Bachelorstudium i sykepleie Programplan

Bachelorstudium i sykepleie er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til graden bachelor i sykepleie. Studiet er basert på rammeplan for 3-årig sykepleierutdanning og forskrift til rammeplan, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25. januar 2008.

Utdanningen befinner seg i storbyen Oslo og dens omegn. Storbyen utfordrer sykepleierutdanningen kontinuerlig med ulike sosiale og økonomiske forskjeller. Det kan være rusproblemer og psykiske lidelser, ungdomsproblemer, flere enslige og eldre personer og større forekomst av kriminalitet, vold og ulykker. Det innebærer at storbyens utfordringer utgjør en stor og viktig del av erfaringsgrunnlaget som studentene tilegner seg gjennom de kliniske studiene.

Det kulturelle mangfoldet er en realitet i alle samfunnssektorer. Denne utviklingen er spesielt synlig i storbyen og dens nærområder, som har en etnisk og kulturelt sammensatt befolkning. Studiet har derfor som mål å utdanne sykepleiere som er i stand til å møte dette mangfoldet og yte helsehjelp i samsvar med pasientenes kulturelle og språklige bakgrunn.

Bachelorstudiet tilbyr det fremste innen forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Utdanningen skjer i samarbeid med instituttets forskningsmiljøer og praksisfelt.

Sykepleiens verdigrunnlag

Mennesket er i kontinuerlig samspill og forandring, og lever i spenning mellom helse, sykdom, velvære og lidelse. Sykepleie som profesjon retter sin innsats mot enkeltindivider og grupper av pasienter og pårørende, mot helsetjeneste og samfunn. Formålet er å fremme helse, behandle og rehabilitere pasienter under og etter sykdom og å lindre lidelse.

Omsorg anses som sykepleievitenskapen og sykepleiens kjerne. Fundamentet er et helhetlig menneskesyn som bygger på respekt, ansvar, likeverd, rettferdighet, kjærlighet til mennesket og ivaretakelse av menneskets autonomi, integritet og verdighet. Med et helhetlig menneskesyn forstås mennesket som en enhet av fysiske, psykiske, sosiale og åndelige dimensjoner.

Sykepleiens kunnskapsgrunnlag

Pleie, omsorg og behandling utgjør ifølge rammeplanen hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse. Sykepleieutøvelsen er kompleks og mangfoldig og må derfor støtte seg på kunnskap hentet fra flere vitenskaper, som representerer forskjellig type kunnskap.

Sykepleie som profesjon i helsetjenesten

Sykepleiere er sentrale aktører i norsk helsetjeneste og er én av flere profesjoner i helsefeltet. Tverrprofesjonelt samarbeid er en forutsetning for kvalitet i helsetjenesten, i tillegg til god samhandling mellom ulike tjenestenivåer og ulike aktører. Sykepleiere forventes å ha en åpen holdning til den teoretiske og metodiske kompleksiteten de vil møte i både klinikk og forskning. Dette innbefatter bruk av moderne teknisk utstyr, digital kommunikasjon og datasystemer. I tillegg skal de ha en kritisk og reflekterende holdning til maktforhold, samfunn og helsepolitikk.

De kliniske studiene gjennomføres i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i Oslo og Akershus. I kommunehelsetjenesten vil studentene møte helseproblemer knyttet til det å bo i storby, med sosiale, kulturelle og økonomiske skillelinjer. I forbindelse med Samhandlings-reformen (St. meld. nr. 47 2008-2009) skal kommunene forebygge unødvendige innleggelser i spesialisthelsetjenesten ved at pasienter i større grad skal behandles lokalt. For å ivareta faglig forsvarlig helsehjelp vil kommunene styrke hjemmebehandling og forebyggende helsetjenester. I spesialisthelsetjenesten vil studentene ved studiested Pilestredet ha sine praksisstudier i hovedsak ved Oslo universitetssykehus (Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Ullevål sykehus og Aker sykehus) og Akershus universitetssykehus. De får dermed erfare det fremste innen medisinsk og sykepleiefaglig behandling i Norge.

Relevans for arbeidsliv

Bachelorgraden i sykepleie gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier i henhold til lov om helsepersonell, godkjent av Helse- og omsorgsdepartementet 2. juli 1999, og kvalifiserer for arbeid i alle deler av helsetjenesten: sykehus, sykehjem, hjemmesykepleie, forebyggende helsearbeid, bedriftshelsetjeneste, offshore, ambulansetjenesten og internasjonale hjelpeorganisasjoner.

Relevans for videre utdanning

Studiet kvalifiserer til mange ulike videreutdanninger og mastergradsstudier, både ved Høgskolen i Oslo og Akershus og ved andre institusjoner. Programplanen har først en generell del som gjelder for studiet som helhet, deretter følger beskrivelser av hvert emne, dvs. emneplaner.

Målgruppen for studiet er personer som ønsker å arbeide med mennesker som har eller kan bli utsatt for sykdom eller helsesvikt.

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse.

I tillegg har sykepleierutdanningene ved Høgskolen i Oslo og Akershus følgende spesielle opptakskrav:

• Det er krav om karakteren 3 eller bedre i faget norsk Vg3 (393 timer) fra norsk videregående skole (gjennomsnitt av alle karakterene i norsk; hovedmål, sidemål og muntlig).

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksis er det praksisstedets regler for bekledning som gjelder.

En kandidat med fullført bachelorstudium i sykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om sykepleie som fag og yrke
• har bred kunnskap om forskning og fagutvikling
• har bred kunnskap om kvalitetssikring, organisering og ledelse
• har bred kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning
• har bred kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen
• har kunnskap om og forståelse for helse og sykdom i et flerkulturelt perspektiv
• kan oppdatere sin kunnskap innen fagområdet sykepleie

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap i sitt yrke som sykepleier
• kan ivareta pasienters grunnleggende behov ved å observere, vurdere, planlegge, iverksette, evaluere og dokumentere sykepleie
• behersker sykepleiefaget gjennom en kunnskapsbasert tilnærming
• behersker relevante faglige verktøy, teknikker, prosedyrer og kommunikasjonsformer
• kan reflektere over etiske problemstillinger og bidra i diskusjoner som ivaretar pasienter, pårørende og samfunnets behov for en forsvarlig helsetjeneste
• kan samhandle tverrprofesjonelt for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengene tjenestetilbud
• kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger, både muntlig og skriftlig
• kan utveksle faglige synspunkter og erfaringer for å bidra til utvikling av forsvarlig praksis i sykepleiefaget
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og kan anvende yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere

Studiets innhold er organisert i 13 obligatoriske emner*, som til sammen utgjør 180 studiepoeng. Studiet kan gjennomføres på heltid over tre år med fire emner (60 studiepoeng) per år. Studiet består av både teoretiske og kliniske emner. Teoretiske emner utgjør 90 studiepoeng, og kliniske emner utgjør 90 studiepoeng. Studiets emner bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende kompetanse og forståelse av profesjonen. Alle emnene har en avsluttende vurdering.

*Studenter kan velge å erstatte emnet SYBAPRA3 Praksisstudier i sykepleie, helsefremmende og forebyggende arbeid med emnet International Public Health, som inngår i andre studier ved Fakultet for helsefag. Emnet gjennomføres i 3. semester (høst), og studentene får et tilrettelagt studieløp da det kliniske emnet SYBAPRA3 gjennomføres i et vårsemester.

SYBA2100 starter i 1. studieår, og testen må være bestått i løpet av 2. studieår for å kunne begynne i 3. studieår. Kullet i Pilestredet deles i flere klasser og studentene er også i forskjellige klasser i hvert studieår. Klassene har ulike tidspunkt på gjennomføringer av de enkelte emner i et studieår. I 3. studieår plasseres studentene på kombinasjonen SYBAPRA5A og SYBAPRA6B eller SYBAPRA6A og SYBAPRA5B. A-emnene går i høstsemester mens B emnene går i vårsemesteret og har en lengre praksisperiode.

Rammeplanen

Rammeplanen deler sykepleiens kunnskapsgrunnlag inn i 4 hovedemner og legger føringer for studiepoengfordelingen mellom disse hovedemnene.

Hovedemne 1: Sykepleierens faglige og vitenskapelige grunnlag (33 stp.)

Hovedemnet skal bidra til studentens forståelse for sykepleieprofesjonens historikk, idégrunnlag og yrkesetikk.

Hovedemne 2: Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (72 stp.)

Hovedemnet har til hensikt å gi studenten et verktøy til å integrere kunnskap fra de andre hovedemnene, oppnå forståelse for hvordan sykdom finner sitt utrykk både individuelt og hos grupper av pasienter, og oppøve kompetanse og vilje til å tilpasse sykepleie i forhold til hva ulike pasienter og situasjoner krever.

Hovedemne 3: Medisinske og naturvitenskapelige emner (45 stp.)

Hovedemnet skal bidra til studentens kunnskap om menneskets normale anatomi og fysiologi, patologiske tilstander og prosesser og hvordan man stiller diagnoser og behandler sykdom.

Hovedemne 4: Samfunnsvitenskapelige emner (30 stp.)

Hovedemnet skal bidra til studentens forståelse for menneskets utvikling og læring og hvordan menneskene forholder seg til hverandre i ulike samfunn og kulturer. Videre skal emnet bidra til forståelse av helsetjeneste og samfunn.

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studentene deltar og bidrar i et læringsfellesskap der både medstudenter, lærere og andre er viktige for deres egen læring. De blir dermed ikke ansvarlige bare for egen læring, men har et felles ansvar for hverandres læring.

Gjennom hele studiet anvendes arbeidsformer som fremmer kunnskapsbasert praksis. Kunnskaps-basert praksis er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon.

Det vektlegges varierte arbeidsformer som stimulerer til selvstendighet, nytenkning, egenaktivitet og refleksjon. Studentene får tett oppfølging, veiledning og løpende tilbakemelding om hvor de står i læringsprosessen.

Læringsutbyttet i et emne er bestemmende for hvilke arbeids- og undervisningsformer som anvendes.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Noen forelesninger kan være felles med andre studier. Forelesningene vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk. Enkelte forelesninger vil være videooverført eller streamet.

Skriftlige oppgaver

Gjennom skriftlige oppgaver skal studenten tilegne seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse av et tema. Skriftlige oppgaver, som logg, fagnotat og større oppgaver, er knyttet til teoretiske og kliniske emner og utarbeides enten individuelt eller i samarbeid med andre.

Gruppearbeid

Studentene arbeider i grupper både i de teoretiske og de kliniske emnene. Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læring av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. I gruppen skal studentene drøfte hverandres bidrag og dele kunnskap og perspektiver. Gjennom dette vil studentene tilegne seg relevant erfaring om hvordan man skal jobbe profesjonelt som sykepleier, og det vil bidra til utvikling av en faglig kompetanse, der evnen til å vurdere, utvikle og formidle fagstoff står sentralt.

Gruppene endres mellom hvert studieår og mellom hvert kliniske emne. Hver gruppe har en lærer som veileder. Veileders oppgave er å planlegge og evaluere den enkelte students og gruppens læringsprosess.

I 1. studieår skriver studentene en kontrakt med skolen om hvordan arbeide for å lære fagstoffet. En individuell samtale med veileder tar utgangspunkt i denne kontrakten.

Veiledning

Hensikten med veiledning er å styrke studentenes læringsprosess. Veiledning kan gis før, underveis og/eller etter et faglig arbeid. Veiledningen springer ut fra den enkelte students behov for råd, avklaringer og faglige diskusjoner. Studentene har ansvar for å søke veiledning. Veiledning gis både individuelt og i gruppe.

Workshop

Workshop er et arbeidsmøte der en mindre gruppe studenter i fellesskap arbeider med gitte oppgaver innenfor et spesifikt emne. Lærer er til stede. Resultatet presenteres for de andre medstudentene.

Seminar

Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess og tydeliggjøre egen fagforståelse gjennom analyse, kritisk vurdering og presentasjon av fagstoff. En mindre gruppe studenter, eventuelt enkeltstudenter, presenterer et faginnhold for diskusjon til en større gruppe studenter og lærer. Studentene har ansvar for å lede og styre seminaret, og de fordeler ansvar for å presentere stoffet, være opponenter og observatører.

Rollespill

Hensikten med rollespill er å få trening i en realistisk situasjon, i en trygg setting, hvor man har mulighet til å få tilbakemelding og reflektere over hva som skjer.

Ferdighetstrening og simulering

Gjennom ferdighetstrening opparbeider studenten ferdigheter i prosedyrer og blir fortrolig med utstyr og apparater i en trygg setting.

Ferdighetstrening gjennom simulering handler om å skape pasientsituasjoner og case som er realistiske og virkelighetstro. Studenten får øvelse i komplekse faglige vurderinger og handlinger. Simulering gir mulighet til refleksjon i forkant og etterkant av handlinger, situasjonen kan gjentas, og slik kan studenten forbedre handlingsberedskapen. Treningen blir noen ganger filmet, og opptaket kan brukes til refleksjon. Når refleksjonen er gjennomført, slettes opptaket.

Læringssti

En læringssti er et forslag til arbeids- eller leseplan. Læringsstien gir studentene mulighet til, individuelt eller i gruppe, å arbeide med fagstoffet i et system som gir forklaring og nye trinnvise utfordringer. Læringsstien kan arbeides med flere ganger, og i det tempoet som passer hver enkelt.

Pedagogisk poster

Hensikten med en pedagogisk poster er å formidle faglig informasjon i et kortfattet og oversiktlig format. Den baseres på en analyse og diskusjon av budskap og utgangspunktet til den man henvender seg til. En poster inneholder derfor både tekst og grafikk.

Selvstudier

Studentens egenaktivitet utenom organisert undervisning er en vesentlig del av studieinnsatsen gjennom hele studiet. Egenaktivitet er oftest individuelt arbeid, men omfatter også samarbeid med medstudenter enten på nett og/eller som fysiske møter.

Praksis utgjør 90 studiepoeng og gjennomføres i løpet av 60 uker. Av disse er 50 uker knyttet til praksis i direkte kontakt med pasienter og pårørende. De resterende uker benyttes til ferdighetstrening på simulerings- og ferdighetenheten og til forberedelse til praksis. Se Rammeplan for sykepleieutdanning 2008, s. 14.

Praksisstudiene er organisert i seks emner, og hvert emne gjennomføres i løpet av ca. ti uker. I 1. og 2. studieår gjennomfører studenten først ca. to uker med teoretisk undervisning som forberedelse, før hun/han går ut i åtte uker praksis med direkte pasientkontakt.

I 3. studieår gjennomfører studenten to praksisemner - medisin og kirurgi. I det første emnet, som gjennomføres i 5. semester, inngår først to uker teoretisk forberedelse og deretter 8 uker praksis med direkte pasientkontakt. Det andre emnet, som gjennomføres i 6. semester, består av ti uker praksis med direkte pasientkontakt. Studentene tilegner seg kunnskap og ferdigheter innen ledelse i disse emnene.

Tidspunkt og rekkefølge på de kliniske emnene i et studieår vil variere ut fra klassetilhørighet.

Praksisemner -studiested Pilestredet

1. studieår:

• SYBAPRA1 Praksisstudier i sykepleie, grunnleggende sykepleie - 15 stp. åtte uker.

2. studieår:

• SYBAPRA2 Praksisstudier i sykepleie, hjemmebaserte tjenester - 15 stp. åtte uker.
• SYBAPRA3 Praksisstudier i sykepleie, helsefremmende og forebyggende arbeid - 15 stp. åtte uker.
• SYBAPRA4 Praksisstudier i sykepleie ved psykisk og rusrelatert lidelse - 15 stp. åtte uker.

3. studieår:

• SYBAPRA5A Praksisstudier i sykepleie, kirurgi - 15 stp. åtte uker eller:
• SYBAPRA5B Praksisstudier i sykepleie, kirurgi - 15 stp. ti uker.
• SYBAPRA6A Praksisstudier i sykepleie, medisin - 15 stp. åtte uker eller
• SYBAPRA6B Praksisstudier i sykepleie, medisin - 15 stp. ti uker.

Forberedelse til praksisstudier

Det forventes at studenten møter godt forberedt til hver praksisperiode. Som forberedelse før hver praksisperiode arrangeres det undervisning på høgskolen, og det forventes at studenten deltar på dette. I tillegg forventes det også at studenten har satt seg godt inn i læringsutbyttet for emnet, som også danner utgangspunkt for vurdering, både underveis (formativ vurdering) og avslutningsvis i emnet (summativ vurdering).

Veiledning

Praksisstudier er veiledet. Dette innebærer at en veileder fra høgskolen følger opp studenten gjennom praksis, i samarbeid med veileder fra praksisfeltet.

Konkretisering av læringsutbyttet

I løpet av de første ukene i hver praksisperiode skal studenten konkretisere læringsutbyttet for praksisperioden/emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved det praksisstedet der emnet gjennomføres, og det skal godkjennes av praksisveileder og veileder fra høgskolen. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare.

Skriftlige oppgaver og logg

I løpet av hver praksisperiode skal studenten utarbeide to skriftlige oppgaver samt logger. Oppgavene og loggene legges i Fronter til veileder fra høgskolen og danner utgangspunkt for veiledningssamtalene. Studenten får skriftlig eller muntlig tilbakemelding. Oppgavene og loggene er en integrert del av praksis og inngår i vurderingen av studentens kunnskap/kompetanse.

Student BEST - Bedre og systematisk teamtrening

I det siste året i utdanningen, der studentene skal tilegne seg kompetanse innen spesialisthelsetjenesten, skal studenten gjennomføre et læringsprogram sammen med studenter ved HiOAs videreutdanning i anestesisykepleie og medisinerstudenter fra Universitetet i Oslo (UiO). Læringsprogrammet Student BEST (Bedre og systematisk teamtrening) bygger på simulering i team og brukes som treningsmetode i mottak og stabilisering av traumer. Gjennomføringen skjer i høgskolens simulerings- og ferdighetsenheten. Læringsprogrammet har tverrfaglig simulering med kommunikasjon og samhandling som hovedmål, der de ulike yrkesgruppene skal samarbeide i en kritisk situasjon. Studentene deles i grupper på fem til seks studenter. Deltakerne i gruppene får tildelt hver sin rolle, og det tilstrebes at hver student fyller den rollen hun/han skal inn i, som profesjonell yrkesutøver. Simuleringsdagen starter med en innledende forelesning. Den praktiske gjennomføringen foregår i 20-30 minutter, etterfulgt av en 30 minutters debriefing. Studentene gjennomfører fire ulike situasjoner (case) i løpet av den dagen de deltar. Læringsprogrammet er en integrert del av praksis og inngår i vurderingen av studentens kunnskap/kompetanse.

Turnus

Tilstedeværelse i praksisemnene utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke. Perioden skal turnusplanlegges. Studiedager skal fordeles jevnt i løpet av praksisperioden. Avhengig av praksissted og praksisperiode skal studenten gå vakter både dag, kveld, natt og helg i løpet av praksisperioden, og hun/han skal i hovedsak følge praksisveilederens turnus der hvor det er mulig. Turnusplanen fungerer som en kontrakt og kan ikke endres uten godkjenning av veileder fra høgskolen og praksisveileder .

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksis. For at praksisemnet skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden på praksisstedet. Fravær på mellom 10 og 20 % kan tas igjen i forbindelse med gjennomføringen av emnet etter avtale med praksisveileder og veileder fra høgskolen. Dersom fraværet overstiger 20 prosent, må det emnet tas igjen i sin helhet. Kravet til tilstedeværelse fravikes ikke på grunn av sykdom eller andre årsaker. Det er studentens ansvar å påse at kravet om tilstedeværelse oppfylles.

Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksis, slik at fraværet blir for stort, må det normalt fremlegges legeerklæring som omfatter alle fraværsdagene over ti prosent av den planlagte tiden i praksis for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på emnet blir da ikke tellende. Studenten får tilbud om et nytt forsøk, men blir forsinket i studiet.

Hvis studenten avbryter et klinisk emne uten gyldig grunn, vil emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker ett forsøk. Får studenten vurdert et klinisk emne til ikke bestått to ganger, må studiet normalt avbrytes.

Institutt for sykepleie har et godt etablert samarbeid med en rekke universiteter og høgskoler i land i og utenfor Europa. Instituttet er også medlem i ulike internasjonale faglige nettverk. Studieopphold i utlandet gir et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det gir studenten nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskap og innsikt i andre kulturer.

I stedet for emnet Praksisstudier i sykepleie, helsefremmende og forebyggende arbeid, kan studenten i stedet velge emnet International Public Health (15 stp.), som inngår i andre bachelorstudier ved Fakultet for helsefag. All undervisning i dette emnet foregår på engelsk.

Studenten kan delta på internasjonale intensivkurs innenfor Erasmus (Europa), som er EUs program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa, og gjennom Nordplus rammeprogram (Norden). Kursenes varighet er fra 1 til 3 uker. Dette er et utvekslingstilbud der studenten møter studenter fra andre land og samarbeider om internasjonale utfordringer relatert til helsefaglige problemstillinger. Noen av intensivkursene er tverrfaglige.

Studenten har mulighet for å gjennomføre delstudier ved institusjoner instituttet har samarbeids-avtaler med. Heltidsstudenter kan gjøre dette i 2. studieår (4. semester) og/eller i 3. studieår (5. semester). Studenter som skal reise til land i Sør, det vil si Cuba og land i Afrika og Asia, må delta på obligatorisk feltforberedende kurs i regi av høgskolen før avreise.

Som et ledd i internasjonalisering hjemme, tas det imot utvekslingsstudenter gjennom Erasmus og Nordplus rammeprogram i både 2. og 3. studieår. Det vil også årlig arrangeres undervisning og veiledning av lærere fra samarbeidsinstitusjoner i og utenfor Europa. Undervisningsspråket er da engelsk.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet kan arbeidskravene være og det er i de enkelte emneplanene du finner de spesifikke kravene:

• studieoppgaver
• tilstedeværelse i studiegruppe
• tilstedeværelse ved seminarer og workshop
• tilstedeværelse ved simulerings- og ferdighetsenhet
• tilstedeværelse ved øvelse på simulerings- og ferdighetsenhet basert på case
• praktisk test ved simulerings- og ferdighetsenhet
• blodprøvetaking
• PVK-kurs
• førstehjelpskurs
• HLR-kurs
• søkekurs på læringssenter
• kommunikasjonskurs
• prosjektskisse til bacheloroppgaven
• veiledning på bacheloroppgaven

Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

En student som har brukt mer enn ett studieår mellom godkjent arbeidskrav og påberegnet eksamen, kan pålegges av fakultetet å gjenta tidligere godkjent obligatorisk arbeidskrav før studenten får gå opp til eksamen i emnet.

Arbeidskrav bedømmes til  godkjent/ikke godkjent.

Studieoppgaver

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra lærer og/eller medstudent på studieoppgavene. Tilbakemelding forutsetter at oppgaven er levert til fastsatt tid.

Studenten har rett til to forsøk før ordinær eksamen og ett forsøk før ny/utsatt eksamen. Studieoppgaver som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom studieoppgaven ikke er godkjent før ordinær eksamen, kan studenten ikke fremstille seg til denne eksamen. Dersom studieoppgaven ikke godkjennes før ny/utsatt eksamen, kan studenten ikke fremstille seg til denne eksamen og må vente til ordinær eksamen for neste kull. Studenten vil ha rett til tre nye forsøk sammen med nytt kull.

Tilstedeværelse i studiegruppe

Det er obligatorisk tilstedeværelse i studiegruppen. Studenten må være til stede i minst 80 prosent av den planlagte tiden i studiegruppen innenfor hvert emne for å kunne fremstille seg til eksamen. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil lærer vurdere om det er mulig å kompensere for fraværet gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom dette ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært, og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Kompensasjonsoppgavene må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.

Tilstedeværelse ved seminarer og workshop

Det er obligatorisk tilstedeværelse ved seminarer og workshop. Studenten må være til stede 100 % av de timeplanlagte dagene. Ved fravær vil lærer vurdere om det er mulig å kompensere for det gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom dette ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært, og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Kompensasjonsoppgavene må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.

Tilstedeværelse ved simulerings- og ferdighetsenhet

Det er obligatorisk tilstedeværelse ved simulerings- og ferdighetsenheten. Studenten må være til stede 100 prosent de timeplanlagte dagene. Studenter ved studiested Sandvika gjennomfører noe av treningen som observasjonspraksis med obligatorisk tilstedeværelse. Ved fravær må studenten 

avtale ny time med emneansvarlige lærer. Lærer kan også vurdere om det er mulig å kompensere for fraværet gjennom alternative krav, for eksempel å levere film av gjennomført øvelse. Dersom dette ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært, og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Kompensasjonskravet må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.

Tilstedeværelse ved øvelse på simulerings- og ferdighetsenhet basert på case

Det er obligatorisk tilstedeværelse (to timer) ved øvelse på simulerings- og ferdighetsenheten basert på case. Studenter som ikke møter til oppsatt tidspunkt, må levere en film av gjennomført oppgave til lærer. Filmen må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.

Praktisk test ved simulerings- og ferdighetsenheten

Studenten har totalt 3 forsøk på testen hvert studieår. Testene gjennomføres kun før ordinær eksamen. Hvis testen ikke godkjennes ved 3. gangs forsøk, kan ikke studenten fremstille seg til ordinær eller ny/utsatt eksamen og må vente til neste ordinær eksamen for neste kull. Studenten vil ha tre nye forsøk sammen med nytt kull.

Blodprøvetaking

Det er obligatorisk tilstedeværelse på blodprøvetaking. Studenter som ikke møter til oppsatt tidspunkt, må levere en film av gjennomført aktivitet til lærer. Filmen må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.

Førstehjelpskurs

Det er obligatorisk tilstedeværelse på førstehjelpskurs (fire timer). Studenter som ikke møter til oppsatt tidspunkt, må levere en film av gjennomført aktivitet til lærer. Filmen må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.

HLR-kurs

Det er obligatorisk tilstedeværelse på HLR-kurs (tre timer). Studenter som ikke møter til oppsatt tidspunkt, må levere en film av gjennomført aktivitet til lærer. Filmen må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.

Prosjektskisse for bacheloroppgaven

Prosjektskissen må være godkjent for at studentene skal kunne fremstille seg til eksamen. Prosjektskisse som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering innen fastsatt frist. Studentene har rett til 2 forsøk før ordinær eksamen og 1 forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom prosjektskissen ikke godkjennes før ny/utsatt eksamen, kan studentene ikke fremstille seg til eksamen og må vente til ordinær eksamen for neste kull.

Veiledning på bacheloroppgave

Studentene må ha gjennomført 3 veiledninger for å kunne levere bacheloroppgaven til sensur.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler §§ 3-9, 4-7, 5-2 og 5-3, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Vurdering i praksisstudier

Formativ vurdering av studenten gjennomføres fortløpende i alle praksisemnene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå fremskritt, hjelpe til å styrke sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte og studentens konkretisering av emnets læringsutbytte gjennom egne planer for læringen og logger.

Summativ vurdering gjennomføres midtveis og avslutningsvis i hvert praksisemne. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av praksisperioden.

Praksisstudier vurderes til bestått/ikke bestått av en representant fra praksisfeltet og en fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen.

For øvrig viser vi til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus Kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk.

Vurderingsskjema fra praksisperiodene

Vurderingsskjemaet fra forrige praksisperiode skal legges frem for veilederne (lærer og praksisveileder) i neste praksisperiode. Studenten skal selv ta med kopi av vurderingsskjemaet.

Overføringssamtale

Ved behov kan studenten bli innkalt til samtale med tidligere veileder og ny veileder før neste praksisperiode. I enkelte tilfeller kan også studieleder og representant fra studieadministrasjon delta.

Skikkethetsvurdering

Det gjennomføres en løpende skikkethetsvurdering av alle studentene gjennom hele studiet. Denne vurderingen inngår i helhetsvurderingen av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for pasientens liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Dersom man blir funnet uskikket for yrket, vil man utestenges fra studiet.

Progresjonskrav

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Alle arbeidskravene i et emne må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.
• For å begynne i 2. studieår må alle emnene i 1. studieår være bestått.
• For å begynne i 3. studieår må alle emnene i 2. studieår være bestått.
• I 3. studieår må det kliniske A-emnet være bestått før B-emnet på ti uker kan påbegynnes.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere at studenten har oppnådd læringsutbyttet. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene.

Formativ vurdering (underveisvurdering) gjennomføres i studiegruppene, simulerings- og ferdighetsenheten, prosjektgruppene og underveis i de kliniske studiene.

De summative vurderingene (produktvurderingene) som gjennomføres avslutningsvis i hvert emne, tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet.

Vurderingsuttrykkene som anvendes, er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått (A-F).

Tilsynssensor

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilsynssensors oppgaver er å

• å vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer
• å gi fagmiljøene/fakultetene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Vurderinger i studiet - studiested Pilestredet