Programplan forBachelorstudium i tolking i offentlig sektor

Innledning

I saker hvor det er en språkbarriere er profesjonelt utført tolking en viktig forutsetning for at offentlige tjenestemenn og andre fagpersoner skal kunne oppfylle sin plikt til å informere, veilede og høre tjenestemottaker i tråd med forvaltningslovens og særlovenes bestemmelser om informasjons- og veiledningsplikt og partenes rett til å bli hørt. Bachelorstudium i tolking i offentlig sektor er et studietilbud for personer som ønsker utdanning som tolk.

 

Tolkeutdanningen ved OsloMet – storbyuniversitetet ble opprettet som et eget fag i brev fra Kunnskapsdepartementet 20.12.06. Utdanningen er et landsdekkende tilbud der OsloMet i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) arbeider for å ivareta det offentliges behov for tilgang til kvalifiserte tolker i ulike språk.

 

Tolkeutdanningen ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning tilbyr det fremste innen forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Utdanningen skjer i tett samspill med instituttets forskningsmiljø og med praksisfeltet.

 

Bachelorstudium i tolking i offentlig sektor er et studieprogram som har varighet på fire år og tilsvarer en treårig profesjonsutdanning. Fullført studium gir graden Bachelor i tolking i offentlig sektor og forbereder studentene til å ivareta oppgaven som tolk i offentlig sektor i den språkkombinasjonen som studenten er tatt opp på bachelorprogrammet i. Studiet tilbys til tospråklige med norsk som ett av sine to tolkespråk. I denne programplanen omtales det språket som ikke er norsk, som tolkespråket. Studieprogrammet er organisert i studieretninger for hvert tolkespråk. Informasjon om studieretning framkommer på vitnemålet.

Målgruppe

Målgruppen for bachelorstudiet er personer som ønsker utdanning som tolk. Studiet tar opp tospråklige studenter med norsk som ett av sine to tolkespråk.

Opptakskrav

  • Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse

  • Bestått tospråklig opptaksprøve

 

Statsautoriserte tolker er fritatt for tospråklig opptaksprøve. Statsautoriserte tolker har prioritet når universitetet tilbyr utdanning i språk hvor statsautorisasjonsprøve har vært avholdt i Norge.

 

Det tilbys opptaksprøver på utvalgte språk hvert år. Så langt praktisk mulig velges språkene i tråd med samfunnets behov til enhver tid. Søkere til studiet rangeres etter resultat på opptaksprøven. For å følge tolkestudiet må studentene ha et høyt tospråklig ferdighetsnivå tilsvarende referansenivå B2 (Det europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering, tabell 1) på begge arbeidsspråk. Opptaksprøven tester derfor kandidatens lytteevne og muntlige uttrykksevne på norsk og tolkespråket. Det er 5-15 studieplasser i hver språkgruppe. Dersom flere søkere enn det som utgjør en pedagogisk forsvarlig undervisningsgruppe oppnår tilfredsstillende resultat på opptaksprøven, vil studentene med best resultat i hver språkgruppe få tilbud om studieplass. Dersom for få studenter består opptaksprøven i et språk, vil det ikke bli gitt undervisningstilbud i språket.

Læringsutbytte

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

 

Kunnskap

Kandidaten

  • har bred kunnskap om tolking i offentlig sektor i Norge

  • har bred kunnskap om tolking som profesjon

  • har bred kunnskap om forskning, teoretiske modeller og hovedproblemstillinger i tolkefaget

  • har bred kunnskap om språk og tospråklighet som tolkens verktøy

  • har bred kontrastiv kunnskap om forholdet mellom norsk og tolkespråket

 

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende ulike tolkemetoder i tråd med situasjonens behov

  • kan anvende yrkesetiske retningslinjer og utøve skjønn i sin praksis som tolk

  • kan vedlikeholde og utvikle sine ferdigheter i tolking mellom norsk og tolkespråket

  • kan anvende strategier for å tolke mellom norsk og tolkespråket

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan integrere kunnskap og ulike tolkemetoder mellom norsk og tolkespråket i egen praksis

  • kan reflektere over tolkens funksjon i et profesjonsutviklingsperspektiv, nasjonalt og globalt

kan formidle sentralt fagstoff, teoretiske modeller og problemstillinger innen tolkefaget, muntlig og skriftlig

Innhold og oppbygging

Tolkens verdigrunnlag er nedfelt i tolkeetiske retningslinjer: https://www.imdi.no/tolk/tolkens-yrkesetikk/

 

I sitt arbeid utøver tolken skjønn basert på forskningsbasert kunnskap, praktiske ferdigheter og fortrolighet med situasjonen. Både språkene, samfunnet og tolkeyrket er i stadig utvikling, og læring må derfor sees i et livslangt perspektiv. Studiet skal gjøre utøveren i stand til å stadig søke, tilegne seg og bruke ny kunnskap i sin framtidige profesjonsutøvelse.

 

Tolken har en viktig funksjon i offentlig sektor. Tverrprofesjonelt samarbeid er en forutsetning for kvalitet i tolking, i tillegg til god samhandling mellom ulike aktører. Tolken forventes å ha en åpen holdning til den teoretiske og metodiske kompleksiteten i faget. Dette inkluderer bruk av moderne utstyr, digital kommunikasjon i offentlig sektor, i tillegg til det å ha en kritisk og reflekterende bevissthet til maktforhold, samfunn og politikk.

 

Praksis i studiet ivaretas gjennom øvelser, rollespill og praksisrelaterte læringsaktiviteter.

 

Innhold

Bachelorprogrammet har fire hovedtemaer:

  • Tolkefaget og yrkesgrunnlaget

Hovedtemaet skal bidra til studentens forståelse for tolkeprofesjonens historikk, idégrunnlag og yrkesetikk.

  • Tolkingens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedtemaet har til hensikt å gi studenten et verktøy for å integrere kunnskap fra de andre hovedtemaene, oppnå forståelse for hvordan tolking finner sted og oppøve kompetanse til å tilpasse tolkingen i forhold til hva ulike situasjoner krever.

  • Språkvitenskaplige og tolkemetodiske emner

Hovedtemaet skal bidra til studentens komparative kunnskap om språk, oversettelse og kommunikasjon. Videre skal temaet bidra til utvikling av studentens tospråklige og tolketekniske ferdigheter, og til utvikling av strategier for å mestre tolking mellom norsk og tolkespråket.

  • Samfunnsvitenskapelige emner

Hovedtemaet skal bidra til studentens forståelse for hvordan mennesker forholder seg til hverandre i ulike samfunn og kulturer. Videre skal temaet bidra til forståelse av tolkens funksjon og samfunnsoppgave.

 

Under hvert emne i bachelorplanen er læringsutbytte, innhold, arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav, vurdering og pensumlitteratur nærmere beskrevet.

 

Studiets oppbygging

Studiet er på 180 studiepoeng og tilbys som deltidsstudium over fire år. Hvert studieår har til sammen 45 studiepoeng. Arbeidsbelastningen for studenten er noe ujevnt fordelt gjennom studieåret. Noen semester har arbeidsbelastning tilsvarende 30 studiepoeng (heltid) og noen har 15 studiepoeng (deltid). Noen emner er språkspesifikke, det vil si at emnet kun kan tas på tolkespråket som man er tatt opp til bachelorprogrammet i. Disse emnene gjør studentene i stand til å mestre ferdigheter og strategier som er knyttet til forholdet mellom norsk og det spesifikke tolkespråket. Alle emner i studieprogrammet er obligatoriske. Det kan søkes om innpassing av tilsvarende emner.

 

Første studieår, vår/høst:

TLK1100 Yrkesetikk og profesjonskunnskap, 15 studiepoeng

Første studieår, høst:

TOLKDIAxx Konsekutiv tolking av dialog, 15 studiepoeng

TLK1200 Tolke- og oversetterfagets historie, 15 studiepoeng

Andre studieår, vår:

TLK2100 Tolkens kommunikative kompetanse, 15 studiepoeng

TLK3400 Tolking fra skrift til tale, 15 studiepoeng

Andre studieår, høst:

TLK2300 Kulturell og individuell variasjon i tolking, 15 studiepoeng

Tredje studieår, vår/høst:

TLK3100 Tolking av monologer - hukommelse og notatteknikk, 30 studiepoeng

Tredje studieår, høst:

TLK3200 Simultantolking, 15 studiepoeng

Fjerde studieår, vår:

TLK2200 Fjerntolking, 15 studiepoeng

TLK3500 Tolking i komplekse møter, 15 studiepoeng

Fjerde studieår, høst:

TLK3900 Bacheloroppgave, 15 studiepoeng

Løper over flere semestre Obligatorisk emne Valgfritt emne
1. studieår
Tolking i offentlig sektor, norsk/urdu
1. semester
2. semester
Tolking i offentlig sektor, norsk/rumensk
1. semester
2. semester
Tolking i offentlig sektor, norsk/vietnamesisk
1. semester
2. semester
2. studieår
Tolking i offentlig sektor, norsk/urdu
3. semester
4. semester
Tolking i offentlig sektor, norsk/rumensk
3. semester
4. semester
Tolking i offentlig sektor, norsk/vietnamesisk
3. semester
4. semester
3. studieår
Tolking i offentlig sektor, norsk/urdu
5. semester
6. semester
Tolking i offentlig sektor, norsk/rumensk
5. semester
6. semester
Tolking i offentlig sektor, norsk/vietnamesisk
5. semester
6. semester
4. studieår
Tolking i offentlig sektor, norsk/urdu
7. semester
8. semester
Tolking i offentlig sektor, norsk/rumensk
7. semester
8. semester
Tolking i offentlig sektor, norsk/vietnamesisk
7. semester
8. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeidsmåter

Studenten må ha tilgang til datamaskin og Internett og kunne delta i nettbaserte læringsaktiviteter, også på kveldstid og i helger. Det gis opplæring i bruk av læringsplattformen som benyttes i studiet.

 

De ulike emnene vil anvende ulike organisatoriske tilnærminger, slik som læringsaktiviteter på nett, og frammøtesamlinger, avhengig av praktiske og pedagogiske faktorer. Disse blir spesifisert for hvert emne, innenfor rammer hvor følgende organiserings- og arbeidsmåter benyttes:

  • Nettbaserte læringsaktiviteter: Studiet benytter både synkrone og asynkrone kanaler (f.eks. chat og forum).

  • Samlinger og intensiv blokkundervisning: Intensiv frammøteundervisning ved OsloMet med øvelser og forelesninger, der studentgruppen samles inntil to uker av gangen i løpet av semesteret. For de fleste emnene vil samlingene vare to-tre dager, i helger og/eller på virkedager. Dette varierer fra emne til emne.

  • Selvstudium: Selvstendig arbeid mellom organiserte læringsaktiviteter: for å få utbytte av de organiserte læringsaktivitetene må studentene arbeide på egenhånd med å forberede seg til disse.

Pedagogisk tilnærming

Studiet vektlegger en dialog- og erfaringsbasert tilnærming til læring, og benytter seg av ulike metoder i undervisningen. Læringsaktivitetene består av forelesninger, seminarer, øvelser og veiledning i større eller mindre grupper knyttet til de teoretiske og praktiske emnene.

 

Det legges til rette for et læringsmiljø der studentene samarbeider, drøfter hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver. Det skal gi studentene muligheter til å utvikle ferdigheter i tolking og til å reflektere omkring hvordan man jobber profesjonelt som tolk. Arbeid med oppgaver og praktiske øvelser er sentralt i læringsfellesskapet og i utvikling av ferdigheter og faglig kompetanse.

Internasjonalisering

Det internasjonale perspektivet i studiet ivaretas gjennom et flernasjonalt studentmiljø, undervisning og pensum. Studentene, som vil representere en rekke ulike tolkespråk i tillegg til norsk, har allerede internasjonal og transnasjonal erfaring. Denne erfaringen er en viktig ressurs i bachelorstudiet og må sees på som et bidrag til internasjonalisering hjemme.

 

Ut over dette legges det til rette for internasjonal studentutveksling som del av bachelorstudiet ved tolke- og oversetterinstituttet på Universitetet i Stockholm, der det tilbys både et bachelor- og et masterstudium i tolking. Studentutvekslingen er aktuell som erstatning for emnet Kulturell og individuell variasjon i tolking i høstsemesteret andre studieår eller i forbindelse med bacheloroppgaven i siste semester av studiet. Ordningen er relevant med hensyn til omfang, nivå og innhold, og studenter som gjennomfører studentutveksling ved Universitetet i Stockholm vil fortsatt oppnå det totale læringsutbyttet for bachelorstudiet.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av:

  • skriftlige og muntlige oppgaver

  • obligatorisk tilstedeværelse og deltakelse i læringsaktivitetene

 

De ulike arbeidskravene er nærmere beskrevet i hver enkelt emneplan.

 

Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.

 

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra lærer og/eller medstudent på arbeidskravene ut fra fastlagte kriterier:

1. Relevans for tolkefaget og emnets læringsutbytte

2. Anvendelse av anerkjente og relevante kilder

3. Formidling av fagstoffet på en systematisk måte

4. Kritisk refleksjon

 

Tilbakemelding forutsetter at oppgaven er levert til fastsatt tid. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering.

 

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

 

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

 

Obligatorisk tilstedeværelse

Der det er obligatorisk tilstedeværelse/krav om deltakelse i læringsaktivitetene, må studenten være til stede/delta på minst 80 % innenfor hvert emne. Det er unntak for emnet TLK2300 Kulturell og individuell variasjon i tolking, hvor det kreves 100 % deltakelse i læringsaktiviteter på nett og minimum 60 % tilstedeværelse på samlingene ved OsloMet. Det er krav om deltakelse i organiserte læringsaktiviteter fordi disse omfatter anvendte ferdigheter, og studentens bidrag med erfaringer og refleksjoner er viktige læringsressurser i studiet. Verken sykdom eller andre grunner fritar for deltakelse i disse aktivitetene.

Vurdering og sensur

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere at studenten har oppnådd læringsutbyttet. Enkelte eksamener i praktisk tolking tas opp på video for å gi eksamenskommisjonen konkret grunnlag for vurdering og for å gi kandidaten klagerett. Opptak av studenten på video er en vanlig arbeidsform på studiet. Opptakene vil bli håndtert på en forsvarlig måte etter gjeldende retningslinjer.

 

Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som anvendes er Bestått/Ikke bestått eller bokstavkarakterer (A-F).

 

Vurderingsformer og sensorordninger er nærmere beskrevet i hver enkelt emneplan.

 

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell

Vurderingskriterier er beskrevet i de enkelte emneplanene.

Sammensetning av eksamenskommisjon

Sammensetning av eksamenskommisjon beskrives konkret for det enkelte emnet.

 

Studiet har egne kriterier for oppnevning av sensorer i språk som ikke tilbys som undervisningsfag i Norge, eller hvor det er vanskelig å finne sensorer.

Øvrig informasjon

Programplanen ble godkjent av studieutvalget 5. mars 2015

Studieprogrammet ble etablert av høgskolestyret 15. desember 2015

Redaksjonelle endringer foretatt 11. mai 2016, 20. januar 2017 og 6. juli 2017

Revisjon godkjent på fullmakt av leder for utdanningsutvalget ved fakultetet 19. desember 2019

Gjeldende fra vårsemesteret 2020

Om programmet

Engelsk programnavn
Bachelor's Program in Public Sector Interpreting
Gjelder fra
2020 VÅR
Studiepoeng og omfang
180 studiepoeng, 8 semestre
Timeplan
timeplan
Programhistorikk