EPN-V2

JBPRAKSIS Redaksjonspraksis Emneplan

Engelsk emnenavn
Internship period
Studieprogram
Bachelorstudium i journalistikk
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2017/2018
Emnehistorikk

Innledning

Studentene må ha fullført og bestått hele første studieår og JB2000 Featurejournalistikk for å tiltre redaksjonspraksis.

I siste del av tredje semester har studentene en obligatorisk, veiledet praksisperiode over ca. 10 uker. Studentene forplikter seg til å ta den praksisplassen utdanningen stiller til rådighet. Studentene blir plassert enten i avis eller annet trykt medium, i en flermedial redaksjon eller i en radio-, nett- eller TV-redaksjon.

Gjennom praksis skal studentene gjøre seg kjent med yrket og få praktisk erfaring med journalistisk arbeid. De skal utvikle evne til kritisk evaluering av eget arbeid og lære hvordan en redaksjon fungerer og samarbeider. Studentene blir gitt selvstendige oppgaver innen ulike journalistiske områder og sjangre. Hva slags oppgaver studentene skal løse, avhenger av redaksjonen. Utdanningen informerer redaksjonene om hva studentene har blitt undervist i før praksisperioden starter.

Før perioden starter, gjennomgår studentene praktiske øvelser som forberedelse til praksis. Slike øvelser kan også inngå tidligere i studiet.

Forkunnskapskrav

ingen info

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om

  • redaksjonelt arbeid
  • samarbeidet og «lagspillet» i en redaksjon
  • å være journalist/reporter i felt

Ferdigheter

Studenten

  • kan gjennomføre research og bidra med ideer/saker i en redaksjon
  • kan løse forskjellige journalistiske oppgaver i en redaksjon: nyhet, portrett, reportasje
  • behersker redaksjonelle systemer
  • behersker kildekritiske utfordringer
  • kan evaluere eget og andres arbeid og justere denne under veiledning

Generell kompetanse

Studenten har

  • utviklet sin journalistiske selvstendighet ved arbeid i en redaksjon
  • styrket sin forståelse for redaksjonelle prosesser
  • styrket sin ansvarlighet i omgang med journalistiske kilder og andre medmennesker
  • utviklet sin fag- og yrkesetikk

Arbeids- og undervisningsformer

Ingen forkunnskapskrav

Vurdering og eksamen

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

  • gjøre rede for teori om aktivitet; aktivitetsvitenskap, retten til aktivitet og deltakelse, hverdagslivets aktiviteter og hvordan roller og kultur påvirker aktivitetsidentitet
  • gjøre rede for følgende modeller som belyser sammenhengen mellom menneske, aktivitet og omgivelser: Internasjonal klassifisering av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF) og Model of Human Occupation (MOHO)
  • vise kjennskap til forskning og utvikling innenfor aktivitetsvitenskap (Occupational Sciences)
  • beskrive historikk og utvikling av ergoterapifaget
  • beskrive ulike perspektiv på helse, sykdom og funksjonshemming
  • gjøre rede for psykologisk teori og sammenhengen mellom motivasjon og læring
  • beskrive sentrale begreper innen kommunikasjonsteori
  • beskrive teori om etikk, profesjonsetikk og yrkesetiske retningslinjer
  • beskrive vitenskapsteori og forskningstradisjoner innen helsefag
  • beskrive forvaltningsnivåene i helsetjenesten, relevante lover og forskrifter

Ferdigheter

Studenten kan

  • vise ferdighet i bruk av aktivitetsanalyse; aktivitetsform og aktivitetsutførelse
  • drøfte materielle, fysiske, sosiale og kulturelle omgivelsers betydning for aktivitet og deltakelse og anvende prinsippene for universell utforming
  • begrunne metodisk bruk av aktivitet
  • søke relevante fagartikler og formidle innholdet skriftlig og muntlig til medstudenter og lærere

Generell kompetanse

Studenten kan

  • vise andre respekt og er prosess- og målorientert i samarbeid om gruppeoppgaver
  • anvende en kreativ designprosess for å løse gruppeoppgaver
  • tilpasse sin kommunikasjon i møte med brukere og opptre i samsvar med etiske retningslinjer

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykket for praksisperioden er bestått/ ikke bestått.

Sensorordning

Forelesninger, seminarer og introduksjoner foregår samlet for hele kullet. Diskusjoner, ferdighetstreninger og prosjekter, inkludert prosjektfremlegg, stiller større krav til deltakelse og skjer i mindre grupper. Emnet omfatter en kort introduksjonspraksis og søkekurs knyttet til databaser og kunnskapsbasert praksis. Det omfatter også planlegging og gjennomføring av feltarbeid knyttet til universell utforming og aktivitetsprosjekt på sykehjem. Studentene arbeider med praktiske og teoretiske oppgaver både individuelt og i grupper av ulik størrelse.