MAERGD4200 Vitenskapsteori og etikk Emneplan

Emnet omhandler ulike vitenskapsteoretiske retninger med fokus på temaer med spesiell relevans for helsefagene som kunnskaps- og virksomhetsområde. Sentrale temaer er forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, evidensbasert og erfaringsbasert kunnskap, vitenskapelig realisme og konstruktivisme, og mellom holisme og reduksjonisme. Ulike menneskesyn drøftes og eksempler på ulike teoretiske innfallsvinkler til kroppen diskuteres. Emnet tar opp utfordringer for helsefaglig teori og praksis i møte med moderne vitenskap.

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om de viktigste vitenskapsteoretiske tradisjoner og problemstillinger som har formet synet på kunnskap i helsefagene
• inngående kunnskap om etiske teorier, modeller og problemstillinger som er viktige for fagområdet

Ferdigheter

Studenten kan

• bruke vitenskapsteoretisk kunnskap i møte med praksisnære problemstillinger
• analysere og drøfte kritisk ulike kilder, og anvende disse i faglige resonnement
• identifisere og diskutere etiske problemstillinger og dilemmaer i helsefaglig arbeid

Generell kompetanse

Studenten kan

• anvende, analysere og kritisk vurdere forskningsbasert kunnskap innen fagområdet
• analysere relevante fag- yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• analysere forholdet mellom teoretisk kunnskap, fagutøvelse og etikk

Emnet tematiserer ulike forskningsdesign og metoder for innsamling av kvantitative data. Ulike statistiske teknikker og analyse av kvantitativ forskning vil bli vektlagt. Det vil bli gitt en innføring i bruk av statistikkprogrammet SPSS. Dokumentasjon og kommunikasjon av kvantitativ forskning vil også bli tatt opp.

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om hvordan hverdags- og arbeidsliv kan forstås ut fra aktivitetsvitenskap og teorier om aktivitet
• oversikt over forskningsmetoder anvendt innen intervensjonsforskning rettet mot hverdags- og arbeidsliv
• inngående kunnskap om ulike perspektiver for å forstå hverdags- og arbeidslivet i relasjon til helse og samfunnsdeltakelse
• inngående kunnskap om fasiliterende faktorer og barrierer for arbeidsdeltagelse
• inngående kunnskap om relasjoner mellom hverdags- og arbeidsliv
• inngående kunnskap om enkeltintervensjoner og programmer hvor tilrettelegging er tiltak

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende kunnskapsgrunnlaget for ergoterapi og aktivitetsvitenskap til intervensjonsutvikling og forskning på hverdags- og arbeidsliv
• analysere og anvende utvalgte teorier og modeller relatert til hverdags- og arbeidsliv
• anvende forskningslitteratur om intervensjoner som har relevans for hverdags- og arbeidsliv
• kritisk analysere relasjonen mellom profesjonell intervensjonspraksis, -empowerment-, bedringsprosesser, motivasjon og klientsentrert praksis
• kritisk vurdere og bruke resultater fra primær- og sekundær intervensjonsforskning for å fremme deltagelse i hverdags- og arbeidsliv
• utvikle kunnskap om enkeltintervensjoner og -programmer som bruker tilrettelegging for å fremme deltagelse i hverdags- eller arbeidsliv
• analysere intervensjonsbeslutninger i relasjon til kontekst, etnisitet, kjønn og sosial tilhørighet

Generell kompetanse

Studenten kan

• formidle forskningsresultater til medstudenter, kolleger og allmennheten
• reflektere kritisk over hvilken betydning aktivitetsmønster, livsstil, kultur, alder, sosial tilhørighet og kjønn har for deltagelse i hverdags- og arbeidsliv

Arbeidsformene veksler mellom forelesning, seminar med studentaktive diskusjoner, seminar i datalaboratorium, gruppearbeid og selvstudier. Deler av undervisningen i emnet er samordnet med andre masterstudier ved fakultetet.

Ingen arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter

Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene.

Individuell hjemmeeksamen. Utlevering: Emnets oppstart. Innlevering: 14 dager etter siste dag på siste samling. Besvarelse på ca 2500 ord.

Ny eksamen: Studenten leverer omarbeidet versjon av oppgaven.