråket. Det er 5-15 studieplasser i hver språkgruppe. Dersom en språkgruppe har flere kvalifiserte søkere enn det som utgjør en pedagogisk forsvarlig undervisningsgruppe, rangeres søkerne etter resultat på Tospråktesten. Dersom det er for få søkere med bestått resultat på Tospråktesten i et språk, vil det ikke bli gitt undervisningstilbud i språket.

Direkte opptak til andre studieår i bachelorprogrammet

Studenter som har bestått 30 studiepoeng «Innføring i tolking i offentlig sektor, mellom norsk og tolkespråket», «Grunnutdanning i tolking, mellom norsk og tolkespråket med fokus på norsk offentlig sektor» eller de to emnene «Yrkesetikk og profesjonskunnskap» og «Konsekutiv tolking av dialog norsk/tolkespråket», kan søke direkte opptak til andre studieår i bachelorprogrammet dersom det er ledige studieplasser, på bachelorprogrammet og i det aktuelle språket. Studentene vil få emnet TLK1200 lagt i utdanningsplanens 4. semester. Studenter som allerede går på utdanningen, har dette emnet i sitt 2. semester på bachelorprogrammet.

Søkere rangeres etter forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

Mulighet for grad i flere språk

Hvis en student tas opp i et nytt språk, gis det mulighet for oppnådd bachelorgrad også i dette språket. Emner som må tas også på det andre språket, er TLK1000, TLK2400, TLK2600, TLK2200, TLK3200, TLK3400 og TLK3500. Emneansvarlig i samråd med studieadministrasjonen avgjør om det kan gis fritak fra enkelte læringsaktiviteter i noen av emnene. Dersom en student tar de språkspesifikke emnene som nevnt her, i et nytt språk, så vil emnekoden avsluttes med 01 på slutten, eventuelt 02 for ytterligere et nytt språk, osv.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om tolking i offentlig sektor i Norge
• har bred kunnskap om tolking som profesjon
• har bred kunnskap om forskning, teoretiske modeller og hovedproblemstillinger i tolkefaget
• har bred kontrastiv kunnskap om forholdet mellom norsk og tolkespråket og tekst- og kommunikasjonspraksiser i Norge og det andre tolkespråkområdet
• har bred kunnskap om språk, meningsskaping, tospråklighet og kommunikasjon som tolkens verktøy og om hvordan man jobber selvstendig med videreutvikling av tospråklige ferdigheter

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende ulike tolkemetoder og tolketeknikker i tråd med situasjonens behov på grunnlag av tekst- og interaksjonsanalyse
• kan gjøre hensiktsmessige og kunnskapsbaserte valg av oversettelsesstrategier for å tolke mellom norsk og tolkespråket
• kan utøve skjønn i tolkemediert interaksjon basert på kunnskap om tolking og kommunikasjon og i tråd med yrkesetiske retningslinjer og basert på kunnskap om tolking, kontekst og kommunikasjon
• kan vedlikeholde og utvikle sine ferdigheter i tolking mellom norsk og tolkespråket

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gjøre rede for muligheter og begrensninger ved bruk av ulike tolkemetoder i teori og praksis
• kan reflektere faglig om etiske problemstillinger knyttet til tolkemediert interaksjon i offentlig sektor
• kan reflektere over tolkens funksjon i et profesjonsutviklingsperspektiv, nasjonalt og globalt
• kan formidle sentralt fagstoff, teoretiske modeller og problemstillinger innen tolkefaget i en akademisk form
• kan bidra til en bærekraftig utvikling av tolkeprofesjonen, og se tolking og oversettelse i sammenheng med bærekraftmål som rettssikkerhet og likeverd, god helse og anstendige arbeidsforhold

Tolkingens verdigrunnlag er nedfelt i lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-11-79) og forskrift til tolkeloven (https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2021-09-13-2744).

I sitt arbeid utøver tolken skjønn basert på forskningsbasert kunnskap, praktiske ferdigheter og fortrolighet med situasjonen. Både språkene, samfunnet og tolkeyrket er i stadig utvikling, og læring må derfor sees i et livslangt perspektiv. Studiet skal gjøre utøveren i stand til å stadig søke, tilegne seg og bruke ny kunnskap i sin framtidige profesjonsutøvelse.

Tolken har en viktig funksjon i offentlig sektor. Tverrprofesjonelt samarbeid og samarbeid med andre tolker er en forutsetning for kvalitet i tolking, i tillegg til god samhandling mellom ulike aktører. Studenten forventes å ha en åpen holdning til den teoretiske og metodiske kompleksiteten i faget.

Praksis i studiet ivaretas gjennom øvelser, rollespill og praksisrelaterte læringsaktiviteter.

Innhold

Bachelorprogrammet har fire hovedtemaer:

1. Tolkefaget og yrkesgrunnlaget

Hovedtemaet skal bidra til studentens forståelse for tolkeprofesjonens historikk, idégrunnlag og yrkesetikk.

2. Tolkingens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedtemaet har til hensikt å gi studenten et verktøy for å integrere kunnskap fra de andre hovedtemaene, oppnå forståelse for hvordan tolking finner sted og oppøve kompetanse til å tilpasse tolkingen i forhold til hva ulike situasjoner krever.

3. Språkvitenskapelige og tolkemetodiske emner

Hovedtemaet skal bidra til studentens kontrastive kunnskap om språk, meningsskaping, oversettelse og kommunikasjon. Videre skal temaet bidra til utvikling av studentens tospråklige og tolketekniske ferdigheter, og til utvikling av oversettelsesstrategier for å mestre tolking mellom norsk og tolkespråket.

4. Samfunnsvitenskapelige emner

Hovedtemaet skal bidra til studentens forståelse for hvordan mennesker forholder seg til hverandre i ulike samfunn og kulturer. Videre skal temaet bidra til forståelse av tolkens funksjon og samfunnsoppgave.

Emneplanene gir nærmere beskrivelse av emnets læringsutbytte, innhold, arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav og vurderingsformer.

Oppbygging

Studiet er på 180 studiepoeng og tilbys som deltidsstudium over fire år. Hvert studieår har til sammen 45 studiepoeng. Arbeidsbelastningen for studenten er noe ujevnt fordelt gjennom studieåret. Noen semestre har arbeidsbelastning tilsvarende 30 studiepoeng (heltid) og noen har 15 studiepoeng (deltid). Noen emner er språkspesifikke, det vil si at emnet kun kan tas på tolkespråket som man er tatt opp til på bachelorprogrammet. Disse emnene gjør studentene i stand til å mestre utfordringer knyttet til forholdene mellom norsk og det spesifikke tolkespråket. Alle emner i studieprogrammet er obligatoriske med unntak av TLK2300 som kan erstattes av 15 studiepoeng innenfor språkfag, generell språkvitenskap, tolke- og oversetterfag eller kulturstudier.

Første studieår, høst – 1. semester:

• TLK1000 Innføring i tolking i offentlig sektor, 0 studiepoeng

Første studieår, vår – 2. semester:

• TLK1000 Innføring i tolking i offentlig sektor, 30 studiepoeng
• TLK1200 Tolke- og oversetterfagets historie, 15 studiepoeng

Andre studieår, høst – 3. semester:

• TLK2400 Tolking av monologer: Introduksjon til simultantolking og konsekutiv tolking med notater, 15 studiepoeng

Andre studieår, vår – 4. semester:

• TLK2600 Konsekutiv tolking av monologer: Hukommelse og notatteknikk, 15 studiepoeng
• TLK2100 Tolkens kommunikative kompetanse, 15 studiepoeng

Tredje studieår, høst – 5. semester:

• TLK2200 Fjerntolking – 15 studiepoeng

Tredje studieår, vår – 6. semester:

• TLK3200 Simultantolking, 15 studiepoeng
• TLK3400 Tolking fra skrift til tale, 15 studiepoeng

Fjerde studieår, høst – 7. semester:

• TLK3500 Tolking i komplekse møter, 15 studiepoeng

Fjerde studieår, vår – 8. semester:

• TLK3900 Bacheloroppgave, 15 studiepoeng og enten
• TLK2300 Kulturell og individuell variasjon i tolking, 15 studiepoeng, eller
• annet valgfritt emne på minimum 15 studiepoeng som kan innpasses

Forsinkelser i studieprogresjonen

På grunnlag av studiets arbeids- og undervisningsformer vil det være opp til OsloMet når et emne med språkspesifikke elementer kan tilbys ved forsinkelser i studieprogresjon. Emner med språkspesifikk eksamen er TLK1000, TLK2400, TLK2600, TLK2200, TLK3200, TLK3400 og TLK3500. Emnene TLK1200 og TLK2100 har ikke språkspesifikk eksamen, men har språkspesifikke arbeidskrav. Emneansvarlig vurderer hvordan studenter med forsinkelser i sin studieprogresjon integreres i undervisningen.

Rekkefølgen på emnene i studieløpet skal følges. Noen emner har forkunnskapskrav. Se den enkelte emneplan for mer detaljer om dette.

Skikkethetsvurdering

OsloMet har ansvar for å vurdere om studenten er skikket for profesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, kommunikative og personlige forutsetninger og vil foregå gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Dersom det leveres en begrunnet tvilsmelding, foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Studenter som viser liten evne til å mestre profesjonen, skal få vite hvordan de står i forhold til kravene om skikkethet, få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen.

Arbeidsmåter

Studenten må ha tilgang til datamaskin med kamera, hodetelefoner med mikrofon og Internett for å kunne delta i nettbaserte læringsaktiviteter. Studenten er ansvarlig for å lære seg å bruke læringsplattformen og andre verktøy som benyttes i undervisningen. Studenten har selv ansvar for å holde seg oppdatert om undervisningstider, læringsaktiviteter og frister. Studenten er ansvarlig for å ha OsloMet-brukernavn og passord tilgjengelig til bruk i læringsaktiviteter. De ulike emnene vil anvende ulike organisatoriske tilnærminger, slik som læringsaktiviteter på nett, og frammøtesamlinger, avhengig av praktiske og pedagogiske faktorer. Disse blir spesifisert for hvert emne, innenfor rammer hvor følgende organiserings- og arbeidsmåter benyttes:

• Praktiske øvelser, dialogforelesninger og gruppearbeid på Campus
• Praktiske øvelser, dialogforelesninger og gruppearbeid via digitale plattformer
• Innleveringer av selvstendig arbeid og gruppearbeid
• Selvstudium

Læringsaktiviteter er enten veiledet eller studentstyrt. Noen aktiviteter er timeplanfestet (samarbeidsaktiviteter) og andre utføres innen gitte frister (innleveringer/evalueringer).

Informasjon om antall samlinger, og antall dager per samling, kunngjøres på nettsidene til universitetet. Undervisningsplan med oversikt over andre læringsaktiviteter legges ut i de enkelte emnenes læringsplattform. Det er viktig at studenter setter seg inn i omfanget av obligatoriske læringsaktiviteter.

Pedagogisk tilnærming

Studiet vektlegger en dialog- og erfaringsbasert tilnærming til læring, og benytter seg av ulike metoder i undervisningen. Det legges til rette for et læringsmiljø der studentene samarbeider, drøfter hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver. Studentens bidrag med erfaringer og refleksjoner er viktige læringsressurser i studiet. Arbeid med oppgaver og praktiske øvelser er sentralt i læringsfellesskapet og i utvikling av ferdigheter og faglig kompetanse.

Bruk av film- og lydopptak

I undervisningen tas det film- og lydopptak som grunnlag for egenevaluering/refleksjon, hverandrevurdering i arbeidskrav og i sensur og klagebehandling i forbindelse med eksamen. Film og lydopptak skal behandles i henhold til gjeldende regler for personvern.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen. Disse er beskrevet i hver enkelt emneplan.

En type arbeidskrav er:

• Innleveringer og presentasjoner

Hensikten med disse arbeidskravene er å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra lærer og/eller medstudent på arbeidskravene ut fra fastlagte kriterier relevant for det aktuelle arbeidskravet.

Tilbakemelding forutsetter at oppgaven er levert til fastsatt tid. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering.

En annen type arbeidskrav er:

• Deltakelse i obligatoriske læringsaktiviteter som spesifisert i emnets undervisningsplan

I mange emner på studiet er det krav om 80 prosent deltagelse i alle organiserte læringsaktiviteter. Dette er begrunnet utdanningens arbeids- og undervisningsformer og pedagogiske tilnærming (se over). Læringsaktivitetene omfatter ferdighetstrening og/eller samarbeidslæring, ofte i språkgrupper som krever at flere i samme språk er til stede samtidig. Bachelorstudium i tolking i offentlig sektor har ikke utplassering i praksis, dermed utvikles praktiske ferdigheter gjennom øvelser i samarbeid mellom studenter og/eller veiledere og kan ikke tilegnes ved selvstudium.

I emner der det er krav om 80 prosent deltagelse for å få avlegge eksamen, vil fravær utover 20 prosent medføre at studenten ikke kan avlegge eksamen. Studenter som kan dokumentere fravær med legeerklæring vil måtte utføre alternative oppgaver der dette er faglig forsvarlig. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har annen type fravær eller om legedokumentert fravær overstiger 40 prosent.

Obligatoriske individuelle oppgaver skal sikre en jevn faglig progresjon gjennom semesteret.

I studiet benyttes ulike læringsaktiviteter for å fremme oppnåelse av læringsutbyttene, og det stilles store krav til studentenes egeninnsats. Det innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning, og følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og ferdighetstrening. Timeantallet til tilrettelagt undervisning av universitetet holdes på et relativt lavt nivå, slik at studentene har rimelig tid til egenaktiviteter og selvorganisert kollokviearbeid. Universitetet anbefaler at studentene oppretter kollokviegrupper for å understøtte hverandres læring.

Undervisning vil foregå både på norsk og engelsk. VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care vil foregå på engelsk hvis studenter på internasjonalt opphold deltar i emnet.

I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester og oppgaver. Slike ressurser brukes som forberedelse til undervisning, som forberedelse til et emne, eller under seminarer organisert som omvendt undervisning. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til undervisningen. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i hvert emne i studiet er beskrevet i emneplanene.

Selvstudier og studentsamarbeid

Oppnåelse av læringsutbyttene krever høy grad selvstudier. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Det anbefales at studenter tar initiativ til kollokvier/studentgrupper.

Forelesninger

I forelesninger introduseres i hovedsak nytt fagstoff og det gis oversikt over hovedelementer, begreper, prinsipper og problemstillinger i aktuelle temaer. Spesielt krevende tema i pensum gjennomgås også. Forelesningene er i stor grad dialogbaserte og mange forelesere benytter kortere gruppearbeid i sine forelesninger.

Det brukes ulike måter for å fremme studentaktivitet i undervisningen som veiledet eller ikke veiledet gruppearbeid, omvendt undervisning, seminarer og seminargrupper, ulike former for muntlige presentasjoner og tverrprofesjonell samarbeidslæring. Interteaching brukes i enkelte emner som gjennomgående undervisningsform. Dette innebærer veiledet instruksjon, interaksjon mellom studenter og tilbakemelding fra foreleser. Å gi tilbakemelding til og få tilbakemelding fra medstudenter er eksempler på arbeidsformer som hyppig brukes i studiet. De ulike arbeidsformene forutsetter i stor grad at studenten møter forberedt til undervisning. De studentaktive arbeidsformene bidrar til at studenten oppnår læringsutbyttene gjennom trening i skriftlig og muntlig formidling av fag og erfaringer, trening i samhandlings- og veiledningsferdigheter. Gjennom disse arbeidsformene får studentene videre trening i å syntetisere kunnskap fra ulike fagområder, samt oppøve analytiske ferdigheter.

Seminarer

Universitetet organiserer seminarer knyttet til gitte oppgaver eller problemstillinger. Her vil studentene i tillegg til det faglige utbyttet få anledning til å utvikle sine samarbeidsferdigheter og få tilbakemelding på egen væremåte. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges, og studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. Ved disse seminarene vil faglærer være til stede for å gi tilbakemelding og veiledning.

Ferdighetstrening

Ferdigheter er praktisk kompetanse som den enkelte utvikler gjennom egen erfaring. Ferdighetstrening gjennomføres i teoriemner, på universitetets øvingspost og i forbindelse med praksisstudier. Ferdigheter som oppøves er ulike prosedyrer innen helsefag, miljøterapeutisk arbeid samt veiledningsferdigheter.

Flervalgsoppgaver

I flere av emnene er det lagt opp til flervalgsoppgaver. Flervalgsoppgaven gis både for at studenten selv kan få innblikk i eget kunnskapsnivå, for læring og enkelte ganger som vurdering. Flervalgsoppgaver gir studenten rask tilbakemelding på faktakunnskaper som anses som grunnleggende i vernepleierutdanningen. Flervalgsoppgavene er vanligvis arbeidskrav, enkelte ganger eksamen. I noen flervalgsoppgaver er det krav om 80 – 100 prosent riktige svar. I andre flervalgsoppgaver legges det vekt på læringsaspektet. I disse vil studenten kunne ta flervalgsoppgaven så mange ganger den vil og ved feil svar vil riktig svar komme opp og med en forklaring på hvorfor svaret var galt.

Skriftlige arbeider

Gjennom ulike skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene arbeide med problemstillinger, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal tilegne seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne. Skriftlige arbeider kan være refleksjonsnotater, miniprosjekter, tiltaksplaner, besvarelse på konkrete faglige spørsmål/case osv. Noen skriftlige oppgaver besvares individuelt, andre i gruppe. Noen av oppgavene gis det veiledning eller tilbakemelding på, andre ikke. Det forventes at studentene supplerer fagstoff fra undervisning og pensum med forsknings- og fagartikler, oppslagsverk og nettressurser.

Studiet har totalt 30 praksisuker, fordelt på 3 praksisemner. All praksis skal være veiledet og brukerrettet i reelle yrkessituasjoner. Praksisstudiene er obligatoriske. Obligatorisk tilstedeværelse utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke. Studentene må påregne egenaktivitet i tillegg til timene på praksisstedet. Det forventes en arbeidsinnsats i praksisemnene på normalt 40 timer per uke. Student og praksisveileder skal avtale hvilke dager og tidspunkt studenten skal gjennomføre praksisstudiet. Denne avtalen skal bidra til å sikre studenten best mulig læringsutbytte. Universitetet legger til rette for praksisstudier innen ulike offentlige og private virksomheter på ulike nivåer i forvaltningen.

Praksisstudiene skal bidra til at studentene utvikler sin vurderings-, handlings- og beslutningskompetanse gjennom å integrere teoretisk og praktisk kunnskap. Praksisstudiene skal også gi erfaring med flerfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid. I praksisstudiene oppnevnes det en praksisveileder. Denne skal bidra til å støtte læringsprosessen til studenten slik at læringsutbyttene for praksisemnene nås.

Ferdighetstrening i utdanningen vil ikke foregå kjønnsadskilt. Det kan heller ikke forventes kjønnsadskilte praksisstudier.

Hvert praksisemne har egne læringsutbytter som framgår av emneplanene. I praksisstudiene får studenten erfaring med:

• tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid,
• miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering,
• helsefremming, omsorg og helsehjelp,
• tilrettelegging, inkludering og deltakelse for personer med kognitive funksjonsnedsettelser og sammensatte bistandsbehov, og
• innovasjon, dokumentasjon og kvalitetssikring.

Oversikt over praksisemner i studiet:

• VERPRA10 Praksis i helsefremming, omsorg og helsehjelp, 20 stp.: Aktuelle praksisarenaer: Helse- og omsorgstjenester, primært sykehjem, hjemmesykepleie, boliger for multifunksjonshemmede. 9 uker.
• VERPRA20 Praksis i miljøterapeutisk arbeid, 20 stp.: Aktuelle praksisarenaer: Helse- og omsorgstjenester i kommuner og bydeler. Barnehage, skole/SFO/AKS, dagsenter, virksomheter innen arbeidstilrettelegging, videregående skoler, og ulike virksomheter i spesialisthelsetjenestene. 10 uker.
• VERPRA35 Praksis i faglig fordypning, 15 stp.: Alle relevante vernepleiefaglige tjenesteområder. Må være knyttet til direkte kontakt med tjenestemottaker i reelle yrkessituasjoner. 11 uker.

Praksisstudiene vurderes til bestått - ikke bestått av praksisveileder i samarbeid med universitetets faglærer. Student og praksisveileder gjennomfører halvtids- og sluttevaluering i praksisemnet. Faglærer deltar i vurderingen ved behov.

I tilknytning til praksisstudiene er det 2 uker med seminarer på campus i de to første praksisemnene. Seminarene gjennomføres før, under og etter praksis. Fokuset i seminarene er tilpasset hvor i praksisforløpet studenten er. Sentrale elementer er studentrollen, veiledning, syntetisering av kunnskaper fra ulike emner forut i studiet, faglige utfordringer studentene møter i praksis, kunnskapsbasert praksis, skriftlig oppgave og andre viktige elementer i forhold til gjennomføring av praksis. Disse ukene er obligatoriske og er medregnet i angivelsen av antall studiepoeng for hvert praksisemne.

Internasjonalisering kan bidra til at studentene ser eget fag i en større og annen kulturell sammenheng og gjennom det bidra til fagutvikling og global forståelse. Det gir studentene internasjonal profesjonell erfaring og erfaring i å formidle faget på et annet språk enn morsmålet. Internasjonalisering kan også bidra til studentenes evne til å mestre mangfold nasjonalt og internasjonalt – og arbeid i et multikulturelt samfunn.

Internasjonalisering skjer både gjennom aktiviteter på campus og ved å ta deler av studiet ved utenlandske utdanningsinstitusjoner eller praksisarenaer.

OsloMet har utvekslingsavtaler med læresteder og praksissteder i Europa og resten av verden. Høstsemestre er tilrettelagt for innreisende studenter. Semesteret kan tilpasses på flere måter avhengig av hvilke emner som studenten ønsker å ta, jfr. oversikten nedenfor (ukenummer kan variere fra år til år).

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter

I samarbeid med bachelorstudiet i psykologi med vekt på atferdsanalyse tilbys følgende emner for innreisende studenter:

• VERPRA21 Praksis i miljøterapeutisk arbeid, 15 studiepoeng
• PSYK2100 Forskningsmetode 1 – Introduksjon til kvantitativ og kvalitativ metode, 10 studiepoeng
• VERB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 studiepoeng
• PSYK1420 Atferdsanalyse del 1 – Generelle prinsipper atferdsanalyse, 10 studiepoeng.

Emner som er tilrettelagt for utreisende studenter

Deler av 5. og hele 6. semester er tilrettelagt for utreisende studenter. Dette omfatter emnene VERPRA21, VERPRA35 og VERB3900.

Det vises for øvrig til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Arbeidskrav er alle former for arbeid, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen i emnene. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Reglene om fusk i Lov om universiteter og høgskoler, Forskrift om studier og eksamen og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved OsloMet, gjelder også for arbeidskrav.

Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Hensikten med arbeidskrav å

• bidra til at studenten oppnår læringsutbyttene i emnene
• fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Det er studentens ansvar å påse at arbeidskrav oppfylles innen de fristene som angis i timeplanene.

Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige oppgaver som leveres individuelt eller gruppevis, flervalgsoppgaver, gruppearbeid som kan være veiledet, muntlige presentasjoner og tilbakemelding til medstudenter.

Obligatorisk tilstedeværelse

I enkelte emner vil det være obligatorisk tilstedeværelse for å sikre at studentene har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene. Obligatorisk tilstedeværelse er knyttet til ferdighetstrening, gruppearbeid, muntlige presentasjoner og veiledning. Grad av tilstedeværelse beskrives i emneplanene, 90 prosent i praksisstudier og 80 eller 100 prosent i deler av teoriemner.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatorisk tilstedeværelse som ikke kan kompenseres kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Skriftlige arbeider

Flere emner har ulike skriftlige arbeider som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan ikke studenten framstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.

Digitale tester

I noen emner skal studentene gjennomføre individuelle digitale tester som arbeidskrav. Testene gjøres i universitetets digitale plattform. Godkjenning av testen vil avhenge av hvor mange prosent av svarene som er riktig, stort sett 80-100%. Enkelte tester kan studentene gjennomføre flere ganger inntil minimumskravet nås. I andre tester har studenten faste datoer for innlevering, med rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen.

En digital test må våre godkjent innen en nærmere angitt frist for at studenten kan fremstille seg til ordinær eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Programplanen ble godkjent av studieutvalget 5. mars 2015Studieprogrammet ble etablert av høgskolestyret 15. desember 2015Redaksjonelle endringer foretatt 11. mai 2016, 20. januar 2017 og 6. juli 2017Revisjon godkjent på fullmakt av leder for utdanningsutvalget ved fakultetet 19. desember 2019 og 27. mai 2021Revisjon godkjent av utdanningsutvalget LUI 21. mars 2022. Gjeldende fra vårsemesteret 2023Revisjon godkjent av utdanningsutvalget ved fakultetet 13. november 2023. Gjeldende fra høstsemesteret 2024

Godkjenning:

Planen bygger på forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger fastsatt av Kunnskapsdepartementet 6. september 2017 og forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning fastsatt 15. mars 2019.

Siste revisjon godkjent av instituttleder 9. april 2025.