Bachelorstudium i medier og kommunikasjon Programplan

Gjennom hele studiet legges det opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetoder, avhengig av tema og studieoppgaver.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:

• Praksisorientering: Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

• Problemorientering: Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen gjennomføres ved for eksempel feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid

• Opplevelsesorientering: Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever/lærlinger

• Erfaringslæring: Studentene skal bli bevisst og kunne reflektere over egne yrkeserfaringer for å kunne nyttiggjøre seg disse i sin profesjonsutvikling. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner

• Eksemplarisk læring: Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

• Verdiorientering: Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

• Studentinnflytelse og målstyring: Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende evaluering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser.

Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet, og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Formålet er både å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere. Faglærere, praksislærere og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen profesjonsutøvelse.

Arbeidsformen, arbeidskrav og eksamen i emnene er for en stor del problem- og oppgavebasert. Det innebærer at studentene selv velger hensiktsmessig litteratur i arbeidet. Den oppgitte litteraturen dekker derfor emnene, men er likevel bare å anse som en anbefaling og en inngang til emnenes innhold. Ved at studentene innhenter hensiktsmessig litteratur sikrer det at studentene utvikler ferdigheter i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene.

Sentrale målgrupper er studenter med bachelor fra relevante fagområder (se opptakskrav). Det blir lagt vekt på å rekruttere studenter med variert utdannelses- og yrkesbakgrunn for å stimulere til faglig utvikling på tvers av fag- og profesjonsgrenser.

Karrieremuligheter

Master i estetiske fag gir ulike karrieremuligheter, avhengig av valgt studieretning. Eksempler kan være undervisning på ulike utdanningsnivå, kunstfaglig og/eller designfaglig arbeid i institusjoner, organisasjoner og det frie feltet, samt ulike former for formidling. Master i estetiske fag gir også mulighet til å arbeide med kulturelle og sosiale problemstillinger på ulike felt. Masterstudiet legger særlig vekt på utdanning samt institusjonelle og organisatoriske perspektiver.

Studiet og alle studieretningene kvalifiserer til å søke PhD program, som Innovation for Sustainability ved TKD, OsloMet.

Studieretningen Teater og samfunn kvalifiserer for undervisning av drama/teater i skolen, og til arbeid med ulike former for teaterproduksjon som anvendt teater i sosiale og helsefaglige sammenhenger, performance og drama, både på det frie feltet og ved teaterinstitusjonene.

Studenter som har praktisk-pedagogisk utdanning med fagdidaktikk innen det aktuelle fagfeltet, tilsvarende minimum 60 stp., kvalifiserer for tittelen Lektor, etter fullført masterutdanning. Studiet kan i kombinasjon med PPU/faglærerutdanning også kvalifisere for undervisningsstilling i universitets- og høgskolesystemet.

Studieretningen Kunst og designdidaktikk kvalifiserer for lektor i det offentlige skoleverket. Studiet kan også kvalifisere for undervisningsstilling i lærerutdanning i universitets- og høgskolesystemet.

Studieretningen Kunst og samfunn kvalifiserer til arbeid på samtidskunst- og kulturfeltet, med formidling, organisering, forvaltning, kuratering og kritikk som del av en sosial, anvendt og samfunnsrettet praksis.

Studenter som har praktisk-pedagogisk utdanning med fagdidaktikk innen det aktuelle fagfeltet, tilsvarende minimum 60.stp., kvalifiserer for tittelen Lektor, etter fullført masterutdanning, og til undervisning i universitets- og høgskolesystemet.

Studieretningen Mote og samfunn kvalifiserer til motefaglig arbeid i og utenfor næringslivet, enten som del av moteproduksjonssystemet eller som del av en forskende praksis i ulike kontekster.

Studenter som har praktisk-pedagogisk utdanning med fagdidaktikk innen det aktuelle fagfeltet, tilsvarende minimum 60 stp., kvalifiserer for tittelen Lektor, etter fullført masterutdanning, og til undervisning i universitets- og høgskolesystemet.

Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved OsloMet.

For opptak til masterprogrammer ved OsloMet er det krav om at du har gjennomsnittskarakter på minst C fra bachelorgraden din.

Det kreves et minimum antall studenter for at en studieretning igangsettes.

Opptakskrav til de enkelte studieretningene

Til studieretningen Teater og samfunn

• Bachelorgrad i praktiske eller teoretiske drama/teater/dans/performance (scenekunst) fag.

Til studieretningen Kunst og designdidaktikk

• Bachelorgrad i faglærerutdanning i design, kunst og håndverk eller tilsvarende.
• Lærerutdanning og, som del av eller i tillegg til denne, formingsfaglig utdanning med et omfang på 60 stp. eller tilsvarende.
• Bachelorgrad innen visuelle kunstfag og/eller design og i tillegg praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) med et omfang på 60 stp eller tilsvarende.

Til studieretningen Kunst og samfunn

• Bachelorgrad i praktiske og teoretiske kunst- eller kulturfag
• Tverrfaglig Bachelorgrad hvor kunst- og kulturfag settes inn i nye praktiske, metodiske og disiplinære sammenhenger (f.eks design, kulturgeografi eller miljøhumaniora). Bachelorgraden vil vurderes i sammenheng med annen praktisk erfaring/teoretisk kompetanse innen kunst- og kulturfeltet.

Til studieretningen Mote og samfunn

• Bachelorgrad i praktiske klesdesign- og moteteoretiske fag
• Bachelorgrad i relevante studier innen praktisk og teoretisk design (innen for eksempel: produkt design, interiør design eller tilsvarende).

Kandidaten skal utvikle avansert kompetanse i planlegging, gjennomføring og vurdering av forsknings- og utviklingsoppgaver (FoU-oppgaver) og videreutvikler profesjonell virksomhet og fagkritisk refleksjon.

Etter endt studium skal kandidaten ha spesialiserte kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innenfor valgt studieretning: Teater og samfunn, kunst og designdidaktikk, Kunst i samfunnet eller Mote og samfunn.

Etter gjennomført master i estetiske fag beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

En kandidat med fullført utdanning:

• har inngående kunnskap om diskurser og problemstillinger innen eget studieretningsområde
• har inngående kunnskap om fagfeltets vitenskapsteorier, metoder og om kunst og designfagenes forskningsområde
• har kunnskap om det norske og internasjonale kunstfeltet og/eller designfeltet
• har avansert kunnskap innenfor et utvalg av det estetiske fagfeltets praksis, profesjoner og roller
• har kunnskap om og evne til å analysere ulike mangfoldsperspektiver

Ferdigheter

En kandidat med fullført utdanning:

• kan analysere, vurdere og anvende teorier, metoder og fortolkninger som er relevante for det estetiske feltet
• har praktisk estetisk kompetanse på høyt faglig nivå og kan bruke metoder for forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte
• kan anvende og kritisk reflektere over kunnskap fra studieretningsemnet i praktisk og teoretisk problemløsning
• kan vurdere og kontekstualisere estetiske praksiser i et samfunnsperspektiv
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske retningslinjer

Generell kompetanse

En kandidat med fullført utdanning:

• kan benytte tilegnet kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte oppgaver og prosjekter innenfor det estetiske feltet
• kan foreta etiske refleksjoner og anvende kunnskap og ferdigheter skapende og kritisk
• kan forvalte kunstfaglig og/eller designfaglig kompetanse og kulturell dannelse i ulike institusjoner
• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor institusjoner, organisasjoner og utdanning
• kan samarbeide med ulike aktører og andre personer inn mot tverrfaglige prosjekter

Masterstudiet i estetiske fag er et heltidsstudium over to år med et omfang på 120 studiepoeng. Studiet er i det første studieåret (60 studiepoeng) organisert i fellesemner og emner knyttet til studieretninger. I andre studieår gjøres et selvstendig masterarbeid (45 studiepoeng), etter et felles emne i prosjektutvikling og forskningsdesign (15 stp).

Programplanen er godkjent av Utdanningsutvalget LUI 25.09.2019

2. semester er et internasjonalt semester på totalt 30 studiepoeng. Internasjonalt semester legger til rette for innveksling og utveksling og gir undervisning på engelsk. Master i estetiske fag tar opp både nasjonale og internasjonale perspektiv innen de ulike studieretningene. Studentene analyserer, drøfter og reflekterer over ulike tendenser ved et mangfoldig og globalt samfunn. Gjennom studiet møter studentene aktive forskere og utøvere fra relevante felt; herunder kan det også være aktuelt med utenlandske gjesteforelesere. I den grad det er gjennomførbart gis studentene mulighet til å delta på internasjonale konferanser og/eller seminar.

Pensum ved studiet er sammensatt av nyere, relevant nasjonal og internasjonal faglitteratur. Deler av undervisningen er på engelsk.

Utenlandsstudiet godkjennes som en del av studentens norske utdanningsløp etter tid-for-tid-prinsippet. Utenlandsstudium som del av masterstudiet må godkjennes av fakultetet. Søknad om utveksling sendes fakultetsadministrasjonen tidlig i studieløpet.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/ aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet. Arbeidskrav kan for eksempel være skriftlig innlevering og innlegg eller presentasjon på seminar. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre at studenten oppnår et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Studenter må ha minimum 80% deltagelse i obligatorisk undervisning i enkelte emner for å kunne avlegge eksamen.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær som f.eks. legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, vil så langt det er mulig, få et nytt forsøk før oppmeldingsfrist til eksamen. Dette må avtales med emneansvarlig. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk kan studenten ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Alle emner må være bestått for å kunne påbegynne Masteroppgaven (45 stp).

I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.

Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).

Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten. Studenter som mangler tekniske kurs må fullføre disse neste gang emnet tilbys og deretter fremstille seg for eksamen.

Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.

Arbeidskrav vurderes som godkjent/ ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.

Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.

Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Se OsloMets nettsider: www.oslomet.no

Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da eksamensresultatene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Resultatene av andre eksamensformer kan påklages.

For masteroppgaven benyttes en ekstern og en intern sensor, som utgjør eksamenskommisjonen. Dersom det er uenighet er det ekstern sensor som avgjør karakter. Veilder er ikke endel av eksamenskommisjonen.

På vitnemålet for master i estetiske fag fremkommer studieretning, avsluttende vurdering for hvert emne og tittel på masterprosjektet.

Retningslinjer for masteroppgaver ved fakultetet finner du her: Retningslinjer for masteroppgaver ved Fakultet for teknologi, kunst og design - Student - minside (oslomet.no)

Studieprogresjon

Før eksamen i masteroppgaven kan påbegynnes skal alle tidligere emner være bestått.

Ekstern sensur

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer fastsatt av OsloMet.

Ny og utsatt eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen arrangeres for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen arrangeres for studenter som har hatt gyldig fravær til eksamen. Noen emner har annen form på ny og utsatt eksamen enn ordinær eksamen, dette fremkommer på emneplanen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.