MAEN4500 Varme- og kjøleteknikk Emneplan

Foruten grunnleggende kunnskap og teori, gir emnet studentene nødvendige ferdigheter og erfaring med å prosjektere varmesystemer i bygninger. Emnet bygger på emner fra først semester i første studieår i masterstudiet.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, som definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har inngående kunnskap om

• produksjon av energi, bruk av energi og design av varmeforsyningssystemer
• kjeler, kjelkoblinger, varmepumper, solvarme, fjernvarme, gass med mer for konvertering og overføring av energi
• lover og regler, energidirektiv og energimerking
• forbrenningsanlegg (bioenergi, kull, olje, gass) og forbrenningsprosesser
• fjernvarmeanlegg; produksjon, distribusjon og abonnentsentraler
• dampsystemer; temperatur, trykk, materialer og systemoppbygning
• varmelegemer; radiatorer, aerotempere med mer
• vannbårne anlegg, herunder ekspansjonssystemer, trykkforhold, sikkerhetsinnretninger
• analysere lønnsomhet, tariffer, driftstid, investeringer, energipriser

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre varmebehovsberegninger
• vurdere energibehov for bygning relatert til ytre klima med hensyn til uteklimaet, energibevisst arkitektur, varmetransport, varmeisolering, lufttetthet og infiltrasjonstap, internt varmetilskudd og solenergi
• vurdere bygningers effekt og energimønster; belastningsmålinger, typisk energiforbruksmønster
• beregne og vurdere riktig regulerings- og styringssystemer
• analysere anlegg mht. energibruk, økonomi og miljøbelastning
• vise hvordan tradisjonelle energiformer utnyttes, og de belastninger bruk av slike energikilder fører til for miljøet
• designe oppvarmingsanlegg; beregne oppvarmingssystemer og energiproduksjonsanlegg; oppvarmingssystemer, kjøleanlegg til luftkondisjonering og varmepumper, ventilasjonssystemer, varmtvannsforsyning og komponenter
• innregulere vannbårne anlegg
• dimensjonere rørnett for vannbåren energi

Generell kompetanse

Studenten kan

• beregne, designe og konstruere varmeproduserende anlegg, distribusjonsanlegg og oppvarmingsanlegg slik at miljøet ikke blir belastet unødvendig
• kan formulere og analysere problemstillinger ved bruk av vitenskapelige metoder i prosjektarbeid

Forelesninger, øvinger og prosjektarbeid.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen:

• To individuelle øvinger, hver på tre til fem sider.

Emneplanen bygger på forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng), fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsområdet kvalifiserer studenten til å få en særlig forståelse for kunstfagene og hvordan kunstfagene skal integreres i barnehagens arbeidsmåter. Bybarnehagen er en viktig arena for et mangfold av kunstneriske og kulturelle uttrykk. Kunstfaglige kunnskaper og erfaringer kan bidra til likeverd, mangfold og inkludering gjennom dialog, samhandling og lekende nærvær i barnehagens hverdag. Emnet skal styrke studentens praktisk-estetiske ferdigheter, oppmerksomhet og refleksjon.

Barn er selv kulturskapere i samspill med omgivelsene - de skaper, gjenskaper og fornyer kulturen. Undervisningen er profesjonsrettet og kvalifiserer studenten til å arbeide med ledelse av barn og voksne i møter med kunst- og kulturuttrykk med et særlig fokus på de yngste barns opplevelses- og uttrykksmåter.

Bærekraftig utvikling er en viktig del av barnehagen og et bidrag til fremtidsrettede forståelser og nytenkning i samfunnet. I kunnskapsområdet tilegner studenten seg innsikt og kunnskaper i å skape barnehagemiljøer som inviterer til selvstendighet, utforsking og kreativitet.

Eksamensdel 1: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.

Eksamensdel 2: Alle.  

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskaper om barns skapende prosesser knyttet til lek og kunstneriske uttrykksmåter
• kunnskaper om barns kroppslige, verbale og materielle uttrykksformer
• kunnskaper om barns musikalitet og musikalske uttrykksmåter
• kunnskaper om barns billedskaping, formgivende og romlige uttrykksmåter
• nyansert og fordypet kunnskap om ulike dokumentasjonsformer i barnehagen
• kunnskap om samiske barns kulturuttrykk

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende didaktisk kunnskap i ledelse av kunstneriske og estetiske prosesser med barn og voksne
• kan ta i bruk kunstfagenes ulike redskaper, teknikker og uttrykksformer.
• evner å formidle kunst- og kulturuttrykk
• kan skape miljøer som inviterer til estetiske opplevelser, undring, utforskning, skaperglede og lek.
• kan samspille med barnas uttrykksmåter
• kan lede og veilede barnehagens personale i arbeid med kunst, kultur og kreativitet

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for kulturens mangfold og uttrykksformer i arbeid med barn
• kan reflektere over sin egen betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns lek, eksperimentering, utforskning og uttrykk
• kan ta i bruk kulturarenaer i pedagogisk arbeid med kunst og kultur
• kan legge til rette for og anvende ulike dokumentasjonsformer i det pedagogiske arbeidet

Studentaktive undervisningsformer anvendes for å styrke studentens praktiske ferdigheter, estetiske oppmerksomhet og refleksjonsevne. Gjennom estetiske og musiske læringsprosesser, formidling og egen utprøving, får studenten mulighet til å utvikle kunnskap og faglig trygghet som leder og rollemodell. Det legges vekt på at digitale medier tas i bruk på kreative og reflekterende måter. Aktiv bruk av Fronter inngår som en del av studiet.

Arbeidsmåtene vil omfatte praktisk skapende arbeid, forelesninger, seminarer, gruppeoppgaver, gruppeframlegg, loggføring, verkstedarbeider og ekskursjoner.

I praksisperioden vektlegges observasjon, undring og deltakelse i både planlagte prosesser og spontane situasjoner i barnehagehverdagen.

Til emnet ligger også temadagen Refleksjon, profesjon, praksis I (RPP I) som videreføres i emnet ledelse, samarbeid, utvikling (RPPII).

Veiledet praksisopplæring

Veiledet praksisopplæring er en integrert del av kunnskapsområdet. Praksisopplæringen er organisert med praksis i barnehagen og seminarer på campus.

Mer informasjon om praksisstudier finnes i programplanen, "Retningslinjer for praksis" og i heftet "Informasjon om praksisoppgaven", som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden