Programplaner og emneplaner - Student
Bachelor Programme in Media and Communication Programme description
- Programme name, Norwegian
- Bachelorstudium i medier og kommunikasjon
- Valid from
- 2019 FALL
- ECTS credits
- 180 ECTS credits
- Duration
- 6 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
Medier, informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og er viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjons- og yrkesfunksjoner.
Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon er et flerfaglig studium som omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir både en allmenn og en spesifisert innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved nye og tradisjonelle medieuttrykk, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle på ulike plattformer med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Det legges gjennom studieløpet fortløpende vekt på kreativitet, innovasjon og nyskapning. Studiet bygger både på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.
Studiet kvalifiserer for arbeid innen grafisk mediedesign og web, programproduksjon eller informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Studiet gir - med praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg - undervisningskompetanse som faglærer i mediefag i grunnskole og videregående skole. Studiet kan kvalifisere for videre studier på masternivå. Se informasjon fra det enkelte studiested for informasjon om opptakskrav.
Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Fullført og bestått studium gir graden bachelor i medier og kommunikasjon , jf. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Media and Communication .
Target group
A coursework requirement is a compulsory piece of work/activity that must be approved before the student may take an examination. Coursework requirements are assessed "approved" or "not approved".
Not approved coursework requirements
Legitimate absence based on, for example, a medical certificate, does not exempt students from meeting the coursework requirements. Students who due to illness or any other documented legitimate absence, who do not meet the coursework requirements within the appointed deadline, should as far as possible, be given a new attempt to meet the requirements, before the relevant examination. An agreement with the relevant lecturer must be made in each individual case.
If, due to the nature of the subject/course, it is not possible to implement a new attempt to meet the requirements, before the course exam the student must expect to submit the coursework requirements at the next possible submission deadline. This may lead to a delay in progression through the Master's programme.
If a work requirement is assessed «not approved», students have two chances to retake the work requirement. A work requirement that three times is assessed «not approved», will result in loss of the right to take the course exam.
Mandatory attendance
In courses that have required participation through stated attendance requirement, students must have participated in class minimum the required percentage to pass the course. Failure to meet this requirement results in a loss of right to take the course exam.
In cases where a student have a valid reason for absence due to illness or other legitimate reason that can be documented, the teacher is responsible for making compensatory arrangement in order for the student to catch up on what he/she has missed. This could for example be a one-on-one tutorial or written assignment.
The administration processes all applications for exemptions.
Admission requirements
Provisions governing examinations are laid down in the Act relating to Universities and University Colleges and the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet.
Assessment methods vary between courses. They include written reports, oral presentations, portfolio assessments and oral examinations.
A portfolio assessment provides an overall assessment awarding one grade for the whole portfolio. Students may only appeal against the determination of the examination grade awarded for the whole portfolio. Any information on weighting of grades must be considered as supplementary information in connection with the final grade. If the portfolio consists of elements such as an oral presentation, practical work etc., the examination result cannot be appealed against. The right to appeal is stated in the individual course descriptions.
If the examination in a course consists of more than one part, all parts of the examination must be passed in order to pass the course.
Normally each course has two internal examiners to assess students' work. Each semester one course will be chosen to include an external examiner, thus the students' work will be assessed by one external and one internal examiner. The Master's thesis is assessed by the two external examiners. Guildeline for master's theses at the Faculty can be found here: Retningslinjer for masteroppgaver ved Fakultet for teknologi, kunst og design - Student - minside (oslomet.no)
Learning outcomes
Quality assurance
The purpose of OsloMet's quality assurance system is to strengthen students' learning outcomes and development by raising the quality at all levels. Cooperation with the students, and their participation in the quality assurance work, is decisive to the overall learning outcome. Among the overall goals for the quality assurance system is to ensure:
- that the educational activities, including practical training and the learning and study environment, maintain a high level of quality
- that the study programmes are relevant for the professional fields
- that the quality development continues to improve
For the students, this entails, among other things, student evaluations in the form of:
- course evaluations
- annual student surveys for all of OsloMet
More information about the quality assurance system is available here: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem
Programme supervisor scheme
The programme supervisor scheme is part of the quality assurance of each individual study programme. A programme supervisor is not an examiner, but someone who supervises the quality of the study programmes. All study programmes at OsloMet shall be subject to supervision by a programme supervisor, but there are different ways of practising the scheme. Reference is made to the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer
Content and structure
Studiet er treårig. Første studieår er felles for alle og organisert som et heltidsstudium som gir 60 studiepoeng.
I emner hvor antall deltagere begrenses av tilgjengelig produksjonsutstyr fordeles plassene etter karakter i forutgående relevante produksjonsemne. Se nærmere bestemmelser i emneplan for de aktuelle emnene. Hvis flere stiller likt, eller det ikke er et forutgående produksjonsemne foretas loddtrekning.
Progresjonsbestemmelser
- Emner tilsvarende minst 50 studiepoeng av første studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på andre studieår.
- Hele første studieår og emner tilsvarende minst 45 studiepoeng av andre studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på tredje studieår.
Studenter som mangler flere studiepoeng enn beskrevet ovenfor, får ikke fortsette på neste studieår før kravet er oppfylt.
1st year of study
3rd year of study
5. semester
6. semester
Teaching and learning methods
Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, filmvisninger, prosjektarbeid, gruppearbeid, seminarer, praktisk arbeid med mer. Studentene må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt. Den enkelte student må innstille seg på at det også kan være nødvendig å avsette tid til studiearbeid på ettermiddagen og kvelden.
Undervisningen er organisert slik at det både gis felles teoriforelesninger gjennom hele semesteret, samt undervisning gruppevis.
Alle emnene består av arbeidskrav som må være godkjent før man kan fremstilles seg til vurdering. Det forventes at studentene trekker med seg medieteoretisk refleksjon i det praktiske arbeidet med medieproduksjoner.
Practical training
Valgfaget Praksis gjennomføres normalt i 6. semester. Studenten ordner selv praksissted. I samråd med praksisstedet bestemmer praktikanten tid, sted og oppgaver. Normalt varer praksisoppholdet 9 uker, men tidsperioden må tilpasses praksisstedets utfordringer og virkeområde.
Mer detaljert beskrivelse av organisering og arbeidsmåter finnes i emneplanen.
Internationalisation
Studentene på studiet kan ta ett semester som utveksling ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa og resten av verden. Produksjoner i emnene kan også gjennomføres i utlandet etter nærmere avtale.
Det er et ønske å motivere studentene til å gjennomføre deler av studiet ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Utdanningen underviser et valgfritt emne og et obligatorisk emne på engelsk fjerde semester, til sammen 30 studiepoeng. Utenlandske studenter på innveksling følger disse emnene.
Studentutveksling og utenlandsopphold
Studier ved utenlandsk universitet/høgskole legges til 4. eller 5. semester, og erstatter da enkeltmoduler eller ett helt semester. Før studentene tar utenlandske delstudier, må de søke om å få disse godkjent jf. de krav som til enhver tid gjelder ved OsloMet - storbyuniversitetet. Gjennomførte og beståtte studier ved godkjent utenlandsk undervisningsinstitusjon krediteres som del av bachelorgraden.
Utdanningen har egne avtaler i Norden og Europa innenfor stipendprogrammet Erasmus. Studentene kan også benytte seg av OsloMet - storbyuniversitetets generelle avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på OsloMet - storbyuniversitetets og fakultetets hjemmesider.
Utvekslingsopphold kan også legges til sjette semester, men det må da først søkes om å ta bacheloroppgaven i femte semester. I tillegg til bacheloroppgaven tar man et av de valgfrie eller det obligatoriske emnet i femte semester. Eventuelt kan et emne som tilsvarer bacheloroppgaven ved utvekslingsinstitusjonen forhåndsgodkjennes for sjette semester.
Work requirements
I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.
Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).
Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten. Studenter som mangler tekniske kurs må fullføre disse neste gang emnet tilbys og deretter fremstille seg for eksamen.
Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.
Arbeidskrav vurderes som godkjent/ ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.
Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.
Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.
Assessment
Det er avsluttende vurdering av hvert emne.
Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.
Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.
Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.
I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.
Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.
I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.
Ny/utsatt eksamen
Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.
Sensorordninger
Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.