Masterstudium i atferdsvitenskap - spesialisering i innovasjon og implementering Programplan

The Master's Program in Behavioral Science comprises 120 ECTS credits in accordance with § 3 of the National Regulations Relating to Requirements for a Master’s Degree, appointed by the Ministry of Education and Research on; December 1st, ;2005. A successfully completed program leads to the degree Master of Behavioral Science /master i atferdsvitenskap.

The study program is established in accordance with the Act Relating to Universities and University Colleges of 1 April 2005 and Regulations Relating to Studies and Examinations at OsloMet - Oslo Metropolitan University 26 June 2012.;

A specialisation in one of the two specialisations; in Concepts and Applications and in Innovation and Implementation forms part of the master’s degree program. The name of the specialisation will appear on the diploma alongside the name of the degree: Master of Behavioral Science. The specialisation in Concepts and Applications is taken full-time over two years, while the specialisation in Innovation and Implementation is taken part-time over a maximum four years.

The program teaches modern behavioral science. The knowledge, skills and competence from the program are useful when designing, implementing, managing and documenting processes of change for individuals and in systems. The program content adds value to all professional repertoires, and prepares graduates for working with complex systems. Interventions taught in the program are empirically based and well suited for measuring and assessment of outcomes.

The program comprises compulsory common courses, compulsory specialisation courses and elective courses, in addition to the master’s thesis. While the specialisations share the overarching learning outcomes, the specialisation in Concepts and Applications contains more compulsory theoretical courses, and the specialisation in Innovation and Implementation emphasizes practical implementation and reporting skills to a greater degree. A more detailed overview of the program’s structure for each specialisation is given under the section Content and structure.

Students and faculty share the goals of OsloMet for sustainability and environmental friendliness.

Master’s Program in Behavioral Science - Specialisation in;Innovation and Implementation (BSII)

The specialisation in Innovation and Implementation aims to provide students with an overview of basic concepts in behavior analysis, and to prepare them for implementing an innovative practical project in a workplace, organization or institution, which will serve as the basis for the master’s thesis. The objective of this project is to introduce what are the best practices in the chosen field. This specialisation has a 40 ECTS compulsory course package, with 20 ECTS elective courses (two courses each worth 10 ECTS) and a master’s thesis worth 60 ECTS.

With a lighter load of compulsory courses, students must seek out and study the scientific literature that will be most relevant for their project work. The thesis will be a project report of the work they have done, describing in details the whole process including evaluation, and written in such a way that the project can inspire and guide others with similar challenges in their work. Projects reports, including an executive summary, will be available to the public in a project bank.

Career opportunities and post-graduate studies

Graduates of the program will usually have a set of professional skills from their undergraduate studies, and the program enhances and adds value to those skills. Graduates have found rewarding work in

• planning, implementing and evaluating change processes for individuals and in organizations
• risk assessment and management
• general and special education
• higher education;

The program prepares the graduates for Ph.D. studies.

The master program is accredited by Association for Behavior Analysis International (ABAI).https://www.abainternational.org/accreditation.aspx; ;

Det vises til § 2 i forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved OsloMet - storbyuniversitetet (heretter forskriften). For å bli tatt opp på ph.d.-programmet må søkeren ha fullført norsk eller godkjent utenlandsk hovedfags- eller mastergradsstudier i bibliotek- og informasjonsvitenskap eller tilsvarende, for eksempel informatikk, mediefag, dokumentasjonsvitenskap, kulturfag eller litteratursosiologi.

Beskrivelse av krav til innholdet i søknader om opptak framkommer i § 2 i forskriften. Søknad om opptak skal dokumentere det utdanningsmessige opptaksgrunnlaget, inneholde beskrivelser av forskningsoppgaven, plan for gjennomføring, finansiering, formidling og opphold ved andre institusjoner. Videre skal søker redegjøre for nødvendig veiledningsbehov og infrastruktur, opplysninger om hvilket språk avhandlingen ønskes skrevet på og eventuell rettighetsproblematikk.

Grunnlaget for opptak er prosjektbeskrivelsens relevans og kvalitet, samt finansiering. Kvaliteten på master/hovedfags-oppgaver og andre skriftlige arbeider kan og bli vurdert. Avgjørelse om opptak foretas av doktorgradsutvalget ved Fakultet for samfunnsvitenskap, OsloMet - storbyuniversitetet.

Ved opptak oppnevner doktorgradsutvalget veileder(e). Hovedveileder skal normalt være tilknyttet programmets institutt/fakultetet. Dersom hovedveileder ikke er fra programmets institutt skal medveileder fra instituttet oppnevnes ved opptak. Opptak formaliseres i en avtale mellom ph.d.-student, veileder og høgskolen, eventuelt også med andre fagmiljøer og institusjoner. Avtalen regulerer partenes gjensidige rettigheter og forpliktelser for avtaleperioden, jf. § 3 i forskriften, og følger den mal som er utarbeidet av universitets- og høgskolerådet (UHR).

Opptakskrav til enkeltemner

Emnene tilbys primært ph.d.-kandidater. Forutsatt ledig plass kan også andre med fullført hovedfag, mastergrad eller tilsvarende innen bibliotek- og informasjonsvitenskap, eller tilsvarende grad innen fag som informatikk, mediefag, dokumentasjonsvitenskap, kulturfag eller litteratursosiologi, gis opptak til enkeltemner. 

Søkere til enkeltemner må sende inn et sammendrag på om lag én side med informasjon om eget ph.d.-prosjekt eller annet prosjekt/interesseområde, med beskrivelse av tema, metode, teoretisk innfallsvinkel, samt hvorfor dette emnet anses som relevant for eget prosjekt.

Praktisk informasjon og søknadskjema for enkeltemner er tilgjengelig på fakultetets nettsider.

Avslag på søknad om opptak kan påklages i henhold til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Målgruppen for masterstudiet er sykepleiere som ønsker en faglig fordypning innenfor sykepleiens kunnskapsområde med vekt på vitenskapelig tenkning, forskning, fagutvikling og forskningsmetode.

Målgruppen for alternativt studieløp er sykepleiere med bestått videreutdanning i kreftsykepleie på masternivå (60 studiepoeng).

Ph.d.-programmet består av en opplæringsdel (35 studiepoeng) og en forskningsdel (145 studiepoeng).

Opplæringsdel (35 studiepoeng)

Opplæringsdelen i ph.d.-programmet i bibliotek- og informasjonsvitenskap omfatter en obligatorisk fellesdel på 10 studiepoeng, en vitenskapsteoridel på 5 studiepoeng, en fordypningsdel på 10 studiepoeng og en metodedel på 10 studiepoeng.

Med hensyn til de generelle emnene som vitenskapsteori og forskningsmetode vil samarbeid med de andre fagmiljøene ved OsloMet - storbyuniversitetet som driver forskerutdanning være viktig.

Obligatorisk fellesdel - 10 studiepoeng: Den obligatoriske fellesdelen består av et emne i bibliotek- og informasjonsvitenskapens teorigrunnlag.

Vitenskapsteori - 5 studiepoeng: Det legges opp til at kandidatene tar emnet i vitenskapsteori som tilbys ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Metode - 10 studiepoeng: Innenfor programmets rammer er det utviklet et 5-poengs emne i informetri som kan inngå i metodedelen.

Det legges ellers opp til stor valgfrihet. I samråd med veileder velger kandidaten emne i vitenskapsteori og metode med en orientering som ivaretar behov knyttet til avhandlingsprosjektet, for eksempel vitenskaps- og metodeemner fra andre program ved OsloMet - storbyuniversitetet eller fra andre universitet og høgskoler. 

Valgfri fordypningsdel - 10 studiepoeng: Innenfor programmets rammer er det utviklet tre emner som kan inngå i fordypningsdelen:

• Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning: webindeksering og informasjonssøking - 10 studiepoeng
• Litteratursosiologi - empiri og grunnlagsproblemer - 10 studiepoeng
• Bibliotek og samfunn: Mellom forandring og forankring - institusjonalisering og re-institusjonalisering av et profesjonelt felt - 10 studiepoeng

Det legges opp til stor valgfrihet slik at kandidatene i samråd med veileder kan velge fordypningsemne fra andre program ved OsloMet - storbyuniversitetet eller fra andre universitet og høgskoler med utgangspunkt i hva som vil være mest relevant for avhandlingsarbeidet.

Formidling og presentasjon av papers - 3 stp.

Etter søknad kan fremlegg med Paper på internasjonale konferanser godkjennes som del av opplæringsdelen med inntil 3 studiepoeng totalt. Papers som søkes godkjent må være fagfellevurdert. Søknaden må være anbefalt av veileder. Maksimalt kan to (2) papers godkjennes som del av opplæringsdelen. Doktorgradsutvalget (DGU) ved Fakultet for samfunnsvitenskap vurderer søknad og omfang av studiepoeng. 

Arbeids- og undervisningsformer

I alle emner vil undervisningsformene kunne variere mellom forelesninger, diskusjoner og presentasjoner, kandidatpresentasjoner eller individuelle tilbakemeldinger. Undervisningen vil gjerne være seminarpreget. For å få levere sitt essay til vurdering i det enkelte emne, kreves 80 % nærvær i undervisningen.

Forskningsdel (145 studiepoeng)

Det sentrale ledd i studiet er arbeidet med en vitenskapelig avhandling. Avhandlingen kan bestå av en sammenhengende tekst (monografi) eller av flere artikler med en sammenbindende innledning (kappe), jf. forskriften § 5.

En artikkelbasert avhandling skal bestå av minst tre artikler. Veileder kan normalt ikke være medforfatter på mer enn 1 av avhandlingens artikler. Veileders medforfatterskap på flere artikler kan godtas hvis avhandlingen består av flere enn tre artikler eller hvis det kan begrunnes godt på annen måte. Dersom kandidaten ikke er førsteforfatter på en artikkel, må vedkommende ha bidratt vesentlig i datainnsamling, tolkning av resultater og artikkelskriving. Ved innlevering må minst én av artiklene være publisert. Avhandlingen skal utgjøre et sammenhengende hele. Den sammenbindende innledningen skal klargjøre de teoretiske og metodiske sammenhengene mellom avhandlingens artikler.

En kandidat med fullført masterstudium i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om klinisk forskning og fagutvikling i sykepleie
• har avansert kunnskap innenfor utvalgte kliniske fordypningsområder
• har avansert kunnskap om forholdet mellom teori og empiri i klinisk forskning og fagutvikling
• har avansert kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan analysere kliniske problemstillinger som utgangspunkt for forskning og fagutvikling i sykepleie
• kan initiere forskning og fagutvikling i praksis ved å bruke relevante forskningsmetoder
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan utvikle pasientomsorgen gjennom å implementere forskning og utøve fagutvikling

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan vurdere styrker og svakheter ved bestemte forskningsmetoder og argumentere for en valgt metode for løsning av en bestemt problemstilling
• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i spesialist- og kommunehelsetjenesten
• kan formidle sykepleie som fag og vitenskap

Merknad vedrørende valgemner: Hvert studieår gjennomføres to til fire valgemner. Studenten må velge blant de emner som tilbys i det aktuelle studieåret. Gjennomføring av et valgemne forutsetter et visst minimum av studenter.

Graden ph.d. i bibliotek- og informasjonsvitenskap tildeles på grunnlag av:

• godkjent gjennomføring av opplæringsprogrammet, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse,
• godkjent prøveforelesning over oppgitt tema, og
• godkjent vitenskapelig avhandling og et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas.

Bedømmelse reguleres av forskriften § 6. Utfyllende bestemmelser for vurdering av graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus gir nærmere retningslinjer om prosedyre for bedømmelse av innlevert avhandling.

Inntil 5 studiepoeng av opplæringsdelen kan avlegges som undervisnings- eller forskningsaktivitet etter gjeldende regler:

• Etter søknad kan framlegg med paper på internasjonale konferanser godkjennes som del av opplæringsdelen med inntil 3 stp. Inntil 2 studiepoeng gis for et framlegg.
• Formidling med egen original forelesning, f.eks. til BA- eller MA- studentene: 1 stp. for fire undervisningstimer (eksklusiv faktor), inntil 2 stp. totalt. Dette gjelder for kandidater som ikke har undervisning som del av sitt pliktarbeid.
• Studie- eller forskningsopphold ved utenlandsk institusjon: 1 stp. for de to første ukene, deretter 1 stp. per uke. Oppholdet skal ha minst to ukers varighet. Plan for oppholdet skal godkjennes av hovedveileder og bekreftes utført av ekstern institusjon. Det skal leveres skriftlig rapport i etterkant. Uttellingen kan kun gis dersom det ikke avlegges ECTS-givende kurspoeng under samme opphold.  
• Andre aktiviteter etter søknad

Fakultetets doktorgradsutvalg vurderer søknad og omfang av studiepoeng.

Studiet gjennomføres på heltid over 2 år eller på deltid over 3-4 år. Det består av en kombinasjon av obligatoriske og valgfrie emner, og en masteroppgave. Studenter med innpasset nyere videreutdanning i alternativt løp, har normalt oppstart i vårsemesteret, men kan ta valgemne i høstsemesteret hvis ønskelig.

Emnene MASYK/D4050, MAYK/D4060 og MASYK/D4070 er felles for flere masterstudier ved instituttet. Dersom en student er forsinket i studiet i forhold til normert tid, beholdes studieretten normalt i inntil ett år i tillegg.

Obligatoriske emner

Klinisk forskning og fagutvikling:  Emnet har omfang tilsvarende 10 studiepoeng og inneholder temaer og problemstillinger som er grunnleggende knyttet til sykepleieres ansvar for klinisk forskning og fagutvikling.

Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode:  Vitenskapsteori er en viktig del av grunnlaget for å forstå vitenskapelig aktivitet og ulike forskningsparadigmer. Emnet gir en oversikt i metodologi og presenterer tilnærminger for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling og inngående kunnskap om forskningsprosessen.

Forskningsmetode og databehandling, kvantitativ del:  Det gis en innføring i design av kvantitative studier og analyse og vurdering av kvantitative data. Det gis en anvendbar innføring i grunnleggende begreper i statistikk og sentrale statistiske metoder. PC-øvelser med statistikkpakken SPSS utgjør noe av undervisningen.

Forskningsmetode og databehandling, kvalitativ del:  Emnet gir en innføring i kvalitativ metodologi slik at studentene kan lese og forstå vitenskapelige artikler. Det gis videre en innføring i hvordan en forbereder, planlegger og gjennomfører forskningsprosjekt ut fra rammen av kvalitative studiedesign.  

Fordypning gjennom valgfrie emner

Studentene må ta to valgemner i løpet av studiet. Studenter i alternativt studieløp må ta ett valgemne. Følgende valgemner inngår i masterstudiets portefølje og alle har et omfang på 10 studiepoeng:

• MASYK4100/MASYD4100 Klinisk vurderings- og handlingskompetanse - systematisk kartlegging og undersøkelsesmetodikk.
• MASYK4200/MASYD4200 Smerte og smertelindring.
• MASYK4300/MASYD4300 Lidelse, verdighet og sårbarhet.
• MASYK4400/MASYD4400 Livskvalitet.
• MASYK4500/MASYD4500 Klinisk etikk.
• MASYK4600/MASYD4600 Kommunikasjon og helseveiledning.
• MASYK4800/MASYK4800 Helse, kropp og livsstil.

For studieåret 2016/2017 gjennomføres valgemner

• MASYK4200/MASYD4200  Smerte og smertelindring, høst 2016
• MASYK4500/MASYD4500  Klinisk etikk, vår 2017

For studieåret 2017-2018 gjennomføres valgemner:

• MASYK4400/MASYD4400 Livskvalitet - høst 2017
• MASYK4300/MASYD4300 Lidelse, verdighet og sårbarhet - vår 2018

Hensikten med valgemnene er at studenten skal tilegne seg spesiell kompetanse gjennom tematisk fordypning. Studenten skal utvikle analytisk kompetanse og videreutvikle sin kliniske forståelse og vurderingsevne innenfor det valgte temaet.

Masteroppgaven

Dette emnet utgjør avslutningen på studiet og er et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsarbeid. Oppgavens omfang er 60 studiepoeng. Studenter med innpasset  videreutdanning i kreftsykepleie gjennomfører en oppgave som tilsvarer 30 studiepoeng. Forskjellen har sin bakgrunn i at studenter i løpet av videreutdanningen har tatt flere emner (til sammen 30 studiepoeng) som fungerer som fordypning og underbygning for masterarbeidet. Kvalitetskravene/vurderingskriteriene er de samme for begge oppgavestørrelsene.

Læring forutsetter egenaktivitet, men skjer i samhandling med andre, i et læringsfellesskap med medstudenter og lærere. Den som lærer må selv konstruere sin kunnskap og forståelse. Dette synet på læring bygger på en konstruktivistisk premiss, hvor tanken er at studentene lærer best når de inngår i forpliktende fellesskap med andre studenter, med lærere og med andre ressurspersoner, og når læringen deres er koordinert slik at det de arbeider med, er tematisk konsentrert i tid og rom.

Studentene skal arbeide med felles problemområder på et stadig mer utdypende nivå. Gjennom arbeid med lærestoffet i grupper tar den enkelte for seg delaspekter ved det emnet de arbeider med. Den konstruktivistiske premissen innebærer videre at studentene presenterer sin kunnskap og forståelse i en gitt offentlighet og får tilbakemelding på arbeidene sine slik at de kan komme videre i å utvikle egen innsikt. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding (formativ vurdering) og veiledning være sentrale virksomheter.

Gjennom hele studiet anvendes studieformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studentene integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap.

I studiet vektlegges studentaktive metoder, som skal bidra til at studentene stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter og andre i gruppearbeid, seminarer, øvelser og kliniske studier.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Undervisningen i enkelte emner kan være felles for flere studier. Forelesningene vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og lærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og lærer.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det masterseminarer, der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene vil sentrale forskningsrelaterte emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp. Hensikten er å tilrettelegge for faglige diskusjoner mellom studenter og lærere, der refleksjoner knyttet til vitenskapsteori og metode er sentralt.

Selvstudier

Studentens egenaktivitet utenom organisert undervisning er en vesentlig del av studieinnsatsen gjennom hele studiet. Egenaktivitet er oftest individuelt arbeid, men omfatter også samarbeid med medstudenter enten på nett og/eller som fysiske møter. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet og det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med. Ønsker studenten utveksling med andre institusjoner, må studenten gjøre avtale med studieleder og selv ta initiativ i forhold til utveksling, og faglig innhold må godkjennes av høgskolen.

For å kunne gjennomføre delstudier i utlandet, kreves det at studenten har bestått alle eksamener så langt i studiet. Internasjonal utveksling er mulig i 2. semester for heltidsstudiet og fra 2.- 4. semester for deltidsstudiet. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne faglærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som må være vurdert til godkjent for å kunne framstille seg til eksamen.

 Arbeidskravene kan være

• skriftlige oppgaver
• poster med presentasjon
• intervju, med transkribering og analysering av data, med presentasjon 
• klinisk test i øvingsavdeling/ferdighetssenter
• muntlig fremlegg i gruppe og tilbakemeldinger til medstudenter etter deres fremlegg
• dokumentasjon av selvvalgt litteratur
• fremlegg i masterseminar
• kunnskapsformidling ved bruk av ulike tilnærmingsmåter og til forskjellige målgrupper

Emneplanene beskriver hvilke arbeidskrav som hører til det enkelte emnet. Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og utvikling i studiet, sikre deltakelse der dette er nødvendig for å nå et angitt læringsutbytte, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annengangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredjegangs innlevering ikke godkjennes, må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Der studenten av særskilte grunner er forhindret fra å gjennomføre arbeidskrav i andre former enn skriftlige arbeidskrav, kan alternative arbeidsformer avtales med emneansvarlig og eller studieleder.