Bachelorstudium i medier og kommunikasjon Programplan

Medier, informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og er viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjons- og yrkesfunksjoner. 

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon er et flerfaglig studium som omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir både en allmenn og en spesifisert innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved nye og tradisjonelle medieuttrykk, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle på ulike plattformer med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Det legges gjennom studieløpet fortløpende vekt på kreativitet, innovasjon og nyskapning. Studiet bygger både på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Studiet kvalifiserer for arbeid innen grafisk mediedesign og web, programproduksjon eller informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Studiet gir - med praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg - undervisningskompetanse som faglærer i mediefag i grunnskole og videregående skole. Studiet kan kvalifisere for videre studier på masternivå. Se informasjon fra det enkelte studiested for informasjon om opptakskrav.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Fullført og bestått studium gir graden bachelor i medier og kommunikasjon , jf. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Media and Communication .

Journalistikkstudiet er profesjonsrettet, og kvalifiserer for journalistisk arbeid i trykte medier, nettpublikasjoner, radio og TV. Studiet er også et tilbud til yrkesaktive i bransjen som ønsker å oppnå graden bachelor i journalistikk. Studiet stiller krav til aktiv deltakelse og oppmøte i praktiskjournalistiske produksjonsperioder og i gjennomganger.

Studentene skal gjennom studiet tilegne seg både praktiske og teoretiske ferdigheter, som skal gjøre dem kompetente til å jobbe som journalister på ulike medieplattformer. Studentene skal tilegne seg både flermediale ferdigheter og spesialkompetanse i produksjon for ulike medieplattformer.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet:

Enten:

Bachelor i journalistikk , jf. § 2-3, 1 a, som oppnås etter fullført og bestått treårig studium. Gradens engelske tittel er Bachelor of Journalism .

Eller:

Bachelor i kultur- og samfunnsfag , jf. § 2-3, 1 c, som kan oppnås etter å ha fullført og bestått de to første studieårene (120 studiepoeng). Graden skal også inneholde et studieprogram/emnegruppe på minimum 30 studiepoeng. Eventuelle frittstående emner kan utgjøre inntil 30 studiepoeng. Gradens engelske tittel er Bachelor of Arts.

Bachelorstudiet i journalistikk retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for journalistyrket.

Studentene skal gjennom studiet utvikle sin evne til å søke, vurdere, behandle og formidle informasjon. Studentene skal tilegne seg praktiske og teoretiske kunnskaper og ferdigheter, som gjør dem kompetente til å arbeide profesjonelt med informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet eller medieproduksjon innen offentlig og privat sektor.

Kunnskaper

Kandidaten har

• grunnleggende teoretiske kunnskaper om medier, medienes makt og betydning for individ (kjønn, identitet, tilhørighet), kultur, samfunn og globale prosesser
• grunnleggende teoretisk kunnskap om informasjon og kommunikasjon
• grunnleggende kunnskaper om medieproduksjon i tekst/lyd/bilde på ulike plattformer og i ulike formater

Ferdigheter

Kandidaten kan

• skape, presentere og formidle kreativt på ulike plattformer og i ulike tekst-, lyd- og bildemedier, så vel som i muntlig form for ulike målgrupper
• analysere og vurdere ulike medietekster og samspillet med andre medietekster
• arbeide reflektert med språklig kommunikasjon og være bevisst på språklig påvirkning
• arbeide reflektert med informasjons- og kommunikasjonsetiske problemstillinger på individuelt, nasjonalt og globalt plan

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• inngå profesjonelt i ulike funksjoner med informasjon, kommunikasjon og medieproduksjon innenfor offentlig og privat virksomhet
• reflektere kritisk og etisk over egen profesjonsutøvelse
• arbeide med entreprenørskap og innovasjon innen fagfeltet

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse, 

og minst snittkarakter 4 i norsk 393 årstimer (hovedmål, sidemål og muntlig).

Informasjon om minoritetskvote og praksiskvote: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Slik-soeker-du-opptak/Kvoter

Skjema for dokumentasjon av minoritetsbakgrunn: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/Slik-soeker-du-opptak/Skjema-for-dokumentasjon-av-minoritetsbakgrunn-for-bachelorstudiet-i-journalistikk

Enkeltemneopptak

De valgfrie emnene i femte semester kan tilbys eksterne deltakere dersom det er ledige plasser. Opptakskrav for eksterne deltakere er generell studiekompetanse og studier på universitets-/høgskolenivå tilsvarende minimum 60 studiepoeng.

Studiets hovedmål er at studentene lærer å finne informasjon, bedømme den kritisk og formidle den på en etisk forsvarlig, tilgjengelig og engasjerende måte. Det innebærer at studentene gjennom studiet tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger, slik at de kan fungere som journalister:

Kunnskaper

Kandidaten har kunnskaper om

• presseetikk og kildekritikk
• presse- og ytringsfrihet i en nasjonal og internasjonal kontekst
• lokale, nasjonale og globale maktstrukturer
• journalistikkens rolle i samfunnet og journalistikkens historie
• idéutvikling, journalistiske metoder og sjangre
• analoge, digitale og sosiale plattformer og arbeidsverktøy
• digital research, innsynsrett og offentlighet
• mediemarkedet og journalistisk produktutvikling
• teorier og metoder i journalistikkforskningen

Ferdigheter

Kandidaten kan

• forholde seg kritisk overfor kilder og informasjon
• ta gode presseetiske avgjørelser
• arbeide som journalist i et internasjonalt og flerkulturelt samfunn
• formidle informasjon på en korrekt og presis måte tilpasset sjanger, medieplattform og målgrupper gjennom bruk av journalistiske fortellerteknikker og et levende språk
• benytte seg av visuelle formidlingsverktøy og virkemidler
• utvikle egne journalistiske ideer
• formulere og analysere en vitenskapelig journalistfaglig problemstilling
• ivareta egen sikkerhet og sårbare kilder i eget journalistiske arbeid

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• reflektere over maktstrukturer
• reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse
• reflektere over journalistikkens og medienes rolle i samfunnet i en nasjonal og internasjonal kontekst
• bruke medieteori og vitenskapelige metoder på en selvstendig og kritisk måte

Valgfaget Praksis gjennomføres normalt i 6. semester. Studenten ordner selv praksissted. I samråd med praksisstedet bestemmer praktikanten tid, sted og oppgaver. Normalt varer praksisoppholdet 9 uker, men tidsperioden må tilpasses praksisstedets utfordringer og virkeområde.

Mer detaljert beskrivelse av organisering og arbeidsmåter finnes i emneplanen.

Journaliststudiet inneholder journalistisk teori og metode, språk, medie- og samfunnskunnskap. Nærmere detaljer om innhold framgår av beskrivelsen av enkeltsemestre og emner nedenfor. Pressehistorie samt krisehåndtering og krisejournalistikk er integrert i undervisningen på de ulike klassetrinnene. 

 6. semester er det mulighet for utveksling hvis utdanningens innhold er knyttet til globalisering og internasjonal reportasje.

Valgfrie emner/utvekslingsopphold (30 studiepoeng)

I femte semester kan studentene reise på utveksling eller fordype seg i ulike journalistiske temaer og emner som:

• Facts and Fiction 
• Follow the Money
• Produksjon for streaming og nett-tv
• Data Visualisation
• Selvvalgt praksis

Hvilke av emnene som blir satt opp, kunngjøres våren før. Emner med lav søkning blir ikke satt opp. Dersom utenlandske studenter deltar i undervisningen av de emnene som er satt opp med engelsk som undervisningsspråk, gjennomføres disse emnene på engelsk. Studentene må da følge bestemmelsene i den engelske emneplanen.

Studentene kan også velge å gjennomføre femte semester enten ved et annet norsk universitet/høgskole eller ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Studentene må på forhånd søke fakultetet om godkjenning av eksterne studier. Emnene/studiet må ha en faglig sammenheng og en faglig relevans for journalistikkstudiet. I søknaden skal studentene redegjøre for emnenes relevans for studentens journalistiske utvikling og emnenes faglige sammenheng. Søknaden må også inneholde emneplan. Den skal sendes til studieadministrasjonen ved Fakultet for samfunnsvitenskap.

Krav for å fortsette i studiet (progresjonsregler)

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier. Noen emner har forkunnskapskrav, se den enkelte emneplan.

I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.

Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).

Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten. Studenter som mangler tekniske kurs må fullføre disse neste gang emnet tilbys og deretter fremstille seg for eksamen.

Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.

Arbeidskrav vurderes som godkjent/ ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.

Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.

Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.

Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.

Sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.