EPN

Masterstudium i energi og miljø i bygg - deltid Programplan

Engelsk programnavn
Master's Degree Programme in Energy and Environment in Buildings - part-time
Gjelder fra
2023 HØST
Studiepoeng
120 studiepoeng
Varighet
8 semestre
Programhistorikk

Innledning

Energieffektivisering av bygninger er et av de mest kostnadseffektive tiltak for å begrense menneskeskapt klimaendring. Passivhus-nivå har blitt standard, og det bygges flere nær-nullenergi- og pluss-hus ettersom løsninger for lokal energiforsyning (bl.a. solenergi) blir mer lønnsomme. Samtidig skjer en rivende utvikling innen digital teknologi (bl.a. simuleringsverktøy og byggautomasjon), nye byggematerialer, og nye løsninger for tekniske installasjoner, som åpner for nye muligheter. Parallelt med dette lærer vi mer fra forskning innen betydningen av inneklima for helse. Alle disse forhold gjør at byggenæringen er i rask endring, og at det stilles stadig høyere krav til de som utformer og forvalter det bygde miljø.

For å møte dagens og fremtidens utfordringer, gir masterstudiet i Energi og miljø i bygg dyptgående ingeniørfaglig kompetanse innen klimatisering (behovsstyrt varme, kjøling, ventilasjon, belysning, m.m.), energiforvaltning, og menneskelige behov (innemiljø, sanitærforhold), kombinert med kunnskap innen et bredt spektrum av temaer inkludert bygningsfysikk, numerikk, økonomi, miljøvurdering av bærekraftige løsninger, og klimatilpasning.

Masterstudiet energi og miljø i bygg kan tas som et heltidsstudium over to år eller et deltidsstudium over fire år, evt. tre år. Det søkes enten til heltids- eller deltidsstudiet. Studiet er på 120 studiepoeng og gir en fordypning og videreføring i forhold til relevante bachelorstudier.

Masterstudiet er tilrettelagt internasjonalisering i og med at deler kan gjennomføres internasjonalt ved samarbeid med utenlandsk utdanningssted.

Studiet bidrar til å løse næringens kompetansebehov og dette gjenspeiles i undervisningen. Næringslivssamarbeid vektlegges ved planlegging, gjennomføring og evaluering av studieaktiviteter.

Målgruppe

Studiet retter seg mot søkere med minimum 3-årig utdanning/bachelorgrad fra universitet eller høgskole med relevant emnekrets for dette studiet. Masterstudiet egner seg spesielt godt for ingeniører med bakgrunn fra fagområder innen energi og miljø, bygg, maskin og elektro med ønske om spesialisering innen energi- og miljøproblematikk i bygg. Det vil være en fordel med basiskunnskaper i termodynamikk, strømningsteknikk og anvendt matematikk.

Studiet kvalifiserer for

  • stillinger som krever kunnskap om hvordan byggets energibruk kan optimaliseres ved reguleringsteknikk og automasjon i bygg
  • stillinger som krever kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign for å kunne gjøre helhetlige analyser og vurderinger for optimal energiomsetning
  • stillinger innen forskning, utviklingsarbeid og analyser innen energi og miljø i bygg
  • studiet kan bidra til kvalifikasjon som RIV (Rådgivende ingeniør varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk)
  • opptak til doktorgradsstudier innen byggrelaterte fagområder

Masterstudiet er også relevant videreutdanning for yrkesaktive ingeniører ansatt hos f.eks. RI, entreprenør, bygg- eller energiforvaltere samt leverandører innen tekniske installasjoner (varme, kjøling, ventilasjon og sanitærteknikk) og som har behov for økt kunnskap.

Deltidsstudiet følger samme emner og samme undervisning som heltids-studiet, og foregår derfor på dagtid, men er opprettet med tanke på de som er i arbeid og som ønsker å utvide sine faglige kvalifikasjoner.

Opptakskrav

Det kreves bachelorgrad i ingeniørfag, med minimum 

  • 25 studiepoeng i matematikk
  • 5 studiepoeng i statistikk
  • 7.5 studiepoeng i fysikk
  • 20 studiepoeng ingeniørfag innen: termodynamikk, strømningsteknikk, varmetransport, varme- og kjøleteknikk, VVS, energiteknikk, automatikk, byggeteknikk, bygningsfysikk eller inneklima

​Søkerne rangeres etter karaktergjennomsnitt på bachelorgrad. 

For opptak til masterprogrammer ved OsloMet er det krav om at du har gjennomsnittskarakter på minst C fra bachelorgraden din. 

Det vises til forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Utdannings- og forsknings-departementet og til forskrift om opptak til studier ved OsloMet: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681 

Læringsutbytte

Etter gjennomført masterstudium i energi og miljø i bygg beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

Kandidaten har:

  • inngående kunnskap om relevante standarder, lover og regler for energi og miljø i bygninger
  • avansert ingeniørvitenskapelig kunnskap om optimal utforming, og drift samt optimalt vedlikehold av tekniske installasjoner i bygninger med hensyn til energiventilasjon, belysning og sanitærteknikk
  • inngående kunnskap om teorier og analysemetoder, spesielt numeriske simuleringer av energibruk og inneklima i bygninger, og LCA
  • avansert kunnskap om sammenhengen mellom helse, mikrobiologi, hygiene og byggets termiske og atmosfæriske miljø

Ferdigheter

Kandidaten kan:

  • prosjektere og analysere helhetlige optimale løsninger for energisystemer, installasjoner og innemiljø i bygninger, der krav til energibruk, inneklima, komfort og estetikk må balanseres
  • registrere, integrere, sammenfatte og kritisk evaluere ulike informasjonskilder (inkl. forskningslitteratur) knyttet til energi & miljø i bygg, og anvende disse til å formulere faglige resonnementer som støtter og dokumenterer valg av løsninger.
  • anvende og vurdere eksisterende vitenskapelige teorier og metoder i løsning av faglige og fremtidsrettede problemstillinger med støtte fra relevante digitale verktøy (f.eks. energi/- og inneklimasimuleringer).
  • systematisk løse sammensatte problemer innen fagområdene energibruk og innemiljø i bygg, gjennom problemanalyser, formulering av delproblemer, og velfundert valg av metode.
  • gjennomføre et selvstendig avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt under veiledning i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

Generell kompetanse

Kandidaten:

  • behersker fagområdets terminologi, skriftlig og muntlig
  • utøver profesjonalitet og viser etisk framferd i utførelse av arbeid, og er bevisst hvordan arbeidet bidrar positivt til bærekraftig samfunns-utvikling
  • behersker både selvstendig arbeid og kan samarbeid i tverrfaglige grupper, på en måte som bidrar til effektiv ressursutnyttelse i byggprosjekter
  • kan bidra i kreativ problemløsning og innovasjonsprosesser gjennom anvendelse av sin faglig innsikt, tverrfaglighet og beherskede analysemetoder

Innhold og oppbygging

Fagområde

Studiet imøtekommer krav om økt forståelse og kunnskap om inneklima, energioptimalisering og energiteknologi i bygg.

Studiet vektlegger kunnskaper om friske bygg og godt inneklima. Dette inkluderer kunnskap om ventilasjon, klimatisering og sanitasjon, varme- og fukttransport. Masterstudiet energi og miljø i bygg tar sikte på å utdanne kandidater med kompetanse til å kunne lede fremtidige utviklingsarbeid, utføre analyser samt å kunne delta i forskningsarbeid innen fagfeltet. Studentene vil også lære hva som tilfredsstiller krav til godt innemiljø med hensyn til funksjonalitet og estetikk, og få kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign.

Studiet vil fremme avanserte kunnskaper, praktisk kompetanse og evnen til kritisk analyse innen fagets kjerneområder. Undervisningen tar sikte på å forberede studentene for forskning og utvikling innen energi og miljø ved at det legges vekt på naturfaglige metoder (matematisk og statistisk metoder), planlegging og gjennomføring av forsøk inkludert anvendelse av instrumenter. Videre forberedes studentene for næringslivets samarbeidsformer med teamarbeid og statusmøter, rapportskriving og for vitenskapelig publisering og kritisk analyse av litteratur innen området.

Oppbygging

Deltidsstudenter har de samme emner og følger den samme undervisning som heltidsstudenter. Det er totalt 120 studiepoeng fordelt på fire semester for heltidsstudenten og åtte semester for deltidsstudenten. Hele siste semester er viet masteroppgaven på 30 studiepoeng. Studenter i relevant arbeid vil kunne ta masteroppgaven som del av sin arbeidshverdag.

De obligatoriske emnene i heltidsstudiets innledende fase er MAEN4100 Termodynamikk, varme- og massetransport (10 sp), MAEN4200 Energibruk og inneklima (10 sp) og MAEN4300 Strømningsteknikk og numeriske beregninger (10 sp). Disse emnene utgjør studiets plattform, gir kompetanse om numeriske beregninger og forståelse for fysiske prosesser og bidrar til å gi en sammenheng mellom de teoretiske og tekniske fagområdene.

Heltidsstudiets andre semester er mer profesjonsrettet med emnene MAEN4500 Varme- og kjøleteknikk (10 sp) og MAEN4600 Ventilasjonsteknikk (10 sp). Emnet MAEN4200 Energibruk og inneklima fra første semester ligger til grunn for forståelsen av disse emner som igjen legger grunnlaget for forståelsen av MAEN/MAEND5100 Sanitasjon (10 sp) i heltidsstudiets tredje semester. Sammen med emnet MAEN5200 Energidesign og bygningsfysikk (10 sp) i heltidsstudiets tredje semester, sikrer de ovennevnte emnene den fagspesifikke breddekompetansen i masterstudiet energi og miljø i bygg, som er nødvendig for studiets selvstendige arbeid. MAEN5200 Energidesign og bygningsfysikk ligger i siste semester før masteroppgaven på grunn av strenge forkunnskapskrav.

Det siste obligatoriske emnet er MAEN5300 Forskningsmetoder og etikk (5 sp). Dette emnet vil tjene som et forprosjekt til masteroppgaven med en innføring i vitenskapelige problemstillinger og forskningsmetoder, etiske holdninger og formidling av resultater. Også dette emnet er plassert i siste semester før masteroppgaven for begge mastere.

I deltidsmasteren er det tilstrebet å få den samme faglige oppbyggingen som for heltid. MAEND4100 Termodynamikk, varme- og massetransport (10 sp), MAEND4200 Energibruk og inneklima (10 sp) og MAEND4300 Strømningsteknikk og numeriske beregninger (10 sp) er samlet i første semester i heltidsmasteren, fordelt på første og tredje semester i deltidsmasteren.

Emnet MAEN4400 Byggautomasjon (10 sp) ligger i heltidsstudiets andre semester, men utgjør ikke et grunnlag for påfølgende emner i samme grad som de forannevnte, og MAEND4400 Byggautomasjon (10 sp) er derfor plassert i deltidsstudiets sjette semester. MAEND5200 Energidesign og bygningsfysikk og MAEND5300 Forskningsmetoder og etikk (5 sp) er for begge mastere plassert i siste semester før masteroppgaven.

Nedenfor er oppbygging av heltidsmaster to år. Emnene undervises en gang per studieår. Masteroppgaven ligger for alle varianter i vårsemester i studiets siste år.

Den obligatoriske delen på totalt 85 studiepoeng gir kunnskap og ferdigheter alle studenter med mastergrad i energi og miljø i bygg bør ha. Masteroppgaven utgjør en fordypning. Undervisningen i de obligatoriske emnene gir et teoretisk fundament for studentenes individuelle arbeid og sikrer faglig bredde. Undervisningen gir også fordypning i emner som termodynamikk og strømningsteknikk, noe som gir studentene kunnskap og forståelse om matematiske analyser og simuleringsverktøy. Emnene gir et solid grunnlag for analyse og beregning av bygningers energibruk, design av klimatekniske anlegg og en helhetlig konsekvensanalyse av miljøet. I undervisningen inngår anvendelse og analyser av vitenskapelige artikler samt opplæring i vitenskapelige metoder, som er ingeniørfaglig relevant på masternivå og som anvendes på problemstillinger i prosjektarbeid.

Valgemner

Valgemner kan gi bredde eller dybde i utdanningen. Studentene skal ta ett valgfritt emne på 5 stp i 3. semester (se nedenfor.) Igangsetting av valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter. Dersom en student vil velge valgemner fra andre studieprogram/institusjoner skal dette godkjennes av studieprogrammet.  Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag.

3. semester:

MAEN5010 Fornybar energi (5 stp)

MABY4700 Life Cycle Assessment of Buildings (5 stp). 

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

2. semester

2. studieår

4. semester

3. studieår

5. semester

6. semester

4. studieår

7. semester

8. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning i masterstudiet foregår gjennom en veksling av forelesninger, dataøvinger, laboratoriearbeid, regneøvinger og prosjektoppgaver. Undervisningen skal være mest mulig motiverende for studentene og fremme selvstendig læring utover de timeplanlagte aktiviteter gjennom prosjektarbeid, innleveringer og andre arbeidsoppgaver under veiledning.

Studentene vil ved studiestart bli informert om studiets mål og innhold i de ulike emnene herunder læringsutbytte, arbeidsformer, vurderingsformer og forventet studieprogresjon. Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter, vil fremme samarbeid mellom studentene og understøtte læringen av nye tema.

Oppgaveskriving, diskusjoner og presentasjoner benyttes for å gi studentene trening i å reflektere rundt og anvende faglige perspektiver på konkrete problemstillinger og å formidle resultater fra eget arbeid.

Prosjektbasert undervisning med læringsformer knyttet til ingeniørrelevante arbeidsoppgaver og arbeidsformer er tillagt sterk vekt for å stimulere til innsats, og for å kunne følge den enkelte students faglige utvikling. Siktemålet er å gi studentene tilbakemelding på deres fremgang, og å styrke deres engasjement og faglige bidrag.

I flere av studiets emner inviteres gjesteforelesere fra faglig relevante ledende industribedrifter og næringsliv. Kontakten med nærings- og arbeidslivet og ekskursjoner til aktuelle bedrifter gir, sammen med den ordinære undervisningen, studentene relevant og motiverende faglig tilnærming gjennom hele studiet.

Laboratoriene tilknyttet studiet er utstyrt med avansert måleutstyr hvor studentene får mulighet til å delta i forsknings- og utviklingsarbeid. I laboratoriearbeid kan studentene være direkte tilknyttet fagområdets FoU-arbeid, og de kan være assistenter ved pågående forskningsprosjekter ved avdelingen. Denne nærheten til avdelingens FoU vil gi studentene innsikt i fagområdenes utvikling, vitenskapsteoretiske refleksjoner og kunnskap om og anvendelse av ulike vitenskapelige metoder.

Studiet legger vekt på forskningsbasert undervisning der mange emner har innslag av forskning ved at forskningsartikler inngår i pensum, studentene deltar i forskningsrelaterte diskusjoner og at de involveres i pågående forskningsaktiviteter. Studentene får øving i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser, skrive rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner.

Prosjektarbeid og masteroppgave

De fleste emner har prosjektarbeid som del av eksamen. Studentene skal gjennom prosjektarbeidet opparbeide evnen til selv å kunne formulere og analysere problemstillinger ved bruk av vitenskapelige metoder. Prosjekter gjennomføres normalt i grupper på 2-3 studenter dermed vil studentene også utvikle sin evne til å arbeide i grupper. Prosjektarbeider skal munne ut i rapporter. Disse skrives etter mal for vitenskapelige artikler eller rapporter. Der det er naturlig vil prosjektrapportene skrives som besvarelser av hypoteser, med skille mellom data, resultater og diskusjon/konklusjon. I de fleste emner vil prosjektene også bli presentert muntlig av gruppen for foreleser og medstudenter.

Masteroppgaven skal være et individuelt, selvstendig og veiledet forsknings- eller utviklingsarbeid innenfor et sentralt fagområde i studiet, og være en fordypning i et av mastergradens kjerneområder. Hver student vil få tildelt en intern veileder som skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse. Gjennom veileder kan studentene bli knyttet til grupper satt sammen etter faglige kriterier og delta i seminarer, kollokvier og veiledningsgrupper. Masteroppgaven kan være knyttet til relevante FoU-prosjekter ved OsloMet eller utviklet i samarbeid med ulike fag- og forskningsmiljøer, inkludert bedrifter, som universitetet har samarbeid med.

Masteroppgaven skal besvares med en skriftlig rapport og muntlig presentasjon i plenum. Rapporten skal ha samme format som en vitenskapelig rapport basert på forskningsmessige prinsipper og metoder.

Prototyper og/eller andre produkter som er utviklet kan inngå som en del av besvarelsen.

Internasjonalisering

Fagområdet energi og miljø i bygg er internasjonalt, og utdannede mastergradskandidater skal være kvalifisert for å jobbe internasjonalt - eller i ett internasjonalt arbeidsmiljø i Norge. Masterstudiet skal bidra til å øke studentenes kompetanse til å forstå internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter.

Deler av masterstudiet kan gjennomføres internasjonalt gjennom samarbeid med utenlandske utdanningssteder. Studenter kan søke studier i utlandet på eget initiativ, men de som ønsker å ta et semester i utlandet bør gjøre dette i samråd med studieadministrasjonen. Utveksling godkjennes av instituttleder etter individuell søknad i samsvar med gjeldende programplan. ERASMUS+ er et eksempel på utvekslingsordninger som kan være relevante ved planlegging og gjennomføring av studentutveksling. OsloMet har egen temaside med supplerende informasjon. Krav, prinsipper og råd på websiden er skrevet for bachelor utdanninger, men vil i stor grad også være relevant for masterutdanninger.

Det vil ved behov legges til rette for undervisning og litteratur på engelsk for innreisende utvekslingsstudenter. Enkelte normer og forskrifter beregnet på forhold i Norge foreligger kun på norsk.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, laboratoriearbeid, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Undervisning og arbeidskrav knyttet til de obligatoriske emnene er utarbeidet slik at de danner et teoretisk fundament for studentenes masteroppgaver. De obligatoriske arbeidskravene, oppgavene og prosjektene bidrar videre til å utvikle studentenes evne til å arbeide systematisk og selvstendig.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ved forsinkelser i studiet kan studenter få godkjent tidligere godkjente arbeidskrav 2 år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få tilrettelagt for et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Vurdering og sensur

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06-26-718 

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Ekstern sensur

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Studieprogresjon

Studiets obligatoriske del er lagt til de tre første semestrene for å sikre at de støtter en trinnvis utvikling mot det avsluttende og selvstendige arbeidet med masteroppgaven. Undervisning og arbeidskrav knyttet til de obligatoriske emnene er utarbeidet slik at de danner et teoretisk fundament for studentenes masteroppgaver. De obligatoriske arbeidskravene, oppgavene og prosjektene bidrar videre til å utvikle studentenes evne til å arbeide systematisk og selvstendig. Der det er forkunnskapskrav ut over opptakskravet for å begynne på enkelte emner, er dette beskrevet under den enkelte emneplan.

Vurderingsformer

Masterstudiet er profesjonsrettet, hvilket innebærer at studentene i betydelig grad blir vurdert ut fra deres evne til å løse et problem, samt deres presentasjoner av løsninger etter tekniske, vitenskapelige og etiske krav. Det er kompetansen til å drive et prosjekt, samt muntlig og skriftlig fremstillingsevne i kombinasjon med teoretisk kunnskap som skal vurderes. De fleste emner har derfor en vurderingsform hvor 70 % av karakteren baseres på en individuell skriftlig eksamen og 30 % på et prosjektarbeid. I emner der vurderingen er basert på både prosjektoppgave(r) og skriftlig eksamen, må både prosjektoppgaven(e) og den skriftlige eksamen være bestått for å oppnå bestått karakter i emnet.

Foruten denne vurderingsformen, benyttes individuell skriftlig eksamen og mappevurdering ved studiet. Detaljer om vurderingsformene knyttet til de enkelte emnene fremgår av emneplanene. Det vil normalt bli benyttet interne sensorer til vurdering av studentenes besvarelser i de ulike emnene i de 3 første semester.

For masteroppgaven vil studentene i tillegg til å levere en skriftlig rapport, gi en muntlig presentasjon av prosjektet. Etter presentasjonen stilles kandidaten spørsmål i forhold til oppgaven. Sensorene, hvorav minst en ekstern, fastsetter karakteren på masteroppgaven etter den muntlige presentasjonen og utspørringen.

Ny/utsatt eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Nye/utsatte eksamener arrangeres normalt samlet, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Vitnemål

På vitnemålet for masterstudium - Energi og miljø i bygg føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på masteroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Øvrig informasjon

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

  • å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet

  • å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet

  • å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

  • emneevalueringer

  • årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på.

Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem