Bachelorstudium i medier og kommunikasjon Programplan

Medier, informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og er viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjons- og yrkesfunksjoner. 

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon er et flerfaglig studium som omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir både en allmenn og en spesifisert innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved nye og tradisjonelle medieuttrykk, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle på ulike plattformer med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Det legges gjennom studieløpet fortløpende vekt på kreativitet, innovasjon og nyskapning. Studiet bygger både på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Studiet kvalifiserer for arbeid innen grafisk mediedesign og web, programproduksjon eller informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Studiet gir - med praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg - undervisningskompetanse som faglærer i mediefag i grunnskole og videregående skole. Studiet kan kvalifisere for videre studier på masternivå. Se informasjon fra det enkelte studiested for informasjon om opptakskrav.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Fullført og bestått studium gir graden bachelor i medier og kommunikasjon , jf. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Media and Communication .

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet eller medieproduksjon innenfor offentlig og privat sektor.

For å bli tatt opp til det treårige bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

Enkeltemneopptak

De valgfrie emnene i femte semester kan tilbys eksterne deltakere dersom det er ledige plasser. Opptakskrav for eksterne deltakere er generell studiekompetanse og studier på universitets-/høgskolenivå tilsvarende minimum 60 studiepoeng.

Studentene skal gjennom studiet utvikle sin evne til å søke, vurdere, behandle og formidle informasjon. Studentene skal tilegne seg praktiske og teoretiske kunnskaper og ferdigheter, som gjør dem kompetente til å arbeide profesjonelt med informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet eller medieproduksjon innen offentlig og privat sektor.

Kunnskaper

Kandidaten har

• grunnleggende teoretiske kunnskaper om medier, medienes makt og betydning for individ (kjønn, identitet, tilhørighet), kultur, samfunn og globale prosesser
• grunnleggende teoretisk kunnskap om informasjon og kommunikasjon
• grunnleggende kunnskaper om medieproduksjon i tekst/lyd/bilde på ulike plattformer og i ulike formater

Ferdigheter

Kandidaten kan

• skape, presentere og formidle kreativt på ulike plattformer og i ulike tekst-, lyd- og bildemedier, så vel som i muntlig form for ulike målgrupper
• analysere og vurdere ulike medietekster og samspillet med andre medietekster
• arbeide reflektert med språklig kommunikasjon og være bevisst på språklig påvirkning
• arbeide reflektert med informasjons- og kommunikasjonsetiske problemstillinger på individuelt, nasjonalt og globalt plan

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• inngå profesjonelt i ulike funksjoner med informasjon, kommunikasjon og medieproduksjon innenfor offentlig og privat virksomhet
• reflektere kritisk og etisk over egen profesjonsutøvelse
• arbeide med entreprenørskap og innovasjon innen fagfeltet

Studiet er treårig. Første studieår er felles for alle og organisert som et heltidsstudium som gir 60 studiepoeng.

I emner hvor antall deltagere begrenses av tilgjengelig produksjonsutstyr fordeles plassene etter karakter i forutgående relevante produksjonsemne. Se nærmere bestemmelser i emneplan for de aktuelle emnene. Hvis flere stiller likt, eller det ikke er et forutgående produksjonsemne foretas loddtrekning.

Progresjonsbestemmelser

• Emner tilsvarende minst 50 studiepoeng av første studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på andre studieår.
• Hele første studieår og emner tilsvarende minst 45 studiepoeng av andre studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på tredje studieår.

Studenter som mangler flere studiepoeng enn beskrevet ovenfor, får ikke fortsette på neste studieår før kravet er oppfylt.

Relasjonskompetanse i videregående opplæring er et studium som har til hensikt å videreutvikle studentenes kompetanse om hva som hemmer og hva som fremmer gode relasjoner i møte med ungdommer og ungdomskulturen, noe som igjen kan bidra livsmestring for elevene. Gjennom studiet skal studentene videreutvikle sine kommunikasjonsferdigheter i samspillsprosesser, reflektere rundt ulike etiske utfordringer og anvende egen eller annen egnet arbeidsplass som lærings - og utviklingsarena.

Studiet vektlegger praktisk arbeid for å utvikle studentens egen relasjonskompetanse. Samtidig skal studentene bidra til skolebasert kompetanseutvikling ved å videreutvikle praksis som en kollektiv læringsprosess med andre studenter på studiet og kollegaer på skolen/arbeidsplassen.

Studietilbudet er utviklet i forbindelse med den nasjonale strategien Yrkesfaglærerløftet - for fremtidens fagarbeidere. Regjeringens satsing på yrkesfaglærere vektlegger blant annet lærerens evne til å danne gode relasjoner til sine elever. Ved siden av å ha solid fagkompetanse og være gode formidlere, må lærerne forberede en svært variert gruppe elever på å være arbeidstakere. Stortingsmeldingen 28 (2015-2016), Fag - Fordypning - Forståelse - En fornyelse av Kunnskapsløftet understreker at gode relasjoner mellom lærere, elever og skolens ledelse gir et godt læringsfellesskap og at mye læring foregår gjennom samhandling og sosialt samspill.

Studiet retter seg primært mot yrkesfaglærere, men også mot faglærere, faglige ledere, instruktører og andre tilsatte i videregående opplæring.

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, og tilsetting som yrkesfaglærer, faglærer, faglig leder eller instruktør i videregående opplæring. Andre tilsatte i videregående opplæring kan tas opp etter nærmere avtale.

Søkere som tas opp på grunnlag av realkompetanse må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Slike søkere må i tillegg dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant (fulltids) yrkespraksis
• minimum fem års relevant (fulltids) yrkespraksis og tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Språkkunnskaper skal dokumenteres med karakteren 2 eller bedre i faget norsk (eller annet nordisk språk) fra videregående skole eller tilsvarende. Kravet til språkkunnskaper kan alternativt dokumenteres med en arbeidsattest med en beskrivelse av hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig (eller annet nordisk språk skriftlig) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Studiet består av to emner:

• RELA6000 Relasjonskompetanse i møte med elever og kollegaer, 15 studiepoeng
• RELA6100 Relasjoner i samarbeid og konflikt, 15 studiepoeng

RELA6000 vektlegger utvikling av studentenes egen relasjonskompetanse i møte med elever og kollegaer. Gjennom teori og praktiske øvelser skal studentene få økt forståelse av ungdomskulturen og økt kompetanse i å jobbe med elevenes identitet og danning. Samtidig skal studentene bidra til å videreutvikle praksis som en kollektiv læringsprosess med andre studenter på studiet og kollegaer i videregående opplæring.

RELA6100 vektlegger utvikling av studentenes relasjoner i samarbeid og konflikter. Gjennom teori og praktiske øvelser skal studentene få økt forståelse for sosial og emosjonell kompetanse i et læringsmiljø preget av mangfold. Samtidig skal studentene bidra i ledelse av læring og utviklingsprosesser i et systemperspektiv.

Når faglige ledere og instruktører deltar på studiet, dekker begrepet «elever» i programplanen både elever og lærlinger.

Studiet er nettstøttet og organiseres som deltidsstudium med fellessamlinger og arbeidskrav mellom samlingene.

RELA6000 danner grunnlag for RELA6100, men emnene kan gjennomføres uavhengig av hverandre.

Normal progresjon er 15 studiepoeng pr semester.  Dersom studiet gjennomføres som oppdrag, kan annen organisering avtales.

Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium. Mellom samlingene skal studentene gjennomføre arbeidsoppgaver/arbeidskrav på egen eller annen egnet arbeidsplass.

Studiet forutsetter at studentene er aktive deltakere på samlinger og at de bidrar med refleksjon og erfaringer i det læringsfellesskapet klassen utgjør. Undervisningsmetodene inkluderer introduksjon av faglige temaer, dialog, gruppeoppgaver, erfaringsdeling og litteraturstudier.

Det legges vekt på at innholdet og arbeidsformene skal være praksisnære og praksisrelevante. Arbeidskravene skal bidra til kompetanseheving, utvikling av studentenes evne til egenvurdering og tilrettelegging av samtaler med elever.

Følgende pedagogiske prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer: Praksisorientering, problemorientering, eksemplarisk læring, erfaringslæring, opplevelsesorientering, verdiorientering og studentinnflytelse.