Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevernsarbeid Programplan

Masterstudium i sosialfag, studieretning barnevernsarbeid er et mastertilbud for sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger hvor formålet er å utdanne kandidater som har inngående kunnskap om barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner, og om hvilke forhold i samfunnet som særlig har betydning for deres velferd, hverdagsliv og utviklingsmuligheter. Videre skal studentene kunne analysere det enkelte barns omsorgssituasjon og i samarbeid med barn og familier sette i gang endringsarbeid som kan styrke barnets omsorgssituasjon og utviklingsmuligheter.

Studiet gir innsikt i samfunnsforholdenes betydning for barns velferd og livsforhold, samt betingelser for foreldreskap. Sammenhenger mellom velferdsordninger, sosialpolitiske beslutninger og barns konkrete hverdagsliv framheves og drøftes. Masterutdanningen forstår barnevern som et bredt fagfelt der barnevern gis betydning ikke bare som egen virksomhet, men generelt i velferdsforvaltningen, sosialtjenesten, helsesektoren og i barns oppvekstinstitusjoner. Det legges vekt på tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid. I studiet rettes oppmerksomheten mot hvordan barnevernet inngår i et samfunn preget av kulturell kompleksitet, sosial ulikhet og mangfold, og retter seg dermed mot barnevernsarbeid i storby.

Barnevern er et samfunnsmessig virksomhetsfelt hvor praksis baseres på implisitte og eksplisitte teorier fra en rekke fagdisipliner. Virksomheten er normativ, og det er behov for et kritisk grunnlag for å vurdere hva som er gyldig og relevant kunnskap for praksis. Forståelser av barn og barns samfunnsmessige status er viktige premisser for barnevernets virksomhet til enhver tid. Studiet kombinerer praksisnær og forskningsbasert undervisning.

Programplanen og studiets innhold er basert på forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevernsarbeid.

Studenten bes gjøre seg kjent med lov om universiteter og høgskoler og gjeldende forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Masterstudium i barnevernsarbeid er et tilbud til sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere som ønsker utdypet kunnskap om barnevernsarbeid og barnevernsfeltet. Studiet er også relevant for arbeid på andre arenaer som retter seg mot barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner.

Studiet kvalifiserer til

• stillinger i kommunalt og statlig barnevern
• stillinger i andre velferdstjenester og forvaltningsenheter som retter seg mot barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner
• stillinger i kompetansemiljøer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner
• opptak til ph.d.-studier

Deler av videreutdanning i Vurdering av barnets beste og videreutdanning i Juss i barnevernfaglig arbeid kan innpasses i studieprogrammet.

Opptakskravet er fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern eller vernepleie.

Opptak til enkeltemner i dette programmet har samme krav som opptak til programmet, inkludert krav om karaktersnitt på C.

En kandidat med fullført studium skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• avansert kunnskap om og forståelse av samfunnsvitenskapelige teorier som er relevante for barnevernets virksomhetsområde
• inngående kunnskap om barnevernets heterogene kunnskapsgrunnlag og tverrfaglige perspektiver
• inngående kunnskap om ulike analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og sosialpolitiske intervensjoner
• spesialisert kunnskap om skjønnsutøvelse som inngår i barnevernsfaglige vurderinger og beslutninger

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og anvende disse for å ta en beslutning til barnets beste
• gjennomføre helhetlige omsorgsvurderinger ved å analysere og vurdere barnets beste i lys av kontekst, aktuelle teorier og metoder
• analysere og reflektere over barnevernets komplekse mandat og funksjon i samfunnet
• utøve profesjonelt barnevernsarbeid i en storbykontekst
• analysere og vurdere metodiske framgangsmåter for utforskning av fagfeltet

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• anvende forskningsbasert kunnskap på områder knyttet til barnevernfaglig arbeid
• kritisk vurdere sosialpolitiske tiltak og implementering av (nye) arbeidsmodeller og arbeidsmetoder som berører barn og familier
• kritisk vurdere muligheter og begrensninger ved forskningsbasert kunnskap i barnevernsfeltet
• analysere etiske problemstillinger knyttet til forskning, fagutvikling og innovasjon i barnevern

For å understøtte de ulike emnenes læringsutbytte benyttes det ulike læringsformer, pedagogiske metoder og vurderingsformer i utdanningen Varierte arbeidsformer og læringsmetoder i studiet fordrer aktiv studentdeltakelse både individuelt og i gruppe.

Gjennom gjentagende skriftlig arbeid får studenten trening i refleksjon, argumentasjon og ryddig framstilling. Muntlige framlegg og diskusjoner skal oppøve studenten i dialogiske og drøftende ferdigheter. Studieretningen fremmer i faglig selvstendighet gjennom egenstudium og gjennomføring av et større vitenskapelig arbeid.

Studenten skal benytte APA-stil ved kildehenvisninger i alle skriftlige oppgaver.

Det anbefales sterkt å danne kollokvier.

Trafikklærerutdanningen skal utdanne kvalifiserte trafikklærere og bidra til at behovet for trafikklærere blir dekket.

Utdanningen er en del av det utvidede trafikksikkerhetsarbeidet ved å utdanne trafikklærere som bidrar til en nasjonal standard for trafikkopplæringen og til videreutvikling av en sikkerhetskultur i samsvar med myndighetenes visjon om null varig skadde og drepte i trafikken ("Nullvisjonen"). Trafikklæreren har en sentral og krevende oppgave med å bidra til å virkeliggjøre visjon og mål. Læreplan for førerkortklasse B, som er fastsatt av Statens vegvesen/Vegdirektoratet (heretter omtalt som «læreplanen»), er et sentralt redskap hvor sikkerhetstenkningen er implementert.

Trafikklærerstudiet forbereder for de oppgavene og utfordringene en trafikklærer har gjennom tverrfaglige studier med teori på høgskolen og praksis ved trafikkskole (praksisskole). En betydelig del av utdanningen er lagt til praksisskoler, dette for at studiet skal gi et realistisk bilde av yrket og at overgangen til trafikklærergjerningen etter studiet skal være så godt forberedt som mulig.

Etter trafikklærerstudiet kan man ta videreutdanning som kvalifiserer til å være faglig leder ved en trafikkskole. Fullført og bestått toårig grunnutdanning fører frem til grad som høgskolekandidat, og vil kunne gi grunnlag for påbygging/videreutdanning i ulike retninger fram til fullført bachelorgrad (treårig) og videre fram til mastergrad (femårig).

Fullført og bestått trafikklærerutdanning kvalifiserer for yrkestittelen trafikklærer som gjelder for opplæring til førerkort klasse B. Godkjenning som trafikklærer gis av Statens vegvesen i henhold til kravene i Vegtrafikkloven § 27 første ledd og helsekravene i Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m.

For å kunne undervise i de øvrige førerkortklasser kreves tilleggsutdanning ut over det toårige høgskolekandidatstudiet. Etter trafikklærerstudiet kan man ta videreutdanning som kvalifiserer til å være faglig leder ved en trafikkskole.

Målgrupper er personer som ønsker å bli trafikklærer, førerprøvesensor eller personer som ønsker å kvalifisere seg til å arbeide med trafikksikkerhet og trafikkpedagogiske oppgaver i skoleverket, offentlig forvaltning og transportbedrifter.

Opptakskrav er:

• generell studiekompetanse eller oppfylle kravene til realkompetanse
• førerkort klasse B (manuelt gir) sammenhengende de siste tre årene før 1. august i opptaksåret

Du dokumenterer førerkortkravet med kopi av begge sider av førerkortet.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Kandidaten:

• har grunnleggende kunnskap om metoder, teknikker, og verktøy innen trafikkpedagogikk, trafikkdidaktikk og kunnskap om trafikkfaglige spørsmål
• har perspektiv på forholdet mellom moderne vegtrafikk, bilteknologi og menneske, samfunn og miljø
• kjenner inngående til aktuelle lover og forskrifter for vegtrafikk og rammene for trafikkopplæring
• kjenner trafikklærerens rolle og oppgaver

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan anvende trafikkpedagogiske, trafikkdidaktiske og trafikkfaglige kunnskaper, teknikker og verktøy i planlegging, begrunnelse, gjennomføring og vurdering av variert og tilpasset undervisning og veiledning av trafikkskoleelev
• kan vise kjøretekniske egenferdigheter på høyt nivå og gjennomføre kjøreteknisk instruksjon og veiledning på alle områder i læreplanen
• kan finne fram til og anvende oppdatert informasjon til undervisning og til å belyse problemstillinger
• kan reflektere over egen faglig og sosial praksis i lys av faglige krav og etisk standard og justere sin praksis under veiledning

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
• har utviklet evne til aktiv kommunikasjon og oppmerksomhet i sosiale relasjoner, i undervisning og veiledning og i kjøreprosessen
• kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter selvstendig, som deltaker i gruppe og ved hjelp av IKT
• kan presentere fagstoff skriftlig og muntlig og ved bruk av IKT

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold

Praksis- og problemorientering

Utgangspunktet i studiet er utfordringer og oppgaver i trafikklæreryrket. Det vil si at praktisk lærerarbeid og refleksjon har en sentral plass i studiet. Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemer og situasjoner. Problemorienteringen kan gjennomføres ved for eksempel observasjons-/feltstudier, oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid, både individuelt og i gruppe.

Opplevelsesorientering

Studentene skal gjennom øvelser og erfaringer gi uttrykk for sine følelser og refleksjoner i ulike situasjoner. De skal også tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.

Erfaringslæring

Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over egen praksis, vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner. Bruk av videopptak av undervisning i bil og klasserom er et sentralt verktøy. Øvelser i klasserom/gruppe/bil tas opp på video og drøftes.

Studentmedvirkning

Det benyttes variert studentaktivitet. Studentene utarbeider mål og planer for egen læring. Planlegging, gjennomføring og vurdering av egen undervisning i bil og klasserom/gruppe er sentralt, både ved trafikkskole og som øvelser sammen med medstudenter. Studentene trekkes også med i en fortløpende vurdering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.

Studenten utfører selvstendig studiearbeid, slik som litteraturstudier, fremlegging i grupper, skriving av logg og refleksjonsnotater.

Deler av studiet kan foregå som fjernundervisning via digitale kommunikasjonskanaler.

Organisering av aktiviteter:

• veiledet pedagogisk praksis ved trafikkskole
• forberedelse til og etterarbeid etter egen undervisning
• forelesninger, øvelser og gruppearbeid
• individuelt studiearbeid
• bruk av IKT