MBIB4000 Vitenskapsteori og metode Emneplan

• reading and workshops connecting design, innovation, research and technology
• prototyping within technologies such 3D print, internet of things, or virtual reality.
• discussions concerning ethical situations that emerge by the application of technologies as part of design through postphenomenology, posthumanism, critical theory of technology, actor network theory, and salutogenic theories.
• engagement and user experience facilitated by technology products and services
• methods that comprise innovation and contemporary technologies for health and wellbeing

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har kunnskap om de ulike vitenskapsteoretiske syn på hva som konstituerer kunnskap
• har kunnskap om det vitenskapsteoretiske grunnlag for bibliotek- og informasjonsvitenskap som fagfelt
• har spesialisert innsikt i kriterier for forskningskvalitet og for etisk forsvarlig forskning
• har spesialisert kunnskap om vesentlige kvantitative og kvalitative metoder for innsamling, bearbeiding og analyse av forskningsdata
• har teoretisk og praktisk kunnskap om fasene i et forskningsprosjekt, fra problemutforming til rapportering og publisering

Ferdigheter

Studenten

• kan vurdere kvaliteten i eksisterende forskning og relatere den til det vitenskapsteoretiske grunnlaget for bibliotek- og informasjonsvitenskapen
• kan formulere forskningsspørsmål og relatere dem til aktuelle metodevalg
• kan planlegge og utforme et selvstendig forskningsprosjekt i form av en masteroppgave

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte kriterier for forskningskvalitet både skriftlig og muntlig
• kan utforme et forskningsprosjekt på størrelse med en masteroppgave og dele sine refleksjoner både skriftlig og muntlig

Emnet organiseres som en serie av fire samlinger over tre dager.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

1. Studentene skal gjennomføre et gruppearbeid knyttet til en kvalitetsmessig vurdering av bibliotek- og informasjonsfaglige forskningsprosjekter. Hver gruppe vil bestå av 3-6 studenter. Det gis veiledning i form av skriftlig hverandrevurdering, dvs. at to og to grupper gir tilbakemeldinger til hverandre. Hver gruppe leverer deretter et skriftlig arbeid på maksimum 4 sider.
2. Hver enkelt student presenterer sitt selvstendige forskningsprosjekt (se vurderingsform) muntlig på 4. samling og er opponent for en medstudent. Det gis også veiledning av en faglærer i forbindelse med presentasjonen. Det tilbys ikke veiledning fra faglærere utenom dette.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Ved sykdomsfravær godkjennes det første arbeidskravet så sant studenten er delaktig i den skriftlige innleveringen. Ved sykdomsfravær på 4. samling, må opponentansvaret ivaretas ved at de berørte studentene kommuniserer direkte med hverandre utenom samlingen og bekrefter kommunikasjonen overfor faglærer.

Vurderingsformen er en individuell skriftlig oppgave (10-12 sider), der studenten skal utforme et selvstendig forskningsprosjekt. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5. Oppgaven er å betrakte som en forberedelse til masteroppgaven.

Studenter som ikke består ordinær eksamen, kan ved ny/utsatt eksamen levere en omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Masterstudiet i estetiske fag dekker et bredt felt av samtidens estetiske praksis og teori. Studiet vektlegger en samfunnsorientert og tverrfaglig tilnærming til det estetiske feltet. Forskning, kritisk refleksjon, innovasjon, anvendelse av teori og utvikling av estetisk praksis står i fokus. Studiet retter seg mot en rekke yrker og arbeidsområder innen undervisning, formidling, produksjon og egen virksomhet i det estetiske feltet.

Masterprogrammet består av både fagspesifikke studieretningsemner og emner som er felles. Fellesemner er: Vitenskapsteori og forskningsmetode (10+10stp), Prosjekt i praksis (10stp) og Kunst i kontekst: estetikk (10stp), og Masteroppgaven (60stp). 2. semester er et internasjonalt semester med mulighet for innveksling og utveksling og gir undervisning på engelsk.

Mastergraden oppnås i samsvar med forskrift om krav til mastergrad, § 3.

Masterstudiet har fire studieretninger med ulike opptakskrav. Inn til videre er det bare studieretning kunst- og designdidaktikk som tilbys som deltidsstudium.

Studieretning kunst- og designdidaktikk

Studieretningen har et profesjonsperspektiv på undervisning og forskning innen formgiving, kunst og håndverk. Studieretningen fokuserer på fagdidaktiske problemstillinger knyttet til fagområdet. Fornying, kritisk refleksjon, anvendelse av teori og utvikling av profesjonskunnskap står i fokus. Det legges vekt på en flerfaglig, samtids- og samfunnsorientert tilnærming til profesjonsfeltet i utdanning og praksis på alle nivå.

Lærere med minimum 60 stp. i kunst og håndverksfag.

Karrieremuligheter

Studieretningen kunst- og designdidaktikk gir grunnlag for tittelen lektor og kvalifiserer til undervisningsarbeid i og utenfor skolen.

Studiet kvalifiserer til å søke phd-studier.

Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved OsloMet http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20111208-1215.html

25 % av studieplassene er forbeholdt søkere som konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.

Til studieretningen fagdidaktikk: kunst og design

• Bachelorgrad faglærerutdanning i design, kunst og håndverk, treårig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk eller treårig faglærerutdanning i forming og formingsfag eller tilsvarende.
• Lærerutdanning og, som del av eller i tillegg til denne, formingsfaglig utdanning med et omfang på 60 studiepoeng eller tilsvarende.
• Bachelorgrad innen visuelle kunstfag og/eller design og i tillegg praktisk-pedagogisk utdanning med et omfang på 60 studiepoeng eller tilsvarende.

Tilleggspoeng for relevant praksis og tilleggsutdanning

Det gis inntil 2 tilleggspoeng for relevant praksis. Slik praksis kan være:

• pedagogisk virksomhet og annen relevant yrkeserfaring i minimum 50 % stilling i ett år eller hel stilling i et halvt år ut over opptaksgrunnlaget. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning.
• kunstnerisk virksomhet som har omfattet juryerte utstillinger, offentlige innkjøp og oppdrag, juryerte stipendtildelinger eller verkstedsvirksomhet. Erfaring som selvstendig næringsdrivende knyttet til relevant virksomhet kan gi uttelling etter bestemte krav til dokumentasjon.
• annen kunstfaglig virksomhet i form av kuratorvirksomhet, offentlig formidlingsvirksomhet eller publisering

• Det gis også inntil 2 tilleggspoeng for relevant tilleggsutdanning, dvs. utdanning innen fagområder som:
• formgivingsfag, kunst og design og duodji
• pedagogikk, spesialpedagogikk og psykologi
• ex.phil. og ex.fac. og filosofi
• sosiologi, sosialantropologi og utviklingsstudier
• kunsthistorie, designhistorie, arkitektur, kunstvitenskap, kultur- og idéstudier
• media og kommunikasjon, film og drama/teatervitenskap
• innovasjon og entreprenørskap