Master's Degree Programme in Energy and Environment in Buildings - part-time Programme description

Målgruppen er studenter med bachelorgrad innen helse- eller sosialfag som ønsker å arbeide med fagutvikling og/eller delta i forskning innen sitt fagområde, og eventuelt arbeide klinisk innen sin valgte spesialisering. Studiet er en aktuell påbygging for en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger.

Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20111208-1215.html

25 % av studieplassene er forbeholdt søkere som konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.

Til studieretningen fagdidaktikk: kunst og design

• Bachelorgrad faglærerutdanning i design, kunst og håndverk, treårig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk eller treårig faglærerutdanning i forming og formingsfag eller tilsvarende.
• Lærerutdanning og, som del av eller i tillegg til denne, formingsfaglig utdanning med et omfang på 60 studiepoeng eller tilsvarende.
• Bachelorgrad innen visuelle kunstfag og/eller design og i tillegg praktisk-pedagogisk utdanning med et omfang på 60 studiepoeng eller tilsvarende.

Tilleggspoeng for relevant praksis og tilleggsutdanning

Det gis inntil 2 tilleggspoeng for relevant praksis. Slik praksis kan være:

• pedagogisk virksomhet og annen relevant yrkeserfaring i minimum 50 % stilling i ett år eller hel stilling i et halvt år ut over opptaksgrunnlaget. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning.
• kunstnerisk virksomhet som har omfattet juryerte utstillinger, offentlige innkjøp og oppdrag, juryerte stipendtildelinger eller verkstedsvirksomhet. Erfaring som selvstendig næringsdrivende knyttet til relevant virksomhet kan gi uttelling etter bestemte krav til dokumentasjon.
• teaterfaglig virksomhet i form av engasjement i teatergrupper, fortellerteater, organisasjoner eller andre formidlingssituasjoner.
• annen kunstfaglig virksomhet i form av kuratorvirksomhet, offentlig formidlingsvirksomhet eller publisering
• motefaglig virksomhet i form av produktutvikling, klesproduksjon, utstillinger, kostyme og faglig publisering. Erfaring som selvstendig næringsdrivende knyttet til relevant virksomhet kan gi uttelling etter bestemte krav til dokumentasjon.

Det gis også inntil 2 tilleggspoeng for relevant tilleggsutdanning, dvs. utdanning innen fagområder som:

• formgivingsfag, kunst og design og duodji
• pedagogikk, spesialpedagogikk og psykologi
• ex.phil. og ex.fac. og filosofi
• sosiologi, sosialantropologi og utviklingsstudier
• kunsthistorie, designhistorie, arkitektur, kunstvitenskap, kultur- og idéstudier
• media og kommunikasjon, film og drama/teatervitenskap
• innovasjon og entreprenørskap

Masterstudiet er basert på individuelle studier med deltagelse i forelesninger, seminarer og gruppearbeid.

Det legges vekt på både teoretisk og praktisk arbeid som studieform. Krav om obligatorisk deltagelse i undervisning fremkommer i emneplaner og undervisningsplaner. FoU-seminarene er obligatoriske da de er en sentral arbeidsform der studentenes individuelle oppgaver legges frem og diskuteres.

Studenten har et utstrakt medansvar for opplegg og gjennomføring av eget studium og tilegner seg den nødvendige feltforståelse innenfor emnenes hovedområder. Studentene oppfordres til å organisere grupper med studie- og prosjektsamarbeid.

Deltidsstudenter følger til dels de samme forelesningene som heltidsstudentene, men vil også få noe undervisning tilpasset deltid. Det gjennomføres inntil seks campussamlinger per semester, lagt i hovedsak til fredager og lørdager. Både praktiske og teoretiske studieformer vektlegges. Deltidsstudiet er også basert på individuelt og gruppebasert arbeid og veiledning via internett gjennom bruk av asynkron og synkron kommunikasjon. Deltidsstudenter får digital tilgang til enkelte forelesninger, gjennomført for heltidsstudenter ved campus.

Den enkelte student er selv ansvarlig for å skaffe og vedlikeholde tilfredsstillende nettoppkopling (bredbånd), maskinvare (PC, headset og webkamera) og programvare. En oppdatert liste over tekniske minstekrav sendes ut i god tid før studiestart. Universitetet kan gi support angående kommunikasjons-programvaren. Dette er et supplement til annen teknisk support fra bredbåndsleverandører og så videre. Dette må den enkelte student organisere selv.

Undervisningsplaner og timeplan

Det blir utarbeidet detaljerte undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i emneplaner. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om innholdet i undervisningen og relevant litteratur knyttet til dette. Planene blir tilgjengelig på lærings-plattformen Canvas ved oppstart av emnet.

I utdanningen benyttes ulike arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Følgende arbeidsformer benyttes: forelesninger, inter-teaching, seminarer, gruppearbeid, skriftlige arbeider, praktiske øvelser og praksisstudier. I tillegg forventes det at studentene tilegner seg kunnskap ved selvstudier.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, samt gi en oversikt over hovedelementer i aktuelle temaer. Forelesninger brukes også til å gjennomgå spesielt krevende tema i pensum.

Inter-Teaching

Inter-teaching vil bli brukt som generell arbeidsform i enkelte teoriemner. Inter-teaching innebærer at studentene leser på forhånd og diskuterer litteraturen gruppevis. Dette fremmer studentenes deltakelse i undervisningen.

Seminarer

Universitetet organiserer obligatoriske seminarer knyttet til gitte oppgaver eller problemstillinger. Her vil studentene i tillegg til det faglige utbyttet få anledning til å utvikle sine samarbeidsferdigheter og få tilbakemelding på egen væremåte. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges, og studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. Ved disse seminarene vil faglærer være til stede for å gi tilbakemelding og veiledning.

Gruppearbeid

Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal fremme samarbeid mellom studentene og understøtte læringen av fagstoff.

Ferdighetstrening

Ferdighetstrening er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Ferdighetstrening gjennomføres på universitetets øvingspost og i forbindelse med praksisstudier.

Praksisstudier

Praksisstudier skal utvikle studentenes praktiske ferdigheter, og gjennomføres innen ulike virksomheter (kommunale helse- og omsorgstjenester, psykisk helse, rusomsorg, habilitering, rehabilitering, rusomsorgen, psykisk helse, eldreomsorgen, barnehage og skolesektor).

Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave

Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene arbeide med problemstillinger, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal tilegne seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Selvstudier

Studentene må selv ta ansvar for å tilegne seg mye av fagstoffet. Timeantallet til forelesninger holdes på et relativt lavt nivå, slik at studentene skal ha tid til selvstudium og selvorganisert kollokviearbeid. Kollokvier settes opp uten lærer og er et forum der man kan understøtte hverandres læring.

E-læring

Universitetet benytter nettbaserte læringsplattformer og det forutsettes at studentene har tilgang til internett. Studentene vil komme i kontakt med ulike digitale verktøy og nettbasert undervisning i enkelte emner i løpet av studiet. Dette er verktøy som Kahoot, flipped classroom, podcaster, video, elektroniske samskrivingsverktøy og andre digitale undervisningsverktøy.

Ekskursjoner

I enkelte emner vil det være aktuelt med obligatoriske ekskursjoner. Disse arrangeres for å gi studentene andre erfaringer enn det forelesninger kan gi, og for å etablere nærhet til praksisfeltet.

Fem spesialiseringer i masterprogrammet har krav om praksisstudier for å kunne tilegne seg ferdigheter for sin yrkesutøvelse. Spesialiseringene er:

• Avansert klinisk allmennsykepleie
• Helsesykepleier
• Kreftsykepleier
• Psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid
• Psykomotorisk fysioterapi

Praksisfeltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for å kunne oppnå handlingskompetanse i sin spesialisering. I praksisstudiene videreutvikler studenten ferdigheter i kommunikasjon og samhandling, og danner et viktig grunnlag for teoretiske analyser og drøftinger.

Veiledning og vurdering

Praksisstudiene er veiledet. Universitetet har i henhold til lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet, Kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk.

Detaljert informasjon om praksisstudier

For nærmere informasjon om krav til tilstedeværelse, omfang, praksisarena og andre detaljer tilknyttet praksisstudiene, se emneplanene for den enkelte spesialisering.

Studentene oppfordres til å ta deler av utdanningen ved universitetets samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering i arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere.

• Formålet med studentutveksling er blant annet
• å styrke eget fag, og få nye faglige innfallsvinkler
• å fremme kulturforståelse og språk- og kommunikasjonsferdigheter
• å øke forståelse for å være en del av verdenssamfunnet
• å øke forståelse for forholdet mellom ulike kulturer
• å kvalifisere for å arbeide i et globalt samfunn

Studiet er organisert og tilrettelagt for studentutveksling. Et studieopphold utenlands må være av minst 3 måneders varighet og kan omfatte både praktiske og teoretiske studier. Utvekslingsopphold kan gjennomføres i andre eller tredje studieår.

Studenter som får innvilget utvekslingsopphold skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs.

Utenlandske studenter som vil ta delstudier ved universitetet, kan gjennomføre følgende emner i studieprogrammet bachelor i vernepleie:

• VERN2110/VERND2110: Datainnsamling, analyse- og læringsbetingelser (20 stp.).
• VERN2400/VERND2400: Planlegging, evaluering og dokumentasjon (10 stp.).
• VEPRA20/VEPRAD20: Ferdighets- og atferdslæring (15 stp.) (praksisstudier).

Emnene kan tilbys på engelsk.

For oppdatert oversikt over de universiteter og høgskoler som OsloMet har samarbeidsavtaler med, se universitetets nettsider.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06-26-718

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Ekstern sensur

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Studieprogresjon

Studiets obligatoriske del er lagt til de tre første semestrene for å sikre at de støtter en trinnvis utvikling mot det avsluttende og selvstendige arbeidet med masteroppgaven. Undervisning og arbeidskrav knyttet til de obligatoriske emnene er utarbeidet slik at de danner et teoretisk fundament for studentenes masteroppgaver. De obligatoriske arbeidskravene, oppgavene og prosjektene bidrar videre til å utvikle studentenes evne til å arbeide systematisk og selvstendig. Der det er forkunnskapskrav ut over opptakskravet for å begynne på enkelte emner, er dette beskrevet under den enkelte emneplan.Retningslinjer for masteroppgaver ved fakultetet finner du her: Retningslinjer for masteroppgaver ved Fakultet for teknologi, kunst og design - Student - minside (oslomet.no)

Vurderingsformer

Masterstudiet er profesjonsrettet, hvilket innebærer at studentene i betydelig grad blir vurdert ut fra deres evne til å løse et problem, samt deres presentasjoner av løsninger etter tekniske, vitenskapelige og etiske krav. Det er kompetansen til å drive et prosjekt, samt muntlig og skriftlig fremstillingsevne i kombinasjon med teoretisk kunnskap som skal vurderes. De fleste emner har derfor en vurderingsform hvor 70 % av karakteren baseres på en individuell skriftlig eksamen og 30 % på et prosjektarbeid. I emner der vurderingen er basert på både prosjektoppgave(r) og skriftlig eksamen, må både prosjektoppgaven(e) og den skriftlige eksamen være bestått for å oppnå bestått karakter i emnet.

Foruten denne vurderingsformen, benyttes individuell skriftlig eksamen og mappevurdering ved studiet. Detaljer om vurderingsformene knyttet til de enkelte emnene fremgår av emneplanene. Det vil normalt bli benyttet interne sensorer til vurdering av studentenes besvarelser i de ulike emnene i de 3 første semester.

For masteroppgaven vil studentene i tillegg til å levere en skriftlig rapport, gi en muntlig presentasjon av prosjektet. Etter presentasjonen stilles kandidaten spørsmål i forhold til oppgaven. Sensorene, hvorav minst en ekstern, fastsetter karakteren på masteroppgaven etter den muntlige presentasjonen og utspørringen.

Ny/utsatt eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Nye/utsatte eksamener arrangeres normalt samlet, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Vitnemål

På vitnemålet for masterstudium - Energi og miljø i bygg føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på masteroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på.

Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06-26-718

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Ekstern sensur

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Studieprogresjon

Studiets obligatoriske del er lagt til de tre første semestrene for å sikre at de støtter en trinnvis utvikling mot det avsluttende og selvstendige arbeidet med masteroppgaven. Undervisning og arbeidskrav knyttet til de obligatoriske emnene er utarbeidet slik at de danner et teoretisk fundament for studentenes masteroppgaver. De obligatoriske arbeidskravene, oppgavene og prosjektene bidrar videre til å utvikle studentenes evne til å arbeide systematisk og selvstendig. Der det er forkunnskapskrav ut over opptakskravet for å begynne på enkelte emner, er dette beskrevet under den enkelte emneplan.

Vurderingsformer

Masterstudiet er profesjonsrettet, hvilket innebærer at studentene i betydelig grad blir vurdert ut fra deres evne til å løse et problem, samt deres presentasjoner av løsninger etter tekniske, vitenskapelige og etiske krav. Det er kompetansen til å drive et prosjekt, samt muntlig og skriftlig fremstillingsevne i kombinasjon med teoretisk kunnskap som skal vurderes. De fleste emner har derfor en vurderingsform hvor 70 % av karakteren baseres på en individuell skriftlig eksamen og 30 % på et prosjektarbeid. I emner der vurderingen er basert på både prosjektoppgave(r) og skriftlig eksamen, må både prosjektoppgaven(e) og den skriftlige eksamen være bestått for å oppnå bestått karakter i emnet.

Foruten denne vurderingsformen, benyttes individuell skriftlig eksamen og mappevurdering ved studiet. Detaljer om vurderingsformene knyttet til de enkelte emnene fremgår av emneplanene. Det vil normalt bli benyttet interne sensorer til vurdering av studentenes besvarelser i de ulike emnene i de 3 første semester.

For masteroppgaven vil studentene i tillegg til å levere en skriftlig rapport, gi en muntlig presentasjon av prosjektet. Etter presentasjonen stilles kandidaten spørsmål i forhold til oppgaven. Sensorene, hvorav minst en ekstern, fastsetter karakteren på masteroppgaven etter den muntlige presentasjonen og utspørringen.

Ny/utsatt eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Nye/utsatte eksamener arrangeres normalt samlet, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Vitnemål

På vitnemålet for masterstudium - Energi og miljø i bygg føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på masteroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Skikkethetsvurdering

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som vernepleier, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.