Bachelorstudium i sykepleie Programplan

Det er opptak én gang i året med studiestart hver høst. Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Grunnlaget for opptak er bachelorgrad, cand.mag.- grad eller tilsvarende grad.

Det faglige grunnlaget for opptak er enten bachelorgrad i administrasjon og ledelse, eller en bachelorgrad og minimum 80 studiepoeng i alt fra minst ett av fagområdene samfunnsvitenskap, organisasjonsvitenskap, juss eller økonomi.

Det kreves minimum 10 studiepoeng innen samfunnsvitenskapelig metode, som kan inngå i dette grunnlaget. Emner som inngår i de 80 studiepoengene kan eventuelt være tatt i tillegg til bachelorgraden.

I enkeltemner kan det åpnes opp for opptak av eksterne deltakere hvis det er ledig kapasitet. Normalt stilles det samme opptakskrav som for ordinære søkere til masterstudiet. Eventuelle andre krav fastsettes i den enkelte emneplan.

Etter fullført program skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om hvordan offentlig administrasjon og styring påvirkes av oppgavenes kompleksitet og av politisk og samfunnsmessig kontekst
• kan anvende kunnskap fra ulike faglige perspektiver for å analysere og håndtere styrings- og ledelsesutfordringer, spesielt i offentlig sektor
• har inngående kunnskap om rettslige muligheter og begrensninger ved bruk av kontrakter i offentlig sektor
• har inngående kunnskap om hvordan offentlig forvaltning kan bidra til effektiv bruk av ressurser gjennom økonomisk styring og økonomiske virkemidler
• har inngående kunnskap om utforming og iverksetting av offentlig politikk, og hvordan dette påvirker politikkens samfunnsmessige konsekvenser
• har inngående teoretisk kunnskap om ledelse i organisasjoner
• har inngående kunnskap om samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder, og kjennskap til deres praktiske anvendelser
• har inngående kunnskap om offentlig administrasjon og forvaltningens oppbygging på ulike nivå, og hvordan dette påvirker utforming, styring, iverksetting og evaluering av offentlig politikk
• har spesialisert innsikt i metoder og verktøy for styring og ledelse, avhengig av faglig fordypning

Ferdigheter

Kandidaten kan

• orientere seg selvstendig og kritisk til faglitteratur og andre kilder om administrasjon og styring
• anvende perspektiver fra statsvitenskap, organisasjonsvitenskap, juss og/eller økonomi for å analysere, reflektere og argumentere for løsninger på komplekse samfunnsutfordringer
• planlegge, lede og gjennomføre endringstiltak i offentlig sektor
• gjennomføre et selvstendig forskningsprosjekt under veiledning og i samsvar med metodiske krav og forskningsetiske normer
• anvende evidensbasert kunnskap i ledelse av menneskelige ressurser
• bruke relevante metoder for forskning om administrasjon og styring på en selvstendig måte

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• analysere fag- og yrkesetiske problemstillinger som er relevante for offentlig administrasjon og styring
• vurdere etiske problemer som kan oppstå i forskning og ved bruk av forskningsresultater
• innhente, bruke og vurdere aktuelle faglige kilder, litteratur og annen informasjon
• formidle resultater av selvstendig arbeid både skriftlig og muntlig
• kommunisere og diskutere faglige problemstillinger og konklusjoner både med andre spesialister i administrasjon og styring og til allmenheten
• bidra til innovasjon og omstilling i offentlig sektor

Den faglige progresjonen i studiet er ivaretatt gjennom emnenes plassering i studieløpet. De obligatoriske emnene er lagt tidlig i studieforløpet, siden disse gir en viktig kunnskapsbasis for senere emner. Studentene frarådes derfor fra å fravike denne studiemodellen. Det vil fremgå av den enkelte emneplan hvilke forkunnskaper emnet bygger på. For å kunne starte skrivearbeidet med masteroppgaven må studenten ha fullført (bestått) minimum 45 studiepoeng inklusive OAS4400 Forskningsmetode og vitenskapsteori.

De obligatoriske emnene er:

• OAS4000 Kontraktsrett i offentlig sektor (10 stp.)
• Studentene må velge enten OAS4100 Offentlig økonomi (10 stp.) eller OASV4000 Strategisk økonomistyring i offentlig forvaltning (10 stp.)
• OAS4200 Politiske prosesser og virkemidler (10 stp.)
• OAS4300 Leadership (15 stp.)
• OAS4400 Forskningsmetode og vitenskapsteori (15 stp.)
• OAS5900 Masteroppgave (30 stp.)

Valgemnene som tilbys (alle på 10 stp.):

• OASV4000 Strategisk økonomistyring i offentlig forvaltning
• OASV4100 Urban Governance (Storbystyring)
• OASV4200 Forskningspraksis
• OASV4300 Prosjektpraksis
• OASV4500 Personvernrett
• OASV4700 Perspectives on Crisis, Change and Reform in the Public Sector (Perspektiver på krise, endring og reformer i offentlig sektor)
• MSLV4700 Arbeidsrettslige perspektiver i endringsprosesser
• MSLV4800 Offentlige anskaffelser og selskapsorganisering
• MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse
• MSLV4400 Strategi i offentlig sektor

Det tas forbehold om at ikke alle valgemner tilbys hvert år.

Emner fra studier i utlandet kan erstatte noen eller alle disse valgemnene.

Valgemnene Arbeidsrettslige perspektiver i endringsprosesser og Strategi i offentlig sektor går fra desember til mars. For oppmelding til disse emnene må studenten undervisningsmelde seg til emnet i høstsemesterregistreringen, og deretter melde seg til vurdering i vårsemesterregistreringen.

Undervisningen i de fleste emnene er en kombinasjon av ulike undervisningsformer, som forelesninger, seminarer, oppgaveskriving individuelt eller i grupper og presentasjoner. I arbeidet med masteroppgaven inngår både seminarer og individuell veiledning. Det må påregnes betydelig grad av selvstudium og egeninnsats i alle emner.

Undervisningen i flere av emnene foregår i samlinger med to eller flere dagers varighet. Mellom samlingene arbeider studentene med oppgaveskriving og forberedelse til muntlige presentasjoner.

Undervisningsformene vil bidra til innsikt i ulike faglige perspektiver på studiet av offentlig administrasjon og styring, og forståelse for utfordringene sektoren står overfor. Gjennom forelesninger vil studentene bli introdusert til ulike faglige perspektiver og teorier. I seminarer og diskusjoner får studentene trening i å kommunisere og diskutere faglige problemstillinger. Oppgaveskriving og presentasjoner gir trening i å reflektere rundt og anvende faglige perspektiver på konkrete problemer, formidle resultater av eget arbeid, og å samarbeide med andre om faglige problemstillinger. Veiledning gir studentene trening i å gjennomføre selvstendig faglig arbeid. Gjennom arbeidet med masteroppgaven skal studentene på en selvstendig måte arbeide vitenskapelig og metodisk med konkrete utfordringer for offentlig administrasjon og styring. Individuell veiledning i forbindelse med masteroppgaven vil bidra til at studentene kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset forskningsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer. Masteroppgaveseminar vil bidra til evne til å kritisk vurdere og drøfte eget og andre studenters arbeid og gjennom konstruktive tilbakemeldinger stimulere hverandre til videre utvikling av oppgaven.

The programme is divided into 15 compulsory courses and incorporates both practical and theoretical teaching at the university and external practical training at pharmacies. Each year of the programme has a scope of 60 credits.

The structure of the programme is outlined in the figure below. The courses build on each other with gradual progress both in terms of theoretical and practical knowledge. All the courses conclude with a final assessment.

Reference is made to the course descriptions for more detailed information about the content of the individual courses in the programme.

The academic year is 40 weeks and the expected workload is 40 hours per week. This includes scheduled activities, students' own activity and exams.

Study progress

The following progress requirements apply to the programme:

• The student must have passed all courses in the first year of the programme in order to start the second year of the programme.
• The student must have passed all courses in the second year of the programme in order to start the third year of the programme.

OsloMet vektlegger å ha et godt og utviklende læringsmiljø for at du skal trives som student. Arbeids- og undervisningsformene er utviklet på grunnlag av et sosiokulturelt læringssyn der et overordnet prinsipp er å aktivisere egne tanker, kunnskaper og erfaringer. Din egeninnsats, individuelt, eller sammen med andre, er avgjørende for et godt læringsutbytte. Det forventes at du møter forberedt til organiserte studieaktivteter. Både i teoretiske fag og i praksisstudier benyttes varierte arbeidsformer og disse kan gjennomføres fysisk på studiesteder eller på digitale plattformer. I noen sammenhenger foregår undervisningsaktiviteter kun på ett campus, og studentene må påregne å reise til aktuelt sted.

Utdanningen forbereder deg også på arbeidslivets krav om livslang læring. Det forventes derfor at du tar eierskap til egen læringsprosess gjennom studietiden, der du både skal lære deg «å bli sykepleier» og «lære å lære». Det er også en uttalt forventning at du er med på å skape et godt læringsmiljø for dine medstudenter gjennom aktiv deltakelse i de ulike læringsaktivitetene.

Selvstudier og studentsamarbeid

Oppnåelse av læringsutbyttene krever høy grad av selvstudier. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter, og det forutsetter bevissthet om hvordan du selv best lærer. Det anbefales at du tar initiativ til kollokvier/studentgrupper.

Gruppearbeid

Gruppearbeid innebærer at du samarbeider med andre studenter. Dere drøfter hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver. Du får erfaring i samarbeid og i å vurdere, utvikle og formidle fagstoff. Du gir og får tilbakemelding fra andre.

Digitale læringsressurser

Digitale læringsressurser for eksempel OsloMetX https://www.oslomet.no/ub/oslometx, eller filmklipp, podkast, spill, faglige tekster, artikler og interaktive oppgaver benyttes som deler av læringsformene. I enkelte emner anvendes digitale samskrivningsverktøy for å dele kunnskap og produsere tekster sammen. Digitale, selvrettende tester (quiz) gir deg mulighet til å øve deg og teste dine kunnskaper innenfor emnet. Du får dermed umiddelbar respons og kan ta utgangspunkt i dette for videre læring.

Simulering og ferdighetstrening (SF-enhet)

Ferdighetstrening og simulering gir deg mulighet til å lære alt fra enkle praktiske ferdigheter til vurderinger i komplekse pasientsituasjoner. Ferdighetstrening og simulering vil være gjennomgående i studiet. Refleksjon før- under og etter handlinger blir vektlagt. Enkelte simuleringer kan bli filmet. Filmer blir alltid slettet direkte etter undervisningen dersom det ikke blir gitt samtykke til lagring.

Ferdighetstrening i utdanningen vil ikke foregå kjønnsadskilt.

Forelesninger

Forelesninger benyttes enten for å få oversikt over emnets innhold eller som fordypning i et sentralt tema. Forelesning anvendes spesielt ved introduksjon til nytt lærestoff.

Omvendt undervisning

Gjennom omvendt undervisning arbeider du med digitale læringsressurser før du kommer til undervisning. I undervisningen arbeider du med problemløsende aktiviteter, gjerne i form av gruppearbeid eller seminarundervisning.

Seminar/workshop

Her øver du på å formulere deg faglig, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger. Du får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og å vurdere andres faglige presentasjoner.

Prosjektarbeid

Her arbeider du med fordypning i et faglig tema i grupper. Du utvikler ferdigheter til systematisk metodebruk, som omfatter teoretisk forankring, datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling.

Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS)

Tverrprofesjonell samarbeidslæring betegner alle arbeidsformer hvor du deltar i undervisningsopplegg sammen med studenter fra andre utdanninger, eller gjennomfører et pedagogisk opplegg ved praksisarena som innebærer samarbeid med utøvere innenfor andre profesjoner. Tverrprofesjonell samarbeidslæring kan organiseres både ved universitetet, i praksisstudier og gjennom digital samhandling (webinar) med studenter i andre land.

Student BEST - Bedre og systematisk teamtrening

Student BEST er et undervisningopplegg i samarbeid mellom sykepleier-, radiografi-, bioingeniør- og paramedisinutdanningen, spesialisering i anestesisykepleie (master) ved OsloMet og medisinutdanningen Universitetet i Oslo. Læringsprogrammet anvender simulering i team og brukes som treningsmetode i mottak og stabilisering av traumer. Hovedfokus er kommunikasjon og samhandling i tverrprofesjonell gruppe. Undervisningen foregår på SF-enhet på OsloMet.

Etter gjennomført masterstudium i energi og miljø i bygg beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

Kandidaten har:

• inngående kunnskap om relevante standarder, lover og regler for energi og miljø i bygninger
• avansert ingeniørvitenskapelig kunnskap om optimal utforming, og drift samt optimalt vedlikehold av tekniske installasjoner i bygninger med hensyn til energiventilasjon, belysning og sanitærteknikk
• inngående kunnskap om teorier og analysemetoder, spesielt numeriske simuleringer av energibruk og inneklima i bygninger, og LCA
• avansert kunnskap om sammenhengen mellom helse, mikrobiologi, hygiene og byggets termiske og atmosfæriske miljø

Ferdigheter

Kandidaten kan:

• prosjektere og analysere helhetlige optimale løsninger for energisystemer, installasjoner og innemiljø i bygninger, der krav til energibruk, inneklima, komfort og estetikk må balanseres
• registrere, integrere, sammenfatte og kritisk evaluere ulike informasjonskilder (inkl. forskningslitteratur) knyttet til energi & miljø i bygg, og anvende disse til å formulere faglige resonnementer som støtter og dokumenterer valg av løsninger.
• anvende og vurdere eksisterende vitenskapelige teorier og metoder i løsning av faglige og fremtidsrettede problemstillinger med støtte fra relevante digitale verktøy (f.eks. energi/- og inneklimasimuleringer).
• systematisk løse sammensatte problemer innen fagområdene energibruk og innemiljø i bygg, gjennom problemanalyser, formulering av delproblemer, og velfundert valg av metode.
• gjennomføre et selvstendig avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt under veiledning i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

Generell kompetanse

Kandidaten:

• behersker fagområdets terminologi, skriftlig og muntlig
• utøver profesjonalitet og viser etisk framferd i utførelse av arbeid, og er bevisst hvordan arbeidet bidrar positivt til bærekraftig samfunns-utvikling
• behersker både selvstendig arbeid og kan samarbeid i tverrfaglige grupper, på en måte som bidrar til effektiv ressursutnyttelse i byggprosjekter
• kan bidra i kreativ problemløsning og innovasjonsprosesser gjennom anvendelse av sin faglig innsikt, tverrfaglighet og beherskede analysemetoder

Flere av studiets emner har arbeidskrav i form av skriftlige oppgaver eller muntlige presentasjoner, som må være godkjente for at man skal kunne få avlegge eksamen. Obligatoriske arbeidskrav framgår av den enkelte emnebeskrivelsen. Gjennom skriftlig arbeid får studentene trent på å analysere, reflektere og argumentere i forhold til ulike faglige teorier og retninger, og i kildebruk og henvisningsskikk. Muntlige presentasjoner og diskusjoner gir studentene trening i å formidle og diskutere faglige problemstillinger. Arbeidskravene er med på å støtte opp om emnets læringsutbytte både ved at studentene blir trenet gjennom selve arbeidet med disse oppgavene og ved å sørge for at de tilegner seg ferdigheter og kunnskaper som ikke blir testet under selve eksamen.

Om arbeidskrav som leveres i gruppe

I enkelte emner kan arbeidskrav leveres i gruppe. Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen med hensyn til «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med emneansvarlig. Hvis en gruppe endrer tema underveis i arbeidet, eller hvis det blir endringer i gruppesammensetningen, skal studentene informere emneansvarlig.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke godkjent arbeidskrav» for den aktuelle studenten. Fordi studenten ikke har rett til å avlegge eksamen før arbeidskravet er bestått, kan det bety at studenten må vente til neste ordinære eksamen, dersom arbeidskravet ikke kan gjøres individuelt

Fagområdet energi og miljø i bygg er internasjonalt, og utdannede mastergradskandidater skal være kvalifisert for å jobbe internasjonalt - eller i ett internasjonalt arbeidsmiljø i Norge. Masterstudiet skal bidra til å øke studentenes kompetanse til å forstå internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter.

Deler av masterstudiet kan gjennomføres internasjonalt gjennom samarbeid med utenlandske utdanningssteder. Studenter kan søke studier i utlandet på eget initiativ, men de som ønsker å ta et semester i utlandet bør gjøre dette i samråd med studieadministrasjonen. Utveksling godkjennes av instituttleder etter individuell søknad i samsvar med gjeldende programplan. ERASMUS+ er et eksempel på utvekslingsordninger som kan være relevante ved planlegging og gjennomføring av studentutveksling. OsloMet har egen temaside med supplerende informasjon. Krav, prinsipper og råd på websiden er skrevet for bachelor utdanninger, men vil i stor grad også være relevant for masterutdanninger.

Det vil ved behov legges til rette for undervisning og litteratur på engelsk for innreisende utvekslingsstudenter. Enkelte normer og forskrifter beregnet på forhold i Norge foreligger kun på norsk.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, laboratoriearbeid, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Undervisning og arbeidskrav knyttet til de obligatoriske emnene er utarbeidet slik at de danner et teoretisk fundament for studentenes masteroppgaver. De obligatoriske arbeidskravene, oppgavene og prosjektene bidrar videre til å utvikle studentenes evne til å arbeide systematisk og selvstendig.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ved forsinkelser i studiet kan studenter få godkjent tidligere godkjente arbeidskrav 2 år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få tilrettelagt for et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Required coursework is all types of work, tests and compulsory attendance that are requirements for being permitted to take the assessment/exam. Coursework requirements are assessed as approved/not approved. The coursework requirements for each course are described in the relevant course description.

The primary purpose of coursework requirements is to contribute to the students' progress and academic development, and to stimulate the students to master the subject matter. The programme's main coursework requirements are in the form of compulsory attendance, laboratory reports, and practical and written tests.

Compulsory attendance

Attendance is compulsory for teaching activities that cover subject matter which the student cannot acquire on his or her own.

The minimum attendance requirement for scheduled and supervised group work and seminars is 80 %. A minimum of either 80% or 90% attendance is required for skills training (laboratory courses and practical handling of prescriptions). Other activities may also be subject to compulsory attendance requirements. Detailed provisions on compulsory attendance are set out in the course descriptions and teaching plans.

The attendance requirements must be met before the student can take the exam in the course. Students will be contacted if they are at risk of exceeding the maximum limit for absence. If it emerges that a student has exceeded the limit for absence, the lecturer must assess whether and how the student can compensate for the absence. Whether or not it is possible to compensate for absence depends on the extent of the student's absence and which activities they have missed. If it is not possible to compensate for absence, the student must move down a year.

Laboratory reports

In certain laboratory courses, the student must document his/her laboratory work through written reports (lab reports).

Reports that are not approved must be improved and re-submitted.

Practical test

The course FARMA2120 includes a practical test in the production of pharmaceuticals subject to sterility requirements.

If a test is not approved, arrangements will be made for another attempt before the ordinary exam. Approval is required in order for the student to be able to take the ordinary exam.

Students are entitled to a third attempt before the resit/rescheduled exam. If the test is not approved after three attempts, the student must take the course with the next class.

Drug calculations assignments

In the course FARMA2400, the calculation assignments must be approved before the student can take the exam. See the course description for more detailed provisions.