Bachelor Programme in Journalism Programme description

Journalistikkstudiet er profesjonsrettet, og kvalifiserer for journalistisk arbeid i trykte medier, nettpublikasjoner, radio og TV. Studiet er også et tilbud til yrkesaktive i bransjen som ønsker å oppnå graden bachelor i journalistikk. Studiet har imidlertid oppmøtekrav.

Studentene skal gjennom studiet tilegne seg både praktiske og teoretiske ferdigheter, som skal gjøre dem kompetente til å jobbe som journalister på ulike medieplattformer. Studentene skal tilegne seg både flermediale ferdigheter og spesialkompetanse i et medium.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus:

Enten:

Bachelor i journalistikk , jf. § 2-3, 1 a, som oppnås etter fullført og bestått treårig studium. Gradens engelske tittel er Bachelor in Journalism .

Eller:

Bachelor i kultur- og samfunnsfag , jf. § 2-3, 1 c, som kan oppnås etter å ha fullført og bestått de to første studieårene (120 studiepoeng). Graden skal også inneholde et studieprogram/emnegruppe på minimum 30 studiepoeng. Eventuelle frittstående emner kan utgjøre inntil 30 studiepoeng. Gradens engelske tittel erBachelor of Arts.

Bachelorstudiet i journalistikk retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for journalistyrket.

Admission to the program is processed in accordance with the Regulations Relating to the Degree of Philosophiae Doctor (Ph.D.) at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences (hereinafter referred to as "the Ph.D. Regulations").

Applicants to the Ph.D. program must hold a master's degree (120 ECTS credits) or equivalent qualification. Admission to the program is regulated by the Ph.D. Regulations and the supplementary Guidelines for applications for admission to Ph.D. programs at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences.

A graduate from the Ph.D. program in behavior analysis will be qualified for high level research and teaching positions in academic institutions. The program will give the graduates qualifications for applied and clinical work, but does not grant licenses or certification necessary to provide services where such provision of services is otherwise restricted through licenses or certification granted by national or local boards, agencies or authorities.

Graduates of the program will observe the rules of conduct described by the Behavior Analyst Certification Board.

Studiets hovedmål er at studentene lærer å finne informasjon, bedømme den kritisk og formidle den. Det innebærer at studentene gjennom studiet tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger, slik at de kan fungere som journalister:

Kunnskaper

Kandidaten har

• kunnskaper om kildearbeid og kildekritikk
• kunnskaper om presseetikk
• kunnskaper om maktstrukturer i samfunnet
• kunnskaper om journalistiske utfordringer knyttet til ytringsfrihet, likestilling, minoriteter og barn
• kunnskaper om de ulike journalistiske sjangrene, herunder komposisjon og struktur
• kunnskaper om pressehistorie
• kunnskaper om praktisk redaksjonelt arbeid
• kunnskaper om krisehåndtering og krisejournalistikk

Ferdigheter

Kandidaten kan

• fungere kritisk i forhold til kilder og maktstrukturer
• orientere seg i sin samtid
• fungere i en redaksjon
• arbeide som journalist i et internasjonalisert og flerkulturelt samfunn
• formidle informasjon som er tilpasset innhold, medium og målgrupper
• presentere sitt stoff på ulike medieplattformer
• formidle informasjon i et korrekt, presist og levende språk

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• reflektere kritisk over medienes og journalistikkens rolle i samfunnet
• ta ansvar for sin yrkesutøvelse og reflektere kritisk over denne
• analysere eget og andres journalistiske arbeid ut fra journalistikkens etiske rammeverk

The Dublin Descriptors that signify completion of third cycle higher education (Doctoral awards) demand that graduates:

• have demonstrated a systematic understanding of a field of study and mastery of the skills and methods of research associated with that field;
• have demonstrated the ability to conceive, design, implement and adapt a substantial process of research with scholarly integrity;
• have made a contribution through original research that extends the frontier of knowledge by developing a substantial body of work, some of which merits national or international refereed publication;
• are capable of critical analysis, evaluation and synthesis of new and complex ideas; can communicate with their peers, the larger scholarly community and with society in general about their areas of expertise;
• can be expected to be able to promote, within academic and professional contexts, technological, social or cultural advancement in a knowledge based society.

Graduates of the Ph.D. program in behavior analysis will be required to show that they can:

• describe, discuss and use natural scientific research methods
• describe and discuss classic scientific concepts, and show how these concepts form the basis of an experimental and applied science of behavior
• distinguish description from explanation
• describe and discuss the relationship between theoretical, experimental and applied scientific knowledge
• analyze a practical problem with the theoretical knowledge from the relevant research literature
• justify their analyses with references to scientific literature of a high standard
• design, implement and manage a research project
• apply different strategies for measuring and recording the effect of experimental manipulations
• analyze the results of their research using relevant theory
• share their knowledge with others in a way that meets the requirements of scientific communication
• discuss ethical, practical and social implications of their own research and that of others

The Ph.D. program is a full time study. It runs for 3 years, or 4 years if academic duties are included. It includes a 30 ECTS educational component, and supervised research and doctoral dissertation work equaling 150 ECTS. The courses on philosophy of science and on research methods in the educational component are mandatory. One course is elective. 

The content of the program is partly educational, with mandatory and elective courses, and partly (mainly) research based, with students doing their own research under close supervision from faculty.

Educational component

The educational component consists of 30 ECTS from 3 courses. The program offers 8 courses, and two are mandatory:

(1) Research ethics and professional standards, and

(2) Research methods in behavior analysis.

The 6 elective courses are:

(1) The philosophical and conceptual basis of radical behaviorism and behavior analysis

(2) Learning and complex behavior: Advanced concepts - research and application,

(3) Complexity, science and society,

(4) Pervasive Developmental Disorders - diagnosis, aetiology, prevalence and intervention

(5) Complex stimulus control - research and application

(6) Empirically Supported Treatments - research, control and validation.

Research component

The students conduct an independent research project and report it in a doctoral dissertation for public defense, according to the regulations for the program. (Independent in this context does not exclude participation in ongoing projects, merely that the student's contribution can be separately identified.) This part of the program constitutes 150 ECTS. Students write a doctoral dissertation on the basis of their research.

The students submit their dissertation for evaluation, and defend it at a public defense. In advance of the defense, they hold two trial lectures, one on a topic decided by the evaluation committee, and one on a topic of their own choice. The procedures regarding dissertation submission and defense are described in the regulations for the Ph.D. program.

Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Journalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av produktene er en grunnstamme i undervisningen.

Under internpraksis i ulike medier (medierullering) i første og andre semester arbeider studentene både individuelt og i grupper. Det forventes at studentene samarbeider og bruker hverandre som ressurser.

I tredje semester gjennomfører studentene en praksisperiode på ca. ti uker i en medieredaksjon. Praksisperioden er definert som eget emne på 15 studiepoeng. Emnet heter Redaksjonspraksis og er obligatorisk. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier.

Et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv er gjennomgående integrert i undervisningen ved bachelorstudiet i journalistikk. Studiet har gjennom studieforløpets to første semestre en fast forelesningsrekke i "Medier og samfunn". Fokuset her er på både det lokale, det nasjonale og det globale/internasjonale.

Sjette semester er et rent internasjonalt semester. Emnet Globalisering og internasjonale emner for journalister har fokus på globalisering og forberedelser til en fire ukers reportasjereise til utlandet, enten alene eller i gruppe. Sentralt står journalistens rolle i møte med det internasjonale, med særlig vekt på etikk, kilder, presentasjon og formidling. Emnet har fokus på Norges forhold til internasjonale organisasjoner og organer, internasjonalt lovverk og asylpolitikk/menneskerettspolitikk.

Studentutveksling og utenlandsopphold

Femte semester er lagt til rette for utvekslingsopphold ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa eller resten av verden. Studenter som ønsker å reise på utveksling et helt år, har mulighet til å utvide utvekslingsperioden til også å gjelde sjette semester. For studenter som reiser ut i sjette semester, er det imidlertid et krav om at utdanningens innhold er knyttet til globalisering og internasjonal reportasje.

Utdanningen har egne avtaler i Norden og Europa innenfor stipendprogrammene Nordplus og Erasmus, og studentene kan også benytte seg av HiOAs generelle avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på HiOAs og fakultetets hjemmesider.

Det er et krav at utvekslingsstudenter leverer en rapport om oppholdet etter hjemkomst. Rapporten skal være på ca. 1 side, og den vil bli gjort tilgjengelig for andre studenter.

Utenlandske studenter på innveksling kan følge emner på engelsk i femte semester. Ett, eventuelt flere, av de valgfrie emnene (15 studiepoeng) i femte semester gis på engelsk dersom engelskspråklige studenter deltar.

Det vil i løpet av studiet bli gitt oppgaver som skal leveres innen fastsatte frister (arbeidskrav). De fleste oppgavene vil være produksjonsoppgaver, der studentene utfører journalistiske oppdrag. Noen oppgaver vil også være analyseoppgaver, drøftingsoppgaver og/eller teorioppgaver, der pensumstoff trekkes mer direkte inn. Produksjonsoppgavene lages for avis, nett, radio, TV, eller som en flermedial oppgave. Noen oppgaver vil løses som muntlige presentasjoner for medstudenter - enten individuelt eller som gruppeprosjekt. Noen studentarbeider leveres for publisering i nettavisa Journalen, og etter publisering står studentene fritt til å publisere arbeidet i kommersiell sammenheng. Arbeider som lages spesielt for eksamen, kan publiseres kommersielt etter at eksamensbesvarelsen er innlevert.

Forutsetningen for at en student kan meldes opp til eksamen, er at alle obligatoriske oppgaver er levert. I de fleste emner er det i tillegg krav om at alle, eller et visst antall av de obligatoriske oppgavene, skal være godkjent. Hvor mange av de obligatoriske oppgavene som må være godkjent før studenten får anledning til å framstille seg til eksamen, framgår av planen for det aktuelle emnet (se nedenfor). I emneplanen gis også en oversikt over hvor mange obligatoriske oppgaver som gis i emnet. Hvilke oppgaver som vil bli gitt i tilknytning til det enkelte emne, når og hvordan disse skal leveres, framgår av semesterplanen/kursplanen som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart.

Omfanget på det enkelte arbeidskrav vil variere ut fra sjanger og medium. Eventuelle krav til omfang fremgår i den enkelte emneplanen (se nedenfor), eller de blir kunngjort elektronisk i emnets semesterplan.

På arbeidskrav gis det tilbakemelding i form av godkjent / ikke godkjent. At en oppgave er godkjent som arbeidskrav betyr ikke nødvendigvis at den vil gi bestått karakter til eksamen.

Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen.

Obligatorisk deltakelse

Det er obligatorisk å delta i gruppegjennomgangen av obligatoriske oppgaver. Obligatorisk deltakelse i gjennomgangene er et pedagogisk virkemiddel for å gi studentene trening i å kommentere og reflektere over egne og andres arbeider. Fravær som skyldes sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn, kan kompenseres etter avtale med faglærer. Det kreves at studenten selv tar ansvar for forbedring av eget og andres arbeid i gruppegjennomgangene. Hvilke oppgaver som skal gjennomgås i gruppe, fremgår av semesterplanen/kursplanen som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart.

Dersom det organiseres kriseøvelse vil denne være obligatorisk

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Vurderingsformene varierer og er nærmere beskrevet under det enkelte emnet. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene (for eksempel 20 prosent), skal den eksterne sensoren sensurere sammen med så mange interne sensorer som praktisk mulig. Slik vil den eksterne sensoren sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd på en upartisk og faglig betryggende måte.

Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer fra fullførte emner. 

Utfyllende bestemmelser knyttet til arbeidskrav og eksamen

• Ved eksamener der flere typer oppgaver skal leveres samlet og få en samlet karakter, må alle delene vurderes til bestått for at eksamenen som helhet skal kunne vurderes til bestått. Hvis studenten for eksempel skal levere en hjemmeoppgave pluss et arbeidskrav fra mappa, må både hjemmeoppgaven og mappeoppgaven vurderes til bestått for at studenten skal bestå eksamenen.
• Ved mappevurdering som eksamensform kan det kreves at hele eller deler av presentasjonsmappa legges fram for bedømmelse sammen med et eventuelt refleksjonsnotat. Eksamensoppgavene rommer instruks for hvilke arbeider som skal legges fram, og hva et eventuelt refleksjonsnotat skal inneholde.
• Høgskolens ansvar for tilrettelegging av teknisk utstyr til redigering med videre begrenser seg til arbeidstiden. Studenter som vil bruke utstyret utenom vanlig arbeidstid, gjør det på eget ansvar.
• Høgskolen er ikke ansvarlig for tap av tekst/data som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
• Høgskolen er ikke ansvarlig for tapt arbeidstid som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
• Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid.

Pensum

Pensumoversikter finnes under det enkelte emne. Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. Vi tar forbehold om at det kan komme endringer i pensumlisten.