Bachelorstudium i medier og kommunikasjon Programplan

Medier, informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og er viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjons- og yrkesfunksjoner. 

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon er et flerfaglig studium som omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir både en allmenn og en spesifisert innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved nye og tradisjonelle medieuttrykk, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle på ulike plattformer med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Det legges gjennom studieløpet fortløpende vekt på kreativitet, innovasjon og nyskapning. Studiet bygger både på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Studiet kvalifiserer for arbeid innen grafisk mediedesign og web, programproduksjon eller informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Studiet gir - med praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg - undervisningskompetanse som faglærer i mediefag i grunnskole og videregående skole. Studiet kan kvalifisere for videre studier på masternivå. Se informasjon fra det enkelte studiested for informasjon om opptakskrav.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Fullført og bestått studium gir graden bachelor i medier og kommunikasjon , jf. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Media and Communication .

Se omtale i programplanen

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• minimum 90 prosent tilstedeværelse i laboratorieundervisning
• laboratorierapporter etter gitte kriterier
• muntlig presentasjon av gruppearbeid om etiske problemstillinger innen molekylær diagnostikk

Studentene skal gjennom studiet utvikle sin evne til å søke, vurdere, behandle og formidle informasjon. Studentene skal tilegne seg praktiske og teoretiske kunnskaper og ferdigheter, som gjør dem kompetente til å arbeide profesjonelt med informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet eller medieproduksjon innen offentlig og privat sektor.

Kunnskaper

Kandidaten har

• grunnleggende teoretiske kunnskaper om medier, medienes makt og betydning for individ (kjønn, identitet, tilhørighet), kultur, samfunn og globale prosesser
• grunnleggende teoretisk kunnskap om informasjon og kommunikasjon
• grunnleggende kunnskaper om medieproduksjon i tekst/lyd/bilde på ulike plattformer og i ulike formater

Ferdigheter

Kandidaten kan

• skape, presentere og formidle kreativt på ulike plattformer og i ulike tekst-, lyd- og bildemedier, så vel som i muntlig form for ulike målgrupper
• analysere og vurdere ulike medietekster og samspillet med andre medietekster
• arbeide reflektert med språklig kommunikasjon og være bevisst på språklig påvirkning
• arbeide reflektert med informasjons- og kommunikasjonsetiske problemstillinger på individuelt, nasjonalt og globalt plan

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• inngå profesjonelt i ulike funksjoner med informasjon, kommunikasjon og medieproduksjon innenfor offentlig og privat virksomhet
• reflektere kritisk og etisk over egen profesjonsutøvelse
• arbeide med entreprenørskap og innovasjon innen fagfeltet

Studiet er treårig. Første studieår er felles for alle og organisert som et heltidsstudium som gir 60 studiepoeng.

I emner hvor antall deltagere begrenses av tilgjengelig produksjonsutstyr fordeles plassene etter karakter i forutgående relevante produksjonsemne. Se nærmere bestemmelser i emneplan for de aktuelle emnene. Hvis flere stiller likt, eller det ikke er et forutgående produksjonsemne foretas loddtrekning.

Progresjonsbestemmelser

• Emner tilsvarende minst 50 studiepoeng av første studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på andre studieår.
• Hele første studieår og emner tilsvarende minst 45 studiepoeng av andre studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på tredje studieår.

Studenter som mangler flere studiepoeng enn beskrevet ovenfor, får ikke fortsette på neste studieår før kravet er oppfylt.

Se omtale i programplanen

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har inngående kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder innen fagområdet digitalt læringsdesign
• kan anvende kunnskap om digitalt læringsdesign innen ulike nivåer og retninger i utdanning
• kan analysere kritisk problemstillinger knyttet til pedagogisk bruk av digital teknologi i relasjon til individ og samfunn

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og bruke teorier og metoder for digitalt læringsdesign innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet
• kan bruke relevante metoder for forskning knyttet til digitalt læringsdesign på en selvstendig måte
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag- og forskningsetiske problemstillinger innen fagområdet
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å utvikle avanserte kreative og innovative løsninger for digitale læringsressurser og digital læringsdesign innenfor skole og opplæring, forvaltning, organisasjoner og næringslivet
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen fagområdet, både med spesialister og allmennheten.

Masterstudiet i digitalt læringsdesign er modulbasert med en rekke emner à 15 studiepoeng, samt en masteroppgave. Organiseringen i emner innebærer fleksibilitet både med hensyn på innhold (sammensetning av emner), rekkefølgen emnene gjennomføres i og studiets varighet: den enkelte student kan planlegge sitt eget studium ut fra kvalifikasjoner og ønsker, rekkefølgen av emnene kan varieres ut fra studentens ønsker og institusjonens kapasitet. Studiet bygger på åpne og fleksible læringsprosesser og kombinasjon mellom nettbasert og campus-basert undervisning og kan i hovedsak gjennomføres som et nettbasert studium. Alle emnene er basert på studentaktive læringsformer og kombinasjon av teoretiske og praktiske oppgaver. Se hvert enkelt emne for konkrete arbeidsformer. I tillegg til emner, vil det bli gjennomført obligatoriske seminarer knyttet til arbeidet med masteroppgaven.

Alle individuelle planer skal godkjennes av studiets ledelse.

Studiets fagområder

Studiet er bygget opp rundt seks kompetanseområder:

• Jordmorprofesjonens grunnlagstenkning
• Jordmorfaglig ekspertise
• Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter
• Kommunikasjon, brukermedvirkning og samhandling
• Faglig ledelse, fagutvikling, nytenking og kvalitet
• Forskning og formidling

Studiet veksler mellom teoretiske (60 stp., hvorav masteroppgaven utgjør 30 stp.) og praktiske (60 stp.) studier. Studiet inneholder 9 emner.

Organisering av studiet

Første studieår omfatter all teoretisk innføring i jordmorfag og metode, samt grunnleggende praksisstudier i føde/barselavdeling og kommunehelsetjenesten.

Andre studieår består av masteroppgaven og ytterligere praksisstudier innen jordmorfag.

Emnene MAJO4200, MAJOPRA10/B og MAJOPRA20/B starter i 1. semester og avsluttes i 2. semester. Emnet MAJO5900 starter i 3. semester og avsluttes i 4. semester.

Progresjon

Progresjonskrav for 1. studieår

• Arbeidskravene i MAJO4000 Jordmorfag og familiedannelse og MAJO4100 Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter må være godkjent for å kunne påbegynne MAJOPRA10 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid og MAJOPRA20 Jordmorfag knyttet til svangerskap, barsel og ungdoms- og kvinnehelse.
• For å påbegynne MAJO4300 Jordmorfaglig ekspertise må MAJO4000 Jordmorfag og familiedannelse og MAJO4100 Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter være bestått.

Progresjonskrav 2. studieår

• For å påbegynne MAJOPRA3 Jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid må MAJO4000Jordmorfag og familiedannelse, MAJO41000 Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, MAJOPRA10/B Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid og MAJOPRA20/B Jordmorfag knyttet til svangerskap, barsel og ungdoms- og kvinnehelse være bestått.
• For å påbegynne MAJO5900 Masteroppgave må MAJO4200 Vitenskapsteori og metode og MAJO4300 Jordmorfaglig ekspertisevære bestått. Masteroppgaven kan først leveres til sensurering når alle emner er bestått med unntak av MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag.
• For å påbegynne MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag må alle emner være bestått med unntak av MAJO5900 Mastergradsoppgave.

Får en student vurderingen "ikke bestått" i et praksisemne, må emnet tas på nytt i sin helhet, inkludert tilhørende arbeidskrav. Får studenten vurdert samme praksisemne til "ikke bestått" to ganger, må studiet normalt avbrytes.

Kvantitetskravene skal være oppfylt ved utgangen av MAJOPRA4. Rekkefølgen på oppnåelsen av kvantitetskravene kan variere med det enkelte praksissted. Det er studentens ansvar å fylle kravene og studenten må underveis i studiet sørge for å oppnå relevant praksis i senere praksisemner om ikke kravene er oppfylt.

De enkelte emner som inngår i masterstudiet har egne arbeidskrav. Disse arbeidskravene må være gjennomført og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen i det enkelte emne.

Arbeidskravene skal sikre progresjon i studiet, aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og bidra til å oppnå læringsutbytte for studiet.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.