Masterstudium i helse og teknologi – spesialisering i biomedisin Programplan

Masterstudium i helse og teknologi med spesialiseringer er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Masterprogrammet tilbyr spesialiseringer innen assisterende teknologi i helse, biomedisin og radiografi. Studentene tilegner seg dybdekunnskap innen valgt spesialisering og vil få inngående kunnskap om teknologi tilknyttet fagfeltet som spesialiseringen dekker. Gjennom fellesemner på tvers av spesialiseringene gis en oversikt over teknologiutviklingen innen helsefeltet generelt med relevans både for spesialist- og kommunehelsetjenestene og for forskning. Studentene lærer om innovasjon og entreprenørskap for å skape nye løsninger i tverrfaglig samarbeid mellom offentlige og private aktører, og om hvordan implementering og bruk av teknologi påvirker helsesektoren, individet og samfunnet. Studentene vil også få kjennskap til lovverk som regulerer helseforskning, innsamling og bruk av personopplysninger, helseopplysninger og bruk av humant biologisk materiale. I studiet vil også etiske utfordringer knyttet til utvikling og implementering av teknologi i en helsekontekst og viktigheten av brukermedvirkning belyses og diskuteres.

Med et økende behov for helse- og omsorgstjenester i årene som kommer vil tverrfaglig samarbeid og effektiv bruk av teknologi være avgjørende for å kunne opprettholde et bærekraftig helsevesen. Studiet vil bidra til økt teknologisk forståelse og teknologiske ferdigheter i eget fagfelt. Studentene vil lære å formidle eget fagområde på en forståelig måte, noe som er viktig for å kunne bidra i tverrfaglige prosjekter. Obligatoriske fellesemner og valgemner på tvers av spesialiseringer fremmer tverrfaglig samarbeid mellom fagområdene som masterprogrammet dekker.

Spesialiseringer

Søkere må foreta valg av spesialisering ved søknad om opptak til masterstudiet ved at det søkes direkte på ønsket spesialisering. Det er ulike opptakskrav til spesialiseringene, se nærmere informasjon under Opptakskrav. I deler av studiet har studentene felles undervisning, dels gjennom obligatoriske fellesemner og dels gjennom valgmuligheter på tvers av spesialiseringene. Enkelte emner gjennomføres sammen med studenter fra andre masterprogrammer ved OsloMet.

Bestått studium kvalifiserer for graden Master i helse og teknologi (Master in Health and Technology) med én av følgende spesialiseringer:

• Assisterende teknologi i helse (Assistive Technology in Health)
• Biomedisin (Biomedicine)
• Radiografi (Radiography)

I tillegg til gradsnavnet Master i helse og teknologi fremkommer navn på spesialisering på studentens vitnemål.

MAATH: Assisterende teknologi i helse

Spesialiseringen vektlegger assisterende teknologi i helse (ATH) (i Norden omtalt som velferdsteknologi) i en tverrfaglig, praksisnær og personsentrert kontekst, på individ- og systemnivå innen spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og sosialtjenester. ATH rettes mot helsefremmende, forebyggende, behandlende, habiliterende og rehabiliterende kostnadseffektive og bærekraftige helse- og sosialtjenester. Studenten lærer om hvordan ATH kan assistere mennesket til aktivitet, deltakelse, trygghet, verdighet og mestring i hverdagslivet. Eksempler på ATH er tekniske og ortopediske hjelpemidler, eksoskeleton teknologi, smarthusteknologi, robotassistenter, GPS, teknologier for aktivitet- og bevegelsesanalyse, datastyrte (bionic) proteser og ortoser og kunstig intelligens. Spesialiseringen vektlegger kunnskap og ferdigheter i å utvikle, pilotere, implementere og evaluere komplekse intervensjoner med ATH i samarbeid mellom private og offentlige aktører. Studenten lærer å analysere interaksjon mellom mennesket, helse, aktivitet, deltakelse, bevegelse og teknologi.

MABIO: Biomedisin

Det biomedisinske fagfeltet forener naturvitenskap, teknologi og helsefag og legger grunnlaget for medisinsk diagnostikk og behandling med et globalt helseperspektiv. Spesialiseringen i biomedisin er rettet mot studenter som ønsker avansert kunnskap og kompetanse innen biomedisinske vitenskaper. Studenten vil utforske de biologiske mekanismene som ligger til grunn for menneskers helse og sykdom, og oppnå en dyp forståelse av cellulære og molekylære prosesser. Studenten vil lære om relevante bioanalytiske metoder, teknologi for laboratoriediagnostikk, statistikk og kvalitetssikring av analysemetoder gjennom både teoretisk undervisning og praktisk laboratoriearbeid. Gjennom studiet legges det vekt på å utvikle kritisk tenkning, etisk refleksjon, vitenskapelig kommunikasjon og tverrfaglig samarbeidsevne.

MARAD: Radiografi

Spesialiseringen vektlegger bruken av ulike teknologier innen medisinsk stråling og viktigheten av denne teknologien i helsetjenesten, for å sikre synergi mellom teknologi og helse. Studenten velger mellom to ulike fagfordypninger innen radiografi; konvensjonell røntgen eller CT. Spesialiseringen er praksisorientert og profesjonsrettet og skal imøtekomme de økende kravene til kompetanse innen diagnostikk og behandling ved bruk av medisinsk stråling. Studenten vil få inngående kompetanse innen optimalisering og bildeprosessering med fokus på persontilpassede undersøkelser og behandlinger.

Relevans for arbeidsliv

Teknologisk kompetanse er etterspurt i helsesektoren og en mastergrad i helse og teknologi vil kunne gi mange muligheter for en karriere i både offentlig og privat sektor. Etter fullført studium kan aktuelle arbeidsfelt og karriereveier innen helse og teknologi være:

• forskning, fagutvikling og undervisning
• rådgivingsoppgaver innenfor forvaltning, kunnskapsformidling og veiledning
• klinisk eller diagnostisk arbeid som bygger på egen spesialkompetanse
• lederstillinger innen fagområder tilknyttet helse og teknologi
• innovasjon og implementeringsprosesser
• produkt- og tjenesteutvikling

Relevans for videre utdanning

En kandidat med mastergrad i helse og teknologi er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, for eksempel ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Studenter på masterstudiet i helse og teknologi kan underveis i studiet søke opptak til forskerlinjen ved Fakultet for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av studiet. Forskerlinjen utvikler forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resulterer i en forskningsoppgave som kan søkes innpasset i et senere doktorgradsarbeid.

Bærekraft

FNs Agenda 2030 inneholder verdens handlingsplan for bærekraftig utvikling og er konkretisert i 17 globale bærekraftsmål. Gjennom globale partnerskap skal verden jobbe for å utrydde fattigdom og sult, sikre god helse og utdanning til alle og redusere klimaendringer og ulikhet i verden. Utvikling og implementering av ulike teknologier kan bidra til å nå noen av bærekraftsmålene. Masterprogrammet i helse og teknologi retter seg særlig mot å fremme helse og livskvalitet (3), god utdanning (4), industri, innovasjon og infrastruktur (9), mindre ulikhet (10) og samarbeid for å nå målene (17).

De 17 bærekraftsmålene danner en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Formålet med programmet er å utdanne kandidater som er aktive globale borgere som har kunnskap om hvordan teknologi bidrar til bærekraftige helsetjenester, god helse og et inkluderende samfunn for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne.

Studiet passer for personer som ønsker å bidra aktivt i utviklingsarbeid, forskning og innovasjonsprosesser i eget fagområde og i tverrfaglig samarbeid hvor teknologi og digitale løsninger inngår.

Spesialiseringen i assisterende teknologi i helse er aktuell for personer i privat eller offentlig sektor som er interesserte i å jobbe tverrfaglig med å utvikle og implementere teknologi innen behandling, habilitering, rehabilitering og helsefremmende arbeid.

Spesialiseringen i biomedisin er aktuell for personer med bakgrunn fra laboratoriefag som ønsker å fordype seg innen biomedisinske analysemetoder og biomedisinsk forskning som grunnlag for medisinsk diagnostikk og behandling.

Spesialiseringen i radiografi er aktuell for personer som ønsker å fordype seg i diagnostikk og behandling, samt utvikling og implementering av nye diagnostiske og terapeutiske prosedyrer innen strålingsbaserte teknologier i helsetjenesten.

Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Opptak til masterstudiet i helse og teknologi krever en bachelorgrad eller tilsvarende innen nærmere angitt bakgrunn, med gjennomsnittskarakter på minst C. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter gjeldende rangeringsregler.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Oppstart av den enkelte spesialisering forutsetter et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.

Opptakskrav til den enkelte spesialisering

Spesialisering i assisterende teknologi helse

• Bachelorgrad eller tilsvarende innen helse- og sosialfag, samfunnsvitenskap, økonomi, psykologi, pedagogikk, design, informatikk eller ingeniørfag

Spesialisering i biomedisin

• Bachelorgrad eller tilsvarende i bioingeniørfag, farmasi, bioteknologi, biomedisin, kjemiingeniørfag eller molekylærbiologi. Minimum 30 studiepoeng må inkludere emner med praktisk laboratoriearbeid.

Spesialisering i radiografi

• Bachelorgrad eller tilsvarende innen radiografi.

Innpassingsopptak – spesialisering i radiografi

Kandidater med bachelorgrad i radiografi og som i tillegg har fullført Videreutdanning i stråleterapi (60 stp.) etter programplan fra og med studieåret 2014/15 (studentkull 2014H), kan søke om innpassingsopptak til spesialiseringen i radiografi.

Opptakskravet er som følger:

• Bachelorgrad eller tilsvarende i radiografi
• Fullført videreutdanning i stråleterapi, etter programplan fra og med studieåret 2014/15 (studentkull 2014H)

Karakterer fra Videreutdanning i stråleterapi kan inngå i beregningsgrunnlaget for å oppnå nødvendig faglig minstekrav

Studiets totale læringsutbytte for masterstudiet i helse og teknologi dekker i sin helhet beskrivelsen for masternivå (nivå 7) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. 

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

har avansert kunnskap innen fagområder tilknyttet egen spesialisering og spesialisert innsikt i masteroppgavens temahar innsikt i den teknologiske utviklingen i fagområder tilknyttet egen spesialisering og dens betydning for helsetjenester nasjonalt og globalthar inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske tradisjoner, forskningsmetoder og grunnlaget for forskningsetikk med spesiell relevans for helsevitenskap og eget fagområdekan anvende kunnskap på nye områder innenfor eget fagområde og i tverrfaglig samarbeid med andre fagfeltkan analysere helsevitenskaplige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, kultur, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter 

Kandidaten

kan analysere og kritisk vurdere kunnskap fra ulike kilder og anvende disse på en strukturert måte i faglige resonnementerkan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen eget fagområde og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsningkan skrive vitenskapelig og presentere forskningsresultater i henhold til gjeldende konvensjoner innen eget fagområdekan arbeide selvstendig og etisk bevisst med et veiledet forsknings- eller utviklingsarbeidkan analysere og håndtere helserelaterte data på en etisk forsvarlig måte og i henhold til relevant lovverkkan bidra til forskning, fagutvikling og innovasjon som bygger på erfaringsbasert kunnskap, forskningsbasert kunnskap og brukermedvirkning

Generell kompetanse 

Kandidaten

kan analysere relevante problemstillinger innen eget fagområde og vurdere egnet forskningsdesign og valg av metoderkan analysere og diskutere etiske problemstillinger knyttet til bruk av teknologi i helsetjenester, både på individ- og systemnivåkan anvende sine kunnskaper på nye områder og i tverrfaglig samarbeid for å gjennomføre komplekse arbeidsoppgaver, prosesser og prosjekterkan formidle et omfattende selvstendig arbeid og beherske vitenskapelige uttrykksformer innen fagområdet både skriftlig og muntligkan delta i diskusjon om faglige problemstillinger og formidle eget fagområde både vitenskapelig og populærvitenskapeligkan bidra til nytenking og innovasjon innen eget fagområde og bidra i tverrfaglig samarbeid innen teknologiske og helsefaglige områderkan bidra i implementering av ny teknologi i eget fagfelt og utforske hvordan teknologi kan bidra til løsninger som understøtter bærekraftige samfunn

Utfyllende læringsutbytte for spesialiseringene

Spesialisering i assisterende teknologi i helse

Kandidater med spesialisering i assisterende teknologi i helse (ATH) har i tillegg følgende læringsutbytte:

Kandidaten

kan kritisk vurdere hensikt og anvendelse av forskjellige typer assisterende teknologier gjennom livsløpet på individ- og systemnivå i helsefremmende, forebyggende, behandlende, habiliterende og rehabiliterende arbeidkan utvikle, anvende og formidle komplekse intervensjoner med assisterende teknologier i tverrfaglig samarbeid og i eget fagfelt med utgangspunkt i behovsanalyser og brukerinvolveringkan kritisk vurdere etiske problemstillinger ved implementering og i formidling av assisterende teknologierkan kritisk vurdere hva som fremmer og hemmer vellykket bærekraftig implementering av assisterende teknologier

Spesialisering i biomedisin

Kandidater med spesialisering i biomedisin har i tillegg følgende læringsutbytte:

Kandidaten

har spesialisert kunnskap om helse og teknologi i et biomedisinsk perspektivhar inngående kunnskap om normale og patologiske molekylære cellebiologiske mekanismerkan kritisk vurdere og anvende biomedisinske analysemetoder i diagnostikk og forskning og har avansert kunnskap om statistiske metoder, kvalitetssikring og kvalitetskontroll i laboratorietkan drøfte og formidle faglige problemstillinger og forskning knyttet til biomedisin

Spesialisering i radiografi

Kandidater med spesialisering i radiografi har i tillegg følgende læringsutbytte:

Kandidaten

har avansert kunnskap innen bildediagnostiske metoder, behandling og strålevernkan anvende, analysere og kritisk vurdere metoder for diagnostikk/behandling innenfor aktuell modalitethar inngående forståelse for radiografens rolle som aktiv bidragsyter i utviklingen av fagfeltet og bruk av teknologiske metoder i spesialisthelsetjenesten innenfor aktuell modalitet

 

I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Timeantallet til tilrettelagt undervisning av universitetet vil være på et relativt lavt nivå. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og eventuelt ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i hvert emne i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformerI studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som web-baserte møter, webinarer, workshops eller liknende.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom blant annet idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Ferdighetstrening/laboratoriearbeidUlike former for ferdighetstrening eller laboratoriearbeid kan inngå i studiet. Studentene jobber med faglige problemstillinger som er relevante for det aktuelle emnet, individuelt eller sammen i grupper, og utfører forsøk, simuleringer eller løser praktiske oppgaver som viser at de har teoretisk forståelse for ulike metoder og teknikker som benyttes på fagområdet. Videre skal de opparbeide seg ferdigheter for å utføre oppgavene på en selvstendig måte.

Ferdighetstrening kan også innebære bruk av digitale verktøy for å løse oppgaver eller opparbeide kommunikasjonsferdigheter.

ForelesningerForelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante forskningsbaserte problemstillinger og litteratur.

SeminarSeminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det kan være aktuelt å gjennomføre seminarer på digitale samhandlingsflater.

Prosjekter, oppgaver og veiledningGjennom prosjektarbeid, casestudier, skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig vitenskapelig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet.

Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet og raske samfunnsendringer gjør at det blir stadig viktigere med internasjonal profesjonell erfaring, fag-, språk- og kulturkunnskap. Internasjonalisering styrker fagmiljøet og fremmer studiekvaliteten gjennom internasjonalt forskningssamarbeid, mobilitet av studenter og ansatte samt ved å belyse internasjonale perspektiver og utfordringer i undervisningen.

I dette masterprogrammet vil studentene få tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur. Enkelte emner vil i sin helhet gjennomføres på engelsk og programmet vil benytte forelesere og gjesteforelesere med internasjonal erfaring.

De ansattes faglige nettverk, forskningssamarbeid og samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen. Programmet er representert i internasjonale nettverk.

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenterFølgende emner er tilrettelagt for innreisende studenter:

• HETEK4000 Samspill i helse og teknologi (HØST)
• HETEK4100 Vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode (HØST)
• HETEK4300 Bakteriologi og antimikrobiell resistens (HØST)
• MARAD4300 Medisinsk bruk av stråling (HØST)
• MAATH4100 Kunnskapsgrunnlaget i assisterende teknologi i helse (HØST)
• HETEK4200 Monitorering, aktivitets- og bevegelsesanalyse (HØST)
• HETEK4400 Digital helse og hjemmeoppfølging (HØST)
• MABIO4600 Statistikk, kvalitetskontroll og kvalitetssikring (VÅR)

Emner fra HETEK kan kombineres med emner fra andre masterprogrammer ved OsloMet som er tilrettelagt for innreisende studenter.

Tilrettelegging for utreisende studenterStudenter på spesialiseringen i biomedisin som ønsker å avlegge emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden, drar normalt på utveksling i sitt 3. semester. Det tilrettelegges for at studenter som reiser på utveksling kan skrive masteroppgave på 30 studiepoeng etter utvekslingsoppholdet. Studentene er selv ansvarlig for å finne relevante emner ved partnerinstitusjonen og må søke om forhåndsgodkjenning av disse. Internasjonal koordinator kan bidra med veiledning ved emnevalg.

MasterprosjektetStudenter på spesialiseringene i assisterende teknologi i helse, biomedisin og radiografi har mulighet til å gjennomføre hele eller deler av masterprosjektet ved læresteder eller forskningsgrupper i utlandet, og eventuelt kombinere dette med et valgfritt emne (10 studiepoeng). Tilsvarende kan det være mulig for innreisende studenter å gjennomføre sin masteroppgave ved OsloMet. Inn- og utveksling i forbindelse med masterprosjekter vil være avhengig av tilgjengelige relevante oppgaver og veilederkapasitet. Studentene kan velge om de vil skrive sin masteroppgave på engelsk eller norsk. Studenter som reiser ut, må skrive masteroppgaven på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia.

For øvrig vises det til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav som gjelder i det enkelte emnet. 

Hensikten med arbeidskravene er å:  

fremme progresjon og faglig utvikling  stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap  legge til rette for samhandling og kommunikasjon i faglige spørsmål  

Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, gjennomføring av ulike obligatoriske aktiviteter og skriftlige arbeider.

Tilstedeværelse og obligatoriske aktiviteter 

Det kan være krav om obligatorisk tilstedeværelse eller gjennomføring av obligatoriske aktiviteter innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene.

Dersom studenten overskrider angitt fraværsgrense eller er fraværende på obligatoriske aktiviteter, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres, f.eks. gjennom individuelt fremlegg/presentasjon eller annet skriftlig arbeid. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, kan dette gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Skriftlige arbeider 

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver eller rapporter som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. 

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes, kan dette gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte.

Vurderingsformene som brukes i emnene er beskrevet i hver enkelt emneplan. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens masteroppgave.

I dette studiet brukes i hovedsak følgende vurderingsformer:

HjemmeeksamenGår over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

ProsjekteksamenGår over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Muntlig eksamenGjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Skriftlig eksamen under tilsynGjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Kombinert eksamen/vurderingEksamensform som kombinerer skriftlig arbeid og muntlig presentasjon, hvor begge elementer teller i eksamensresultatet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

VurderingsuttrykkVurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamenNy og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakterSensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlig eksamen. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Karakteren på den skriftlige delen av masteroppgaven kan påklages. Hvis karakteren endres som følge av ny sensur, må studenten fremstille seg til ny muntlig eksaminasjon.

Revidert programplan godkjent av utdanningsutvalget HV 28.04.2022

Med siste endringer godkjent av prodekan ved HV 23.05.2025

Programplanen gjelder for kull 2025.