EPN-V2

Ingeniørutdan. - 3 terminsordning Programplan

Engelsk programnavn
Access Course
Gjelder fra
2019 HØST
Studiepoeng
0 studiepoeng
Varighet
6 semestre
Programhistorikk

Innledning

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, veiledning, seminarer, studiegrupper, gruppearbeid og selvstudier. Emnet starter med forelesninger som skal understøtte studentenes arbeid med valg av tema, utforming av problemstilling og prosjektskisse.

Bacheloroppgaven skrives i gruppe på to til tre studenter og tar utgangspunkt i et selvvalgt tema som faller inn under læringsutbyttet for bachelorutdanningen. Oppgaven skrives i form av en litteraturstudie, et fagutviklingsprosjekt eller et kvalitetsforbedringsprosjekt. Det gis tilbud om én time veiledning på prosjektskisse (gruppebasert) og inntil tre timer på bacheloroppgaven per gruppe. Studentene får tildelt veileder etter å ha levert prosjektskisse, som beskriver tema for oppgaven. Prosjektskissen skal godkjennes av tildelt veileder.

Målgruppe

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

  • Minimum 80 prosent tilstedeværelse på seminarer og studiegrupper
  • Skriftlig gruppeoppgave i form av prosjektskisse, 1000 ord +/- 10 prosent
  • Tilstedeværelse på minimum to veiledningsmøter

Opptakskrav

Skriftlig bacheloroppgave i gruppe på to til tre studenter* over 9-10 uker. Omfang: 10000 ord (+/- 10 prosent).

* Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon til å skrive en individuell oppgave.

Ny eksamen: Dersom bacheloroppgaven blir vurdert til F, kan studentene i gruppen levere omarbeidet versjon til ny sensur én gang. Studentene får tilbud om inntil 3 timer veiledning ved eventuell ny sensur. Hvis studentene beholder den samme problemstillingen som ved ordinær eksamen, trenger de ikke å gjennomføre arbeidskravet om prosjektskisse på nytt. Hvis problemstillingen endres, må det ene arbeidskravet i form av prosjektskisse gjennomføres og godkjennes på nytt før studentene kan levere bacheloroppgaven til sensur.

Læringsutbytte

Gradert skala A - F.

Innhold og oppbygging

Alle bacheloroppgavene vurderes av to sensorer. 20 prosent av besvarelsene vurderes av en ekstern sensor. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

Ingeniørfag, data

1. semester

2. semester

Ingeniørfag, elektronikk og informasjonsteknologi

1. semester

2. semester

Ingeniørfag, energi og miljø

1. semester

2. semester

Ingeniørfag - bioteknologi og kjemi

1. semester

2. semester

Ingeniørfag, maskin

1. semester

2. semester

2. studieår

Ingeniørfag, data

3. semester

Ingeniørfag, elektronikk og informasjonsteknologi

3. semester

Ingeniørfag, energi og miljø

3. semester

Ingeniørfag - bioteknologi og kjemi

3. semester

Ingeniørfag, maskin

3. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformene vil variere noe fra emne til emne, men vil ofte bygge på problembasert undervisning og læring. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon. 

Det benyttes forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier. 

Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet.

Emneplanene for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnets arbeids- og undervisningsform. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en undervisningsplan med fremdriftsplan, pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget.

Internasjonalisering

Internasjonalisering vil foregå i henhold til programplanen for valgt ingeniørfag.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. 

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. 

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Vurdering og sensur

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning.

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensresultatene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiet. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet

Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Det tas forbehold om endringer. Oversikten nedenfor viser kun emner spesifikt knyttet til tre-terminsordningen. Oversikt over øvrige eksamener og eksamensformer finnes i programplanen for valgt ingeniørfag. Eksamen avholdes i slutten av siste semester emnet arrangeres.

Øvrig informasjon

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

*     å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet

*     å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet

*     å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

*     emneevalueringer

*     årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem