Bachelorstudium i sykepleie Programplan

The work and teaching methods used in the physiotherapy programme reflect the fact that students and teachers have joint responsibility for developing knowledge. Teachers have a particular responsibility for stimulating students’ curiosity and learning process by facilitating varied learning methods. Different types of digital learning resources are used in the programme to stimulate student activity and cooperation. These resources can be used in students’ preparations for teaching activities, as support in cooperation processes and for podcast production and digital storytelling.

The programme is designed to prepare students for a labour market that needs employees equipped for lifelong learning. Students are therefore expected to take ownership of their own learning process throughout the study programme, and will learn to both ‘become a physiotherapist’ and ‘learn how to learn’. It is also an express expectation that all students should contribute to creating a good learning environment for their fellow students through active participation in the different work and teaching methods.

Self-study and student cooperation

The attainment of the learning outcomes requires a high degree of self-study. Self-study entails both individual work and cooperation with fellow students, and an entails awareness of how you best learn. It is recommended that students take the initiative to form study groups.

Group work

Different forms of group work are also used in the organised teaching activities. The nature of the group work and the group size will vary. Group work can among other things be connected to work on case histories, discussions, peer supervision and project work. Active participation in group work gives students an opportunity to develop their cooperation skills as well as their academic understanding and analytical skills.

Skills training

Supervised skills training is a key part of the teaching and usually takes place in small groups. Skills training takes place in a gym and in the classroom. For example, it can be carried out as ‘role play’ where the students take turns at playing the ‘patient’ and the ‘therapist’, or by practising examinations and movement analysis on persons who volunteer as ‘patient actors’. Skills training includes practical/instrumental skills (e.g. massage, supervision of fellow students in practice groups), cognitive skills (e.g. clinical reasoning) and social skills (e.g. acting the role of therapist to care for a fellow student).

The purpose of skills training is to develop action competence, but also to support the understanding of theory by applying it in skills training. Through skills training, the students also experience being observed, touched, instructed and assessed by others, thereby experiencing what it is like to be a patient. The exchange of experience with fellow students can raise the students’ awareness of their own and others’ bodily experiences and reactions, which is an important foundation for skills in communication and relationship building.

Seminars/webinars

Seminars are led by the lecturer, but can also be led by students. A seminar is a form of learning where a group meets to discuss issues relevant to the course in question, e.g. on the basis of subject matter from teaching activities, a relevant news story, specific episodes from practical training or fictitious case histories. Everyone is expected to be active participants in the seminars. Active participation in seminar discussions raises students’ professional competence and improves their argumentation skills. Professional exchange of views also teaches the value of listening and being respectful of others’ opinions. Professional exchange of views gives all participants an opportunity to consider a matter from the perspectives of others. Web-based seminars are known as webinars.

Lectures

Lectures are used to shed light on main elements, concepts, principles and important issues. Lectures can be held in auditoriums or made available in digital format.

Dissemination assignments

Dissemination assignments are spread throughout the programme as individual or group-based assignments. Dissemination assignments include written products such as e.g. subject notes, opinion pieces, blog posts, patient records, project reports, digital posters and the bachelor’s thesis. Dissemination also includes oral presentations and use of audio-visual technology (e.g. digital storytelling, podcast, video).

Dissemination assignments allow students to develop their specialist terminology, structure their thoughts, study a topic in-depth, build argumentation in clinical reasoning, adapt their communication to a specific target group, produce creative presentations and log their own experience. The supervisor or a fellow student can also provide guidance and feedback on the content and form of the dissemination assignment.

Interprofessional cooperative learning

Interprofessional cooperative learning includes all work methods where students participate in teaching activities with students from other programmes, or carry out educational activities in a practical training arena that entail cooperation with practitioners of other professions. Interprofessional cooperative learning can be arranged at the university, in connection with practical training or through digital cooperation (webinars) with students in other countries.

Læringsutbyttene i studiet spenner over et bredt spekter. Det medfører at arbeids- og undervisningsformene må være varierte og sammensatte for å kunne understøtte studentenes læringsprosess frem mot oppnådde læringsutbytter. Som helhet må de utfordre personlighet, sanseapparat, bevegelsessystem, følelser, intellekt og sosial funksjon. 

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats, både når det gjelder å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og praktisk ferdighetstrening. Selvstendig arbeid innebærer både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid og tar ofte utgangspunkt i faglige problemstillinger. I tillegg til tradisjonelt studentsamarbeid skal studentene også gi hverandre skriftlige og/eller muntlige tilbakemeldinger. Samlet oversikt over arbeids- og undervisningsformene i studiet er beskrevet nedenfor. Emnebeskrivelsene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. 

Forelesninger

Ressursforelesninger benyttes for å gjennomgå hovedelementer og sammenhenger innenfor et tema, formidle sentrale problemstillinger og nye forskningsresultater. Introduksjonsforelesninger benyttes som innledning til ferdighetstrening. 

Ferdighetstrening 

Veiledet ferdighetstrening er en sentral del av undervisningen og foregår som regel i mindre grupper. Studentene behandler hverandre og veksler mellom å være «pasient» og «terapeut». De skal med utgangspunkt i teori trene på å undersøke, teste, analysere, resonnere klinisk og prøve ut ulike fysioterapibehandlinger og andre tiltak. Ettersom manuelle og relasjonelle ferdigheter er mer enn teknikk og øvelser, legges det stor vekt på samspillet med «pasienten/brukeren». Studentene må oppleve å bli observert, tatt på, instruert og vurdert av andre. Ferdighetstrening foregår både i gymsal og klasserom med behandlingsutstyr.  

I tillegg til trening på medstudenter skal studentene trene på undersøkelse og bevegelsesanalyse av barn, voksne og eldre som tilbyr seg å være «pasienter/brukere». Ferdighetstrening kan videre ta utgangspunkt i kasuistikker, videoopptak eller observasjon av tilpassete gruppeaktiviteter som blir ledet av fysioterapeuter eller andre faggrupper.  

Gjennom egenbevegelse i forskjellige aktiviteter skal studentene oppleve og reflektere over egne og andres kroppslige opplevelser og reaksjoner. De skal dele slike erfaringer for å få innsikt i andres erfaringsverden og for å få innsikt i kroppens betydning i kommunikasjon og relasjonsbygging.  

Seminarer

Seminarer ledes av faglærer og er et forum for diskusjon og formidling av fagstoff, for eksempel arbeid i basisgrupper og praksisseminarer.

Gruppearbeid

Ulike former for gruppearbeid benyttes gjennom hele studiet, både som en del av den organiserte undervisningen og som student-initiert samarbeid. Ferdighetstrening, diskusjoner og meningsutvekslinger er viktig og nødvendig for å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og ikke minst for å utvikle samarbeidsevner som er påkrevet kompetanse i yrkesutøvelsen. Gjennom gruppearbeid utvikles kompetanse som er noe mer og noe annet enn det studentene kan oppnå alene. Gruppearbeidets art og gruppestørrelsen vil variere etter hvilke læringsutbytter som skal nås. 

Skriftlige oppgaver

Gjennom hele studiet får studentene oppgaver som kan være til stor nytte i læringsprosessen fordi skriving er vesentlig for kunnskapstilegnelse og fagforståelse. Det varierer om de bør gjøres individuelt og/eller i gruppe, og det blir stilt økende krav til nivå og omfang. Studentene får veiledning og tilbakemelding på et utvalg av oppgavene.

Andre oppgaver er obligatoriske og inngår i faglærers vurdering av studenten. De må enten leveres til godkjenning før eksamen eller samles i en mappe som må brukes under muntlig eksamen, se vurderingskapitlet. Eksempler på oppgaver er rapporter fra praktiske øvelser, observasjon, anamneser, funksjonsundersøkelser og refleksjonsnotater. Vurdering av medstudenters arbeid inngår også som arbeidsform for å gi og motta nyttige tilbakemeldinger til hverandre.

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Studentene deltar i tverrprofesjonelle undervisningsopplegg. Disse består blant annet av felles seminardager, diskusjoner og oppgaver, både individuelt og i grupper. Samarbeidslæringen foregår både ved fysisk oppmøte og digital samhandling.

Selvstudier og studentsamarbeid

Læringsutbyttene fordrer høy grad av egenaktivitet og selvstudier for at studenten skal oppnå et tilfredsstillende resultat. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter.

Practical training is the parts of the programme that take place in real-life working situations. The practical training is compulsory, and must have a scope of at least 30 weeks (45 credits). The practical training is organised in such a way that the students will encounter users from all age groups and have the opportunity to take part in interprofessional cooperation. Through the practical training, students are assigned tasks that provide the opportunity to discover and explore physiotherapy issues, and which require them to work in an evidence-based and patient/person-centred manner. The practical training is an important arena for developing new knowledge, skills and competence.

Practical training will be organised at institutions/hospitals and in municipal services with which the university cooperates. Efforts are made to allow the student to carry out practical training in different arenas. The student will complete one long period of practical training in the primary health service and one in the specialist health service. Since the university has agreements with several institutions in the health and care sector, the organisation of the students’ practical training will vary. Most of the institutions that make up the practical training arenas for this programme are located in Oslo and Eastern Norway. The student must expect to commute to and from the practical training establishment.

A 90% attendance requirement applies to the practical training. Students who exceed the maximum permitted absence will fail the practical training period and are deemed to have used one of their attempts. For more information about practical training, see the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University.

Students must comply with the clothing regulations in force at the practical training establishment. Special requirements for tests or vaccination may apply at individual practical training establishments.

A distinction is made between two types of practical training: Supervised practical training and experience-based practical training.

Supervised practical training

In supervised practical training, the student’s performance is subject to professional assessment, and the student is entitled to supervision and feedback. The assessment is based on the student’s achievement of the learning outcomes for the practical training period and suitability assessments on a continuous basis in line with the university’s assessment system. This means that a supervisor from the field of practice, referred to as a practical training supervisor, will follow up the student in cooperation with a contact lecturer from the university. The midway and final assessments are made by the practical training supervisor in cooperation with the contact lecturer.

The practical training supervisor will supervise the student during the supervised practical training at the university’s outpatient clinic in the second year of the programme. If the student is at risk of not passing the practical training, the midway and final assessments will take place in consultation with another university staff member.

Experience-based practical training

Experienced-based practical training normally takes place over a short period of time or as individual days spread over a longer period. The purpose of experience-based practical training is to give the students insight into physiotherapy practice and experience of specific physiotherapy tasks. In experienced-based practical training, the student’s performance is not subject to professional assessment, but the student can be supervised.

The practical training periods will become longer as the programme progresses and are organised with a view to ensuring progress in relation to the learning outcomes and gradually increasing independence.

Internationalisation improves the quality of education and strengthens the academic community on the programme, at the same time as it prepares the students to become global citizens. The increasing globalisation of the labour market also makes international professional experience, language skills and cultural knowledge more and more important.

The use of international course literature and a focus on multicultural and global issues in the programme contribute to knowledge about and understanding of the opportunities and challenges inherent in diverse societies, both nationally and internationally. Syllabus written in the English language provides students with experience of reading academic literature and international research. An understanding of English academic literature is important to be able to actively participate in the international physiotherapy community.

The programme staff cooperates on research and education with a number of institutions in other countries. Students are given the possibility of gaining international experience and achieving related learning outcomes through learning activities at the university, locally in Oslo, through meetings with physiotherapy students on exchanges in Norway, and through the use of English as the language of instruction in selected courses. Students can choose to write their bachelor’s thesis in English, Norwegian or another of the Scandinavian languages. Students who go on exchanges must write their thesis in English if the exchange stay is in a country outside Scandinavia.

International semester (incoming exchanges)

In the spring semester, the programme can receive students who have been admitted to programmes at foreign institutions of higher education. Students who are admitted can take courses taught in English in all of the spring semesters (second, fourth and sixth semester).

Courses that can be taught in English or in Norwegian will only be taught in English if international students have been accepted as incoming exchange students.

• FYB1050 Public Health and Health Management (5 credits)
• FYB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care (5 credits)
• FYB1070 Technology and Society (5/10 credits)
• FYB2200 Physiotherapy for Health Conditions - II (10 credits), modified to allow adaptation for incoming exchange students

Exchanges

Students are encouraged to take part of their education at an institution abroad. The programme has many partners abroad that might be relevant for students wanting to go on an exchange. Students in the physiotherapy programme can take three to six months of the programme abroad in the fifth semester. Students can only go on an exchange if the partner institution offers courses in subject areas corresponding to those covered by the programme in the semester in which the student wants to go on an exchange.

Required coursework is all forms of work, tests and compulsory attendance that are requirements for a student to be assessed/permitted to take the exam or pass practical training. Required coursework is assessed as approved/not approved. The coursework requirements for each course are described in the relevant course description.

The purpose of the coursework requirements is to:

• promote progress and academic development
• encourage students to seek out and acquire new knowledge
• facilitate cooperation and communication on physiotherapy issues

The programme has coursework requirements in the form of compulsory attendance, oral presentations, written assignments and tests. The coursework requirements are set to help students to develop their competence in accordance with one or more of the expected learning outcomes of the course. Required coursework is carried out individually or in groups.

Compulsory attendance

The programme emphasises a social learning environment. Attendance is compulsory for all parts of the programme in which the students cannot achieve the learning outcomes on their own, or for parts of the programme where cooperation with fellow students is a precondition for completing the learning activities.

A minimum of 90% attendance is required for practical training, both in experience-based practical training and supervised practical training. A minimum attendance requirement of 80% may apply to skills training, group work, project work and seminars. Other activities may also be subject to compulsory attendance requirements. The teaching sessions to which compulsory attendance requirements apply must be clearly marked in the lecture schedule programme (TP).

If a student exceeds the maximum limit for absence, the lecturer will consider whether it is possible to compensate for the absence by meeting alternative requirements, for example individual oral or written assignments. Whether or not it is possible to compensate for absence depends on the extent of the student’s absence and which activities they have missed. Absence from compulsory teaching activities that cannot be compensated for may lead to delayed progress in the programme.

Written assignments and compulsory activities

Several courses have written assignments, practical exercises and tests as coursework requirements.

Written and practical work that is not approved must be reworked before re-submission. If the work is not approved on re-submission, the student cannot take the ordinary exam/assessment.

Students are entitled to a third attempt before the resit/rescheduled exam. If a piece of required coursework is not approved, this may lead to delayed progress in the programme. More detailed requirements for written and practical work, deadlines etc. are set out in the teaching plan for the course in question.

The rules concerning cheating in the Act relating to Universities and University Colleges, the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet – Oslo Metropolitan University and the Guidelines for Dealing with Cheating and Attempt at Cheating in Connection with an Examination at OsloMet also apply to required coursework.

Different forms of assessment are used in the programme that are adapted to the learning outcomes of the different courses. The forms of assessment used are intended to support learning and document that the students’ competence is adequate in relation to the applicable learning outcomes. The students will receive advice and supervision and have their performance assessed during the programme. It is important and necessary to assess students’ knowledge and skills often, so that the students receive feedback on whether their performance is in line with the programme’s requirements and whether they have achieved the learning outcomes.

Exams and practical training are assessed in accordance with the applicable rules set out in the Act relating to Universities and University Colleges, the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet and the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet. The forms of assessment and criteria are described in the individual course descriptions. All exams taken will be stated on the diploma, along with the title of the student’s bachelor’s thesis.

Assessment/exam

All courses conclude with a final assessment and/or an exam. The student’s performance is assessed on the basis of the learning outcomes defined for the course. The grades used are pass/fail or letter grades from A to F, with A being the highest grade and E the poorest pass grade. The grade F means that the student has failed the exam.

In some courses, the exam consists of more than one part. The student’s performance in each part of the exam is assessed by a separate grade, before a final overall grade is awarded. For courses that use exams consisting of more than one part, the course description will state how the final grade for the course is arrived at on the basis of the separate grades awarded for the different parts of the exam.

Most courses have required coursework that must be approved before the student can take the exam. See the course descriptions for more details.

Resits/rescheduled exams

Resit and rescheduled exams are carried out in the same manner as the ordinary exam unless otherwise specified in the course description. In special cases, resit and rescheduled exams in courses with group exams may be held as individual exams.

For exams where a percentage of the exam papers are selected for assessment by an external examiner, the external examiner’s assessment should benefit all the students. In such cases, one external and one internal examiner will first grade the selected papers. The internal examiner then continues grading the remaining papers together with another internal examiner. The assessments from the first part are summarised to serve as guidelines for the assessments carried out by the two internal examiners.

Grades awarded for written exams can be appealed, cf. Section 5-3 of the Act relating to Universities and University Colleges. It is not possible to appeal the grades awarded for oral and practical exams. In a group exam, the result of an appeal will only have consequences for the candidates who have submitted the appeal.

Assessment of practical training

Practical training is assessed as pass or fail. The assessment is based on the learning outcomes for the course and the continuous suitability assessment that students are subject to throughout the practical training period. To pass the practical training, the student must have met the compulsory attendance requirement. A minimum attendance requirement of 90% applies to practical training courses. If the maximum limit for absence is exceeded, the student can make up for the practical training/teaching activities missed if practically possible. This must be clarified with the person responsible for the course (first year of programme) and with the practical training supervisor and contact lecturer for the second and third years of the programme. If it is not possible to compensate for the absence, the whole period must be retaken. This will result in delayed progress in the programme.

External programme supervisor 

The study programme has an external programme supervisor in accordance with the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet. The external programme supervisor is charged with evaluating the programme’s structure and coherence, including the relationship between the learning outcomes as described in the programme description, the work and teaching methods and assessment arrangements. The external programme supervisor should normally supervise all the courses in the programme over the course of a three-year period and provide feedback and advice that the academic environment can use in its further work on the quality of education.

Suitability assessment

Diplomas for the completed programme will only be awarded to graduates who are suited to practise the profession. A student who represents a potential threat to the physical or mental health, rights and safety of their patients and colleagues is not suited for the profession.

Suitability assessments are made on a continuous basis throughout the study programme, and will be included in the overall assessment of the students’ professional and personal suitability for work as health personnel. Students who demonstrate little ability to master the physiotherapist profession must be informed of this at the earliest possible stage of the programme. They will be given supervision and advice on how to improve, or be advised to leave the programme.

Special suitability assessments are used in special cases, cf. the Regulations concerning Suitability Assessment in Higher Education. For more information about suitability assessment, see https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Informasjon om programplanen

Godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 16.10.2019.

Siste endring vedtatt av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 24.02.2020

Gjelder for studentkull 2020 Høst.

Institutt for sykepleie har et godt etablert samarbeid med en rekke universiteter og høgskoler i land i og utenfor Europa. Instituttet er også medlem i ulike internasjonale faglige nettverk. Studieopphold i utlandet gir et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det gir studenten nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskap og innsikt i andre kulturer.

I stedet for emnet Praksisstudier i sykepleie, helsefremmende og forebyggende arbeid, kan studenten i stedet velge emnet International Public Health (15 stp.), som inngår i andre bachelorstudier ved Fakultet for helsefag. All undervisning i dette emnet foregår på engelsk.

Studenten kan delta på internasjonale intensivkurs innenfor Erasmus (Europa), som er EUs program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa, og gjennom Nordplus rammeprogram (Norden). Kursenes varighet er fra 1 til 3 uker. Dette er et utvekslingstilbud der studenten møter studenter fra andre land og samarbeider om internasjonale utfordringer relatert til helsefaglige problemstillinger. Noen av intensivkursene er tverrfaglige.

Studenten har mulighet for å gjennomføre delstudier ved institusjoner instituttet har samarbeids-avtaler med. Heltidsstudenter kan gjøre dette i 2. studieår (4. semester) og/eller i 3. studieår (5. semester). Studenter som skal reise til land i Sør, det vil si Cuba og land i Afrika og Asia, må delta på obligatorisk feltforberedende kurs i regi av høgskolen før avreise.

Som et ledd i internasjonalisering hjemme, tas det imot utvekslingsstudenter gjennom Erasmus og Nordplus rammeprogram i både 2. og 3. studieår. Det vil også årlig arrangeres undervisning og veiledning av lærere fra samarbeidsinstitusjoner i og utenfor Europa. Undervisningsspråket er da engelsk.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet kan arbeidskravene være og det er i de enkelte emneplanene du finner de spesifikke kravene:

• studieoppgaver
• tilstedeværelse i studiegruppe
• tilstedeværelse ved seminarer og workshop
• tilstedeværelse ved simulerings- og ferdighetsenhet
• tilstedeværelse ved øvelse på simulerings- og ferdighetsenhet basert på case
• praktisk test ved simulerings- og ferdighetsenhet
• blodprøvetaking
• PVK-kurs
• førstehjelpskurs
• HLR-kurs
• søkekurs på læringssenter
• kommunikasjonskurs
• prosjektskisse til bacheloroppgaven
• veiledning på bacheloroppgaven

Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

En student som har brukt mer enn ett studieår mellom godkjent arbeidskrav og påberegnet eksamen, kan pålegges av fakultetet å gjenta tidligere godkjent obligatorisk arbeidskrav før studenten får gå opp til eksamen i emnet.

Arbeidskrav bedømmes til  godkjent/ikke godkjent.

Studieoppgaver

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra lærer og/eller medstudent på studieoppgavene. Tilbakemelding forutsetter at oppgaven er levert til fastsatt tid.

Studenten har rett til to forsøk før ordinær eksamen og ett forsøk før ny/utsatt eksamen. Studieoppgaver som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom studieoppgaven ikke er godkjent før ordinær eksamen, kan studenten ikke fremstille seg til denne eksamen. Dersom studieoppgaven ikke godkjennes før ny/utsatt eksamen, kan studenten ikke fremstille seg til denne eksamen og må vente til ordinær eksamen for neste kull. Studenten vil ha rett til tre nye forsøk sammen med nytt kull.

Tilstedeværelse i studiegruppe

Det er obligatorisk tilstedeværelse i studiegruppen. Studenten må være til stede i minst 80 prosent av den planlagte tiden i studiegruppen innenfor hvert emne for å kunne fremstille seg til eksamen. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil lærer vurdere om det er mulig å kompensere for fraværet gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom dette ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært, og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Kompensasjonsoppgavene må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.

Tilstedeværelse ved seminarer og workshop

Det er obligatorisk tilstedeværelse ved seminarer og workshop. Studenten må være til stede 100 % av de timeplanlagte dagene. Ved fravær vil lærer vurdere om det er mulig å kompensere for det gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom dette ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært, og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Kompensasjonsoppgavene må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.

Tilstedeværelse ved simulerings- og ferdighetsenhet

Det er obligatorisk tilstedeværelse ved simulerings- og ferdighetsenheten. Studenten må være til stede 100 prosent de timeplanlagte dagene. Studenter ved studiested Sandvika gjennomfører noe av treningen som observasjonspraksis med obligatorisk tilstedeværelse. Ved fravær må studenten 

avtale ny time med emneansvarlige lærer. Lærer kan også vurdere om det er mulig å kompensere for fraværet gjennom alternative krav, for eksempel å levere film av gjennomført øvelse. Dersom dette ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært, og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Kompensasjonskravet må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.

Tilstedeværelse ved øvelse på simulerings- og ferdighetsenhet basert på case

Det er obligatorisk tilstedeværelse (to timer) ved øvelse på simulerings- og ferdighetsenheten basert på case. Studenter som ikke møter til oppsatt tidspunkt, må levere en film av gjennomført oppgave til lærer. Filmen må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.

Praktisk test ved simulerings- og ferdighetsenheten

Studenten har totalt 3 forsøk på testen hvert studieår. Testene gjennomføres kun før ordinær eksamen. Hvis testen ikke godkjennes ved 3. gangs forsøk, kan ikke studenten fremstille seg til ordinær eller ny/utsatt eksamen og må vente til neste ordinær eksamen for neste kull. Studenten vil ha tre nye forsøk sammen med nytt kull.

Blodprøvetaking

Det er obligatorisk tilstedeværelse på blodprøvetaking. Studenter som ikke møter til oppsatt tidspunkt, må levere en film av gjennomført aktivitet til lærer. Filmen må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.

Førstehjelpskurs

Det er obligatorisk tilstedeværelse på førstehjelpskurs (fire timer). Studenter som ikke møter til oppsatt tidspunkt, må levere en film av gjennomført aktivitet til lærer. Filmen må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.

HLR-kurs

Det er obligatorisk tilstedeværelse på HLR-kurs (tre timer). Studenter som ikke møter til oppsatt tidspunkt, må levere en film av gjennomført aktivitet til lærer. Filmen må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.

Prosjektskisse for bacheloroppgaven

Prosjektskissen må være godkjent for at studentene skal kunne fremstille seg til eksamen. Prosjektskisse som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering innen fastsatt frist. Studentene har rett til 2 forsøk før ordinær eksamen og 1 forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom prosjektskissen ikke godkjennes før ny/utsatt eksamen, kan studentene ikke fremstille seg til eksamen og må vente til ordinær eksamen for neste kull.

Veiledning på bacheloroppgave

Studentene må ha gjennomført 3 veiledninger for å kunne levere bacheloroppgaven til sensur.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler §§ 3-9, 4-7, 5-2 og 5-3, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering i praksisstudier

Formativ vurdering av studenten gjennomføres fortløpende i alle praksisemnene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå fremskritt, hjelpe til å styrke sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte og studentens konkretisering av emnets læringsutbytte gjennom egne planer for læringen og logger.

Summativ vurdering gjennomføres midtveis og avslutningsvis i hvert praksisemne. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av praksisperioden.

Praksisstudier vurderes til bestått/ikke bestått av en representant fra praksisfeltet og en fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen.

For øvrig viser vi til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus Kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk.

Vurderingsskjema fra praksisperiodene

Vurderingsskjemaet fra forrige praksisperiode skal legges frem for veilederne (lærer og praksisveileder) i neste praksisperiode. Studenten skal selv ta med kopi av vurderingsskjemaet.

Overføringssamtale

Ved behov kan studenten bli innkalt til samtale med tidligere veileder og ny veileder før neste praksisperiode. I enkelte tilfeller kan også studieleder og representant fra studieadministrasjon delta.

Skikkethetsvurdering

Det gjennomføres en løpende skikkethetsvurdering av alle studentene gjennom hele studiet. Denne vurderingen inngår i helhetsvurderingen av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for pasientens liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Dersom man blir funnet uskikket for yrket, vil man utestenges fra studiet.

Progresjonskrav

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Alle arbeidskravene i et emne må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.
• For å begynne i 2. studieår må alle emnene i 1. studieår være bestått.
• For å begynne i 3. studieår må alle emnene i 2. studieår være bestått.
• I 3. studieår må det kliniske A-emnet være bestått før B-emnet på ti uker kan påbegynnes.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere at studenten har oppnådd læringsutbyttet. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene.

Formativ vurdering (underveisvurdering) gjennomføres i studiegruppene, simulerings- og ferdighetsenheten, prosjektgruppene og underveis i de kliniske studiene.

De summative vurderingene (produktvurderingene) som gjennomføres avslutningsvis i hvert emne, tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet.

Vurderingsuttrykkene som anvendes, er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått (A-F).

Tilsynssensor

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilsynssensors oppgaver er å

• å vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
• å gi fagmiljøene/fakultetene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Vurderinger i studiet - studiested Pilestredet