Masterstudium i ergoterapi Programplan

Bestått studium kvalifiserer for mastergrad i ergoterapi (engelsk: Master's Degree in Occupational Therapy) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Det bygger på bachelorgrad i ergoterapi eller tilsvarende.

Studiet har et omfang på 120 studiepoeng og gjennomføres som deltidsstudium over fire år. Undervisningen er samlet i bolker.

Nasjonale helse- og velferdsordninger vektlegger helsefremmende intervensjoner innen hverdagsliv og arbeidsliv som skal fremme aktivitet og samfunnsdeltakelse i befolkningen gjennom livsløpet. En økende heterogen og flerkulturell befolkningssammensetning hvor flere lever lenger med ulike sykdommer, stiller nye krav til kompetanse hos helse og sosialpersonell (Stortingsmelding 13, 2011-12). Masterstudiet i ergoterapi skal bidra til at ergoterapeuter utvikler spesialisert kompetanse til å møte disse samfunnsutfordringene.

Samfunnet står overfor flere utfordringer med økte ulikheter innen helse, utdanning og arbeid. For eksempel står cirka 700.000 innbyggere i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet (NAV 2017)). Økt sykefravær er både en utfordring for den enkelte og for samfunnet. Videre er det flere unge som ikke fullfører videregående skole. Dette kan skape en situasjon hvor grupper av befolkningen i mindre grad får mulighet til å bidra i samfunnet gjennom arbeid eller studier.

Ulike hjelpebehov knyttet til helse og velferd for barn, ungdom, voksne og eldre ser ut til å øke. Samtidig sees en knapphet på kompetent helse- og omsorgspersonell.

Masterstudiet i ergoterapi skal imøtekomme samfunnets behov for ergoterapeuter som har spesialisert kompetanse i analyse, utvikling og tilpasning av intervensjoner. Brukerne av ergoterapitjenester har behov for skreddersydde, helhetlige og målrettete tiltak som muliggjør deltakelse i hverdags- og arbeidsliv til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjon. Intervensjoner kan rettes mot individet, men kan også være rettet mot grupper i befolkningen. Tilrettelegging i barnehage, skole, på arbeidsplasser og i hjemmet er viktige oppgaver for ergoterapeuter som bidrag til å fremme et inkluderende samfunn. Videre er tiltak i tråd med universell utforming sentrale innen ergoterapi. 

Nye teknologiske løsninger er i rivende utvikling og skaper både muligheter og utfordringer. Anvendelse av ny teknologi kan fremme aktivitet og deltakelse. Samtidig kan krav om bruk av ny teknologi bli et hinder for utsatte grupper som på grunn av redusert kognitiv kapasitet eller høy alder har begrensete forutsetninger for å kunne mestre dette.

Effektive intervensjoner forutsetter at avstanden mellom forskning og praksis minskes. De må ikke være atskilte virksomheter, men koples sammen. De vitenskapelige fagområdene kunnskapstranslasjon og implementeringsvitenskap har fokus på hvordan denne avstanden kan minskes. Forskning er basis for praksis, men springer også ut fra praksis. Forskningsresultater må få konsekvenser for praksis, slik at yrkesutøvelsen i størst mulig grad kan bygges på systematisk erfaring og dokumentert virkning. Praksis kan på den annen side være grunnlaget for forskning, slik at ny kunnskap kan resultere i ny eller endret praksis.

Aktuelle stillinger for kandidatene etter fullført studium kan være knyttet til

• fagutviklings- og planarbeid innenfor alle nivåer i helse-, velferds- og omsorgstjenesten
• klinisk arbeid som bygger på spesialkompetanse
• undervisnings- og veiledningsoppgaver innenfor ergoterapi ved universiteter, høyskoler og institusjoner
• koordinering av større kliniske forskningsprosjekter
• undervisning og veiledning av kolleger, medarbeidere og samarbeidspartnere

En kandidat med mastergrad i ergoterapi er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Kravene er individuelle, hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Hensikten med arbeidskrav er å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap samt bidra til å dokumentere studentens læringsutbytte. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, muntlige presentasjoner og skriftlige arbeider.

Emneansvarlig eller fagperson delegert denne oppgaven av emneansvarlig godkjenner arbeidskravene. Ved evt. mangler ved gjennomføring av arbeidskrav, avgjør emneansvarlig eller avdelingsleder i samråd med emneansvarlig hvordan arbeidskravet kan kompenseres.

Obligatorisk tilstedeværelse og muntlige presentasjoner

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene. Dette medfører at det er krav om obligatorisk tilstedeværelse ved noe undervisning, laboratorieøvelser/ praktiske øvelser, timeplanlagt gruppearbeid, seminarer og presentasjoner av ulike typer arbeider. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen gitt i emneplanen, vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver som reaction papers (oppsummeringer), utarbeidelse av egne læringsutbytter og skisse til bacheloroppgave som arbeidskrav.

For underkjente skriftlige arbeidskrav, gis det anledning til å forbedre disse og levere dem på nytt. Forbedring/ny innlevering kan gjøres 2 ganger. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes, må studenten gjennomføre emnet på nytt.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og utfyllende retningslinjer for gjennomføring av eksamen.

I denne utdanningen vektlegges det å vurdere studentenes kunnskaper ofte. Studentene får ofte tilbakemeldinger på om deres prestasjoner er i samsvar med deres egne ambisjoner og eventuelt justere innsatsen slik at resultatene er mer i tråd med deres egne mål. Dette er også viktig for utdanningsprogrammet for å kunne gi spesifikk veiledning til den enkelte student, gjennomføre evalueringer og forbedre undervisningsopplegg. Det holdes avsluttende eksamen etter hvert emne.

Det brukes ulike eksamensformer, og vurderingsuttrykket er gradert med bokstavkarakterene A-F for de ulike emnene, bortsett fra praksisemnene PSYKPRA10 og PSYKPRA2 hvor Bestått/ Ikke bestått benyttes.

Mappeeksamen benyttes i ett emne. I mappen inngår tester som avlegges underveis i emnet. Testene avlegges under ordinære eksamensbetingelse og er å anse som deleksamener. Resultatene fra testene offentliggjøres for studentene så snart disse foreligger.

Vurderingsformer og –kriterier er beskrevet under hver emne. I tillegg inneholder tabellen nedenfor en samlet oversikt over de ulike eksamenene, vurderingsform og -uttrykk. Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen når ikke annet er angitt i emneplanen.

Alle avlagte emner samt tittelen på bacheloroppgaven vil framkomme av vitnemålet.

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet- storbyuniversitetet.

Vurderingsformer/eksamen og vurderingsuttrykk

• PSYK1110: Skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer. Vurderingsuttrykk A-F
• PSYK1220: Skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer. Vurderingsuttrykk A-F
• PSYK1420: Skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer. Vurderingsuttrykk A-F
• PSYK1620: Individuell hjemmeeksamen over 5 dager. Vurderingsuttrykk A-F
• PSYK1700: Skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer. Vurderingsuttrykk A-F
• PSYK2100: Skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer. Vurderingsuttrykk A-F
• PSYK2210: Individuell hjemmeeksamen over 4 dager. Vurderingsuttrykk A-F
• PSYKPRA10: Praksisstudier + rapport fra praksisstudiet. Vurderingsuttrykk Bestått-Ikke Bestått
• PSYK2310: Skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer. Vurderingsuttrykk A-F
• PSYK2400: Individuell hjemmeeksamen over 4 dager. Vurderingsuttrykk A-F
• PSYK2600: Mappeeksamen hvor 4 tester og skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer, inngår. Vurderingsuttrykk A-F
• PSYK3200: Skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer. Vurderingsuttrykk A-F
• PSYK3400: Skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer. Vurderingsuttrykk A-F
• PSYK3500: Skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer. Vurderingsuttrykk A-F
• PSYKPRA20: Praksisstudier. Vurderingsuttrykk Bestått-Ikke Bestått
• PSYK3900/3910: Bacheloroppgave, individuell. Vurderingsuttrykk A-F

Vurdering i praksisstudier

Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. Praksisstudiet vurderes til bestått/ikke bestått.

Hvis det oppstår tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått, skal studenten midtveis eller senest 3 uker før avsluttet periode få en skriftlig begrunnelse som angir hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått», selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.

Avsluttende vurdering av praksis

For hver periode med praksisstudier skal det foretas avsluttende vurdering basert på læringsutbyttene for perioden. Vurderingen skal bygge på vurdering gjort gjennom hele perioden. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student og praksislærer.

For at periodene med praksisstudier skal kunne vurderes til bestått, må studenten være til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Ved fravær inntil 20 % kan fravær tas igjen etter avtale med universitetet og praksissted. Dersom fraværet overstiger 20 % må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet.

Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksisstudier slik at fraværet blir for stort, må det fremlegges legeerklæring som omfatter fraværsdagene for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på praksisemnet blir da ikke tellende.

Hvis studenten har fravær utover 20% uten gyldig grunn vil emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker 1 (ett) forsøk. Får studenten vurdert et praksisemne til «ikke bestått» 2 (to) ganger, må studiet normalt avbrytes, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Det er studentens ansvar å påse at kravet om tilstedeværelse oppfylles.

Godkjenning

Programplanen ble godkjent første gang av styret for Høgskolen i Akershus 12. desember 2007

Sist behandlet i utdanningsutvalget ved fakultet for helsevitenskap, OsloMet 13.11.2024

Siste endringer godkjent av instuttleder 2. april 2025

Hovedinnholdet i studiet omhandler analyse, utvikling og tilpasning av intervensjoner innenfor ergoterapi. Intervensjoner som muliggjør brukeres deltakelse og inkludering i hverdags- og arbeidsliv vektlegges. Kunnskapstranslasjon har som mål å minske avstanden mellom forskning og praksis. Emnet kunnskapstranslasjon omhandler metoder som kan øke mulighetene for at forskningsbaserte og effektive intervensjoner tas i bruk i praksis.

Muligheten for å velge faglig fordypning ligger i masteroppgaven.

Tre av emnene er felles for masterstudiet i fysioterapi, masterstudiet i rehabilitering og habilitering og masterstudiet i ergoterapi. Det gjelder MAERGD4200 Vitenskapsteori og etikk, MAERGD4300 Kvantitativ metode, og MAERGD4400 Kvalitativ metode. Alle studentene følger samme opplegg og har felles forelesninger.

Studiet går over 4 år på deltid. Studenter kan fullføre studiet på kortere tid og levere masteroppgaven til sensur tidligere enn oppsatt.

Alle emnene er obligatoriske. Studentene anbefales å ta emnene i den oppsatte rekkefølgen, men dette er ikke et krav.

Progresjonskrav

Alle emner i 1. og 2. studieår må være bestått før studenten får formelt tildelt veileder på masteroppgaven. 

Undervisningen er lagt opp som en veksling mellom forelesninger og studentaktive arbeidsformer som seminarer, gruppearbeid, skriftlige oppgaver, presentasjoner, vurdering av medstudenters oppgaver og selvstudier.

Arbeidsformene skal stimulere til egenaktivitet, selvstendighet, refleksjon og nytenkning. De skal også stimulere til kritisk tenkning i forhold til både analyser av teoretiske begreper og forskningsresultater, samt spørsmål utledet fra kliniske erfaringer. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiver og fagutøvelse står også sentralt

Emnet MAERGD4100 Kunnskapstranslasjon er delvis nettbasert; se planen for dette emnet for nærmere beskrivelse av arbeids- og undervisningsformene.

Forelesninger benyttes i hovedsak til å introdusere sentralt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer og formidle relevante problemstillinger og faglige utfordringer.

Seminarer vektlegger dialog og diskusjon mellom studenter og faglærer. Det legges stor vekt på at studentene skal forberede og presentere problemstillinger, analyser, strategier og resultater for diskusjon. Gjennom aktiv deltakelse på seminarene får studentene fortløpende veiledning og tilbakemelding underveis i studiet i form av medstudents- og lærervurderinger.

Studentsamarbeid er et viktig bidrag til læring. I tillegg til tradisjonelt gruppearbeid oppfordres studentene til å samarbeide på nett ved til å legge ut problemstillinger og spørsmål til drøfting via universitetets elektroniske læringsstøttesystem. Faglærer gir oppgaver som kan stimulere både til individuelt og til gruppevis arbeid. Det legges i alle deler av studiet vekt på at studentene trener på akademisk skriving.

Veiledning er, som nevnt ovenfor, en del av seminarene og skjer i form av gruppeveiledning. I emne MAERGD4000 får studentene veiledning på eksamensarbeidet sitt på denne måten. I arbeidet med masteroppgaven, MAERGD5900, får studentene individuell veiledning.

Selvstudier; Læringsutbyttene fordrer høy grad av egenaktivitet og selvstudier for at studenten skal oppnå et tilfredsstillende resultat. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter.

Nærmere informasjon om hvilke arbeids- og undervisningsformer som inngår i hvert enkelt emne, går fram av emneplanene.

OsloMet - storbyuniversitetet har institusjonsavtaler med læresteder og forskningsinstitusjoner i flere land. For interesserte studenter vil det bli tilrettelagt for å ta emner utenlands. Det er særlig aktuelt å gjennomføre arbeidet med masteroppgaven ved læresteder eller forskningsinstitusjoner der det er etablert internasjonalt samarbeid. En annen mulighet vil være utveksling i siste del av første studieår når MAERGD4100 og MAERGD4400 går.

Studentgruppen kan bli internasjonalt sammensatt ved at studenter ved universitetets samarbeidsinstitusjoner i utlandet vil få tilbud om å ta masteroppgaven her.  

Undervisningen i MAERGD4000, MAERGD4100 og MAERGD5900 vil være på engelsk dersom det tas opp studenter som ikke behersker norsk/svensk/dansk. MAERGD4200, MAERGD4300 og MAERGD4400 går på norsk.

Arbeidskrav er alle former for arbeider eller obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen.

Masterstudiet har to arbeidskrav i form av obligatorisk deltakelse. Begge ligger i emne MAERGD5900 Masteroppgave, se emneplanen.

Vurdering gjennomføres i henhold til gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Vurderingsordningene skal fremme læring samtidig som det skal gi studentene informasjon om studieprogresjon og resultat. Alle emner avsluttes med eksamen.

Alle individuelle eksamener kan skrives på norsk eller engelsk. Studenten kan velge norsk eller engelsk til muntlig eksamen på masteroppgaven uavhengig av hvilket språk den er skrevet på.

Ny/utsatt eksamen har samme bestemmelser som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensorordning

MAERGD4000, MAERGD4100 og MAERGD5900: En ekstern og en intern sensor vurderer alle besvarelsene.

MAERGD4200, MAERGD4300 og MAERGD4400: En ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier og vurderer minimum 20 prosent av besvarelsene sammen med en intern sensor. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.  Ekstern og intern sensor sensurerer derfor først minimum 20 prosent av besvarelsene.  Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del skal oppsummeres og være retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Informasjon om programplan:

Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus 8.5.2014

Siste endring vedtatt av prodekan 26.2.2018

Gjelder for studentkull 2018 Høst