Ph.d.-program i utdanningsvitenskap for lærerutdanning Programplan

Ph.d.-studiet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning ved OsloMet - storbyuniversitetet (OsloMet)er en forskerutdanning som studerer fagområder som oppvekst, kultur, barnehage, skole og lærer- og yrkesutdanning i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Det skal bidra til å bedre lærerutdanningers forskningsmessige kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap. Det gir grunnlag for en konstruktiv og kritisk forskningsmessig vurdering av utdanning og utdanningspolitikk på felter som er relevant for lærerutdanning. I studiet skjer dette gjennom analyser av oppvekst, undervisning, kunnskapsutvikling og læring i ulike kommunikative, kulturelle og institusjonelle kontekster. Studiet bidrar til forskning som betrakter utdanning, oppvekst og utvikling i et mer sammenhengende perspektiv, fra tidlig småbarnsalder til høyere utdanning, på formelle og uformelle læringsarenaer, både nasjonalt og internasjonalt.

Utdanningsvitenskap som er relevant for lærerutdanning kjennetegnes både av en- og flerfaglige tilnærminger og særpreges av teori- og metodemangfold. Det er et raskt voksende felt som etter hvert har ført til faglig differensiering og spesialisering så vel som samarbeid på tvers av faggrenser og vitenskapelige felt.

Studiet legger til rette for forskningsinnsats på konkrete fagområder der universitetet har et særskilt samfunnsmandat og har bygd opp en særlig kompetanse. Dette gjelder ikke minst universitetets mandat om å tilby forskningsbaserte barnehage-, grunnskole-, og yrkesfaglærerutdanninger i en flerkulturell storbykontekst. Studiet er også aktuelt for forskning relatert til ulike faglærerutdanninger i videregående opplæring og for forskning knyttet til lærerutdanningsfeltet mer generelt. En begrunnelse for studiet finner en blant annet i økt krav om forskningsbasert undervisning i høyere utdanning og behovet for økt innsikt i forutsetninger for og effekten av endringer i utdanningssystemet.

Ph.d.-studiet skiller seg noe fra lignende utdanningsvitenskapelige studier ved å prioritere forskning som kan begrunne sin relevans for lærerutdanning på det aktuelle feltet. Videre gis det et sammenbindende, obligatorisk emne i kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning. Studiet er også klart praksis- og profesjonsrettet ved at det fokuseres spesielt på undervisnings-, lærings-, og samfunnskontekster for de ulike utdanningsveiene.

Kandidaten skal etter fullført studium ha forskerkompetanse i utdanningsvitenskap for lærerutdanningsrelatert forskning, og skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• er i kunnskapsfronten og behersker relevant vitenskapsteori og metodologi i utdanningsvitenskap for lærerutdanning
• har dyptgående teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger som er relevant for lærerutdanning
• har omfattende kunnskap om og kan vurdere kritisk hovedtrekk i norsk og internasjonal utdanningsvitenskaplig forskning relevant for lærerutdanning.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan fungere som selvstendig forsker og bidra til utvikling av ny kunnskap på høyt internasjonalt nivå i fagfeltet
• kan gjøre vitenskapelige analyser av komplekse sammenhenger i fagfeltet
• kan håndtere komplekse faglige spørsmål og problematisere forskningsfeltets kunnskapsgrunnlag
• kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige presentasjoner ved nasjonale og internasjonale konferanser

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan identifisere behov for ny utdanningsvitenskapelig forskning som er relevant for lærerutdanningers kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap
• kan formidle egen og andres forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale publiseringskanaler
• kan bidra til forskningsbasert endring og utvikling i fagfeltet
• kan identifisere forskningsetiske utfordringer i egen og andres forskning på fagfeltet og utøve sin forskning med faglig integritet

Studiet består av en opplæringsdel og en forskningsdel. Opplæringsdelen tilsvarer 30 studiepoeng og forskningsdelen 150 studiepoeng. I opplæringsdelen tilegner studenten seg teoretisk, empirisk innsikt i og metodologisk kompetanse for studier av generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger som er relevant for lærerutdanning. I forskningsdelen utvikles evnen til å identifisere behov for ny utdanningsvitenskapelig forskning som er relevant for lærerutdanningers kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap, samt evne til å problematisere og formidle slik kunnskap.

Studiet legger vekt på å kombinere faglig bredde og dybde. I opplæringsdelen skal studentene tilegne seg faglig bredde gjennom et felles obligatoriske emne (10 studiepoeng) i «Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning», samt fritt valgte emner innen «vitenskapsteori, metode og etikk» (minimum 10 studiepoeng), og valgfrie fordypningsemner (10 studiepoeng).

I forskningsdelen skal studentene utvikle dybdeorientering gjennom arbeid med en vitenskapelig avhandling med sikte på å oppnå forskerkompetanse i utdanningsvitenskap for lærerutdanning som preges av evne til å identifisere, designe, gjennomføre og formidle relevant forskning.

Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv

Flerkulturelle og internasjonale perspektiver tas opp i alle fordypningsemner som inngår i studiet.

Kjønnsperspektiv

Kjønns- og likestillingsperspektiver tas opp i alle fordypningsemner som inngår i studiet.

Etikk

Etiske problemstillinger diskuteres særlig i emnene vitenskapsteori, forskningsmetodologi og etikk.

Det vil bli lagt til rette for utenlandsopphold. Forskere fra utenlandske institusjoner vil bli invitert til å holde forelesninger og å gi seminarer. Studentene anbefales å søke medlemskap i relevante internasjonale forskernettverk.

De obligatoriske og valgfrie emnene omfatter arbeidskrav. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Studenter som leverer arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Arbeidskrav er nærmere konkretisert i emneplanene.

Studentene skal skrive et essay til det obligatoriske emnet.  

De valgfrie emnene som tilbys har ulike eksamensformer. Dette er nærmere konkretisert i emneplanene.

Essay vurderes og godkjennes av emneansvarlig og en vitenskapelig tilsatt tilknyttet ph.d.-programmet. Læringsutbyttebeskrivelsene benyttes som kriterier for vurderingene.

Dersom essay ikke kan godkjennes, kan studenten levere inn et bearbeidet arbeid én gang innen en nærmere fastsatt frist. Av ph.d.-forskriftens § 4-3 fremkommer det at bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel.

Bedømmelse - avhandlingen

Graden ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning tildeles på grunnlag av:

• godkjent gjennomføring av opplæringsdel, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse
• godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
• godkjent vitenskapelig avhandling og et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas

Bedømmelse reguleres av forskriftens kap. 6. Utfyllende bestemmelser for vurdering av graden philosophia doctor (ph.d.) ved OsloMet gir nærmere retningslinjer om prosedyre for bedømmelse av innlevert avhandling. Vitnemålet vil angi avhandlingens tittel og opplysninger om det faglige opplæringsprogrammet doktoranden har deltatt i.

Klageadgang

Klage på avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar, kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg. Klagenemnda ved OsloMet er klageinstans.