Masterstudium i arkiv-, bibliotek- og Informasjonsvitenskap – deltid Programplan

Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag tilbyr masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap (120 stp.).

Studiet skal blant annet kvalifisere for:

• høyere stillinger innenfor dokumentrelatert virksomhet
• forskning og utviklingsarbeid innenfor dokumentrelaterte emner
• undervisningsstillinger innenfor arkiv-, bibliotek- og informasjonsfeltet
• opptak til doktorgradsstudier

Mastergraden oppnås i samsvar med departementets Forskrift om krav til mastergrad, § 3. [lenke]

Fullført og bestått studium gir graden Master i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Gradens engelske tittel er Master of Library and Information Science.

Masterprogrammet i bibliotek- og informasjonsvitenskap retter seg mot søkere med bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap - bachelorgrad i arkivvitenskap - bachelorgrad med faglig fordypning innen masterstudiets fagområder.

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

For masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap gjelder følgende opptakskrav utover det som fremgår av forskriften:

Det generelle grunnlaget for opptak er bachelorgrad. Det er i tillegg krav om en faglig fordypning på minst 80 studiepoeng innenfor ett eller flere av masterstudiets fagområder:

• kunnskapsorganisasjon og gjenfinning
• informasjon og samfunn
• litteratur- og kulturformidling
• arkivvitenskap

Søkere med bachelorgrad innen masterstudiets fagområder rangeres på grunnlag av karakterer fra bachelorgrad og eventuell relevant tilleggsutdanning. Søkere som kvalifiserer på grunnlag av fordypning tatt i tillegg til bachelorgrad rangeres på grunnlag av karakterer i fordypningsemnene. Der søker har mer enn 80 studiepoeng i sin faglige fordypning, legges til grunn for beregning de emner som gir størst uttelling for søker.

Det er krav om gjennomsnittskarakter C eller bedre fra opptaksgrunnlaget. Dersom C-kravet ikkeoppfylles med opptaksgrunnlaget kan en søker få medregnet annen fullført master- og/ellervidereutdanning i karaktergjennomsnittet. Utdanningen må være innenfor fagområdene nevnt over.

Kandidatene skal etter gjennomført program ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten:

• har avanserte kunnskaper innen den delen av bibliotek- og informasjonsvitenskap han/hun har valgt å spesialisere seg i
• har omfattende kunnskaper om teorier og tilnærminger innen bibliotek- og informasjonsvitenskap generelt
• har spesialisert kunnskap om forskningsmetoder som brukes i bibliotek og informasjonsvitenskap
• kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike teorier og metoder på et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan formulere problemstilling for et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt, drive forskning på internasjonalt nivå og kunne håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap på fagområdet
• kan anvende den bibliotek- og informasjonsfaglige kunnskapen hun/han har tilegnet seg på nye problemfelt og i nye kontekster

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan identifisere forskningsetiske problemstillinger
• kan bidra i tverrfaglige forsknings- og utviklingsprosjekter
• kan formidle gjennom anerkjente faglige publikasjonskanaler, og kan formidle til praksisfelt og allmennhet

Graden master i bibliotek- og informasjonsvitenskap oppnås etter 2 års heltidsstudium eller 4 års deltidsstudium. Mastergradsstudiet innledes første semester med et obligatorisk kurs i vitenskapsteori og metode og et valgfritt emne fra studiets emneportefølje. Videre i studiet De påfølgende semestre velger studenten fritt fire emner fra studiets emneportefølje, totalt fire valgfrie emner. Studiet fullføres med en obligatorisk masteroppgave. Etter søknad kan eksterne emner innpasses. Alle valgfrie emner tilbys innenfor rammen av et normert studieløp på to år, såfremt et tilstrekkelig antall studenter melder seg til det enkelte emne. Det faglige innholdet er inndelt i emnegrupper. Hvert emne avsluttes med avsluttende vurdering. Vi gjør oppmerksom på at det kan komme endringer i hvilke valgfrie emner som tilbys.

Studieprogresjon

Normert studierett for masterstudiet er 2 år for fulltidsstudenter og 4 år for deltidsstudenter. Eventuell søknad om utvidet studierett må begrunnes særskilt og blir vurdert individuelt. Les mer om vilkår for studierett/ tap av studierett i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet (se www.student.oslomet.no/regelverk).

Minst 60 studiepoeng må være fullført og bestått før avtale om veiledning av masteroppgaven og deltakelse på avhandlingsseminar igangsettes. Se også under emnet Masteroppgave for nærmere informasjon om organiseringen av arbeidet med masteroppgaven.

Merk at masteroppgaven går over 3. og 4. studieår for deltidsstudentene.

Bachelorstudiet i barnevern kvalifiserer til yrkestittelen barnevernspedagog. Utdanningen er bygd opp for å ivareta en faglig progresjon og en gradvis fordypning fra 1. til 3. studieenhet. Utdanningen er en profesjonsutdanning som kvalifiserer for arbeid innen det utvidete samfunnsfeltet barnevern. Studentene følges opp gjennom tilbakemeldinger og veiledning gjennom hele studiet.

Barnevern er også et fag- og forskningsfelt. I studiet er sosialpedagogikk den faglige samlebetegnelsen for ulike faglige perspektiver og tilnærminger for å forstå barn og unges posisjon og betingelser i samfunnet. Studiet er særlig innrettet mot hvordan barnevernspedagoger kan bidra å til bedre krenkede og utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjoner. Studentene skal gjennom studiet utvikle faglig kompetanse som også innebærer evne til etisk refleksjon over egen faglig praksis.

Barnevernspedagogers sosialpedagogiske arbeid utøves innenfor et vidt barnevernsfelt, og foregår både på barns egne arenaer, i barnevernstjenestens forvaltning av barns rettigheter i familien og samfunnet, og i den offentlige omsorgen for barn. Barnevernspedagoger skal medvirke til at barns interesser også ivaretas av andre offentlige virksomheter. Studiet legger derfor til rette for at studentene skal lære å forstå, ta del i, og utvikle sektorovergripende og tverrprofesjonelt samarbeid.

Utdanningen er bygd opp rundt følgende fem emner som er fastsatt i den statlige rammeplanen for alle barnevernspedagogutdanninger: Samfunnsvitenskapelige emner (33 stp.), juridiske emner (15 stp.), psykologiske og helsefaglige emner (33 stp.), pedagogiske emner (24 stp.) og sosialpedagogisk arbeid med barn og unge (75 stp.).

Utdanningen praktiserer en integrert studiemodell for at studentene skal se sammenhenger mellom teori og praksis, og mellom de ulike fagene og deres forsknings- og utviklingsområder. Utdanningsløpet er derfor strukturert rundt åtte utdanningsspesifikke emner som integrerer de fagområdene som rammeplanen krever. Kandidatene skal etter fullført utdanning ha læringsutbytter som framgår på programnivå, og spesifiseres under de enkelte emnene. Læringsutbytte deles inn i områdene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag der menneskerettigheter står sentralt. Utdanning av helse- og sosialarbeidere bygger på følgende grunnleggende etiske prinsipper: respekt for livets ukrenkelighet, respekt for menneskets egenverdi, solidaritet med svakstilte, og barns rettigheter i henhold til FNs barnekonvensjon.

Studiet gir grunnlag for spesialisering på videreutdanningsnivå og/eller studier på master- og ph.d.-nivå.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, jf. §2-3, 1a.

Studiet kan søkes av personer som fyller opptakskravene, og som ønsker og arbeide med barn, unge og deres familier som trenger bistand fra det offentlige.

For å være kvalifisert for opptak på bachelor i barnevern kreves generell studiekompetanse.

Søkere uten generell studiekompetanse kan søke om opptak på bakgrunn av realkompetanse. Da kreves det minst 5 år relevant yrkespraksis, og alder minst 25 år i løpet opptaksåret jf. retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Politiattest

Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet. Politiattesten leveres ved studiestart. Det vises for øvrig til forskrift om opptak til høyere utdanning, § 6-1 og § 6-2.

Skikkethetsvurdering

Bachelor i barnevern er omfattet av forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. Dette innebærer at studentens skikkethet vurderes under hele studieperioden.

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, begreper, metoder, lover og konvensjoner (nasjonale og internasjonale) av betydning for barnevernspedagogens arbeid med utsatte barn og deres familier i et flerkulturelt samfunn
• kjenner til vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte, samt har innsikt i aktuelt forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap
• har kunnskap om barnevernets historie, egenart og plass i samfunnet
• har god innsikt i betydningen av barn og unges deltakelse og medvirkning i barnevernsrelatert arbeid
• har god kunnskap om forebyggende, tverretatlig og tverrprofesjonelt samarbeid
• kjenner til etikkens betydning for profesjonelle utfordringer barnevernspedagoger kan møte i maktfeltet barnevernet
• har bred kunnskap om betydningen av kreativitet og ulike aktivitetsformer for den unges vekst, utvikling og mestring
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor barnevernspedagogens fagområde

Ferdigheter

Kandidaten kan

• anvende faglige kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnende valg til barnets beste
• reflektere over eget kunnskapsgrunnlag og fagutøvelse og justere denne under veiledning
• finne, vurdere og henvise til fagstoff og forskning og fremstille dette kritisk og på en måte som belyser de problemstillingene barnevernspedagogen står ovenfor
• samhandle profesjonelt med andre faggrupper og barn, unge, deres familier, og nettverk
• analysere forhold som skaper og opprettholder sosiale problemer og andre livsvansker for barn, unge og deres familier
• beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer
• etablere og gjennomføre prosjektarbeid og gruppearbeid
• tilrettelegge for aktiviteter som grunnlag for relasjonsarbeid og samhandling med barn og unge
• møte mennesker med ulik kulturell bakgrunn med respekt og nysgjerrighet, og utøve etisk reflekterende og forsvarlig praksis
• planlegge og gjennomføre større skriftlige arbeider /akademisk skrivemåte
• praktisere faget på barnevernspedagogens yrkesarenaer, både i første- og andrelinjetjenesten og andre aktuelle yrkesarenaer

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kan utveksle synpunkter i en tverrfaglig gruppe, reflektere kritisk over egen fagutøvelse og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• har bevissthet om egne verdier, holdninger og livserfaringer, og forståelse for hvordan disse virker inn i møte med andres perspektiv, verdisyn og livsform i et flerkulturelt samfunn
• har bevissthet om det sammensatte i barnevernsfaglig arbeid der makt og hjelp er sammenfiltret
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser
• kan samhandle og samarbeide med andre profesjoner og etater til barnets beste