Studyinfo subject RAD2100 2019 HØST
RAD2100 Radiotherapy, nuclear medicine, PET, mammography and angiography/interventional procedures Course description
- Course name in Norwegian
- Stråleterapi, nukleærmedisin, mammografi og angiografi/intervensjon
- Study programme
-
Bachelorstudium i radiografi
- Weight
- 10.0 ECTS
- Year of study
- 2019/2020
- Schedule
- Programme description
- Course history
-
Introduction
I forbindelse med diagnostikk og behandling av cancer må radiografer forholde seg til en rekke ulike modaliteter. Radiografene har i dette arbeidet en sentral rolle der man møter pasienter i en særlig sårbar situasjon. Utredning og behandling av cancer kan blant annet skje ved hjelp av stråleterapi og/eller nukleærmedisin. Det må understrekes at det kreves fagfordypning/videreutdanning etter bachelorgrad for å kunne arbeide innen disse to modalitetene.
Mammografi benyttes i utredning av cancer mammae (brystkreft), og i det norske mammografiprogrammet screenes kvinner i alderen 50-69 år med tanke på å oppdage cancer i tidlige stadier.
Angiografi og intervensjon inngår i stadig større grad nyetablerte behandlinger som erstatning for tradisjonell invasiv kirurgi. De stadig nye undersøkelser og behandling medfører nye arbeids- og ansvarsområder for radiografer.
Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS):
- 1B Sykdomslære og mikrobiologi 1
- 1C Farmakologi og kontrastmiddellære 0,5
- 1E Strålebiologi og strålevern 1,5
- 3A Pasientomsorg og sykepleie 1
- 3B Fysikk for bildediagnostisering og behandling 1,5
- 3C Apparatlære 1
- 3E Radiografi: bildeframstilling, bildebehandling og bildeanalyse 1
- 3F Metodiske prinsipper og teknikker 2
- 3G Kvalitetsutvikling 0,5
Required preliminary courses
Alle eksamener i 1. studieår må være bestått.
Learning outcomes
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap Nukleærmedisin
Studenten
-
kan forklare grunnleggende fysiske prinsipper ved nukleærmedisin (3B)
-
kan forklare oppbygging, tilvirkning, preparering, administrering og avfallshåndtering av radionuklider (1C)
-
har kunnskap om relevante sykdommer for nukleærmedisinske undersøkelser (1B)
-
kjenner til stråledosenivåene i nukleærmedisin (1E)
-
kan forklare strålevern ved håndtering og bruk av radiofarmaka (1E)
-
kan forklare oppbygging og funksjon av nukleærmedisinsk utstyr (3C)
-
kan beskrive pasientomsorg i nukleærmedisin (3A)
Ferdigheter Nukleærmedisin:
Studenten kan
-
gjenkjenne tydelig patologi i nukleærmedisinsk bildemateriale (1B)
-
har kjennskap til planlegging og gjennomføring av nukleærmedisinske undersøkelser (3F)
Generell kompetanse Nukleærmedisin:
Studenten
-
har kjennskap til nukleærmedisinske undersøkelser i forbindelse med diagnostikk og behandling (3A)
Kunnskap Stråleterapi:
Studenten
-
kjenner til bruk av radionuklider/radiofarmaka i stråleterapi (preparering, klargjøring og virkning) (1C)
-
har kunnskap om de vanligste kreftsykdommer og sykdommer relevant for stråleterapi, samt behandling av disse. (1B)
-
kjenner til stråledosenivåene stråleterapi (1E)
-
kan forklare doseeffekt på normalvev og tumorvev i forbindelse med stråleterapi (1E)
-
kan forklare strålevern ved stråleterapi (1E)
-
kjenner til vanlige bivirkninger av stråleterapi og aktuelle tiltak ved bivirkninger (3A)
-
kan forklare grunnleggende fysiske prinsipper ved stråleterapi (3B)
-
kjenner til ulike metoder for høyenergetisk behandling med lineærakselerator (3F)
-
kan beskrive hva som inngår i stråleterapiprosessen (3F)
-
kan beskrive prinsipper for planlegging og anvendelse av stråleterapi og bruk av ulike bildemodaliteter (CT, MR, PET, røntgen) i dette arbeidet (3F)
-
kan beskrive pasientomsorg i forhold til stråleterapi (3A)
-
har kjennskap til apparatur og programvare brukt ved stråleterapi (3C)
Ferdigheter Stråleterapi:
Studenten kan
-
forklare planlegging og gjennomføring av stråleterapi (3F)
Generell kompetanse Stråleterapi:
Studenten
-
har kjennskap til strålebehandling i forbindelse med diagnostikk og behandling (3A)
Kunnskap Mammografi:
Studenten
-
har kjennskap til apparatur brukt ved mammografi (3C)
-
kjenner til eksponeringsparametere og stråledosenivåer i mammografi (1E)
-
kan beskrive posisjonerings- og bildekriterier ved mammografi (3E)
-
kan forklare hva screening og klinisk mammografi innebærer (3E)
-
kan beskrive kommunikasjon i forbindelse med mammografi (3A)
-
kjenner til rutiner for teknisk kvalitetskontroll av utstyr ved mammografi (3F)
Generell kompetanse Mammografi:
-
studenten har kjennskap til mammografiscreening og generelle prinsipper for tidlig diagnostikk ved sykdommer i mammae (3E)
-
studenten kjenner til brystkreft og sykdommer i brystet, samt årsaker og risikofaktorer (1B)
Kunnskap Angio/intervensjon:
-
kan forklare bruk av kontrastmidler ved angiografi og intervensjon (1C)
-
kan beskrive vaskulære og nonvaskulære intervensjonsteknikker og hvordan angio- og intervensjonsprosedyrer planlegges (3F)
-
kjenner til kvalitetssikring, dokumentasjon og kontroll ved stråleterapi, angiografi, intervensjon og mammografi (3G)
Ferdigheter Angio/intervensjon:
Studenten kan
-
gjenkjenne tydelig patologi i angiografisk bildemateriale (1B)
-
vurdere dosenivå og tiltak for dosereduksjon ved intervensjonsprosedyrer i relasjon til kliniske hensyn i situasjonen (1E)
-
forklare planlegging og gjennomføring av angio og intervensjonsundersøkelser.(3F)
Generell kompetanse Angio/intervensjon
Studenten
-
har kjennskap til de vanligste angio og intervensjonsundersøkelser i forbindelse med diagnostikk og behandling (3A)
Teaching and learning methods
Arbeidsformene er forelesninger, seminar, ferdighetstreninger og selvstudier.
Course requirements
Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på seminar og ferdighetstreninger.
For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt.
Assessment
Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene
Vurderingsform: Individuell skriftlig eksamen, 4 timer
Permitted exam materials and equipment
Ingen hjelpemidler.
Grading scale
Gradert skala A-F
Examiners
Alle besvarelser vurderes av to sensorer. En ekstern sensor og en intern sensor vurderer minimum 25 % av besvarelsene. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.