Bachelorstudium i farmasi - reseptarutdanning Programplan

Bachelorstudiet i farmasi er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i farmasi (Bachelor in Pharmacy) og gir grunnlag for autorisasjon som reseptarfarmasøyt i henhold til lov om helsepersonell m.v. § 48.

Tittelen farmasøyt omfatter både reseptarfarmasøyt (bachelor i farmasi) og provisorfarmasøyt (master i farmasi). Det er bare apotekets farmasøytiske personale som har rett til selvstendig å ekspedere legemidler etter resept og rekvisisjon som etter gjeldende utleveringsbestemmelser skal være undergitt farmasøytisk kontroll, jf. apoteklovens § 4-4.

Alle studiene innenfor helse- og sosialsektoren har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere helhetlige tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet er også å utdanne kandidater som er kvalifisert for tverrfaglig samarbeid, i tråd med intensjonene i lov om helsepersonell.

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler § 3-2 og § 3-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan.

Reseptarfarmasøytens yrkeskompetanse og arbeidsoppgaver

Reseptarfarmasøyter skal bidra til å sikre og medvirke til riktig og rasjonell legemiddelbruk gjennom veiledning og farmasøytiske tjenester til befolkningen.

Kunnskap om legemidler og deres anvendelse er et sentralt grunnlag for utøvelsen av yrket. Legemiddelproduksjon, -distribusjon og -informasjon er en viktig del av yrkeskunnskapen. Yrkeskunnskapen omfatter kunnskap om og ferdigheter i legemiddelfremstilling, kunnskap om legemidlers virkning på kroppen samt bruk og feilbruk av legemidler. Arbeidet med ekspedering av legemidler og veiledning i bruken av disse forutsetter grunnleggende teorikunnskap fra ulike farmasifaglige emner, ferdigheter i den praktiske forvaltningen av fagkunnskapen og holdninger som bidrar til hensiktsmessig problemløsning i samarbeid med legemiddelbrukere, kolleger og andre samarbeidspartnere.

Høgskolen skal utdanne reseptarfarmasøyter til yrkesutøvelse innen ulike områder av legemiddelbransjen og helsevesenet. Utdanningen skal legge til rette for at studentene kan tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å inneha ekspedisjonsrett på norske apotek. Den skal legge til rette for at studentene kan utvikle seg til ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte til å dekke sine funksjoner innen sitt arbeidsfelt, og samtidig legge grunnlag for livslang læring.

Apotekene er en del av helsetjenesten i Norge. De er lokale fagmiljøer med kunnskap om legemidler og skal bidra til å fremme riktig legemiddelbruk. Reseptarfarmasøytens arbeidsoppgaver krever kontakt og samarbeid med blant annet leger, tannleger, veterinærer, hjemmebaserte tjenester, sykehus og sykehjem. Gode kommunikasjonsferdigheter er en nødvendig del av den totale yrkeskompetansen og kommer til anvendelse både i kontakten med legemiddelbruker og behandler. Reseptarfarmasøyten kan ha en mellomlederfunksjon på apotek og kan inneha bestyrerstilling på filialapotek.

Videre studier

Bachelorgrad i farmasi kvalifiserer for opptak til flere masterstudier. Spesielt relevante er masterstudiene i farmasi som tilbys ved universitetene i Trondheim (NTNU) og Tromsø (UiT). Masterstudiet i biomedisin og masterstudiet i International Social Welfare and Health Policy ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) kan også være relevante studier.  

Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i farmasi, for yrkesutøvelse som reseptarfarmasøyt eller som utgangspunkt for videre studier.

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg kreves R1 eller S 1 + S2 i matematikk og enten Kjemi 1, Fysikk 1 eller Biologi 1.

I forbindelse med opptak til farmasiutdanningen må søkere fremlegge politiattest, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Bruk av heldekkende hode- og ansiktsplagg er ikke forenlig med gjennomføring av bachelorstudiet i farmasi.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om legemidlers egenskaper, sammensetning og framstilling
• har bred kunnskap om legemidlers effekter og bruk, og legemidlers plass i forebygging og behandling av sykdom for individ og samfunn
• har bred kunnskap om farmasiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan utføre sin yrkesfunksjon i henhold til lover, forskrifter og regelverk som omhandler farmasøytrollen, legemidler og apotek
• kan ekspedere resepter, vurdere reseptekspedisjoner, håndtere legemiddelinteraksjoner og tilrettelegge for legemiddelinformasjon og brukermedvirkning
• kan fremstille legemidler til magistrell produksjon og praktisere i henhold til kontrollsystemet ved legemiddelproduksjon
• kan fremskaffe relevant forskningsbasert fagstoff, integrere det med egen faglig kunnskap og presentere dette skriftlig og muntlig
• kan reflektere over egen og profesjonens faglige utøvelse og farmasøytens rolle i samfunnet

Generell kompetanse

Kandidaten

• har utviklet et yrkesetisk verdisyn, viser respekt for brukere av apotektjenesten og kan gi veiledning som ivaretar brukernes selvstendighet og integritet
• kan bidra til utvikling av god legemiddelhåndtering, -informasjon og -kommunikasjon
• kan praktisere gode laboratorierutiner og arbeide i tråd med regler for «Good manufacturing practice» (GMP) og helse, miljø og sikkerhet (HMS)
• kan planlegge og gjennomføre et faglig prosjekt alene eller i samarbeid med andre

Studiets innhold og oppbygging

Studiet er delt inn i 13 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning på høgskolen og ekstern praksis i apotek. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.

Studiets oppbygging fremgår av figuren under. Emnene bygger på hverandre med gradvis progresjon både når det gjelder teoretisk og praktisk kunnskap. Alle emner avsluttes med eksamen. 

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emnet FARMAPRA går over 5. og 6. semester.

Læringsutbyttene i studiet spenner over et bredt spekter. For at studentene skal forstå sammenhenger og se helheten i studiet og yrkeskunnskapen er det lagt stor vekt på en problemorientert undervisning med integrering av de tradisjonelle fagdisiplinene.

Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats, både når det gjelder å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og praktisk ferdighetstrening. Selvstendig arbeid innebærer både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid, og tar ofte utgangspunkt i faglige problemstillinger.

Arbeidsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og holdninger integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier.

Studentene får gjennom hele studiet jevnlig veiledning og tilbakemelding både i forbindelse med teoretisk undervisning, skriftlige oppgaver og praktiske øvelser. I enkelte oppgaver vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding.

Ulike IKT-verktøy brukes aktivt for kommunikasjon, informasjon og læring. I enkelte emner anvendes quizer slik at studentene kan øve seg og teste sine kunnskaper. Det er derfor en fordel at studentene har tilgang til egen PC og internett. HiOAs elektroniske studentportal benyttes aktivt i studietiden. Digital eksamen benyttes ved enkelte emner.

Samlet oversikt over arbeids- og undervisningsformene i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Ferdighetstrening

Ferdighetstrening består av laboratoriekurs og praktisk resepthåndtering med trening i kommunikasjon. Flere av emnene har laboratoriekurs hvor man får praktisk trening i ulike fagområder som beskrevet i de aktuelle emnene. Disse skal belyse teorien og gi studenten mulighet til å tilegne seg laboratorietekniske ferdigheter gjennom praktiske oppgaver. Til kursene hører blant annet skriftlige rapporter og tester. Før utplassering i praksis skal studentene også opparbeide seg ferdigheter i kommunikasjon og praktisk resepthåndtering.

Gruppearbeid

Gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. I emner som benytter problembasert læring arbeider studentene sammen i faste grupper.

Seminarer og kollokvier

Hensikten er å bearbeide fagstoff og tilrettelegge for faglig diskusjon mellom studenter og lærere. Muntlig formidling vektlegges. Studentene skal få mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. De oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Prosjektoppgaver og bacheloroppgave

Gjennom prosjektoppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre.

Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Prosjekter gir erfaring med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Praksisstudier i apotek

Ekstern praksis i apotek er lagt til emnet FARMAPRA i tredje studieår. Emnet inneholder også undervisning i apotekfarmasi ved utdanningen. Undervisningen er lagt i forkant av praksis, midtveis i praksisperioden og som avslutning på emnet.

Studentene har 18 uker praksis i primærapotek eller i sykehusapotek. Studentene har veiledet praksis. Veiledet praksis innebærer veiledning, vurdering og utveksling av refleksjoner mellom student og veileder. Veileder skal være autorisert farmasøyt.

Studieoppholdet i apotek skal gi studenten anledning til å trene på reelle arbeidssituasjoner, gjøre bruk av teoretisk kunnskap og styrke studentens kunnskap om arbeidsfeltet. Studenten skal gradvis opparbeide et grunnlag for farmasøytisk skjønn og tilnærme seg yrkesrollen som farmasøyt.

Praksis er en viktig kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse, som skjer med en veksling mellom praksis og teori, og derav refleksjon over praksis. Studenten utarbeider en arbeidsplan for praksistiden, denne skal godkjennes av veileder og være i tråd med utdanningens læringsutbytte for praksistiden i apotek. Studenten er selv ansvarlig for å følge den oppsatte planen og sikre seg at læringsutbyttene for praksis nås.

Praksis i apotek regnes som obligatorisk undervisning. Den ukentlige tilstedeværelse skal være 37,5 timer. Studenter ved HiOA kan velge å ha en studiedag i uken, det vil si at minimum 30 timer skal være i apotek og 7,5 timer kan benyttes til selvstudier/oppgaveløsning i forbindelse med praksis.

Det er utarbeidet «Håndbok for studieopphold i apotek» som angir retningslinjer for studieoppholdet i praksis

Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlemmer av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med.

Studentene kan gjennomføre inntil 3 måneder av sitt studium i utlandet i 6. semester. Mulighetene er knyttet opp mot bacheloroppgaven. Tilsvarende kan utenlandske studenter ta sin bacheloroppgave ved utdanningen. Oppgaver tilknyttet utvekslingen må skrives på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia.

Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, laboratorierapporter, praktisk og skriftlige tester.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det kreves tilstedeværelse i undervisning som dekker fagområder som studenten ikke kan tilegne seg på egenhånd.

Det kreves minimum 80 prosent obligatorisk tilstedeværelse i timeplanlagt og veiledet gruppearbeid samt på seminarer. I ferdighetstrening (laboratoriekurs og praktisk resepthåndtering) kreves enten minimum 80 prosent eller minimum 90 prosent tilstedeværelse. Det kan også være krav om obligatorisk tilstedeværelse i andre aktiviteter. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk tilstedeværelse fremgår av emne- og undervisningsplanene.

Studenten må ha tilfredsstilt kravene til tilstedeværelse for å fremstille seg til eksamen i emnet. Studenten skal kontaktes ved fare for overskredet fraværskvote. Hvis det viser seg at studenten har overskredet fraværskvoten, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten gå ned til neste kull.

Laboratorierapporter

I enkelte laboratoriekurs må studentene dokumentere laboratoriearbeidet gjennom skriftlige rapporter (labrapporter).

Studentene får tilbakemelding på innleverte rapporter. Rapporter som ikke godkjennes etter første innlevering må forbedres og innleveres på nytt.

Praktiske og skriftlige tester

I emnet FARMA1400 skal studentene gjennomføre en praktisk test i fremstilling av legemidler med krav til sterilitet. I emnene FARMA1100 og FARMA1200 skal studentene gjennomføre skriftlige tester i kjemi.

Dersom studenten ikke får godkjent en skriftlig eller praktisk test, vil det bli tilrettelagt for ytterligere ett forsøk før ordinær eksamen. Studenten kan ikke fremstille seg til ordinær eksamen dersom testen ikke er godkjent etter to forsøk.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs forsøk ikke godkjennes, må studenten gjennomføre emnet med neste kull.

Oppgaver i legemiddelregning

I emnet FARMA2400 må studenten ha godkjent regneoppgaver for å kunne fremstille seg til eksamen. Se emneplanen for nærmere bestemmelser.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene.

Vurderingene gjennomføres i henhold til gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilsynssensors oppgaver er å vurdere kvalitet, omfang og krav i eksamensoppgavene sett i lys av læringsutbyttebeskrivelsene for de ulike emnene og tidligere gjennomførte vurderinger. Tilsynssensor skal normalt føre tilsyn med alle studiets emner i løpet av en periode på 3 år.

Eksamen

Hvert emne avsluttes med en vurdering i form av eksamen, jf. oversikten over studiets eksamener i figuren nedenfor. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som anvendes, er bestått/ikke bestått eller gradert karakter (A-F).

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere bestemmelser. 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppe-eksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Praksis

Vurdering av studenten skal omfatte en helhetsvurdering av studentens faglige, personlige og etiske forutsetninger for yrkesutøvelse. Hovedområdene for vurderingen er lagt til generelle krav, sosial kompetanse, farmasirettet kompetanse og yrkesrettet kompetanse. Disse kriteriene utgjør studentens skikkethet for yrket.

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. Studenten må være til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden. Ved fravær over 10 prosent må dette tas igjen i forbindelse med perioden etter avtale med praksisveileder. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet.

Øvrige kriterier for bestått praksis fremgår i «Håndbok for studieopphold i apotek».

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Eksamen i emnene FARMA1000 og FARMA1100 må være bestått for å kunne påbegynne emnet FARMA1400.
• For å begynne i 2. studieår må alle emnene i 1. studieår være bestått.
• For å begynne i 3. studieår må emnene i 2. studieår være bestått. Unntak: Emnet FARMA2400 Legemiddelregning skal være bestått innen FARMAPRA påbegynnes.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre farmasøytyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.