RAD1410 Clinical and Medical Subjects Course description

Kunnskap innen kliniske og medisinske fag er grunnleggende for radiograffaglig praksis. Sentralt er kunnskap om sykdommer som er aktuelle indikasjoner for undersøkelsene, men det er også viktig å ha kunnskap om sykdommer og funksjonsnedsettelser som i den enkelte situasjon har betydning for hvordan, eller om, undersøkelsen kan utføres. Videre kreves det kunnskap fra en rekke fagområder for å kunne ivareta pasienten på en forsvarlig og god måte.

Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen angitt i studiepoeng (ECTS):

• 1B - Sykdomslære og mikrobiologi 2,5
• 1C - Farmakologi og kontrastmiddellære 1
• 2B/2F - Etikk/Yrkesetikk 1,5
• 2E - Psykologiske og pedagogiske emner 2
• 3A - Pasientomsorg og sykepleie 2

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten

• kan forklare årsaker til, symptomer ved og behandling av sykdommer i nyrer, urinveier, fordøyelses- og sirkulasjonssystemet (1B)
• har kjennskap til endokrine sykdommer med hovedvekt på diabetes mellitus (1B)
• kan forklare årsaker til og symptomer ved aldersbetingede sykdommer (1B)
• har kjennskap til legemiddelformer, legemiddelhåndtering og generell farmakologi (1C)
• kan beskrive sentrale legemidler i tilknytning til smerter, engstelse, akuttsituasjoner, infeksjons-hjerte/kar- og respirasjonssykdommer (1C)
• kan beskrive sentrale trekk ved omsorgsetikken (2B)
• har innsikt i modeller for etisk refleksjon (2B)
• har innsikt i psykologiske teorier som beskriver og forklarer hvordan mennesker formes og samhandler (2E)
• har innsikt i psykiske reaksjoner på sykdom generelt og livstruende tilstander spesielt (2E)
• har innsikt i kjennetegn ved pasient- og helsearbeiderrollen (2E)
• kan redegjøre for ivaretagelse av pasienter med aldersrelaterte sykdommer, med vekt på demens (3A)
• kan redegjøre for ivaretagelse av pasienter med sykdommer i nyrer, urinveier, fordøyelses- og sirkulasjonssystemet (3A)
• kjenner til prosedyrer for stell av sår, dren, kateter, stomier og sonder, samt for tømming av tarm (3A).
• forklare mikrobiologi som grunnlag for hygiene og patologi (1B)

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende hygieniske prinsipper i forholdet til mennesker og teknologien
• forklare prinsipper for hvordan man ivaretar pasientens personlige hygiene
• kommunisere situasjonsbestemt i møtet med pasient og pårørende
• identifisere og gjøre rede for sammenhengen mellom symptomer og sykdommer i utvalgte individuelle pasientsituasjoner

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i kjennetegn ved pasientrollen (2E)
• har innsikt i radiografens omsorgsrolle (2E)
• kan reflektere over etiske sider ved egen og andres profesjonelle praksis (2B)

Arbeids- og undervisningsformene er forelesninger, seminar og i stor grad selvstudier.

Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på seminarer.

For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt.

Godkjent av doktorgradsutvalet 28.03.2019. Redaksjonell endring 27.04.2020.

Dette ph.d.-emnet fokuserer på hermeneutikk og humanistisk forsking i profesjonsfeltet. I emnet blir det humanistiske feltet brukt som innfallsvinkel til det å tolke som ei vesentleg side ved einkvar vitskapleg praksis. Hermeneutikken står sentralt med sine spørsmål om korleis mennesket tolkar og bringer meining i verda. Kurset gir både praktisk trening i fortolking og teoretisk innsikt i hermeneutikk som forskingsmetode. Vi undersøkjer korleis tolking og andre filologiske arbeidsmåtar er fruktbart for det profesjonsfaglege feltet og for profesjonsutøvinga til den einskilde. I den samanhengen står spørsmåla om ulike kunnskapsformer og kva for kunnskap forskaren tek i bruk i humanistisk vitskapleg arbeid sentralt. Vidare vil filosofi og språkvitskap også stå sentralt i emnet, og det vil vere opning for andre perspektiv innanfor humanistisk forsking som til dømes historie og pedagogikk.

Emnet kan inngå som del av opplæringsdelen av ph.d.-programmet i utdanningsvitskap for lærarutdanning.

Emnet vil fremje erkjenning, fortolking og refleksjon kring fortolkingsmetodologi, eigen forskingspraksis og kva humanistisk forsking kan ha å seie for profesjonsutøvinga. Når emnet er gjennomført vil deltakarane ha betre kjennskap til filologiske arbeidsmåtar i eigen forskingspraksis og kva humanistisk forsking kan bidra med i utdanningsvitskaplege samanhengar.

Deltakaren skal etter avslutta emne ha avansert kunnskap om:

• hermeneutikk og humanistisk forsking

Deltakaren skal etter avslutta emne ha fordjupa evne til:

• lesing og tolking som handverk - hermeneutikk som metode
• sensibilitet og forståing i møte med kjelder
• skriving som handverk - argumentasjonslære og tekstkjennskap
• samanlikning som metodisk grep - komparasjon
• å nytte multimodale kommunikasjonskanalar i eige fortolkingsarbeid

Deltakaren skal etter avslutta emne ha generell kompetanse til å:

• kunne reflektere over det å utføre humanistisk forsking
• kunne handtere førforståing, kjelder, spørsmålsstilling, dømmekraft og grunnteoriar for humanistisk forsking i praksis
• kunne drøfte korleis humanistisk forsking kan vere fruktbar for profesjonsutøving

Undervisninga vil bestå av førelesingar, eksplorerande arbeidsmetodar, tekstnær fortolkning og deltakeraktive læringsformer der både kurshaldar og deltakarar er aktive saman.

Emnet vil bli gjennomført over fire dagar med omlag ein månad mellom kvar kursdag. Det vil bli gitt tilbod til deltakarane om å sende inn skriftleg arbeid i forkant av kvar kursdag slik at kurshaldar kan gje tilbakemeldingar på arbeidet.

Deltakarane skriv eit avsluttande essay på 3000 ord (+/- 20 %).  

I tilfelle kandidaten får vurderinga «ikkje bestått», vil kandidaten få tilbod om å levere eit nytt arbeid innan ei nærare gitt frist etter at tilbakemeldinga er mottatt. Om arbeidet enno ikkje er bestått må kandidaten ta emnet på nytt.