MOK3900 Bachelor Thesis Course description

This course presents key concepts and analytical models used in comparative analyses of social welfare policies.

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon har generelle progresjonsbestemmelser:

• Emner tilsvarende minst 50 studiepoeng av første studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på andre studieår.
• Hele første studieår og emner tilsvarende minst 45 studiepoeng av andre studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på tredje studieår.
• For å kunne ta emnene MOK3900 Bacheloroppgave og MOKVPRAK Praksis må 120 studiepoeng være bestått.

Studenter som mangler flere studiepoeng enn beskrevet ovenfor, får ikke fortsette på neste studieår før kravet er oppfylt.

A student who has completed his or her qualification has the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• has thorough knowledge of concepts in the history and theory of welfare, such as the principle of eligibility, self-reliance, dependency, stigma, reciprocity, altruism, discretion, universalism and selectivity
• has advanced knowledge of explanatory models, such as the logic of industrialism, state-centred approaches, and power resource theory
• can analyse central concepts within comparative welfare studies, such as welfare regimes, decommodification, defamilisation, and social risks

Skills

The student

• can apply theoretical concepts and explanatory models in the analysis of social policies, in a national as well as international context
• is able to critically evaluate the use of concepts and models by scholars writing about social policies

Det gis en ukes undervisning i forskningsmetode i begynnelsen av semesteret.

Arbeidet med bacheloroppgaven er et selvstendig prosjekt. Studenten skal velge en oppgave innenfor studieplanens områder og målsetninger. Tema må avgrenses, og studenten må velge en avgrensing som er relevant for en yrkesutøvelse på fagfeltet. Det er mulig å knytte bacheloroppgaven temamessig til praksis eller særemne etter nærmere avklaring med veileder.

Forhåndsgodkjenning

For godkjenning leveres det et skjema i CANVAS med tema for oppgaven. Innleveringsfrist framgår av undervisningsplanen og vil normalt være medio november i 5. semester. I dette skjemaet skal skal studenten informere om hvilken type oppgave de velger og formulere en foreløpig problemstilling og avgrensning av det temaet som er valgt. Forhåndsgodkjenningen er et utgangspunkt for å fordele veiledere.

Veileder

Veileder er normalt en av de faste undervisningsansatte ved bachelorstudiet i medier og kommunikasjon, og oppnevnes av instituttleder på grunnlag av innlevert skjema (jfr. innledningen). Studentene har krav på inntil fire timers veiledning. Studenten må selv kontakte veileder for å avtale veiledningstimer. Studenten skal forelegge veileder spørsmål og problemstillinger skriftlig før veiledningstimene.

Arbeidskrav: Det er et obligatorisk arbeidskrav i emnet. I dette arbeidskravet skal studentene legge opp et selvstendig pensum på 1000 'friske' sider. Formålet med arbeidskravet er at studentene selv skal finne og sette seg inn i relevant teori, for å fordype seg faglig i temaet for den enkelte oppgave. Pensumlisten skal godkjennes av veileder, og godkjent pensumliste sendes administrasjonen ved fakultetet for samfunnsfag senest 14. dager før eksamensinnlevering. Dersom studenten ikke leverer pensum eller ikke får dette godkjent innen fristen, mister vedkommende retten til å gå opp til eksamen. Ved sykdom eller andre tungtveiende årsaker kan egen frist avtales med veileder og emneansvarlig.

Det er en felles vurderingsordning for alle typer bacheloroppgave. Avsluttende vurdering består av to deler. Begge deler av eksamen må bestås for å få bestått karakter.

Eksamensdel 1: Bacheloroppgave (skriftlig oppgave, produksjonsoppgave eller kombinasjonsoppgave). Omfang og de spesifikke kravene til de tre typene bacheloroppgave er beskrevet under "innhold". Det gis en (samlet) karakter for bacheloroppgaven. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5

Eksamensdel 2: Individuell muntlig høring. Høringen har form av en samtale om bacheloroppgaven mellom kandidaten og sensorene. Ved den muntlige høringa kan karakteren på bacheloroppgaven justeres ett trinn opp eller ned for den enkelte kandidat (endelig karakter). Den muntlige høringen varer vanligvis 25-30 minutter. Muntlig høring gjennomføres normal rundt tre uker etter innlevering av bacheloroppgavene (eksamensdel 1)

Ny/utsatt eksamen og klage

Studenter som ikke består ordinær eksamen, uavhengig av del, må ved ny/utsatt eksamen levere en omarbeidet besvarelse og gå opp til en ny individuell muntlig høring.

Hvis besvarelsen fortsatt ikke er bestått etter ny/utsatt eksamen, må det leveres en helt ny besvarelse med ny problemstilling ved neste ordinære eksamen. Studenten har da ikke krav på veiledning.

Studenter som ønsker å forbedre karakteren, må levere en ny besvarelse basert på en ny problemstilling neste gang ordinær eksamen gjennomføres. Det gis ingen veiledning ved forbedring av karakteren.

Studenter kan klage på endelig karakter etter gjennomført mulig eksamen. Ved endring i resultat på oppgaven etter klage, må studenten fremstille seg til ny muntlig høring.

Students may use a spelling dictionary, as well as a bilingual dictionary during the written school exam.

Students are awarded grades on a descending scale from A to E for pass and F for fail.

The written examination is assessed by an internal and an external examiner. The external examiner grades a random sample consisting of 25 per cent of the written exams. The grades given for this sample provide a basis for internal examiners who will be grading the other exams. The external examiner will also grade papers where there is doubt about giving a grade of pass.