MAERGD4100 Knowledge Translation Course description

Making society more knowledge based is conveyed through a number of official documents. It has often been about increasing access to research-based knowledge in order for the decision makers to base their work more on evidence. In the health services, this tradition is called Evidence-based Practice (EBP), in Norwegian Kunnskapsbasert praksis (KBP). Internationally, the field is known under the umbrella term Knowledge Translation (KT) and offers an alternative strategy to EBP. It is known under various names within different traditions and academic fields.

Knowledge Translation looks at how knowledge garnered from research can be made more applicable through different forms of 'translation strategies'. Hence, the attention has increasingly been drawn towards the quality of research and how it is translated and implemented - not only the decision makers' ability to find, evaluate and apply research. The research results can, in other words, be hard to access, not 'translated' well enough, or not well enough adapted and implemented to local contexts to be applied to society. Knowledge translation is about an effort to meet these challenges.

The course will cover a number of different strategies and interventions concerning what can be done to apply research in an easier way. This could be situations where we increase society's general insight into what research has demonstrated when decisions have been made in society, or when services or methods are developed, further developed or implemented. Put in another way: how should we proceed to reduce the gap between 'what research tells us' and 'what we actually do'? Whether in the short or long run, the main goal of all research is to improve society. This can only happen when we close this gap.

We talk about two types of translation within the field of Knowledge Translation. In the so-called 'End-of-Grant KT', the translation of the research starts after the research results are ready and the research project is complete. 'Integrated KT' has become increasingly prevalent and requires that those who use the research also take part when that research is developed and when it is translated, implemented and integrated into new contexts. This is in line with the increased attention on user participation in research and coproduction of knowledge. Knowledge translation is therefore about mutual cooperation between society and research over time. This cooperation consists of different contributions and different forms of knowledge, but the shared common goal is to improve the basis for decision-making with a view to creating a better society. These are key perspectives of the course.

The course is developed through a collaboration with the network organisation 'Presenter - Making Sense of Science'.

The student must have been admitted to the study programme.

Prerequisite knowledge for applicants to individual courses

A bachelor's degree in health or social work, social sciences, teaching-related subjects, media studies, journalism or communications subjects.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

Knowledge

The student

• has in-depth knowledge of what knowledge translation is, including the history of the field, definitions, theories, models and methods
• has knowledge about traditional evidence-based practice and implementation science, and how these relate to knowledge translation
• can provide main features relating to the knowledge base for decision-making in society and have an understanding of what can prevent research from being applied.

Skills

The student is capable of

• analysing and applying definitions, theories, models and methods within the field of knowledge translation in order to bring society into the research, as well as using research in decision-making processes and innovation processes in society
• critically evaluating and discussing research-based knowledge, its possibilities, limitations and relevant areas of use
• making research-based knowledge more accessible to society through research dissemination and research communication

Competence

The student

• has in-depth knowledge about and understanding of the relationship between research and society
• can discuss issues that arise at the intersection between research and society

Vurderingsuttrykket som benyttes er Bestått/Ikke bestått.

2.1 Vold og seksuelle overgrep

Kunnskaper

Etter gjennomført emne skal studenten ha kunnskap om:

• barns opplevelse av vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner
• hvordan vold og seksuelle overgrep påvirker barns psykiske helse
• hvordan barn husker traumatiske hendelser
• den rettslige beskyttelsen av barns integritetsvern
• vold og seksuelle overgrep sett fra sosiologiske, juridiske og psykologiske perspektiver
• kunnskap om hvordan estetiske fag kan brukes for å åpne for profesjonelle samtaler

Ferdigheter

Studenten kan:

• gjøre rede for, og ta i bruk, ulike perspektiver på vold og seksuelle overgrep
• finne fram til relevante rettsregler for å beskytte barn mot vold og overgrep
• samtale med barn utsatt for traumer uten uforvarende å påvirke deres minner

Generelle kompetanse

Studenten skal:

• forstå livsbetingelsene til traumatiserte barn og unge og hvilke behov de har i profesjonelle sammenhenger

2.2 «Kommunikasjon med barn, unge og familiene deres» (INTER1200)

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om barn og unges rett til deltakelse og den faglige nødvendigheten av å samarbeide med barn, unge og familiene deres
• har kunnskap om utforskende tilnærminger i samarbeidet med barn, unge og familiene deres
• har kunnskap om kommunikasjon med barn, unge og familiene deres

Ferdigheter

Studenten kan

• utforske barns, unges og familiers hverdagsliv og deres meningsdanning
• utforske barns, unges og/eller familiens behov for tverr-/profesjonell støtte i samarbeid med dem det gjelder

Generell kompetanse

Studenten har

• en forståelse for betydningen av tverrprofesjonelt samarbeid med barn, unge og familiene deres

2.3 Prosjektarbeid

Kunnskaper

Etter gjennomført emne skal studenten ha:

• kunnskap om vitenskapsteori og prosjektmetodikk
• elementær kunnskap om samfunnsvitenskapelig forskningsmetode
• kunnskap om gruppeprosesser, med vekt på samarbeid, konfliktløsning og egen innsats i prosjektgruppen
• kjennskap til sentrale norske databaser og søkekilder, samt minst én internasjonal fag- og forskningsdatabase
• kjennskap til ulike kunnskapsformer i praksis, og til hvordan kunnskap kan anvendes
• kunnskap om hvordan faglige utfordringer løses i andre land (ved prosjektperiode i utlandet)

Ferdigheter

Studenten skal:

• kunne planlegge og gjennomføre en prosess- og målorientert gruppeoppgave innen en bestemt tidsramme
• kunne anvende kunnskap om samfunnsvitenskapelig metode i gjennomføringen av prosjekter
• kunne ta i bruk vitenskapsteori i eget prosjektarbeid
• kunne gjennomføre avanserte litteratursøk i ulike databaser relevant for prosjektets tema og problemstilling
• redegjøre for, og vise til, anvendelse av forskningsetikk i eget prosjektarbeid
• kunne delta i gruppeveiledning og bidra med egne faglige bidrag i en gruppearbeidsprosess

Generell kompetanse

Studenten skal kunne:

• kjenne til premisser for faglig nytenkning og innovasjon
• utøve kildekritikk i vurdering og valg av litteratur og informasjon i fagdatabaser og på nettet
• utvikle kunnskap om gruppeprosesser i sosialpedagogisk arbeid ut fra teori om, og praksis med, gruppearbeid

Ingen arbeidskrav

Assessment content: The learning outcomes

Form of assessment: Home exam: individual written assignment, up to 4.000 words, excluding references.

Time: Work on the assignment will take place throughout the course.

Resit exam: The student submits a reworked version of the paper.

2.1 Vold og seksuelle overgrep

Obligatorisk undervisning

All undervisning i dette kurset er obligatorisk. Fraværsprosenten beregnes ut fra oppmøte på undervisning i kurset Vold og seksuelle overgrep.

Det er krav til 80 % nærvær i de fag/emner som har obligatorisk undervisning.

Ved alt fravær over 20 % gis et omfattende alternativt arbeidskrav som kompensasjon for fraværet. Ved fravær utover 40 % mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen.

Den enkelte student har selv ansvar for å få dokumentert sin tilstedeværelse. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen.

Arbeidskrav

Det er ingen arbeidskrav i 2.1.

2.2 INTER1200 «Kommunikasjon med barn, unge og familiene deres

Obligatorisk undervisning

Se informasjon under arbeidskrav

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent:

• Deltakelse på én felles seminardag i begynnelsen av semesteret.
• Individuelt gjennomført samtale med et barn eller en ungdom
• Gruppearbeid tilknyttet INTER1200

2.3 Prosjektarbeid

Obligatorisk undervisning

All undervisning, veiledning (9 timer) samt tilstedeværelse på prosjektfremlegg er obligatorisk.

Det er krav til 80 % nærvær i de fag/emner som har obligatorisk undervisning. Fraværsprosenten som eventuelt utløser arbeidskrav, beregnes ut fra oppmøte på obligatorisk undervisning i faget Prosjektarbeid.

Ved alt fravær over 20 % gis et omfattende alternativt arbeidskrav som kompensasjon for fraværet.

Ved fravær utover 40 % mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen.

Den enkelte student har selv ansvar for å få dokumentert sin tilstedeværelse. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen.

Arbeidskrav

Underveis i prosjektperioden skal hver student levere et arbeidskrav på 400-600 ord.

Etter innlevering av prosjektrapporten, skal hver gruppe gi en muntlig presentasjon av prosjektarbeidet.

I tillegg til prosjektrapporten (eksamensarbeidet) skal hver gruppe lage et prosessreferat på 2500 ord +/- 10 % som skal beskrive og analysere arbeidsprosessen. Dette arbeidskravet leveres veileder samtidig som prosjektrapporten leveres som eksamensbesvarelse.

Prosjektperioden dokumenteres i en skriftlig rapport. Rapporten skal være på 30 sider +/- 10 % (utenom forside, innholdsfortegnelse, forord, vedlegg og litteraturliste).

Grupper som har utarbeidet et produkt som de leverer som en del av eksamen, skal i tillegg til produktet skrive en rapport på 22 sider +/- 10 % (utenom forside, innholdsfortegnelse, forord, vedlegg og litteraturliste).

Gjeldende oppsett for bruk av referansestil skal brukes.

Grupper som har gjennomført prosjektarbeid i samarbeid med institusjoner utenlands, skal skrive prosjektrapporten på engelsk. Unntatt fra dette er grupper som hatt samarbeid med skandinavisktalende institusjoner i eller utenfor Skandinavia.

Opphavsrett til prosjektrapporten er regulert av åndsverksloven. På forsiden til rapporten skal det stå: «Utarbeidet av en gruppe studenter ved bachelorutdanningen i barnevern, OsloMet, Fakultet for samfunnsvitenskap. Universitetet har intet ansvar for synspunkter eller innhold i rapporten. Framstillingen og synspunktene står utelukkende for studentgruppens regning og ansvar. ». Prosjektgruppen har således råderett over rapporten og avgjør spørsmål om eventuell publisering, eventuelt begrenset av kontrakt som gruppen har inngått på forhånd med samarbeidspartnere og institusjoner.

Gruppene kan velge å levere et produkt sammen med prosjektrapporten. Et produkt må ha tilknytning til prosjektarbeidet som helhet, og rapporten må referere til produktet. I likhet med prosjektrapporten må produktet ha relevans for barnevernspedagogers arbeidsområder. Produktet må kunne brukes til andre formål enn kun prosjektpresentasjonen. Eksempler på produkter er en kort film, et arrangement, en informasjonsbrosjyre, et oversikt over tilbud og tjenester eller en internett-ressurs. Prosjektrapporten og eventuelle andre produkter som leveres som en del av eksamen, blir vurdert som helhet. Alle innleverte arbeider skal være utført av gruppen i felleskap, og skal være påført studentenes kandidatnummer.

Minstekrav til vurderingen Bestått er at kandidatene viser et tilstrekkelig godt kunnskapsnivå med tilfredsstillende håndtering og oversikt over faglige teorier og metoder. Kandidatene viser en tilfredsstillende evne til selvstendig drøfting, tolkning og refleksjon. Framstillingen av stoff er tilstrekkelig strukturert og språket er tilfredsstillende.

Ettersom eksamen består av prosjektrapport og eventuelt tilleggsprodukt, vil alle hjelpemidler være tillatt så sant kilder oppgis.