Årsstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap Programplan

Årsstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap gir en bred innføring i organisering, gjenfinning, vurdering og formidling av informasjon og kultur. Studiet kvalifiserer til arbeid i bibliotek og andre virksomheter der slike oppgaver står sentralt.

Studiet bygger på en lang fagtradisjon som har søkt å gjøre kunnskaps- og kulturproduksjon mest mulig tilgjengelig gjennom utvikling av samlinger, informasjonssystemer og formidlingspraksiser. I dag handler vesentlig kompetanse innenfor fagområdet om å kunne vurdere troverdighet og relevans i et enormt og digitalt medie- og informasjonslandskap, og om å stimulere til en bred og mangfoldig bruk av kulturen gjennom aktiv formidling.

Årsstudiet er identisk med første studieår i bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap.

Årsstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for arbeid innenfor ulike deler av biblioteksektoren eller i andre virksomheter som håndterer og formidler informasjon og kultur.

For å bli tatt opp til årsstudiet kreves generell studiekompetanse. Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering.

Kunnskaper

En kandidat med fullført utdanning fra årsstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

• har generell kunnskap om bibliotek- og informasjonsvitenskapens sentrale temaer, teorier, og problemstillinger
• har kjennskap til sentrale trekk innenfor medie- og teknologiutviklingen
• kjenner til hvordan ulike typer medie- og dokumentsamlinger kan organiseres og formidles
• har innholds- og sjangerforståelse innenfor litteratur og annet medieinnhold som typisk inngår i ulike typer bibliotek
• kjenner til oppbygningen av og prinsippene som ligger til grunn for moderne informasjonssystemer, søkemotorer og algoritmer

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning fra årsstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

• kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen bibliotek og annen kultur- og informasjonsvirksomhet

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning fra årsstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

• har evne til analytisk tenkning og refleksjon
• kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger
• kan formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige og muntlige sjangre

Bachelorstudiet i ergoterapi er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i ergoterapi (Bachelor’s Degree in Occupational Therapy) og gir grunnlag for autorisasjon som ergoterapeut i henhold til lov om helsepersonell.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Bachelorutdanningen i ergoterapi er internasjonalt godkjent gjennom sertifisering av World Federation of Occupational Therapists (WFOT).

I henhold til forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanning §2 er formålet med ergoterapeututdanning å utdanne kandidater med kjernekompetanse i å forstå og endre samspill mellom person, aktivitet og omgivelser for å fremme helse, deltakelse og inkludering.

Ergoterapeuten bruker kunnskap fra aktivitetsvitenskap som belyser sammenhengen mellom aktivitet og helse. Aktivitet er et begrep som i ergoterapi omfatter alt mennesker gjør i sitt hverdagsliv som er meningsfullt, viktig eller nødvendig for den enkelte. Det kan for eksempel være å stelle seg om morgenen, lage mat, jobbe, leke i barnehagen, sykle, gå på tur, møte venner på café eller spille fotball. En viktig målgruppe er mennesker som har, eller står i fare for å få, problemer med å utføre gjøremål i sitt hverdagsliv. Ergoterapeuten kombinerer metodekunnskap, medisinsk kunnskap, helse- og sosialfaglig kunnskap, teknologisk og ergonomisk kompetanse. Tilrettelegging av alt fra enkle brukernære intervensjoner til avansert rehabilitering inngår i utøvelsen av yrket. Ergoterapeuter kan også rette sin innsats mot befolkningen generelt gjennom helsefremmende arbeid.

Ergoterapeuter bruker aktivitetsanalyser og funksjonsvurdering for å vurdere aktivitetsmuligheter og -begrensninger. Deretter planlegges mål og tiltak som gjennomføres og vurderes i tett samarbeid med brukere. En viktig del av arbeidet er å tilrettelegge for læring. Derfor må ergoterapeuten ha pedagogisk kompetanse innen veiledning og rådgivning. Kommunikasjon og samhandlingskompetanse er grunnleggende for yrkesutøvelsen.

Ergoterapeututdanningen på OsloMet benytter storbyen som arena for å løfte fram betydningen av mangfold og retten til aktivitet og deltakelse for alle mennesker i samfunnet.

Studieprogrammets innhold og oppbygging (se nedenfor) tar utgangspunkt i følgende seks kompetanseområder definert i forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanning (§3):

• Aktivitet og deltakelse i hverdagslivet
• Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse
• Rehabilitering, habilitering og behandling
• Tilgjengelighet, teknologi og tilrettelegging
• Inkludering, deltakelse og tilhørighet
• Innovasjon, fagutvikling og ledelse

Relevans for arbeidsliv

Ergoterapeuter jobber både på individ-, gruppe- og systemnivå innen mange områder i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Ergoterapeuter jobber med mennesker i alle aldre innenfor offentlige og private tjenester, eksempelvis hjemmebaserte tjenester, sykehus, rehabiliteringssenter, distriktspsykiatriske senter, NAV, produktutvikling, bedriftshelsetjeneste, barnehage, skole/ utdanning og brukerorganisasjoner. Ergoterapi fokuserer også på helsefremmende arbeid som rettes mot befolkningen generelt, som for eksempel med universell utforming i planlegging av bygg eller tilrettelegging av gruppeaktiviteter på aktivitetshus.

Relevans for videre utdanning

En bachelorgrad i ergoterapi kvalifiserer for opptak til flere videreutdanninger og masterstudier. Særlig aktuelle masterstudier kan være innen ergoterapi eller rehabilitering. En mastergrad kan videre kvalifisere for opptak til Ph.d.-utdanning, som for eksempel Helsevitenskap ved OsloMet.

Målgruppen er alle som ønsker en bachelor i ergoterapi, både for yrkesutøvelse som ergoterapeut og som utgangspunkt for videre studier.

Det kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse.

I forbindelse med opptak til ergoterapeututdanning må søkere fremlegge politiattest, jfr.forskrift om opptak til høyere utdanning.

Bruk av plagg som dekker ansiktet er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

For opptak på grunnlag av realkompetanse:

Krav til alle realkompetansesøkere

• Søker må være 25 år eller eldre
• Søker kan ikke ha generell studiekompetanse

Krav til yrkespraksis

• Søker må dokumentere minimum 5 års fulltids yrkespraksis innen helse-, omsorg-, sosial- eller undervisningssektor eller tilsvarende
• I praksisen må søker ha arbeidet med pasienter, elever eller klienter

Fagkrav

• Norsk 112 årstimer *
• Engelsk 140 årstimer

*Søkere med morsmål fra land utenfor Norden - uten fullført og bestått 3-årig videregående opplæring i Norge - må dokumentere norsk 393 årstimer eller tilsvarende.

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i ergoterapi følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om aktivitetsvitenskap og sentrale aktivitetsteorier og -modeller i ergoterapi
• har bred kunnskap om hvordan aktivitetsanalyse og meningsfull aktivitet brukes målrettet og metodisk for å fremme mestring og selvstendighet i hverdagslivet
• har bred kunnskap om hvordan personers aktivitet, deltakelse og helse påvirker hverandre og inngår i samspill med omgivelsene gjennom livsløpet
• har bred kunnskap om ergoterapeuters tilnærming på individ-, gruppe- og samfunnsnivå innen helsefremmende og forebyggende arbeid, habilitering og rehabilitering, behandling og palliasjon
• har bred kunnskap om forutsetninger for aktivitetsutførelse, blant annet vurdering av fysiske, psykiske, kognitive og sosiale funksjoner
• har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid og kan oppdatere sin kunnskap innen ergoterapi
• har kunnskap om ergoterapifagets historie, utvikling, egenart og betydning i samfunnet, nasjonalt og internasjonalt
• har kunnskap om FNs bærekraftsmål og konvensjoner som Norge er tilsluttet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan beherske aktivitetsanalyse og ergoterapeutiske arbeidsprosesser gjennom kartlegging, intervensjon og evaluering
• kan analysere og tilrettelegge psykososiale, strukturelle, teknologiske, digitale, kulturelle og holdningsmessige forhold for å fremme inkludering og deltakelse
• kan tilpasse hverdagslivets aktiviteter for å utvikle, gjenvinne eller opprettholde ferdigheter, aktivitetsvaner og aktivitetsroller
• kan bidra til universell utforming, og kan tilrettelegge og tilpasse omgivelsene for å fremme selvstendighet, helse og livskvalitet
• kan foreta faglige vurderinger, fremlegge problemstillinger, begrunne valg og justere handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis og bruke kilder på en korrekt måte
• kan ta utgangspunkt i det som er meningsfull aktivitet for den enkelte person og anvende dette i habilitering, rehabilitering, behandling og palliasjon

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan anvende oppdatert kunnskap om det nasjonale helse- og velferdssystemet, lover, forskrifter og veiledere i sin tjenesteutøvelse
• kan drøfte faglige, etiske, juridiske og sosialpolitiske spørsmål
• kan veilede og undervise klienter, studenter og kolleger individuelt og i grupper
• kan identifisere og handle i forhold til kulturelle faktorer som er relevante for god ergoterapeutisk profesjonsutøvelse i et mangfoldig og globalisert samfunn
• kan følge ergoterapeuters yrkesetiske retningslinjer for å fremme personers rett til aktivitet og deltakelse
• kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser
• kan lede og koordinere tjenester, initiere og bidra til tverrfaglig samarbeid

Studiet er delt inn i 12 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.

Første studieår er delt i fem emner. Ett av disse emnene er felles for studentene på Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi, og gir en innføring i det å leve og arbeide i en digitalisert verden. De fire fagspesifikke emnene inneholder grunnleggende kunnskap om mennesket i aktivitet og deltakelse igjennom livsløpet.

Andre studieår inneholder fire emner som alle fokuserer på kartlegging, vurdering og intervensjon i aktivitet innen rehabiliterende, habiliterende og behandlende arbeid. Her vil fokus være hvordan ergoterapeuter kan bidra til å minske gapet mellom et individs forutsetninger og omgivelsenes krav, blant annet gjennom opptrening i aktivitet, kompensering for tapt funksjon, gradering og tilpassing av aktiviteter og tilrettelegging av omgivelsene.

Tredje studieår inneholder tre emner som omhandler helsefremmende og forebyggende arbeid lokalt og globalt, prosjektutvikling, innovasjon og ledelse samt utforskende og kritisk reflekterende yrkesutøvelse. Arbeidet med bacheloroppgaven knyttes til forsknings- eller utviklingsprosjekt som er tilgjengelig ved OsloMet eller hos andre samarbeidspartnere.

Studieprogrammets emner bygger på hverandre med gradvis progresjon både når det gjelder teoretisk og praktisk kunnskap. Alle emner har avsluttende vurdering. Det vises til emneplanene for en nærmere beskrivelse av innholdet i studiets emner.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet, arbeidskrav og eksamen.

INTERACT - tverrprofesjonelt undervisningsopplegg som er felles med andre profesjonsutdanninger ved OsloMet

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen. Undervisningsopplegget gjennomføres i begynnelsen av januar hvert studieår. For mer informasjon, se: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact

Det er krav til deltakelse i INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300), som må være godkjent for å få tildelt vitnemål.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• ERGOB1000 og ERGOB1110 må være bestått for å kunne påbegynne ERGOBPRA1
• Første studieår må være bestått for å kunne påbegynne andre studieår
• Andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår