SFF4110 Kunnskapsproduksjon i sosialfag - kvantitativ metode Emneplan

Emnet gir inngående kjennskap til kvantitative design og statistisk analyse for bruk i egen masteroppgave, muligheter og begrensninger ved ulike kvantitative design, kjennskap til ulike datakilder og kvalitetskrav til studier basert på statistisk analyse innen en samfunnsvitenskapelig forskningstradisjon.

Emnet omfatter inngående kjennskap til tverrsnittsdesign, tidsdesign, eksperiment og surveymetoden. Studentene vil også få inngående kunnskap om forhold som kan påvirke validiteten og reliabiliteten i en undersøkelse, samt ferdigheter til å vurdere slike forhold. Videre vil studentene både lære og ikke minst praktisere univariate, bivariate og multivariate analyser. I emnet vil vi ha et særlig fokus på regresjonsanalyse, og gjennom forelesninger, e-ressurser og seminarer vil studentene få inngående kunnskap om og ferdigheter i bruken av regresjonsbasert analyse, med siktemål om å kunne benytte regresjonsanalyse i egen masteroppgave for de som velger et kvantitativ design (i emnet vil vi benytte statistikkprogrammet SPSS).

Ingen forkunnskapskrav.

Etter å ha fullført emnet har kandidatene følgende kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskap

Studentene har

• inngående kunnskap om kvantitative design og hvilken type kunnskap disse kan bidra med
• avansert kunnskap om ulike metoder for å skape/framskaffe et empirisk materiale, som survey og registerdata
• inngående kunnskap om kvalitetsvurdering innenfor en kvantitativ tradisjon
• innsikt i generaliseringsmuligheter av resultater fra kvantitative studier
• avansert kunnskap om formidling av resultater
• inngående kunnskap om regresjonsbasert analyse/statistisk analyse

Ferdigheter

Studentene kan

• reflektere metodologisk rundt sammenhengen mellom forskningsspørsmål og design
• utvikle forskningsdesign for sin masteroppgave med hensyn til eget forskningsspørsmål
• anvende statistiske analyseteknikker og tolke resultater fra disse
• utvikle statistiske analysemodeller med utgangspunkt i teori og empiri
• reflektere metodologisk rundt sammenhengen mellom forskningsdesign og kunnskapspåstander
• tilegne seg fordypet kunnskap om valgt metodologisk tilnærming i eget masterprosjekt
• reflektere metodologisk og kritisk over annen forskningslitteratur
• vurdere forskningsetiske spørsmål i forbindelse med eget masterprosjekt
• vurdere hvilke spørsmål som kan undersøkes empirisk

Generell kompetanse

Studentene

• er kjent med og kan reflektere kritisk over ulike konsekvenser av forskning
• kan bruke etisk skjønn med hensyn til egen posisjon som forsker og hvordan deltakelse i forskning kan virke intervenerende i menneskers liv
• kjenner til og kan forholde seg til etiske forskrifter som; korrekt og fullstendig kildeinformasjon, informantanonymisering, konfidensialitet, forskeransvar

Kunnskap om patologi, diagnostikk og behandling er sentralt for radiografifaglig praksis og er nødvendig for å kunne ivareta pasientens behov på en forsvarlig måte. Nukleærmedisin og mammografi benyttes til bildediagnostikk mens intervensjonsradiografi og stråleterapi benyttes i behandling og terapi. Stadig nye undersøkelser og behandlingsmetoder medfører nye arbeids- og ansvarsområder for radiografer. Emnet gir en innføring i patologiske tilstander og sykdommer som er vesentlige i diagnostiske og terapeutiske undersøkelser.

Studentene skal gjennomføre et arbeidskrav bestående av univariat, bivariat og mulitivariat analyse (regresjonsanalyse). I analysene skal studentene benytte et utdelt datasett eller kan etter avtale med faglærer benytte et eget datasett, dersom dette skal benyttes i masteroppgaven. Hver student skal utforme en problemstilling med utgangspunkt i utdelt datasett (eller eget datasett), formulere hypoteser og teste disse hypotesene. Det skrives en rapport og studentene får individuell tilbakemelding fra faglærer. Rapporten må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Rapporten skal være på maks 10 sider.

Studentene skal ha en 4 timers skriftlig skoleeksamen under tilsyn.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:;

Kunnskap;

Studenten;kan

• forklare etiologi, symptomer, diagnostikk og behandling av sykdommer i fordøyelses-, sentralnerve- og sirkulasjonssystemet, endokrine og aldersrelaterte sykdommer, samt nyrer og urinveier
• forklare etiologi, epidemiologi, symptomer, diagnostikk, behandling og prognose ved de vanligste kreftformer
• beskrive symptomer ved og behandling av psykiske lidelser som psykose og nevrose
• forklare prosedyre for subkutane og intramuskulære injeksjoner, og innlegging av perifert venekateter (PVK)
• gjøre rede for retningslinjer for sterile prosedyrer
• forklare oppbygning, virkemåte og anvendelse av apparatur innen mammografi, nukleærmedisin, intervensjonsradiografi og strålebehandling,
• forklare stråledosenivå, strålevern og pasientomsorg ved aktuelle modaliteter
• forklare strålebiologiske prinsipper, effekter og de vanligste behandlingsrelaterte bivirkninger ved stråleterapi
• forklare fysiske prinsipper innen nukleærmedisin, og tilvirkning, preparering, administrering og avfallshåndtering av radionuklider/radiofarmaka
• beskrive struktur og oppladning i nukleærmedisinsk bildemateriale
• beskrive generelle prinsipper for screening inkludert sensitivitet og spesifisitet
• beskrive rutiner for kvalitetskontroll og dokumentasjon ved mammografi, nukleærmedisin, intervensjonsradiografi og strålebehandling
• forklare stråling og strålevern relatert til mennesker og miljø

Ferdigheter;

Studenten;kan

• klargjøre enkle undersøkelser, eller behandlinger under veiledning ved aktuelle modaliteter
• vurdere bildekriterier innen mammografi;
• beregne huddose ut fra airkerma (AK) og dosearealprodukt (DAP)

Generell kompetanse;;

Studenten;kan

• vurdere hvordan ulike patologiske tilstander og indikasjoner er avgjørende for valg av diagnostiske og terapeutiske undersøkelser, knyttet til nukleærmedisin, mammografi, intervensjonsradiografi og stråleterapi. ;

Arbeids- og undervisningsformene omfatter omvendt klasserom, forelesninger, seminarer, ferdighetstreninger og selvstudier. På seminarer arbeider studentene i grupper. Digitale læringsressurser benyttes i emnet i form av videoforelesninger, digitale tester og øvingsoppgaver.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:;

• minimum 80 % tilstedeværelse ved timeplanfestede seminar og ferdighetstreninger
• individuell flervalgstest etter gitte kriterier, inntil 2 timer
• prosjektoppgave i gruppe etter nærmere gitte kriterier, 2-4 studenter per gruppe

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager, inntil 3000 ord

Ny vurdering/eksamen: Dersom hjemmeeksamen vurderes til F, har studenten anledning til å levere inn omarbeidet versjon én gang.