EPN

Emneplan forPHUV9110 Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning

Engelsk emnenavn
Theories of Knowledge in Teacher Education Research
Studieprogram
Høst: Ph.d.-studium i utdanningsvitenskap for lærerutdanning
Vår: Ph.d.-studium i utdanningsvitenskap for lærerutdanning
Omfang
10 stp.
Studieår
2019
Emnehistorikk

Innledning

Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 21. februar 2011. Siste revisjon godkjent av doktorgradsutvalget ved OsloMet - storbyuniversitetet 3. mai 2018.

Kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning er et felles sammenbindende emne i ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.

I læringsforløpet skal studentene styrke sitt kunnskapsgrunnlag for arbeid med kunnskapsteoretiske spørsmål knyttet til forskningsfeltet utdanningsvitenskap for lærerutdanning. Gjennom emnets breddeorientering skal studentene tilegne seg teoretisk oversikt i et komparativt og internasjonalt perspektiv. Det legges videre vekt på et analytisk perspektiv gjennom kritiske studier av sentrale tekster og på teorier, temaer og tilnærminger knyttet til profesjon, yrke, arbeid, kommunikasjon, kontekst og kultur som er relevante for utdanningsvitenskap relatert til lærerutdanning. Utviklingsorienterte perspektiver på forskning er sentrale.

Forkunnskapskrav

Emnet er et obligatorisk emne i ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har dyptgående kunnskap om:

  • relevante kunnskapsteorier på feltet
  • utdanningsvitenskapelige teorier, temaer og forskningstilnærminger knyttet til profesjon, yrke, arbeid, kommunikasjon, kontekst og kultur som er relevant for lærerutdanning
  • hovedtrekk i norsk og internasjonal forskning på området

Ferdigheter

Studenten

  • kan formulere, sammenstille og problematisere relevant forskning på feltet i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
  • kan håndtere kunnskapsteoretiske analyser og analysere komplekse sammenhenger i fagfeltet
  • kan gi faglig kompetente skriftlige fremstillinger og muntlige presentasjoner i relevante forskningsmiljøer

Generell kompetanse

Studenten

  • kan identifisere og tilegne seg solid innsikt i relevant utdanningsvitenskapelig forskning og forskningstilnærminger
  • kan dokumentere kritisk evne til å identifisere egne og allmenne behov for ny utdanningsvitenskapelig forskning og forskningstilnærminger som er relevant for lærerutdanningers kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
  • kan formidle sin forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler

Innhold

Emnet består av utdanningsvitenskapelige kunnskapsteorier med vekt på forskning relevant for lærerutdanning nasjonalt og internasjonalt, herunder

  • sentrale temaer som omsorg, danning, læring, lek, arbeid, sosialisering, kultur, yrker, profesjoner, organisasjoner og samfunn belyst forskningsmessig
  • relevante teorier om utdanning og utdanningsdiskurser, arbeid, undervisning, kvalitet, kommunikasjon, kontekst og kultur på forskningsfeltet
  • aktuelle tilnærminger som knytter sammen kunnskaps- og vitenskapsteorier

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen i emnet går normalt over ett semester. Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminarer og veiledning. Studentene organiseres i mindre grupper med tanke på forberedelse til diskusjon og respons på skriftlige arbeider. Det er forventet at studentene deltar aktivt i alle deler av undervisningen. Veiledning knyttes i vesentlig grad til utforming av essay.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

  • Muntlig presentasjon av utkast til individuelt essay.
  • 80 prosent tilstedeværelse på kurset. Det gis organisert undervisning i form av forelesninger, seminarer og veiledning. Undervisningen er profesjonsrettet. Veiledning knyttes i vesentlig grad til utforming av essay. Studentene organiseres i mindre grupper med tanke på forberedelse til diskusjon og respons på skriftlige arbeider. Arbeidsformen forutsetter studentaktivitet og samhandling. Den gir en kompetanse som ikke kan tilegnes kun ved lesing av pensum, men må opparbeides ved tilstedeværelse, i reell dialog mellom studenter og forelesere. Kun i spesielle tilfeller kan fravær utover 20 prosent kunne godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil studenten miste retten til å få essayet vurdert.

Vurdering og eksamen

Studenten skriver et individuelt essay med omfang på 6000 - 8000 ord (forside, abstract, illustrasjoner og referanseliste kommer i tillegg), i skrifttype Times New Roman, i skriftstørrelse 12 og med 1,5 linje- og avsnittsavstand. For kildehenvisninger og sitater, følges APA-stil eller en etablert stilmal fra eget fagfelt.

Teksten skal knyttes til relevante problemstillinger i emnets pensum. Det er en fordel om essayet er innrettet mot egen avhandling, men dette er ikke et absolutt krav.

Hjelpemidler ved eksamen

x

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykket er bestått/ikke bestått. 

Vurderingen av essay gjøres på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for kurset.

Sensorordning

Essay vurderes og godkjennes av to interne sensorer (emneansvarlig og en vitenskapelig ansatt tilknyttet ph.d.-studiet). Dersom essayet ikke kan godkjennes, kan studenten levere inn et bearbeidet essay én gang innen en nærmere fastsatt frist.

Opptakskrav

Målgruppe

Emnet er primært for studenter som er tatt opp i ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning, men vil være åpent for andre som ønsker å fordype seg i feltet utdanningsvitenskap, lærerutdanning og skole.

Opptakskrav til enkeltemner for eksterne søkere

Forutsatt ledig plass kan søkere med fullført 5-årig masterutdanning innen lærerutdanning eller annen utdanning på tilsvarende nivå som er relevant for lærerutdanning, søke om opptak til enkeltemner.

Søkere som ikke er tatt opp til ph.d.-programmet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt eller annet prosjekt/interesseområde med tema, metode, teoretisk innfallsvinkel, hvor de eventuelt er i ph.d.-løpet og hvorfor dette emnet anses relevant for eget prosjekt.