Bachelorstudium i radiografi Programplan

Utdanningen har en helhetlig profil der faglig innhold, pedagogiske aktiviteter og praksisstudier er koblet sammen. Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer er spesielt vektlagt. Arbeids- og undervisningsformene og fagområdene som dekkes gjennom utdanningsløpet er organisert på en måte som skal fremme både teoretisk forståelse og praktisk handlingskompetanse. Studiets emner bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende kompetanse og forståelse av profesjonen. Gjennom kritisk refleksjon utvikles gradvis din etiske kompetanse og profesjonelle dømmekraft.

For alle sykepleierutdanninger er det definert fire gjennomgående temaer; etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon samt samhandling og ledelse[1]. Temaene er integrert i ulike emner og beskrevet med egne læringsutbytter for å kunne sikre helhet, sammenheng og progresjon mellom emner og studieår. I tillegg er mangfold og storbyhelse vektlagt som sentrale perspektiver i alle tre studieårene.

Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng og er planlagt med forventet studieinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette gjelder både for teoretiske emner og i praksisstudier. Alle emner har en avsluttende vurdering.

Læring i grupper er spesielt vektlagt i utdanningen. De viktigste elementene for å sikre gode gruppeprosesser er trygghet, trivsel og tilhørighet. Derfor vil alle studenter få en fast tilhørighet i en klasse gjennom studiet. Denne klassen blir delt i mindre grupper som utgjør blant annet studiegrupper.

Første studieår

I første studieår får du en grunnleggende innføring i sykepleie som fag, profesjon og vitenskap. Naturvitenskaplige emner har en sentral plass i hele første studieår. Dette vil gi deg et solid grunnlag for å studere sykepleiefaglige observasjoner og vurderinger.

Mangfolds- og livsløpsperspektivet er også gjennomgående. Du får inngående kunnskap om menneskets grunnleggende behov og ressurser.

Studieåret starter med en introduksjonsperiode der du blir kjent med dine rettigheter og plikter som student. Studiegrupper blir etablert som arbeidsform og forventninger til egen og andres innsats avklares. Gjennom praksisstudier i vårsemesteret får du erfaring med hvordan behov og ressurser endres som følge av aldring og sykdom. Videre er et sentralt emne i vårsemesteret knyttet til sykdom, helsesvikt og farmakologi, noe som gir deg god teoretisk forberedelse til andre studieår.

Andre studieår

I andre studieår er sykepleie til mennesker med akutt og kritisk sykdom i ulike aldre spesielt vektlagt. Du vil også møte pasienter med progredierende- og kroniske sykdommer. I tillegg til teori, har du to lange praksisperioder der du studerer sykepleie til pasienter og pårørende i autentiske pasientsituasjoner i helsetjenestene, det kan både være i spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten. Du vil få dekket både medisinsk og kirurgisk sykepleie. I vårsemesteret får du i tillegg innblikk i helse og samfunnsfaglige perspektiver, ledelse og organisering samt helsefremmende og forebyggende helsearbeid. I fjerde semester vektlegges også folkehelsearbeid og kommunehelsetjenesten, noe som forbereder deg til 3. studieår.

Vårsemestret er spesielt tilrettelagt for internasjonalisering hjemme, da enkelte emner undervises på engelsk. I dette semesteret tar vi også imot studenter som er på utveksling hos oss.

Tredje studieår

I tredje studieår studerer du sykepleie til mennesker med sammensatte helseutfordringer. Store deler av studietiden foregår i praksisfeltet, hovedsakelig på ulike arenaer i kommunehelsetjenesten. Praksisfeltet har et rikt mangfold der du får møte pasienter og pårørende med ulik etnisk og kulturell bakgrunn. Emnene omhandler psykiske lidelser og sammensatte helsetilstander. Ledelse, fagutvikling, innovasjon og tverrfaglig og tverretatlig samarbeid har en sentral plass. Bacheloroppgaven som er en faglig fordypningsoppgave er lagt til siste semester.

Tverrprofesjonelle undervisningsopplegg som er felles med andre profesjonsutdanninger ved OsloMet

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth - INTER1100, INTER1200 og INTER1300) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen. Undervisningsopplegget gjennomføres i begynnelsen av januar hvert studieår. Se https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact for flere detaljer.

Student BEST (Bedre og systematisk teamtrening – SYKK3000/SYKP3000) er et undervisningsopplegg i simulering med fokus på tverrprofesjonell samhandling i akutte situasjoner. Målet er bedre og systematisk teamtrening og involverer en rekke andre profesjonsutdanninger. Simulering i team brukes som treningsmetode i mottak og stabilisering ved traumer. Hovedfokus er kommunikasjon og samhandling i tverrprofesjonell gruppe. Undervisningsopplegget gjennomføres i løpet av tredje studieår.

Krav om deltakelse i tverrprofesjonelle undervisningsopplegg

Det er krav til deltakelse på de tverrprofesjonelle undervisningsoppleggene INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) og Student BEST (SYKK3000/SYKP3000), som må være godkjent for å få tildelt vitnemål.

Progresjonskrav i studiet

Progresjonskrav synliggjøres under forkunnskapskrav i de enkelte emnene.

[1]https://www.regjeringen.no/contentassets/5af90a9044c74d568d7de5c1d7f554eb/forskrift-om-nasjonal-retningslinje-for-sykepleierutdanning.pdf

Det vises til Forskriften §2.1-2.6 og Retningslinjer for behandling av søknader om opptak på ph.d.-program ved OsloMet – storbyuniversitetet. Det er utarbeidet eget søknadsskjema for opptak på programmet. Se også Senter for profesjonsstudiers nettsider for informasjon om ph.d.-programmet, søknadsfrist m.m.

For å bli tatt opp til ph.d.-programmet i profesjonsstudier kreves det normalt at søker har fullført 2-årig masterutdanning (120 studiepoeng) eller hovedfag. Kandidater med kortere masterutdanninger kan i enkelte tilfeller tas opp etter helhetlig vurdering dersom kvalitet og omfang er tilsvarende.

Søknad om opptak skal inneholde:

• Dokumentasjon for den utdannelsen som skal ligge til grunn for opptaket
• Hovedfags-/masteroppgaven
• Prosjektbeskrivelse (5-10 sider)
• Dokumentasjon på (eventuelt tilsagn om) finansiering av utdanningen
• Fremdriftsplan for gjennomføring av utdanningen
• Eventuelle planer for opphold ved annen institusjon
• Plan for opplæringsdelen
• Eventuelle forslag til veileder(e). Veileder må være oppnevnt seinest en måned etter oppstart.

Grunnlaget for opptak er en samlet vurdering av kvaliteten på hovedfags-/masteroppgaven, karakterer på hovedfags-/masterstudiet, prosjektbeskrivelsens relevans og kvalitet samt finansiering. Ved vurdering vil det bli lagt spesiell vekt på karakterene på hovedfags/masternivå, og særlig på masteroppgaven. Søkere skal normalt ha karakteren A eller B på masteroppgaven for å bli tatt opp. Doktorgradsutvalget ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet avgjør søknader om opptak.

Opptak på ph.d.-programmet i profesjonsstudier skjer normalt for en periode på tre år med mulighet for pliktarbeid. Opptaket formaliseres i en kontrakt mellom doktorgradskandidaten, veileder og Senter for profesjonsstudier, evt. også mellom Senter for profesjonsstudier og ekstern institusjon. Kontrakten angir partenes gjensidige rettigheter og plikter. Kontrakten skal videre angi tema for avhandlingen, avtaleperiode, finansieringsplan, veiledningsforhold, arbeidssted og opplæringsdel. Jfr. Forskriften §2.6 og Avtale ved opptak til ph.d.-utdanning ved OsloMet.

Etter å ha fullført ph.d.-programmet i profesjonsstudier har kandidaten følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskaper

Kandidaten

• er fortrolig med forskningsfronten/kunnskapsfronten innen studier av profesjoner, profesjonsutøvere og profesjonell yrkesutøvelse
• har bidratt til kunnskapsfronten innen den del av profesjonsstudier stipendiaten har valgt å spesialisere seg i
• kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier og metoder innen feltet profesjonsstudier
• behersker sentrale vitenskapsteoretiske begreper og resonnementer og kan anvende disse i refleksjon over egen og andres forskning

Ferdigheter

Kandidaten

• kan utøve selvstendig forskningsarbeid på internasjonalt nivå
• kan initiere forskningsprosjekter innen studier av profesjoner, profesjonsutøvere og profesjonell yrkesutøvelse
• kan synliggjøre og formidle forskningsresultaters praktiske relevans
• kan formulere kritikk av andres arbeider innen eget fagområde

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bidra selvstendig i komplekse, tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter
• kan formidle forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale publiseringskanaler
• kan utøve egen forskning med faglig integritet og identifisere relevante etiske problemstillinger i egen og andres forskning
• kan delta i debatter innenfor fagområdet i nasjonale og internasjonale fora
• kan bidra med faglig vel funderte innspill i samfunnsdebatten
• kan arbeide innen virksomheter der det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkninga

Ph.d.-programmet består av:

• en opplæringsdel
• en forskningsdel 

Opplæringsdelen (30 studiepoeng)

Emnedelen av forskeropplæringen skal sammen med arbeidet med avhandlingen gi den nødvendige faglige fordypning og bredde. Av forskeropplæringens 180 studiepoeng omfatter emnedelen 30 studiepoeng. Kandidatene skal gjennomføre opplæringsdelen innenfor følgende obligatoriske komponenter:

• 10 studiepoeng Profesjonsteori
• 5 studiepoeng Vitenskapsteori
• 15 studiepoeng valgfrie emner, hvorav minst 5 studiepoeng med metode 

Emnet Profesjonsteori 10 studiepoeng skal gi en oversikt over sentrale posisjoner og problemstillinger i moderne profesjonsteori. Se egen emneplan på studiets nettsider.

Emnet Vitenskapsteori 5 studiepoeng skal gi innsikt i samfunnsvitenskapelige grunnlagsproblemer. Se egen emneplan på studiets nettsider.

Ph.d.-programmet i profesjonsstudier tilbyr hvert studieår emnene Profesjonsteori, Vitenskapsteori og et emne i kvantitative og et i kvalitative metoder. Kandidaten kan velge metodeemnet ved eget ph.d.-program eller ved annen institusjon. Internasjonale forskerkurs kan også inngå.

Emnene innenfor Metode og Valgfrie fordypningsemner vil kunne variere fra studieår til studieår. Ph.d.-programmet i profesjonsstudier tilbyr valgfrie fordypningsemner hvert semester og kandidaten kan velge emne (r) ved eget ph.d.-program eller ved annen institusjon. Tilbudet om metodeemner, samt fordypningsemner vil kunne variere fra studieår til studieår. Følg med på programmets nettsider

Alle emner som tilbys ved ph.d.-programmet i profesjonsstudier ligger ute på programmets nettsider. Emnene lyses ut i god tid (2-3 måneder før oppstart) og kandidatene søker opptak via SøknadsWeb. Emnene beskrives i egne emneplaner med antall studiepoeng, innhold, læringsutbytte, vurderingsform, vurderingsuttrykk, undervisningsplan og litteraturliste.

Godkjenning av emner og godskriving av studiepoeng

Ph.d.-programmet i profesjonsstudier har utarbeidet retningslinjer ved valg av emner som ikke er del av ph.d.-programmet i profesjonsstudier

Dersom kandidaten tar emner ved andre institusjoner enn OsloMet – storbyuniversitetet, skal kandidaten søke doktorgradsutvalget om at disse kan godkjennes og inngå i opplæringsdelen ved ph.d.-programmet i profesjonsstudier, og hvor mange studiepoeng kandidaten kan godskrives. Søknaden skal inneholde emnebeskrivelse, litteraturliste og karakterutskrift/kursbevis.

Krav til emneomfang

For et emne på 10 studiepoeng gjelder følgende veiledende norm:

• Effektiv undervisningstid: Minimum 20 undervisningstimer, fordelt over minimum fire dager.
• Litteratur: En litteraturliste skal foreligge i god tid før emnetstart, og den litteraturmengde som den enkelte deltaker forutsettes å gjøre seg nærmere kjent med skal normalt omfatte ca. 800 sider.
• Essay og/eller andre individuelle oppgaver (se punkt 7 i planen)

Forskningsdelen (150 studiepoeng)

Det sentrale ledd i studiet er arbeidet med en vitenskapelig avhandling. Avhandlingen skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til faglig nivå, metode og etiske krav.

Den skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur jfr. Forskriften § 5.1-5.2.

Avhandlingen kan skrives som en monografi eller som en sammenstilling av flere mindre arbeider (artikkelbasert avhandling). Ph.d.-programmet i profesjonsstudier har utarbeidet utfyllende retningslinjer for artikkelbaserte avhandlinger Avhandlingen skal være skrevet på norsk/annet skandinavisk språk eller engelsk.

Teaching and learning methods will vary, but in most PhD courses will comprise lectures, discussions, oral presentations, and written assignment(s) with individual feedback. The seminar form also supports the candidates’ training in presenting their own research, both to fellow PhD candidates in their own programme and to external participants. A seminar form with a dynamic structure and with PhD candidates from different programmes requires active engagement. This combination of teaching and learning forms enables candidates to engage themselves in multiple ways and thus enhance their learning outcomes. Participation is mandatory at all seminars and lectures. Only in special cases can a minor absence from teaching (up to 20%) be accepted upon application. The form of assessment in the courses will be an essay. In case of unapproved absence, the participant will lose the right to have the essay assessed.

If fewer than six enrol for an advertised course, the teaching may be given as a supervised reading course.

The work on the PhD thesis consists of active research under supervision. The duties of the supervisors are regulated by the Regulations relating to the PhD Degree at OsloMet Section 3. The main supervisor should normally come from the programme's department / faculty. If the main supervisor is not from the programme's department, a co-supervisor from the department shall be appointed upon admission. The total time the supervisors spends on the candidate is estimated to be 210 hours, including contact with the candidate, preparations, reading, follow-up work, etc. The standard distribution between the main supervisor and a co-supervisor is 140 and 70 hours respectively. If there are more co-supervisors, a different distribution will apply. The candidate is entitled to a total of 70 hours of direct supervision during the programme. Upon admission to PhD education at OsloMet, a written employment contract is formalized regarding their duties and rights during the admission period, cf. the PhD

Regulations at OsloMet, § 2-6. A progress schedule is drawn up at the first supervision meeting. The candidate and the supervisor shall submit progress reports annually, cf. the PhD Regulations at OsloMet, § 3-3.

Midway assessments are arranged for each candidate. Here the candidate presents her/his dissertation project and receives comments from an opponent. The opponent should not be employed in the department/ workplace of the candidate or the principal supervisor's department. Supervisors and researchers in the study's research communities are invited to participate. The mid-term seminar is a central arena for the presentation of the candidate’s progression and professional development and represents an important milestone for the candidate.

The programme will host an information seminar about submission and dissertation at least once a year. Seminar meetings can be held on ‘kappe’ writing, which can complement corresponding seminars at OsloMet. Regular research seminars will be organised at the departmental/ research unit/ research group levels, where candidates may also participate and present their own research.

Candidates are expected to keep up to date about international research in the subject area and to network with foreign colleagues in the field. Periods of study abroad will be facilitated, and the department will invite researchers from foreign institutions to give lectures.

Students are expected to present at least one paper at an international conference. Candidates are also encouraged to communicate about their projects via relevant forums and channels.

Studiet har praksisplasser på sykehus og institutter, kalt ekstern praksis. Studentene blir utplassert på kliniske, bildediagnostiske og stråleterapiavdelinger. De skal anvende teoretisk kunnskap, innarbeide praktiske ferdigheter og utvikle holdninger i reelle pasientsituasjoner for å oppnå læringsutbyttene for hver periode.

Utdanningen benytter praksissteder på hele Østlandet, så studentene må påregne pendling i en eller flere praksisperioder. I radiologisk praksis skal studentene delta i undersøkelser på røntgenlaboratorier. Kontakten med pasienter skjer over kort tid. Studiet har derfor en klinisk praksisperiode der studentene har kontakt med pasienter over tid for å utvikle kompetanse på kommunikasjon, observasjon og omsorg. Hver praksisperiode har faglig midt- og sluttvurdering. Disse vurderingene baserer seg på læringsutbyttene beskrevet i den enkelte emneplan og praksisstedets veilederens/veiledernes vurdering.

Det stilles krav om 90 % tilstedeværelse i praksis.

Får studenten vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to ganger, må studiet normalt avbrytes (jfr. Forskrift om studier og eksamen ved ved OsloMet.

The fundament of the PhD is independent work. Candidates must take an independent and active role in his/her learning process, both in the doctoral thesis and in the educational component/ coursework. All courses therefore require the active participation of candidates in a multitude of ways, such as identifying relevant research questions and problems, deducing the best way to analyse problems, and structuring and writing a research paper. All courses in the educational component are intended to underpin the PhD candidates’ own research.

The courses are/ will be seminar-based. Candidates are expected to actively participate in the course, via advance preparation (doing the readings and other preparatory work), participation in course discussions, and respectful engagement with other candidates’ ideas and work. Participation is mandatory, and candidates are expected to attend all days of teaching. Unless otherwise stated in the course descriptions, a minor absence (up to 20 percent of the course duration) can be accepted in special cases such as documented illness/ sick leave (upon application). In the event of absences that are not approved, candidates will lose their right to have their essays assessed.

Course requirements are assessed as confirmed or not confirmed.

Assessment of examinations in the educational (training) component will be conducted in accordance with the provisions regarding examinations and cheating in the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet; see the PhD Regulations, section 4.

The form of assessment for all courses/subjects will be pass or fail. In all courses, the PhD candidate must hand in a paper based on their own research project, of typical lengths of 5-8 pages (5 credits course) or 8-12 pages (10 credit course). In addition to passing the essay, course requirements, generally participation, must also be confirmed in order to be awarded the ECTS credits.

The form of assessment for the doctoral thesis will take place in accordance with OsloMet's PhD Regulations, Chapter 6, and in accordance with the Faculty's guidelines for assessing the thesis, cf. Retningslinjer for avhandlingen i ph.d.-programmene ved SAM - Ansatt - minside (oslomet.no)

Conferment of a PhD degree occurs on the following basis:

Approval of the educational component

Approval of the doctoral thesis

Approval of the trial lecture on a given topic

Approval of the public defence of the thesis

Arbeidskrav er alle former for arbeider og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å gå opp til eksamen. Følgende arbeidskrav inngår i studiet: skriftlige oppgaver, praktiske arbeider, laboratorierapporter og obligatorisk tilstedeværelse. Alle arbeidskrav vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent.

Skriftlige og praktiske oppgaver

Studenten får 2 forsøk på skriftlige oppgaver, praktiske arbeider og laboratorierapporter før ordinær eksamen. Hvis arbeidskravet da ikke er godkjent, må studenten gå ned ett kull.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse på alle deler av studiet hvor studenten ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd.

Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i praksisperiodene. Praksis har spesielle bestemmelser om konsekvensen av for høyt fravær; se «Praksisstudier».

Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på ferdighetstrening, seminarer og enkelte timeplanfestete gruppearbeider. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen på ferdighetstrening, seminarer og gruppearbeider, vil det om mulig bli stilt krav til ekstra studieoppgaver som kan kompensere for fraværet i den grad det er mulig. Dersom dette ikke er mulig, må studenten gå ned til neste kull. I enkelte av ferdighetstreningene inngår krav til dokumentasjon.

Utdanningen er bygd på forskrift til rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger fastsatt av Kunnskapsdepartementet 6. september 2017 og forskrift til nasjonal retningslinje for sykepleierutdanningen fastsatt 15. mars 2019 med senere endring 1. desember 2019. Sykepleierutdanningen i Norge er også underlagt EU-direktiv. Direktivet omhandler bestemmelser om godkjenning av faglige kvalifikasjoner når det gjelder regulerte yrker innenfor EU og EØS-området. Utdanningen er i samsvar med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner, med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU.

Godkjent av Utdanningsutvalget HV: 21.11.2019

Sist godkjent av Utdanningsutvalget HV: 06.12.2023

Fakultet for helsevitenskap (HV)

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA)

Kull 2024

Informasjon om programplanen:

Godkjent av Utdanningsutvalget ved Fakultet for helsefag 23.5.2012.

Endringer vedtatt av prodekan ved Fakultet for helsefag 15.3.201.

Siste endringer vedtatt av prodekan ved Fakultet for helsefag 09.03.2018.

Gjelder for studentkull 2018 høst.