Masterstudium i helse og teknologi – spesialisering i biomedisin Programplan

Masterstudium i helse og teknologi med spesialiseringer er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Masterprogrammet tilbyr spesialiseringer innen assisterende teknologi i helse, biomedisin og radiografi. Studentene tilegner seg dybdekunnskap innen valgt spesialisering og vil få inngående kunnskap om teknologi tilknyttet fagfeltet som spesialiseringen dekker. Gjennom fellesemner på tvers av spesialiseringene gis en oversikt over teknologiutviklingen innen helsefeltet generelt med relevans både for spesialist- og kommunehelsetjenestene og for forskning. Studentene lærer om innovasjon og entreprenørskap for å skape nye løsninger i tverrfaglig samarbeid mellom offentlige og private aktører, og om hvordan implementering og bruk av teknologi påvirker helsesektoren, individet og samfunnet. Studentene vil også få kjennskap til lovverk som regulerer helseforskning, innsamling og bruk av personopplysninger, helseopplysninger og bruk av humant biologisk materiale. I studiet vil også etiske utfordringer knyttet til utvikling og implementering av teknologi i en helsekontekst og viktigheten av brukermedvirkning belyses og diskuteres.

Med et økende behov for helse- og omsorgstjenester i årene som kommer vil tverrfaglig samarbeid og effektiv bruk av teknologi være avgjørende for å kunne opprettholde et bærekraftig helsevesen. Studiet vil bidra til økt teknologisk forståelse og teknologiske ferdigheter i eget fagfelt. Studentene vil lære å formidle eget fagområde på en forståelig måte, noe som er viktig for å kunne bidra i tverrfaglige prosjekter. Obligatoriske fellesemner og valgemner på tvers av spesialiseringer fremmer tverrfaglig samarbeid mellom fagområdene som masterprogrammet dekker.

Spesialiseringer

Søkere må foreta valg av spesialisering ved søknad om opptak til masterstudiet ved at det søkes direkte på ønsket spesialisering. Det er ulike opptakskrav til spesialiseringene, se nærmere informasjon under Opptakskrav. I deler av studiet har studentene felles undervisning, dels gjennom obligatoriske fellesemner og dels gjennom valgmuligheter på tvers av spesialiseringene. Enkelte emner gjennomføres sammen med studenter fra andre masterprogrammer ved OsloMet.

Bestått studium kvalifiserer for graden Master i helse og teknologi (Master in Health and Technology) med én av følgende spesialiseringer:

• Assisterende teknologi i helse (Assistive Technology in Health)
• Biomedisin (Biomedicine)
• Radiografi (Radiography)

I tillegg til gradsnavnet Master i helse og teknologi fremkommer navn på spesialisering på studentens vitnemål.

MAATH: Assisterende teknologi i helse

Spesialiseringen vektlegger assisterende teknologi i helse (ATH) (i Norden omtalt som velferdsteknologi) i en tverrfaglig, praksisnær og personsentrert kontekst, på individ- og systemnivå innen spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og sosialtjenester. ATH rettes mot helsefremmende, forebyggende, behandlende, habiliterende og rehabiliterende kostnadseffektive og bærekraftige helse- og sosialtjenester. Studenten lærer om hvordan ATH kan assistere mennesket til aktivitet, deltakelse, trygghet, verdighet og mestring i hverdagslivet. Eksempler på ATH er tekniske og ortopediske hjelpemidler, eksoskeleton teknologi, smarthusteknologi, robotassistenter, GPS, teknologier for aktivitet- og bevegelsesanalyse, datastyrte (bionic) proteser og ortoser og kunstig intelligens. Spesialiseringen vektlegger kunnskap og ferdigheter i å utvikle, pilotere, implementere og evaluere komplekse intervensjoner med ATH i samarbeid mellom private og offentlige aktører. Studenten lærer å analysere interaksjon mellom mennesket, helse, aktivitet, deltakelse, bevegelse og teknologi.

MABIO: Biomedisin

Det biomedisinske fagfeltet forener naturvitenskap, teknologi og helsefag og legger grunnlaget for medisinsk diagnostikk og behandling med et globalt helseperspektiv. Spesialiseringen i biomedisin er rettet mot studenter som ønsker avansert kunnskap og kompetanse innen biomedisinske vitenskaper. Studenten vil utforske de biologiske mekanismene som ligger til grunn for menneskers helse og sykdom, og oppnå en dyp forståelse av cellulære og molekylære prosesser. Studenten vil lære om relevante bioanalytiske metoder, teknologi for laboratoriediagnostikk, statistikk og kvalitetssikring av analysemetoder gjennom både teoretisk undervisning og praktisk laboratoriearbeid. Gjennom studiet legges det vekt på å utvikle kritisk tenkning, etisk refleksjon, vitenskapelig kommunikasjon og tverrfaglig samarbeidsevne.

MARAD: Radiografi

Spesialiseringen vektlegger bruken av ulike teknologier innen medisinsk stråling og viktigheten av denne teknologien i helsetjenesten, for å sikre synergi mellom teknologi og helse. Studenten velger mellom to ulike fagfordypninger innen radiografi; konvensjonell røntgen eller CT. Spesialiseringen er praksisorientert og profesjonsrettet og skal imøtekomme de økende kravene til kompetanse innen diagnostikk og behandling ved bruk av medisinsk stråling. Studenten vil få inngående kompetanse innen optimalisering og bildeprosessering med fokus på persontilpassede undersøkelser og behandlinger.

Relevans for arbeidsliv

Teknologisk kompetanse er etterspurt i helsesektoren og en mastergrad i helse og teknologi vil kunne gi mange muligheter for en karriere i både offentlig og privat sektor. Etter fullført studium kan aktuelle arbeidsfelt og karriereveier innen helse og teknologi være:

• forskning, fagutvikling og undervisning
• rådgivingsoppgaver innenfor forvaltning, kunnskapsformidling og veiledning
• klinisk eller diagnostisk arbeid som bygger på egen spesialkompetanse
• lederstillinger innen fagområder tilknyttet helse og teknologi
• innovasjon og implementeringsprosesser
• produkt- og tjenesteutvikling

Relevans for videre utdanning

En kandidat med mastergrad i helse og teknologi er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, for eksempel ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Studenter på masterstudiet i helse og teknologi kan underveis i studiet søke opptak til forskerlinjen ved Fakultet for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av studiet. Forskerlinjen utvikler forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resulterer i en forskningsoppgave som kan søkes innpasset i et senere doktorgradsarbeid.

Bærekraft

FNs Agenda 2030 inneholder verdens handlingsplan for bærekraftig utvikling og er konkretisert i 17 globale bærekraftsmål. Gjennom globale partnerskap skal verden jobbe for å utrydde fattigdom og sult, sikre god helse og utdanning til alle og redusere klimaendringer og ulikhet i verden. Utvikling og implementering av ulike teknologier kan bidra til å nå noen av bærekraftsmålene. Masterprogrammet i helse og teknologi retter seg særlig mot å fremme helse og livskvalitet (3), god utdanning (4), industri, innovasjon og infrastruktur (9), mindre ulikhet (10) og samarbeid for å nå målene (17).

De 17 bærekraftsmålene danner en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Formålet med programmet er å utdanne kandidater som er aktive globale borgere som har kunnskap om hvordan teknologi bidrar til bærekraftige helsetjenester, god helse og et inkluderende samfunn for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne.

In this course, the students are expected to acquire advanced knowledge of theatre nursing in relation to acutely and/or critically ill patients in a vulnerable and often acute and life-threatening phase. The students are also expected to acquire advanced knowledge of preventive, therapeutic, pain and stress relief and rehabilitation measures in uncomplicated as well as in complex and acute situations. The students are to acquire advanced knowledge of infection prevention and of how to prepare, check and use medical equipment.

Moreover, they are expected to develop in-depth knowledge of relevant research and quality-related work (professional development, quality assurance or quality control work) in the field of theatre nursing, and thereby understand the importance of research and quality-related work in theatre nursing. This is intended to help to enable the students to document, develop the quality of and quality-assure theatre nursing.

The students are expected to develop an awareness of how organisational, financial and legal factors influence nursing and the specialist health service and be able to see this in relation to their responsibility to practise theatre nursing, be a leader in their field and coordinate a surgical treatment team. This course also covers knowledge of the working environment in a specialist unit and how stress factors in a working environment can be prevented and reduced.

Admission to the programme.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

Knowledge

The student

• has advanced knowledge within a theatre nurse's functions and areas of responsibility
• has in-depth knowledge of how patients and next of kin experience surgical examinations and/or treatment
• is capable of analysing problems relating to theatre nursing on the basis of the discipline's history, traditions, distinctive nature and place in society

Skills

The student

• is capable of analysing and taking a critical approach to different sources of information and using them to structure and formulate theatre nursing argumentation
• is capable of analysing and taking a critical approach to existing theories and methods in theatre nursing
• is capable of using relevant research and development work methods in an independent manner in the field of theatre nursing

Competence

The student

• is capable of analysing relevant ethical issues in theatre nursing based on relevant discipline knowledge, research, experience and patient knowledge
• is capable of contributing to new ideas and innovation processes in his/her own professional practice

The following coursework requirements must be met before a student can receive an assessment for the course:

First semester

Infection prevention.

• The students prepare their own research questions.
• Individual assignment.
• Scope: 3,000 words (+/- 20%).
• The syllabus selected by the students must be used in the assignment. The students receive written feedback from the lecturer.
• The assignment must be written in accordance with the section Assessment of written work in the Assessment chapter of the programme description.

Second semester

Injury prevention

• The students prepare their own research questions.
• The assignment is written in groups of up to three students.
• Scope: 3,000 words (+/- 20%).
• The syllabus selected by the students must be linked to the assignment.
• The assignment must be written in accordance with the section Assessment of written work in the Assessment chapter of the programme description.
• The students receive written feedback from fellow students and oral feedback from the lecturer.

Attendance in compulsory activities

• Simulation
• Group work
• Seminars

A written in-depth assignment, written individually or in groups of up to three students. The assignment shall consist of a project outline for a piece of research or quality-related work. The project outline shall be based on a literature review and must be written in accordance with the section Assessment of written work in the Assessment chapter of the programme description.

Five weeks are set aside for work on this assignment.

Up to four hours of supervision is provided per assignment. Students who fail the assignment are offered two more hours of supervision.

Scope: 5,000 words (+/- 20%).

The title of the assignment will be included in the transcript of grades.

All aids are permitted, as long as the rules for source referencing are complied with.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte.

Vurderingsformene som brukes i emnene er beskrevet i hver enkelt emneplan. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens masteroppgave.

I dette studiet brukes i hovedsak følgende vurderingsformer:

HjemmeeksamenGår over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

ProsjekteksamenGår over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Muntlig eksamenGjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Skriftlig eksamen under tilsynGjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Kombinert eksamen/vurderingEksamensform som kombinerer skriftlig arbeid og muntlig presentasjon, hvor begge elementer teller i eksamensresultatet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

VurderingsuttrykkVurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamenNy og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakterSensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlig eksamen. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Karakteren på den skriftlige delen av masteroppgaven kan påklages. Hvis karakteren endres som følge av ny sensur, må studenten fremstille seg til ny muntlig eksaminasjon.

All answer papers are assessed by two examiners, one of whom must be external.