MAEN4600 Ventilasjonsteknikk Emneplan

Det blir arrangert regelmessige seminarer der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene kan også sentrale temaer tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp etter behov.

Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven og innebærer en nødvendig kvalitetssikring, blant annet av at arbeidet foregår innenfor forskningsetiske retningslinjer. Studenten(e) får oppnevnt en veileder på bakgrunn av problemstillingen som er valgt, og veilederen og studenten(e) skriver under på en gjensidig bindende avtale om veiledningsforholdet ved oppstart. Det gis tilbud om 10 timer veiledning per masteroppgave. I tillegg får studneten(e) veiledning i forbindelse med masteroppgaveseminarene.. Ved stryk på masteroppgaven, tilbys det 3 nye veiledningstimer.

Dersom veiledningsforholdet blir vanskelig skal studentene(e) først ta dette opp med veileder og eventuelt videre henvende seg til studieleder for masterstudiet.

Studentene(e) plikter å holde veileder orientert om sitt arbeid. Det gjelder også praktiske forhold som kan være av betydning for fremdriften i prosjektet. Relevante etiske prinsipper må ivaretas. All ekstern korrespondanse skal være godkjent av veileder. Søknader til godkjenningsinstanser som regional etisk komité (REK) og Norsk senter for forskningsdata etc., må være godkjent av veileder før det sendes inn.

For å fremstille seg til eksamen må følgende oppgave være utført og godkjent:

• Oppdatert godkjent prosjektbeskrivelse
• Selvvalgt pensum på minimum 2000 sider må være godkjent av veileder før studenten kan levere masteroppgaven til sensur
• Minst ett fremlegg av eget arbeid og minst et fremlegg som opponent til andres arbeid på masterseminaret

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om ventilasjonsbehov og behovsstyring av ventilasjonsanlegg
• har spesialisert kunnskap om optimalisering og funksjonalitet for ventilasjonsanlegg med hensyn på sensormålte behovsnivåer, klimatisering på romnivå og med hensyn på energioptimal drift på aggregatnivå
• har inngående kjennskap til myndighetenes krav, forskrifter, standarder og bransjenormer for ventilasjon
• har inngående kjennskap til ventilasjonsanlegget som del av en helhetlig klimatiseringsløsning
• har spesialisert kunnskap om prosesser knyttet til luftkondisjonering i forhold til komfortventilasjon i svømmeanlegg og sykehus
• har inngående kunnskap om ventilasjonens rolle i forhold til sikkerhetsventilasjon i laboratorier og sykehus

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende vitenskapelige metoder på problemstillinger innen ventilasjon og inneklima på en selvstendig måte
• velge riktige metoder og systemløsninger i forhold til å løse vitenskapelige og praktiske problemstillinger, og begrunne valget
• prosjektere velfungerende behovsstyring av ventilasjonsanlegg i forhold til sensormålte behovsnivåer, klimatisering på romnivå og energioptimal drift på aggregatnivå
• beregne luftmengdebehov og angi behovsstyringsstrategi
• regne på luftstråler og ventilasjonsskapte luftbevegelser i forhold til lufthastighet, temperaturutvikling og forurensningstransport
• utarbeide ventilasjonsteknisk kravspesifikasjon og anbudsmateriale
• lede og vurdere kvaliteten på arbeidet med oppføring, innregulering og overlevering av behovsstyrte anlegg
• analysere behovsstyrte ventilasjonsanlegg i drift og komme frem til riktige tiltak for å forbedre funksjon og redusere energibruk

Generell kompetanse

Studenten kan

• kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konkusjoner innenfor fagområdet både med spesialister og til allmennheten
• bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser

Forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, analyse av vitenskapelige artikler og prosjektarbeid.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen:

• En laboratorieoppgave med prosjektgruppen, påfølgende rapportering på ca. tre til seks sider. Tid i laboratorium ca. to timer.
• En individuell øving på to til fem sider

Del 1: Individuell skriftlig eksamen på tre timer, som teller 70 prosent.

Del 2: Prosjektrapport i gruppe på tre til fem studenter og som teller 30 prosent. Rapport, gjennomføring, muntlig og visuell presentasjon i gruppe vurderes. Mulighet for individuell vurdering.

Eksamensdel 1) Eksamensresultat kan påklages.

Eksamensdel 2) Eksamensresultat kan ikke påklages.

Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter bestått/E eller bedre for at studentene skal kunne få bestått emnet.

Ved en eventuell og ny utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages.

Vibeke Lohne

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om innhenting av informasjon om barnet og familiens situasjon som grunnlag for gode vurderinger og beslutninger til barnets beste
• har inngående kunnskap om forutsetninger for tillit og bygging av tillit
• har en utdypet forståelse av hva barns perspektiv og et barneperspektiv innebærer
• har avansert kunnskap om muligheter og begrensninger ved ulike modeller og metoder for informasjonsinnhenting
• har avansert kunnskap om ulike former for makt og hvordan disse viser seg i praksis
• har inngående kunnskap om ulike beslutningsteoretiske modeller
• har inngående kunnskap om resonneringsprosesser og bruk av forenklede beslutningsregler
• har inngående kunnskap om ulike beslutningsarenaer som fylkesnemnd, familieråd og nettverksmøter

Ferdigheter

Studenten

• kan involvere barn og foreldre på en hensiktsmessig måte ved innhenting av kunnskap om deres situasjon og i vurdering av barnets beste i ulike faser av en barnevernssak
• tar høyde for barnevernets maktposisjon i samarbeid med barn, unge og foreldre
• kan analysere barn og unges omsorgssituasjon i lys av kunnskap om familiens erfaringer, ulike teoretiske perspektiver og forskning

Generell kompetanse

Studenten

• formidler respekt for enkeltmennesker i situasjoner der barn og unge utsettes for omsorgssvikt eller overgrep
• kan vurdere kritisk ulike modeller og metoder for kartlegging og informasjonsinnhenting
• kan stille kritiske spørsmål til egne og andres vurderinger
• kan begrunne og argumentere for sine vurderinger på en nyansert måte

Undervisningen vil ta utgangspunkt i studentenes praksiserfaringer med konkrete kasus for å belyse og drøfte dilemmaer i vurderinger av barnets beste. Emnet har tre samlinger á tre dager.

Innholdet veksler mellom forelesninger og arbeid i både student - og lærerstyrte seminargrupper. I seminargruppene vil studentene arbeide med ulike former for ferdighetstrening, analyse og kritisk refleksjon over egne kasus. I tillegg må det påregnes tid til selvstudium og arbeidskrav. Arbeidsformene skal bidra til studentenes faglige- og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå.

Denne kombinasjonen av arbeidsformer vil gi muligheter til personlig læring, utveksling av erfaringer og utvikling av faglig kompetanse.