MARAD4300 Medisinsk bruk av stråling Emneplan

Emnet er heldigitalt og omfatter det biologiske grunnlaget for, og effekter av, medisinsk strålebruk med fokus på ioniserende stråling. Hovedvekten er på biologiske effekter og faktorer som innvirker på strålefølsomheten samt anvendelse av stråling i diagnose, screening og behandling. Etiske utfordringer for individ og samfunn blir også belyst.

Emnet er utviklet i samarbeid med McMaster University i Canada og Oslo universitetssykehus.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helse og teknologi - spesialisering i radiografi. Emnet kan tas som valgfritt emne av studenter tatt opp på spesialisering i biomedisin, med forbehold om at det er ledig plass. Emnet tilbys også som enkeltemne. For opptak til enkeltemne kreves bachelorgrad eller tilsvarende innen helsefag.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan analysere karakteristika ved strålingstyper som anvendes i medisinsk diagnostikk og behandling
• kan analysere strålebiologiske langtidseffekter på molekyl-, celle- og organnivå ved bruk av lave og høye doser
• kan analysere genetiske variasjoner og andre faktorer som har innvirkning på cellers strålefølsomhet
• kan kritisk vurdere og drøfte hovedteorier og modeller som brukes for estimering av strålingseffekter og langtidsbivirkninger
• kan kritisk vurdere prinsipper for nyere strålingsbaserte teknologier, deres medisinske anvendelsespotensiale og potensielle konsekvenser for strålevern og langtidseffekter
• kan identifisere og evaluere strålevernspolitikk på nasjonalt og internasjonalt nivå samt retningslinjer for strålevern

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og kritisk vurdere hvordan medisinsk strålebruk påvirkes av teknologiske, medisinske, sosiokulturelle og politiske forhold
• kan drøfte og kritisk vurdere eksisterende teorier og modeller innenfor bruk av stråling med hensyn til fortolkning av eventuelle langtidseffekter

Generell kompetanse

Studenten

• kan tolke og kritisk vurdere samfunnets utfordringer forbundet med bruk av ny teknologi som anvender ioniserende stråling
• kan delta i diskusjoner med andre eksperter på fagområdet om valg av behandlingsteknikker og diagnostiske metoder
• kan identifisere og drøfte etiske utfordringer relatert til medisinsk strålebruk på individ- og samfunnsnivå, herunder risikovurdering og formidling
• kan arbeide for å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder
• kan ivareta alle individers rett til likeverdige helsetjenester og mindre ulikhet ved å ha fokus på berettigelse, optimalisering og stråledose ved bruk av medisinsk stråling

Emnet er nettbasert og gjennomføres på engelsk eller norsk, avhengig av om det er engelskspråklige studenter som følger emnet. Arbeids- og undervisningsformene omfatter e-leksjoner (som inkluderer videoforelesninger og nettressurser), digitale seminarer og oppfølgingssamlinger med muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner, gruppearbeid og selvstudier. I forbindelse med studentenes forberedelser av studentpresentasjoner, kan studentene avtale tid for veiledning med faglærer.

Nettbasert undervisning formidles og gjennomføres via OsloMets ulike digitale læringsplattformer. Studentene må ha god internett-tilgang og datautstyr som gir mulighet for kommunikasjon både ved hjelp av lyd og bilde.

Undervisningsspråk: Norsk

Emnet bygger videre på kunnskaper og ferdigheter studenten har tilegnet seg fra tidligere praksisperioder. Studenten skal videreutvikle kompetanse innen CT, MR og konvensjonell røntgen, og det forventes høy grad av selvstendighet. Det er i tillegg aktuelt med praksis i et eller flere av følgende tema, intervensjonsradiografi, barneradiografi, nukleærmedisin og mammografi.

Studentene blir utplassert ved institutter, bildediagnostiske- og stråleterapiavdelinger.

Radiografutdanningens praksisplasser ligger i hovedsak i Oslo, Akershus og Østfold. Studentene må påberegne pendling i minst en av praksisperiodene. Studenten må følge praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være egne krav til tester og vaksinasjon på det enkelte praksissted.

Bestått første og andre studieår eller tilsvarende. RAB1050 og RAB1060 er unntatt fra progresjonskravet.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i ferdigheter og generell kompetanse:

Ferdigheter

Studenten kan

• vurdere fremstilling av normalanatomi og vanlig forekommende patologi ved aktuelle bildediagnostiske undersøkelser
• planlegge, forberede og gjennomføre enkle CT- og MR undersøkelser, og delta ved andre bildediagnostiske undersøkelser og behandling
• planlegge og selvstendig gjennomføre et dagsprogram for thorax- og skjelettundersøkelser
• vurdere krav til bildekvalitet knyttet til indikasjoner for røntgen-, CT- og MR-undersøkelser
• innhente og gi nødvendig informasjon for å ivareta pasienten ved administrering av medikamenter og kontrastmidler selvstendig

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over og ivareta avdelingens rutiner for pasientsikkerhet
• ivareta hygieniske retningslinjer og utføre sterile prosedyrer for å forhindre smittespredning på et selvstendig grunnlag
• diskutere bildekriterier og vurdere bildekvalitet
• praktisere yrkesetiske retningslinjer og reflektere over etiske problemstillinger i profesjonsutøvelsen
• tilpasse kommunikasjon, pasientomsorg og risikovurdering til den enkelte pasient og pårørende
• identifisere hvilke forventninger og forpliktelser som inngår i tverrfaglig samarbeid
• redegjøre for sikker strålebruk og optimalisering

Arbeids- og undervisningsformene i emnet omfatter selvstudie, tverrprofesjonell samarbeidslæring og ekstern veiledet praksis i 12 uker i bildediagnostiske avdelinger.

En praksisuke tilsvarer 40 timer studieinnsats. Det er 7 studiedager som skal fordeles på hele perioden. Studiedagene fastsettes i samarbeid med praksisveileder.

For å fremstille seg til vurdering må følgende være godkjent:

• Minimum 90 prosent tilstedeværelse i praksis
• Individuelt muntlig fremlegg ved midtvurdering, etter gitte kriterier

Vurderte praksisstudier. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, og den løpende vurderingen som er gjort av studenten gjennom praksisperioden. For å kunne gi en vurdering av studenten kreves minimum 90 prosent tilstedeværelse i praksis. For mer informasjon, se generell del av programplanen om vurdering av praksisstudier.

Ny vurdering: Ikke bestått praksis innebærer normalt at studenten må ta hele praksisperioden på nytt.

Ikke relevant.