PHUV9110 Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning Emneplan

Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 21. februar 2011. Siste revisjon godkjent av doktorgradsutvalget ved OsloMet - storbyuniversitetet 3. mai 2018.

Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning er et felles sammenbindende emne i ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.

I læringsforløpet skal studentene styrke sitt kunnskapsgrunnlag for arbeid med kunnskapsteoretiske spørsmål knyttet til forskningsfeltet utdanningsvitenskap for lærerutdanning. Gjennom emnets breddeorientering skal studentene tilegne seg teoretisk oversikt i et komparativt og internasjonalt perspektiv. Det legges videre vekt på et analytisk perspektiv gjennom kritiske studier av sentrale tekster og på teorier, temaer og tilnærminger knyttet til profesjon, yrke, arbeid, kommunikasjon, kontekst og kultur som er relevante for utdanningsvitenskap relatert til lærerutdanning. Utviklingsorienterte perspektiver på forskning er sentrale.

Når emnet er ferdig skal deltakarane ha arbeidd med tema som inneheld ulike former for levande kunnskap. Hovudtema vil vere drøftingar kring humanvitskapleg metodologi og kritikk. I emnet ønskjer vi å utfordra til erkjenning, tekstfortolking og refleksjon kring bruk av ulike metodar i profesjonsvitskap og undersøkje ulike typar av kunnskap som utøving av ein profesjon viser, og kva former for kunnskap humanvitskapleg forsking kan gje.

Deltakaren skal etter avslutta emne ha avansert kunnskap om:

• Profesjonsutøving, pragmatisme og levande kunnskap
• Vitskapsfilosofi og vitskapsteori
• Vitskapleg utvikling og fornying - historie, kritikk, mangfald og kreativitet

Deltakaren skal etter avslutta emne ha evne til:

• Lesing som handtverk - hermeneutikk som metode
• Å vise sensibilitet og forståing i møte med kjelder
• Skriving som handtverk - argumentasjonslære og tekstkjennskap
• Samanlikning som metodisk grep
• Å nytte multimodale kommunikasjonskanalar i eige forskingsarbeid

Deltakaren skal etter avslutta emne ha generell kompetanse:

• Kunne reflektere over det å utføre humanistisk forsking i profesjonssamanheng
• Kunne orientere om førforståing, kjelder, spørsmålsstilling, dømmekraft og grunnteoriar for humanistisk forsking i profesjonssamanheng
• Kunne bidra aktivt inn i læringslandskapet

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har dyptgående kunnskap om:

• relevante kunnskapsteorier på feltet
• utdanningsvitenskapelige teorier, temaer og forskningstilnærminger knyttet til profesjon, yrke, arbeid, kommunikasjon, kontekst og kultur som er relevant for lærerutdanning
• hovedtrekk i norsk og internasjonal forskning på området

Ferdigheter

Studenten

• kan formulere, sammenstille og problematisere relevant forskning på feltet i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kan håndtere kunnskapsteoretiske analyser og analysere komplekse sammenhenger i fagfeltet
• kan gi faglig kompetente skriftlige fremstillinger og muntlige presentasjoner i relevante forskningsmiljøer

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere og tilegne seg solid innsikt i relevant utdanningsvitenskapelig forskning og forskningstilnærminger
• kan dokumentere kritisk evne til å identifisere egne og allmenne behov for ny utdanningsvitenskapelig forskning og forskningstilnærminger som er relevant for lærerutdanningers kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kan formidle sin forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler

Undervisninga vil bestå av førelesingar, eksplorerande arbeidsmetodar, tekstnær fortolkning og deltakeraktive læringsformer der både kurshaldar og deltakarar er aktive saman.

Emnet vil bli gjennomført over fire dagar med om lag ein månad mellom kvar kursdag. Det vil bli gitt tilbod til deltakarane om å sende inn skriftleg arbeid i forkant av kvar kursdag slik at kurshaldar kan gje tilbakemeldingar på arbeidet.

Førebuingar til emnet

Det blir forventa at deltakarane les og tolkar (skriftleg) delar av pensum til kvar undervisningsøkt. Deltakarane vil vere med å bestemme kva som skal lesast og kva retning emnet skal ta med utgangspunkt i dei utfordringane deltakarane kjenner på som tangerer tema for emnet. Det er forventa at kurshaldar deltek aktivt i diskusjonane i seminara og kommenterer på tekst mellom kvar kursdag.

All courses must be completed with pass grades and the coursework requirements must be approved before the candidate may submit the master's thesis.

Deltakarane skriv eit avsluttande essay på 3000 ord (+/- 20 %).

I tilfelle kandidaten får vurderinga «ikkje bestått», vil kandidaten få tilbud om å levere eit nytt arbeid innan ei nærare gitt frist etter at tilbakemeldinga er mottatt. Om arbeidet enno ikkje er bestått må kandidaten ta emnet på nytt.

The thesis outline and thesis are individual work. Submission of thesis outline is required before a supervisor is appointed. Thesis outline must be submitted the semester before thesis submission at the latest.

Each candidate has a maximum of 30 hours of supervision during the thesis work. If a non- faculty supervisor is appointed, resources are divided by 2/3 of the time for the main supervisor and 1/3 for the second supervisor. Supervision hours are calculated for each thesis not per student.

Thesis. Submission of master's thesis according to program specifications, consisting of 1 scientific article. Technical standards according to the current APA manual.

Submitting dates each year: June 15th and November 15th.

Thesis format

The Master¿s thesis consists of one paper. The paper must not exceed 40 pages. The paper is written according to the current APA Publishing Manual Standard; double spaced Times New Roman size 12 with standard margins for MS Office Word.

All