JB3200 Journalist i en globalisert verden Emneplan

Emnet munner ut i studentens svennestykke, en semesteroppgave som er en større reportasje fra et internasjonalt og/eller transnasjonalt miljø som studenten ikke har arbeidet med tidligere. Emnet bygger videre på journalistiske ferdigheter studenten har tilegnet seg i løpet av studiet, ikke minst innen reportasje- og undersøkende journalistikk, kildekritikk og research. Studenten skal sette seg inn i relevante teorier om globalisering og internasjonale forhold samt tilegne seg kunnskaper om spesifikke land og tema. Studentene skal gjennom emnet bli dyktige til å drive research og journalistisk arbeid i et internasjonalt og fremmed miljø.

Ingen forkunnskapskrav, men vi gjør oppmerksom på at studiet har progresjonsbestemmelser, se programplanens generelle del om progresjonsregler.

Kunnskaper

Studenten har kunnskaper om

• globale sosiale, politiske og økonomiske utviklingstrekk, med særlig vekt på krig og konflikt, fattigdom, urbanisering og migrasjon, samt globale klima- og miljøspørsmål
• globale teknologiske utviklingstrekk med særlig relevans for journalister
• årsaker til og konsekvenser av ulike framstillinger av -de andre- i tekst, lyd og bilder
• kritiske perspektiver på journalistiske framstillinger av verden, med særlig vekt på Afrika, Asia, Latin-Amerika og Oceania
• kunnskap om praktisk journalistisk arbeid i et internasjonalt og fremmed miljø, inkludert digitalt kildevern og beskyttelse av eget arbeid, samt sikkerhet

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre research om globale forhold og utvalgte land
• kan analysere og definere problemstillinger knyttet til arbeid i ukjent miljø
• evner å koble store, overordnete tema til konkrete, journalistiske problemstillinger
• kan arbeide som journalist under ukjente forhold og håndtere kritiske situasjoner som måtte oppstå
• behersker kildekritiske og etiske utfordringer i ukjente miljøer
• behersker utvikling av fortelling, komposisjon, dramaturgi og bildebruk for store reportasjer/dokumentarer på selvvalgt plattform
• behersker kommentarsjangeren
• behersker digital research og flermedial, journalistisk produksjon i en internasjonal kontekst

Generell kompetanse

Studenten har

• utviklet sin journalistiske selvstendighet ved arbeid i ukjent miljø
• har styrket sin kommunikative kompetanse i møte med grupper og individer i ukjent miljø
• har utviklet evnen til å bygge mellommenneskelige relasjoner
• har styrket sin ansvarlighet i omgang med journalistiske kilder og andre medmennesker
• har styrket sin forståelse av så vel global ulikhet som universelle menneskerettigheter
• har styrket sin evne til å kommunisere komplekse samfunnsforhold i en egnet journalistisk form

Studentene skal lage en oppgave der de fordyper seg i et journalistisk emne, som kan bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for journaliststudenter. Utviklingen av fordypningsoppgaven innledes med metodeinnføring og utarbeiding av prosjektbeskrivelse. Oppgavens tema velges fra journalistikkens fagområde.

Emnet Redaksjonspraksis må være bestått.

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• grunnleggende forskningsmetoder, spesielt knyttet til journalistikk- og medieforskning
• et journalistfaglig emne som de ønsker å gå i dybden på

Ferdigheter

Studenten kan

• utvikle en problemstilling
• gjennomføre en undersøkelse innen et valgt tema
• begrunne hvorfor et emne er interessant

Generell kompetanse

Studenten har

• en reflekterende og kritisk holdning til vitenskapelig kunnskap
• evne til å gå i dybden og å strukturere et større materiale

Emnet starter med en ukes undervisning i forskningsmetode. Deretter skriver studentene oppgaven individuelt eller to og to sammen, under veiledning. Veileder for fordypningsoppgaven skal normalt være en av instituttets lærere. Veileder tar kontakt med student for å avtale første veiledningsmøte

Studenten(e) leverer, innen en bestemt frist, inn søknad om å få godkjent prosjektskisse. Søknaden skal beskrive problemstillinger, metoder, kildegrunnlag og en tidsplan for arbeidet. Søknaden avgjøres av instituttlederen eller av den instituttlederen bemyndiger. Det blir lagt vekt på at arbeidet kan gjennomføres innenfor den gitte tidsrammen.

Fordypningsoppgaven skal inneholde en redegjørelse for formål med arbeidet, problemstillinger og metodespørsmål, særlig valg og vurdering av kilder. Den skal ha en innholdsfortegnelse og en samlet kildeoversikt. Det kreves utførlige kildehenvisninger. Intervjukilder og andre informanter skal som hovedregel anonymiseres.

Fordypningsoppgaven legges fram i form av en skriftlig oppgave innen en fastsatt frist. Oppgaven bør være på minst 20 sider og helst ikke over 30. Dersom to skriver sammen, bør oppgaven være ca. 40 sider lang. Linjeavstanden skal være 1,5. Eventuelle vedlegg kommer i tillegg til disse sidenormene.

De som eventuelt jobber sammen om oppgaven, får én vurdering og samme karakter. Studenter som har gyldig fravær eller ikke består ved ordinær eksamen, kan ved ny/utsatt eksamen levere en omarbeidet besvarelse. Studenter som ikke består har da krav på veiledning. Ved levering av en helt ny besvarelse tilbys ikke veiledning.

Studenter som ønsker å forbedre karakteren, må levere en helt ny besvarelse basert på en ny problemstilling ved neste ordinære eksamen. Det gis ingen veiledning ved forbedring av karakteren.

Oppgaven bedømmes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.