Programplaner og emneplaner - Student
Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevernsarbeid Programplan
- Engelsk programnavn
- Master Programme in Applied Social Sciences - Programme Option Child Welfare Work
- Gjelder fra
- 2025 HØST
- Studiepoeng
- 120 studiepoeng
- Varighet
- 4 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Masterstudium i sosialfag, studieretning barnevernsarbeid er et mastertilbud for sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger hvor formålet er å utdanne kandidater som har inngående kunnskap om barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner, og om hvilke forhold i samfunnet som særlig har betydning for deres velferd, hverdagsliv og utviklingsmuligheter. Videre skal studentene kunne analysere det enkelte barns omsorgssituasjon og i samarbeid med barn og familier sette i gang endringsarbeid som kan styrke barnets omsorgssituasjon og utviklingsmuligheter.
Studiet gir innsikt i samfunnsforholdenes betydning for barns velferd og livsforhold, samt betingelser for foreldreskap. Sammenhenger mellom velferdsordninger, sosialpolitiske beslutninger og barns konkrete hverdagsliv framheves og drøftes. Masterutdanningen forstår barnevern som et bredt fagfelt der barnevern gis betydning ikke bare som egen virksomhet, men generelt i velferdsforvaltningen, sosialtjenesten, helsesektoren og i barns oppvekstinstitusjoner. Det legges vekt på tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid. I studiet rettes oppmerksomheten mot hvordan barnevernet inngår i et samfunn preget av kulturell kompleksitet, sosial ulikhet og mangfold, og retter seg dermed mot barnevernsarbeid i storby.
Barnevern er et samfunnsmessig virksomhetsfelt hvor praksis baseres på implisitte og eksplisitte teorier fra en rekke fagdisipliner. Virksomheten er normativ, og det er behov for et kritisk grunnlag for å vurdere hva som er gyldig og relevant kunnskap for praksis. Forståelser av barn og barns samfunnsmessige status er viktige premisser for barnevernets virksomhet til enhver tid. Studiet kombinerer praksisnær og forskningsbasert undervisning.
Programplanen og studiets innhold er basert på forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevernsarbeid.
Studenten bes gjøre seg kjent med lov om universiteter og høgskoler og gjeldende forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Målgruppe
Masterstudium i barnevernsarbeid er et tilbud til sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere som ønsker utdypet kunnskap om barnevernsarbeid og barnevernsfeltet. Studiet er også relevant for arbeid på andre arenaer som retter seg mot barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner.
Studiet kvalifiserer til
- stillinger i kommunalt og statlig barnevern
- stillinger i andre velferdstjenester og forvaltningsenheter som retter seg mot barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner
- stillinger i kompetansemiljøer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner
- opptak til ph.d.-studier
Opptakskrav
Opptakskravet er fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern eller vernepleie.
Opptak til enkeltemner i dette programmet har samme krav som opptak til programmet, inkludert krav om karaktersnitt på C.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført studium skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten har
- avansert kunnskap om og forståelse av samfunnsvitenskapelige teorier som er relevante for barnevernets virksomhetsområde
- inngående kunnskap om barnevernets heterogene kunnskapsgrunnlag og tverrfaglige perspektiver
- inngående kunnskap om ulike analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og sosialpolitiske intervensjoner
- spesialisert kunnskap om skjønnsutøvelse som inngår i barnevernsfaglige vurderinger og beslutninger
Ferdigheter
Kandidaten kan
- analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og anvende disse for å ta en beslutning til barnets beste
- gjennomføre helhetlige omsorgsvurderinger ved å analysere og vurdere barnets beste i lys av kontekst, aktuelle teorier og metoder
- analysere og reflektere over barnevernets komplekse mandat og funksjon i samfunnet
- utøve profesjonelt barnevernsarbeid i en storbykontekst
- analysere og vurdere metodiske framgangsmåter for utforskning av fagfeltet
Generell kompetanse
Kandidaten kan
- anvende forskningsbasert kunnskap på områder knyttet til barnevernfaglig arbeid
- kritisk vurdere sosialpolitiske tiltak og implementering av (nye) arbeidsmodeller og arbeidsmetoder som berører barn og familier
- kritisk vurdere muligheter og begrensninger ved forskningsbasert kunnskap i barnevernsfeltet
- analysere etiske problemstillinger knyttet til forskning, fagutvikling og innovasjon i barnevern
Arbeids- og undervisningsformer
Ansatte i helse- og omsorgstjenesten, (re)habiliteringstjenesten eller poliklinikk. Utdanningen kan også være aktuell for dem som arbeider innen pedagogisk virksomhet med elever som har epilepsi.
Praksisstudier
Bachelorgrad innen helse- eller sosialfaglig utdanning, lærerutdanning eller barnehagelærerutdanning, og minst to (2) års arbeidserfaring.
Søkere kan bli tatt opp på bakgrunn av dokumentert realkompetanse. For å oppfylle kravene til realkompetanse må man ha minimum fem års dokumentert jobberfaring fra tjenester utdanningen retter seg mot. Det er en forutsetning at søkeren har generell studiekompetanse eller relevant fagbrev.
Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.
Internasjonalisering
Etter fullført utdanning har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har bred kunnskap om kompleksiteten ved epilepsi og kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet
- kan gjøre rede for metoder å fremme brukermedvirkning på individ- og systemnivå
- har bred kunnskap om modeller og metoder for å fremme samarbeid og kvalitetsforbedring i helsetjenestene
Ferdigheter
Kandidaten kan
- anvende kunnskapsbaserte metoder i kommunikasjon og veiledning for å sikre personsentrert omsorg til personer med epilepsi
- identifisere etiske dilemmaer ved bruk av velferdsteknologi
- anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse
- anvende verktøy og metoder i kvalitetsforbedring og bidra til implementering av eget kvalitetsarbeid i tjenestene
Generell kompetanse
Kandidaten kan
- drøfte ulike perspektiver ved epilepsi, og foreta faglige avgjørelser i tråd med kunnskapsbasert praksis
- reflektere over betydningen av god ledelsesforankring i systematisk kvalitetsforbedringsarbeid
- reflektere over hvordan mangfold og antidiskriminering har betydning for individuell tilpasning og samarbeid
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Videreutdanningen består av to emner – VEKU6000 Epilepsi og helseveiledning (15 stp.) og VEKU6100 Kvalitetsforbedring i praksis innen epilepsiomsorg (15 stp.), til sammen (30 stp.) Utdanningen gjennomføres på deltid, med en studieprogresjon på 15 studiepoeng pr. semester. Utdanningen er heldigital. Forventet studieinnsats er beregnet til ca. 20 timer pr. uke over 2 semester, totalt 40 uker.
Vurdering og sensur
I en heldigital utdanning er din studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om du oppnår læringsutbytter i utdanningen. Studiet kombinerer ulike arbeidsformer som selvstudier, digitale læringsressurser, case og historiefortellinger, gruppearbeid, diskusjonsforum, webinarer og prosjektarbeid.
Selvstudier
Egenaktivitet omfatter samarbeid med medstudenter via OsloMets læringsplattform. Individuelle arbeidsformer er for eksempel å se film, løse oppgaver, lese pensumlitteratur, benytte ulike former for e-læringsressurser, skrive innlegg i blogg og delta i diskusjonsforum i sosiale medier.
Digitale læringsressurser
Det benyttes videobaserte forelesninger og fagtekster med flervalgstester som gir deg mulighet til å teste dine kunnskaper. Observasjons- og refleksjonsoppgaver er knyttet til å lese fagstoff og se film/video.
Case og historiefortellinger
Case og historiefortellinger benyttes til å oppøve refleksjons- og analyseferdigheter. Fortellingene danner grunnlag for ulike refleksjonsoppgaver både individuelt og i grupper.
Gruppearbeid
Gruppearbeid innebærer tilrettelagt nettbasert samarbeid med medstudenter, der dere diskuterer hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver gjennom å utvikle og formidle fagstoff. Du får øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger. Digital samskriving kan brukes for å dele kunnskap og produsere tekster sammen, for eksempel via Office 365, Teams, eller Google docx.
Diskusjonsforum
Studentene kan delta i digitale diskusjoner i sikre kanaler. Studentene oppfordres til å være aktive i diskusjoner på eget arbeidssted og i andre fora.
Webinar
Dette er obligatoriske samlinger som er nettbaserte. Webinarene baserer seg på individuelle nettbaserte forberedelser, aktiv deltakelse i webinarene samt etterarbeid. I webinarene får du trening i å presentere og diskutere fagstoff, og reflektere over egne handlinger og holdninger.
Prosjektarbeid
I emnet VEKU6100 skal studentene gjennomføre og dokumentere et kvalitetsforbedringsarbeid i praksis. Arbeidet organiseres som et prosjekt og pågår hele semesteret. Basert på et valgt epilepsirelatert tema, formuleres problem, mål og plan for gjennomføring av prosjektet. Studentene utvikler ferdigheter i systematisk bruk av metoder og verktøy for å fremme kvalitetsutvikling i praksis.
Øvrig informasjon
Arbeidskrav er alle former for arbeid, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen i emnene. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Reglene om fusk i Lov om universiteter og høgskoler, Forskrift om studier og eksamen og retningslinjer ved behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen ved OsloMet, gjelder også for arbeidskrav.
Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Hensikten med arbeidskrav å
- bidra til at studenten oppnår læringsutbyttene i emnene
- fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
- stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
- legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.
Det er studentens ansvar å påse at arbeidskrav oppfylles innen de fristene som er angitt.
Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk deltakelse på webinarer, skriftlige oppgaver som leveres individuelt eller gruppevis, gruppearbeid som kan være veiledet, muntlige presentasjoner og tilbakemelding til medstudenter.
Obligatorisk deltakelse
Det er obligatorisk deltakelse på webinarene for å sikre at studentene har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene.
Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatoriske webinar som ikke kan kompenseres kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.
Skriftlige oppgaver
Emnene har ulike skriftlige oppgaver som arbeidskrav. Oppgaver som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan ikke studenten framstille seg til ordinær eksamen/vurdering.
Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av undervisningsplanen for det enkelte emne.