Masterstudium i sosialfag - studieretning familiebehandling, deltid Programplan

Studieretning familiebehandling har en spesiell innretning mot familier med barn og unge og deres hverdagsliv. Studieretningen vil gi spesialkompetanse i arbeidet med barn og unge og deres familier.

Studiet har et fokus på barn og unge innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, familievernet, PP-tjenesten, barneverninstitusjoner, rusmiddelomsorgen, voksenpsykiatrien, kommunen og i andre sektorer. Familieperspektivet brukes gjennomgående som et analytisk perspektiv. Relasjonelle, systemiske og psykologiske perspektiver settes i sammenheng med samfunnsvitenskapelige perspektiver. Det veksles mellom teoretisk undervisning ved OsloMet - storbyuniversitet og veiledet praksis i helseforetak, familievernkontorer eller i kommunene.

Studenter kan selv finne praksissted, men universitetet vil foreta en faglig vurdering før praksisstedet kan godkjennes.

Familiebehandling er et deltidsstudium med tre års normert studietid, og har et omfang på 120 studiepoeng. Studiebelastningen er på 67 prosent. Praksisemnet masterklinikk er på 30 studiepoeng, masteroppgaven 30 studiepoeng, og de teoretiske emnene er på til sammen 60 studiepoeng.

Studiet kan blant annet kvalifisere til:

• endringsarbeid i virksomheter innenfor barne- og ungdomspsykiatri, barnevern og familievern

• arbeid med familiefaglige problemstillinger i velferdsforvaltningen

• stillinger knyttet til utviklings - og forskningsprosjekter innen fagfeltet

• opptak til ph.d.-studier

Masterstudium i sosialfag, studieretning familiebehandling er et tilbud til dem som har fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie, medisin, psykologi, pedagogikk eller tilsvarende utdanning. Studiet egner seg for dem som både ønsker en teoretisk fordypning innen familieforskning og terapeutisk trening i arbeid med familier.

Studiet kan godkjennes som ledd i en spesialisering som klinisk sosionom for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere med fordypning i familieterapi. De teoretiske kravene til denne godkjenningen vil være fullt innfridd. Deler av veiledningskravet kan dekkes av masterklinikken etter søknad til FO (Fellesorganisasjonen for sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere). FO krever mellom annet at deltakeren har arbeidet i relevant stilling i to år før man starter på sin videreutdanning/masterutdanning, og er i 50 prosent klinisk stilling under utdannelsen for å kunne godkjenne masterklinikken i den kliniske spesialiseringen.

Opptakskravet er fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie, medisin, psykologi, pedagogikk eller tilsvarende utdanning.

Opptak skjer i henhold til Forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet. For opptak til masterstudiet i sosialfag, studieretning familiebehandling kreves karakteren C eller bedre, 2,7 eller bedre, eller vurderingen Bestått.

Tilleggspoeng

Det gis 1 tilleggspoeng for søkere med grunnutdanning i barnevern og sosialt arbeid.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1) for relevant praksis ut over opptaksgrunnlaget. Relevant praksis er erfaring fra helse-, sosial- og utdanningsfeltet.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1) for relevant tilleggsutdanning utover opptaksgrunnlaget. Relevant utdanning er emner fra sosialfaglige, samfunnsvitenskapelige, utdanningsvitenskapelige og helsevitenskapelige fag.

Politiattest

Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet. Politiattesten leveres ved studiestart. Det vises for øvrig til Forskrift om opptak til høyere utdanning, § 6-1 og § 6-2.

Regler for oppnåelse av flere studieretninger/grader innen samme studieprogram

Kandidater som har gjennomført en studieretning og oppnådd en grad innenfor studieprogrammet kan søke om nytt opptak til en ny studieretning innen masterprogrammet i sosialfag. Man må da ta 60 nye studiepoeng i den nye studieretningen, inkludert ny masteroppgave, jf. Forskrift om godskriving av høyere utdanning § 3 og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 2-9.2.

Overgangsordninger

Studenter som ønsker overgang til annen studieretning må søke om nytt opptak. Dersom nytt opptak/overføring innvilges, godskrives emner som allerede er gjennomført og bestått dersom de kan innpasses i den nye studieretningen. Masteroppgaven må oppfylle de faglige kravene innenfor studieretningen man skal ta grad i.

Etter å ha fullført studiet har kandidaten følgende kunnskap, ferdigheter og generell

kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• avansert kunnskap om samfunnsvitenskapelige teorier og forskningsmetoder, familiepolitikk og familiesosiologi

• inngående kunnskap om sosiologiske og psykologiske perspektiver på barn

• inngående kunnskap om familieteori og familieterapeutiske behandlingsmetoder

• avansert kunnskap om helsefremmende perspektiver i familiebehandling

Ferdigheter

Kandidaten kan

• utføre endringsarbeid med familier innenfor ulike helse- og velferdsinstanser

• anvende ulike teorier som analytiske redskap i arbeid med familier

• utøve kritisk refleksjon i forhold til ulike former for familiebehandling

• anvende barnespesifikk kunnskap som en integrert del av det terapeutiske repertoar

• arbeide systematisk med utvikling av hjelpetjenester for familier og familiepolitiske problemstillinger i ulike helse- og velferdstjenester

• delta i forskningsprosjekter og gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene

Generell kompetanse

Kandidaten har

• inngående kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger for familiebehandlingsfeltet

• inngående kunnskap om og kan analysere etiske problemstillinger

Kandidaten kan

• vurdere og anvende inngående ulike terapeutiske metoder i klinisk praksis

• formidle inngående kunnskap om familiers livsvilkår og bruke familieperspektiv på en relevant måte

• utøve avansert vitenskapsteoretisk og metodologisk refleksjon over problemstillinger i familiebehandlingsfeltet

• velge egnet forskningsmetode i forhold til forskningsproblemstilling

Studieretningen tilbys kun på deltid med en studiebelastning på 67 %. Studiet består av tre deler; obligatoriske teoriemner, masterklinikk og masteroppgave.

All undervisning foregår på dagtid, og er ikke samlingsbasert. Undervisningen vil forsøksvis legges i bolker.

Teoriemnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølge de er satt opp i i oversiktstabellen.

I andre semester tas Vitenskapsteori, samt ett av metodeemnene. Det gjenstående metodeemnet tas i fjerde semester. Studenter bør derfor først velge metoden de planlegger å bruke i masteroppgaven.

Emnene SFB4100 Systemisk grunnlagsforståelse og SFB5110 Psykiske tilstandsbilder hos barn og unge må være bestått før studenten kan begynne sin praksisperiode. Teoriemnene går ellers parallelt med masterklinikken. I masterklinikken integreres ulike behandlingsmetoder gjennom veiledet praksis.

Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng. Pågående forskningsprosjekter som studenter kan knytte seg til vil bli presentert i andre semester på instituttets mastertorg. I andre semester skal studentene utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter søke om veiledning. Oppgaven ferdigstilles i sjette semester.

Alle emner som inngår i graden må være bestått før studenter kan levere inn masteroppgaven til sensur. 

Studentene blir presentert for varierte arbeidsformer og arbeidskrav. Gjentagende skriftlig arbeid skal trene studentene i å få reflektert, argumenterende og ryddig framstilling av sine arbeider. Muntlige framlegg og diskusjoner skal oppøve studentene i dialogiske og drøftende ferdigheter. Studieretningen fremmer ikke minst faglig selvstendighet gjennom egenstudium og gjennomføring av et større vitenskapelig arbeid. 

Studenter skal benytte APA-stil ved kildehenvisninger i alle skriftlige oppgaver.

Studentene anbefales sterkt å danne litteraturkollokvier.

I emnet SFBPRA Masterklinikk får studentene trening i å integrere personlig terapeutisk utvikling, teori, forskningsbasert kunnskap og metode. Praksisperioden er på totalt 300 timer. Studentene får trening i å arbeide med nettverk, familie, par og enkeltklienter, og får evaluert eget arbeid fra en veileder og medstudenter.

Både undervisning/workshop, praksis og arbeidskrav i emnet er lagt opp med tanke på at det skal være en progresjon i den personlige terapeutiske utviklingen og læringen i løpet av de tre årene i emnet går over. Samspillet mellom teori og praksis står sentralt gjennom hele utdanningen.

Universitetet har i henhold til Lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. For øvrig vises det til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet Kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk.

Pensumet er hentet både fra nasjonal og internasjonal litteratur.

Studenter som ønsker det, vil som en del av sitt masterstudium ha mulighet for et opphold ved et lærersted i utlandet. OsloMet - storbyuniversitetet har samarbeid med en rekke utenlandske universitet og høgskoler. Det arbeides kontinuerlig med å etablere faste ordninger med andre universitet og høgskoler vedrørende utveksling for masterstudenter i studieretning familiebehandling.

Studenter som ønsker å ta et semester i utlandet bør gjøre dette i samråd med studieadministrasjonen.

I henhold til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 5-1.2 kan det settes vilkår for å gå opp til eksamen.

Det fremgår av emnebeskrivelsene om det er satt opp arbeidskrav (herunder krav til obligatorisk nærvær) innenfor et emne. Arbeidskravet må være godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er levert eller ikke er godkjent mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen i det enkelte emne.

For alle emner vil det være obligatorisk oppmøte første dagen om ikke annet er særskilt avtalt. Utover dette er det kun obligatorisk oppmøte dersom det kreves som del av et arbeidskrav.

Regler for deltakelse i gruppearbeid under arbeidskrav og eksamen

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppen. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen med hensyn til likeverdig bidrag/deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med veileder/fagkoordinator og eventuelt tas videre til fagansvarlig. Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke godkjent» for den aktuelle studenten og han/hun får ikke gå opp til eksamen. Det gis normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår.

Det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emnebeskrivelsene hvilken vurderingsform som benyttes for det enkelte emne.

Det benyttes intern og ekstern sensor til vurdering av masterklinikk og masteroppgaven. Til vurdering av de øvrige eksamenene benyttes ekstern sensor til sensurering av et tilfeldig utvalg på 25 prosent av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Ved klage på sensur benyttes to nye sensorer, hvorav minst én ekstern til ny sensur.

Det benyttes gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. I emnet masterklinikk benyttes karakteruttrykket bestått/ikke bestått.

Det fremgår av emnebeskrivelsene hvilke hjelpemidler som er tillatt på skriftlig skoleeksamen. Merk at det må søkes om å få bruke tospråklig ordbok på skoleeksamen. Se fakultetets nettsider om eksamen.

Studenter som ønsker det kan besvare alle skriftlige eksamener, inkludert masteroppgaven, på engelsk. Det blir ikke utgitt engelsk oppgavetekst for dem som ønsker å besvare på engelsk.

Studenten bes gjøre seg kjent med Lov om universiteter og høgskoler, og gjeldende forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Vi gjør særlig oppmerksom på regelverket om fusk under § 7-5 i forskriften, og utfyllende regelverk og presiseringer fra Klagenemnda under universitetets nettsider om eksamen og fusk.

Studenter ved Institutt for sosialfag skal benytte APA-stil ved kildehenvisninger i skriftlige arbeider.