Bachelorstudium i fysioterapi - studieretning mensendieck Programplan

Bachelorstudiet i fysioterapi har to studieretninger. Studieretningene har hver sin programplan. Begge fører fram til bachelorgrad i fysioterapi og kvalifiserer til å søke om autorisasjon som fysioterapeut. Studentene velger enten studieretning fysioterapi eller studieretning mensendieck når de søker opptak på bachelorstudiet.

Fullført studium gir 180 studiepoeng og bachelorgrad i fysioterapi. Fullført studium og ett års godkjent turnustjeneste gir grunnlag for å søke autorisasjon som fysioterapeut, jf. lov om helsepersonell.

Programplanen er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler, rammeplan for fysioterapeututdanning og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Utdanningsmulighet etter bachelorgrad

Bachelorgrad i fysioterapi gir opptaksgrunnlag for masterstudier og videreutdanninger ved universiteter og høyskoler.

Hva er fysioterapi?

Fysioterapi har som mål å utvikle, opprettholde og gjenvinne optimal bevegelses- og funksjonsevne i et livsløpsperspektiv. Fysioterapeuter har spesiell kunnskap om samspillet mellom helse på den ene siden og fysiologiske, psykologiske, emosjonelle, sosiale, fysiske og miljømessige faktorer på den andre. Slik kompetanse er grunnleggende for å bidra til å fremme funksjon og livskvalitet for enkeltpersoner og grupper. 

Fysioterapitjenesten er rettet mot å fremme folkehelse, forebygge skader/sykdommer/lidelser og videreutvikling av disse, undersøke og behandle funksjonssvikt og inngå i habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Samarbeid med andre profesjonsutøvere er viktig. 

Verdens Helseorganisasjons (WHO) klassifikasjon «International Classification of Functioning, Disability and Health» (ICF) benyttes gjennom hele studiet for å beskrive helse og helserelaterte forhold. Hovedvekten ligger på funksjonsevne, aktiviteter og deltakelse sett i forhold til personlige og miljømessige faktorer.

Kjerneområdene i fysioterapi er:

• kartlegging av personlige faktorer og omgivelsesfaktorer som påvirker bevegelse og funksjon
• generelle og spesifikke undersøkelser av bevegelse og funksjon
• samhandling med pasient/bruker, pårørende, andre profesjonsutøvere og instanser om forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende tiltak.

 Autoriserte fysioterapeuter arbeider i alle deler av helse- og omsorgstjenesten:

• kommunehelsetjenesten: hjemmebaserte tjenester, syke- og aldershjem, lokalmedisinske sentre, fysikalske institutter, rehabiliteringsinstitusjoner, frisklivsentraler, helsestasjoner, barnehager, skoler og folkehelsearbeid
• spesialisthelsetjenesten: ulike avdelinger på sykehus, behandlings-, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner
• treningssentre og idrettslag
• bedriftshelsetjenester
• utdanningsinstitusjoner

Autoriserte fysioterapeuter tilrettelegger for god og likeverdig medvirkning fra pasient/bruker. De har kompetanse i veiledning, rådgivning og undervisning. Autoriserte fysioterapeuter har et selvstendig behandlingsansvar.

Relevans for arbeidsliv

Bachelorgraden i fysioterapi gir grunnlag for lisens til å utføre turnustjeneste (Forskrift om praktisk tjeneste for å få autorisasjon som fysioterapeut). Helsedirektoratet eller den det bemyndiger må utstede lisens før turnustjenesten påbegynnes. Turnuslisensen gir kun anledning til å utføre virksomhet som fysioterapeut på godkjent turnussted. Etter fullført turnustjeneste er turnusfysioterapeuten selv ansvarlig for å søke om autorisasjon som fysioterapeut. Autoriserte fysioterapeuter med bachelorgrad er kvalifisert for arbeid nasjonalt og internasjonalt i alle deler av helsetjenesten, både i offentlig og privat sektor og i tverrsektorielt samarbeid.

Studieprogrammets innhold vektlegger veiledning og instruksjon av mensendieckøvelser både på individnivå og i mensendieckgymnastikkgrupper. Studentene tilegner seg kompetanse i å instruere, organisere og lede ulike treningsgrupper i helsefremmende- og forebyggende arbeid. Etter å ha bestått emnet MENDI2200 søker mange studenter på stillinger som instruktører av helsefremmende og forebyggende mensendieckgymnastikkgrupper og andre bevegelsesgrupper.

Relevans for videre utdanning

Studiet kvalifiserer til mange ulike videreutdanninger og mastergradsstudier, både ved OsloMet - storbyuniversitet og ved andre institusjoner.

Målgruppen er alle som ønsker å utdanne seg til fysioterapeut.

Det kreves generell studiekompetanse. Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning kapittel 6.

Bruk av plagg som dekker ansiktet, er ikke forenlig med gjennomføringen av studiet.

Formålet med fysioterapeututdanning er å utdanne brukerorienterte, selvstendige og reflekterte fysioterapeuter som kan inngå i et faglig og tverrprofesjonelt samarbeid i et samfunn som preges av mangfold og endring. Kandidaten skal ha tilegnet seg en kompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med samfunnets krav og behov for fysioterapifaglige tjenester.

Kompetansen kan deles inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• inngående kunnskap om kroppen, spesielt bevegelsessystemet
• kunnskap om samspillet mellom individ og miljø
• kunnskap om ulike perspektiver på helse og sykdom
• inngående kunnskap om teorier, funksjonsundersøkelser samt intervensjoner knyttet til bevegelse og funksjon gjennom livsløpet innen virksomhetsområdene helsefremmende, forebyggende, behandlende, re- og habiliterende virksomhet
• kritisk forståelse av teorier og prinsipper for tilpasset fysisk aktivitet og trening
• kritisk forståelse av teorier og prinsipper innen manuelle undersøkelser og terapeutiske intervensjoner
• kritisk forståelse av teorier og prinsipper innen kommunikasjon og samspill, motivasjon og læring, mestring og endringsarbeid
• grunnleggende kunnskap om forskningsetikk, forskningsdesign og -metoder for innhenting av og analyse av materiale i fysioterapi

Ferdigheter

Kandidaten kan

• fremme deltakelse og likeverdig relasjon med pasient/bruker ved planlegging og gjennomføring av fysioterapi
• analysere kognitive, emosjonelle og fysiske forhold relatert til pasientens/brukerens funksjonsproblemer og situasjon
• gjenkjenne indikasjoner på mulig alvorlig underliggende patologi
• beherske relevante kartleggingsverktøy, funksjonsundersøkelser, tester og teknikker/metoder i forhold til pasientens/bruker funksjonsproblemer og situasjon
• gjennomføre relevant intervensjon ved å bruke forsknings- og erfarings basert kunnskap, samt brukerkunnskap og brukermedvirkning
• vise klinisk kompetanse der manuelle, kroppslige og verbale virkemidler utfyller hverandre i samarbeidssituasjoner med pasient/bruker
• dokumentere, kvalitetssikre og evaluere fysioterapi
• veilede og undervise pasienter/brukere, pårørende og samarbeidspartnere
• vise grunnleggende ferdigheter i formulering av problemstilling, i valg av forskningsdesign, i valg av egnete metoder, i analyse av innsamlet materiale og i formidling av resultater
• opptre profesjonelt som fysioterapeut på faglig forsvarlig måte og vise respekt, omsorg og empati i samhandling med pasient/bruker, pårørende og andre

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen, reflektere kritisk over egen fagutøvelse og ta medansvar for å videreutvikle fagkunnskap
• viser et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter
• kan samhandle og samarbeide med pasienter/brukere, pårørende og andre samarbeidspartnere på tvers av profesjoner, etater og helsetjenestenivåer
• kan reflektere over etiske problemstillinger og vise etisk handlingsberedskap
• kan planlegge og gjennomføre prosjekter og komplekse arbeidsoppgaver, vise innsikt i kreative prosesser og behersker enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap
• kan formidle fagstoff skriftlig og muntlig ved bruk av egnede og varierte uttrykksformer
• har kunnskap om nasjonale og globale helse- og miljøutfordringer, det multikulturelle samfunn og storbyers spesielle muligheter og utfordringer
• har innsikt i helse- og sosialpolitiske rammebetingelser, føringer og prioriteringer

Ingen forkunnskapskrav.

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon har generelle progresjonsbestemmelser (se programplan).

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kjenner ulike organisasjonsmodeller og sentrale utfordringer ved entreprenørskap, innovasjon og kommunikasjonsvirksomhet i privat og offentlig sektor
• har nødvendig kunnskap for å kunne etablere og drive egen medie- og kommunikasjonsbedrift

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og løse sentrale utfordringer i privat og offentlig sektor knyttet til entreprenørskap, innovasjon og prosjektledelse
• kan analysere markedsmuligheter, utvikle ideer, lage forretningsplan med bruk av prosjektstyringsverktøy og presentere resultatet mest mulig effektivt muntlig og skriftlig for utvalgte målgrupper og i ulike mediekanaler.

Generell kompetanse

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre målrettede prosjekter alene og i samarbeid med andre
• kjenner til nyskapning og nytenkning i kommunikasjons- og mediebransjen

Emnet strekker seg over ett semester. Arbeidsformene vil veksle mellom forelesninger, mentormøter, studentframlegg, seminarer og kollokviearbeid.

Studentene skal gjennom semesteret arbeide med et selvvalgt prosjekt individuelt eller i gruppe. For å sikre at studentene oppnår de kunnskaper og ferdigheter som er beskrevet under Læringsutbytte er det obligatorisk deltagelse på undervisning. Fravær utover 20 prosent medfører tap av eksamensrett. Formålet med arbeidskravene er å sikre den enkelte students læringsutbytte og fremdriften i prosjektet.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Skisse om selvvalgt prosjekt med omfang på normalt 1- 3 sider.
• Arbeidskrav 2: En videreutviklet skisse med omfang på normalt 6-10 s. Her skal obligatorisk pensum tas i bruk. I grupper på 2 eller 3 studenter øker omfangskravet normalt med 25 %.
• Arbeidskrav 3: Utkast til kort plenumpresentasjon av prosjektet. Omfang normalt 5 -10 Powerpoint slides eller lignende til normalt 6 minutters presentasjon. Dersom studenten er fraværende ved den offentlige presentasjonen medfører dette tap av eksamensrett. Ved sykdom eller andre tungtveiende årsaker kan egen frist avtales med faglærer.
• Arbeidskrav 4: En oversikt over de 400 sidene med selvvalgt pensum.

Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen, som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester. Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon to ganger innen angitt frist.

Studentene skal individuelt eller i gruppe på inntil tre studenter levere en semesteroppgave i form av et casebasert prosjektarbeid som grunnlag for endelig vurdering. Arbeidskravene bygger opp til og utgjør en del av eksamen og disse må derfor omarbeides før eksamensinnlevering.

Oppgaven skal normalt ha et omfang på 15-20 sider. Dersom to eller tre skriver sammen, skal omfanget økes til 25-30 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5. Litteraturliste, innholdsfortelgenelse og vedlegg kommert i tillegg.

Vurdering

Vurderingsordningene skal gi studentene regelmessig vurdering underveis i studiet for å fremme læring samtidig som det skal gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat.

Eksamen

De fleste emner har krav som må være tilfredsstilt før studenten kan fremstille seg til eksamen, se emnebeskrivelser. Alle emner avsluttes med eksamen, se tabellen nedenfor. Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått eller gradert skala A-F, der A-E er bestått og F ikke bestått.

Der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor vurderer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del skal oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensorordninger

Alle studenter vurderes av to sensorer. I MENDIPRA vurderes alle av én ekstern og én intern sensor. Emnet MENDI2100 har ekstern sensor til å kvalitetssikre eksamensoppgaver og vurderingskriterier. Ved de øvrige eksamenene vurderes 10 - 25 % av studentene av både ekstern og intern sensor, mens de øvrige vurderes av to interne sensorer.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre fysioterapeutyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30.06.06.

Informasjon om studiet

Godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsefag 11.04.2012.

Endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 24.05.2016.

Endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 16.04.2018.

Siste endringer godkjent av prodekan ved Falultet for helsevitenskap 12.04.2019.