FARMA2200 Legemidler og legemiddelbruk 1 Emneplan

Eksamen i forskningsmetodologi

Eksamen består av to komponenter:

• skriftlig prosjektrapport i gruppe (ca. 15-20 sider) som leveres i tre eksemplarer
• muntlig presentasjon i gruppe

Delene vurderes samlet. Det benyttes intern og ekstern sensor.

Karakterskala

Det gis karakteren bestått/ikke bestått.

Vurderingskriterier

For å oppnå karakteren bestått må studenten:

• ha avgrenset og presisert sin tolkning av oppgaven
• ha dokumentert fagkunnskap om emnet gjennom å ta utgangspunkt i pensumlitteratur, evt. annen relevant teori
• vist evne til sjølstendig faglig refleksjon
• vist at hun/han har tilegnet seg kunnskap om bruk av referanser i en vitenskapelig tekst

Ny/utsatt eksamen

Ved stryk eller gyldig forfall til eksamen kan studentene gå opp til ny/utsatt eksamen neste studieår/semester i den/de delen(e) kandidaten ikke består. Prøven arrangeres som ved ordinær eksamen. Ny/utsatt prøve kan gjennomføres individuelt dersom ny gruppe ikke kan dannes. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen fristen.

Pensumliste

Abott, L. & Langston, A. (2005). Ethical research with very young children. I: A. Farrell (red.) Ethical research with children (s. 37-48). New York: Open University Press(11 sider)

Alterhaug, B. (2007). Improvisation, action learning and action research. I: E.M. Furu, T. Lund & T. Tiller (red.). Action research - a Nordic perspective (s. 133-170) . Kristiansand: Høyskoleforlaget.(36 sider)

Bae, B. (2005). Troubling the identity for a researcher: methodological and ethical questions in co-operating with teacher -carers in Norway. Contemporary Issues in Early Childhood Education, 6(3), 283-291. <www.wwwords.co.uk/ciec>(8 sider)

Bae, B. (2007). Det flyktige som gjentar seg - om mikroprosesser i hverdagslivet. I: N. Winger (red.)Forskning på småbarns hverdagsliv i barnehagen (s. 130-143). Oslo: HiO-rapport nr. 19-2007.(13 sider)

Bae. B. (2009). Utvikling av barnehagepersonalets relasjonelle praksis - samarbeid mellom teori og praksis.Tidsskriftet FoU i Praksis, 3(1), 21-36(15 sider)

Barclay-McLaughlan, G. & Hatch, A. (2006). Studying race: a conversation about the place of difference in qualitative research. Contemporary Issues in Early Childhood Education, 6(3), 216-232. <www.wwwords.co.uk/ciec>(16 sider)

Beazley, H., Bessell, S., Ennew, J. & Waterson, R. (2009). The right to be properly researched. Children¿s Geographies, 7, 365-378.(13 sider)

Charmaz, K. & Mitchell, R. G. (2001). Grounded theory in ethnography. I: A. C. P. Atkinson, S. Delamont, J. Lofland, L. Lofland (red.), Handbook of ethnography (s. 160-174). Los Angeles, London, New Dehli, Singapore, Washington DC: SAGE.(14 sider)

Clark, Alison and Moss, Peter (2011). Listening To Young Children: The Mosaic Approach (2nd ed.).London: National Children's Bureau. S. 15-37.

(22 sider)

David, T., Tonkin, J., Powell, S. & Anderson, C. (2005). Ethical aspects of power in research with children. I: A. Farrell (red.) Ethical research with children (s. 124-137). New York: Open University Press.(13 sider)

Dwyer, S.D. & Buckle, J. (2009). The Space Between. On Being an Insider-Outsider in Qualitative Research.International Institute for Qualitative methodology, 8(1), 54-63.

(9 sider).

Eide, B. J., Hognestad, K., Svenning, B. & Winger, N. (2010). Små barn stemmer i forskning. Noen refleksjoner om etikk i forskning om små barns hverdagsliv i barnehagen. Barn, 3, 31-46.(15 sider)

Eide, B.J. & Winger, N. (2005). From children¿s point of view: methodological and ethical challenges. I: P. Moss, A. Clark & A. T. Kjørholt (red.) Beyond listening: children¿s perspectives on early childhood services(s. 71-90). Bristol: Policy Press.(19 sider)

Gallacher, L. & Gallagher, M. (2008). Methodological Immaturity in Childhood Research? Thinking through "participation methods". Childhood, 15(4), 499-516.

(17 sider)

Germeten, S. (2012). Observasjon og sannhet. I: A. E. Rønbeck (red.) Inspirert av Foucault. Diskusjoner om nyere pedagogisk empiri (s. 36-52). Bergen: Fagbokforlaget.(16 sider)

Greve, A. (2007). Vennskap mellom små barn i barnehagen (Ph.d.-avhandling), s. 102-117. Oslo: Høgskolen i Oslo.(15 sider)

Greve, A. (2008). Ulike strategier for resultatpresentasjon av fenomenologiske barnehagepedagogiske observasjonsstudier. Barn, 26(4), 63-76.(13 sider)

Hammersley, M. (2006). Ethnography: problems and prospects. Ethnography and Education, 1(1), 3-14.

(11 sider)

Hammersley, M. & Atkinson, P. (2007). Ethnography. Principles in practice. 3.oppl. New York: Routledge. Kapittel 1 og 2.(40 sider)

Hatch, J.A. (2007). Assessing the quality of early childhood qualitative research. I: J. A. Hatch (red.) Early Childhood Qualitative Research (s. 223-244). New York og London: Routledge.(20 sider)

Hultman, K. & Lenz Taguchi, H. (2010). Challenging anthropocentric analysis of visual data: a relational materialist methodological approach to educational research. International Journal of Qualitative Studies in Education, 23(5), 525-542.(17 sider)

Juelskjær, M. (kommer) - Changing the organization: Architecture and stories of school life as material-discursive practices of producing "schools for the future". Tamara Journal for Critical Organization Inquiry (28 sider)

Kvale, S. (2005). The dominance of dialogical interview research. A critical view. Barn, 3, 89-105(16 sider)

Kvale, S. & Brinkmand, S. (2010). Det kvalitative forskningsintervju (2. utg). Oslo: Gyldendal Akademisk. Egne valgte kapitler.(100 sider)

Lange, A. & Mierendorff, J. (2011). Method and methodology in childhood research. I: J. Qvortrup, W. Corsaro & M.-S. Honig (red.) The Palgrave handbook of childhood studies (s. 78-95). London: Palgrave Macmillan.(18 sider)

Law, J. (2004). After method: an introduction. London and New York: Routledge. S. 1-16.(16 sider)

Lenz Taguchi, H. (2012). A diffractive and Deleuzian approach to analyzing interview data. Feminist Theory,13(3), 265-281.(16 sider)

Løkken, G. (2012) Levd observasjon. En vitenskapsteoretisk kommentar til observasjon som forskningsmetode. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. S. 58-116.

(58 sider)

Mazzei, L. A. (2010) ¿Thinking data with Deleuze¿. International Journal of Qualitative Studies in Education,23(5), 511-523.(12 sider)

Otterstad, A.-M. (2007). Doing de/colonizing methodologies - Who¿s at risk? Contemporary Issues in Early Childhood, 8(3), 170-174.(4 sider)

Reynolds, E. & Mellor, D. (2013). Deleuze and Guattari in the nursery: Towards an ethnographic multi-sensory mapping of gendered bodies and becomings. I: R. Coleman & J. Ringrose (red.) Deleuze and Research Methodologies (s. 23-41). Edinburgh:Edinburgh University Press.(18 sider)

Rhedding-Jones, J. (2007). Who chooses what research methodology? I: A. Hatch (red.) Qualitative methods in early childhood settings (s. 207-221). Westport, Connecticut & London: Routledge.(14 sider)

Rossholt, N. (2009). The complexity of bodily events through an ethnographer¿s gaze: Focusing on the youngest children in pre-school. Contemporary Issues in Early Childhood, 10(1), 57-67.(10 sider)

Rossholt, N. (2012). Food as touch/touching the food: The body in-place and out-of-place in preschool.Educational Philosophy and Theory, 44 (3), 323-334.(11 sider)

Sandvik, N. (2010). The art of/in educational research: assemblages at work. RERM, 1(1), 29-40.http://journals.hioa.no/index.php/rerm/article/view/169/170

(11 sider)

Spyrou, S. (2011). The limits of children¿s voices: From authenticity to critical, reflexive representation.Childhood, 18(1), 151-165.(14 sider)

Warming, H. (2011). Getting under their skins? Accessing young children¿s perspectives through ethnographic fieldwork. Childhood, 18(1), 39-53.(14 sider)

Winger, N. & Eide, B.J. (2015). Nytråkk i gamle spor. Retrospektivt blikk på hverdagslivet i en småbarnsgruppe. Nordisk Barnehageforskning, 9(1), 1-22.

(21 sider)

Wolcott, H. (2008). Ethnography. A way of seeing. Lanham: Rowman & Littlefield Publ Inc. S. 1-101.

(100 sider)

Ågotnes, K., Bråten, F., Slethei, K., Brodersen, R. B., & Reiersgaard, A. (2007). Tekstens autoritet tekstanalyse og skriving i akademia . Oslo: Universitetsforlaget. Kap 9.(18 sider)

Totalt 798 sider.

Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.

I dette emnet skal studentene tilegne seg kunnskap om og forståelse av ulike bidrag til klassisk og moderne samfunnsvitenskapelig teori som har særlig relevans for de ulike studieretningene i masterprogrammet i sosialfag.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om oppbygging og struktur til det perifere nervesystem, det endokrine system, immunsystemet, fordøyelsessystemet og respirasjonssystemet
• kan gjøre rede for funksjon og regulering knyttet til organsystemene i forrige punkt
• kjenner til utvalgte sykdomstilstander med hensyn til etiologi, patofysiologi, symptomatologi og risiko- og livsstilsfaktorer
• kan gjøre rede for cellulære virkningsmekanismer, farmakologiske effekter og sannsynlige bivirkninger av legemiddelgrupper som brukes i behandling av sykdommer relatert til organsystemene som nevnt over
• kjenner til behandlingsprinsipper for de utvalgte sykdomstilstandene
• kan gjøre rede for sentrale epidemiologiske begrep og formler samt benytte disse i utregninger av legemiddelbruk
• kjenner til ulike studiedesign og faktorer som påvirker assosiasjon mellom legemiddel og utfall
• gjøre rede for ulike forklaringer på helse- og sykdomsbegrep og sosiale ulikheter i helse
• kjenner til årsaker og følger av feilbruk av legemidler
• kjenner til sentral legemiddelpolitikk og aktuelt lovverk

Ferdigheter

Studenten

• kan vurdere legemiddelterapi i forhold til ikke-medikamentell behandling og placebo
• kan regne ut legemiddelbruk i befolkningen ved hjelp av definerte døgndoser (DDD) og andre epidemiologiske begrep
• kan identifisere årsaker til lav etterlevelse og følger av dette for pasienter med ulike sykdommer

Generell kompetanse

Studenten

• har reflekterte holdninger til legemiddelbruk i forbindelse med de utvalgte sykdomstilstandene og til samfunnsressursene som benyttes i legemiddelbehandling

Emnet er obligatorisk og går over ett semester. Undervisningen veksler mellom forelesninger og seminarer. Det anbefales studenter å delta i kollokvium.

Studentene skal ha en seks timers skriftlig eksamen under tilsyn.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Et uttrekk på 20 prosent av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen.

Pensumliste

*Bauman, Zygmunt.2000. Liquid modernity . Blackwell Publishers Ltd. Kap 1: Emancipation s. 16-52. 37

Douglas, Mary. 1986. How institutions think. Syracuse University Press. 128

*Elster, Jon. 2009. Norms. Oxford Handbook of Analytical Sociology. Oxford: Oxford University Press 22

*Elster, Jon. 1988. Hva er igjen av Marx . Oslo: Universitetsforlaget. (s 191-226). 35

*Fjeldheim, Siri, Irene Levin og Eivind Engebretsen. 2015. The theoretical foundation of social case work. Nordic Social Work Research. Vol. 5, Suppl 1. 42-55 13

*James, Allison & Alan Prout. 1997. A New Paradigm for the Sociology of Childhood? Provenance, Promise and Problems. I: Constructing and Reconstructing Childhood: Contemporary Issues in the Sociological Study of Childhood. Kap. 1: 7-33 26

*Kjørstad, M. 2016 [2005]. Between professional ethics and bureaucratic rationality. The challenging position of social workers who are faced with implementing a workfare policy.European Journal of Social Work, vol. 8, no 4. Pp 381-398 17

*Levin, Irene og Jan Trost. 2005. Hverdagsliv og samhandling. Med et symbolsk Interaksjonistisk perspektiv . Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4,5 36

*Marx, Karl. 1978 [1848]. Det kommunistiske partis manifest. I Karl Marx. Verker i utvalg 4. Skrifter om den materialistiske historieoppfatning , red. Jon Elster og Lorentz Einhart. Oslo: Pax. (61-81). 20

*Mauss, Marcel.1995 Gaven. Utvekslingens form og årsak i arkaiske samfunn. Introduksjon (10s.); Kap 1 (8s.); Kap. 4(19s). Cappelen Akademisk Forlag 37

*Mead, George Herbert. 1964. Time. I George Herbert Mead on Social Psychology , red. Anselm Strauss. Chicago: Phoenix books. 328-341. 13

*Sayer, Andrew. 2007. Ethics Unbound: For a Normative Turn in Social Theory. I: Realism and Social Science. London: SAGE Publications. Ltd. Kap. 8 (172-188) 17

*Weber, Max. 2000. Makt og byråkrati. Oslo: Gyldendal Akademisk. (IX-XXIII, 107-157). 50

*Østerberg, Dag. 1974. Emile Durkheims samfunnslære. Oslo: Pax. (44-48; 65-76). 25

Aakvaag, Gunnar. 2008. Moderne sosiologisk teori. Oslo: Abstrakt forlag 365

Til sammen: 841

Titler merket med * = i kompendium

(Pensumliste ajour: Godkjent av instituttleder 1. juni 2015)

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene

Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

Sensorordning: En ekstern og en intern sensor vurderer minimum 30 prosent av besvarelsene. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F. Det gis én samlet karakter basert på følgende vekting av eksamensoppgavene: samfunnsfarmasi 1/3, fysiologi/ farmakologi 2/3. Begge fagområder må hver for seg være vurdert til A-E for at studenten skal bestå eksamen. Dersom studenten får karakteren F i ett av fagområdene, er ikke eksamen bestått.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Kalkulator

Pensumliste

Granås AG, Bakken K. Samfunnsfarmasi: Legemiddelbruk og farmasøytisk profesjonsutøvelse. Bergen: Fagbokforlaget; 2010. [Kap. 5.1.-5.2, 7.1-7.3, 8.3, 9.1-9.4].

Rang HP, et al. Rang and Dale's pharmacology. 8. utg. Edinburgh: Churchill Livingstone Elsevier; 2016. [Kap. 2-4, 6, 12-14, 17-18, 26, 28, 30, 33-36] [E-bok (2012-utg.) finnes i Oria]

Sand O, Sjaastad ØV, Haug E. Menneskets fysiologi. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk; 2014. [Kap. 2 (s. 66-79), 3 (s. 82-99), 4 (s. 112-130 + 168-177), 6, 7, 8, 11, 12, 13 (s. 552-586 + 611-616), 19 (s. 782-823)].

Pensumlista er i Vancouver-stil.

Noe utdelt skriftlig materiale er også pensum.

(Pensumliste ajour: 18.12.2017, Helsefagbiblioteket/kr)