MOK3900 Bachelor Thesis Course description

Bacheloroppgaven er et obligatorisk emne i 6. semester.

I en bacheloroppgave viser studentene at de behersker kunnskaper og ferdigheter tilegnet gjennom studiet. Bacheloroppgaven er studentens svennestykke. Det er tre mulige typer bacheloroppgave:

• Skriftlig oppgave
• Produksjonsoppgave
• Kombinasjonsoppgave

Den enkelte type bacheloroppgave er nærmere beskrevet under 'Organisering og arbeidsmåter'.

Undervisningsspråk er norsk.

Emnet Velferdsrett dekker ulike rettsområder som er sentrale deler av Velferdsretten.

Velferdsrett omhandler i prinsippet alle rettsregler som er av betydning for den enkeltes velferd. Studenten får en innføring i faget på de rettsområder som angår sosionomers yrkespraksis. Det legges særlig vekt på at studenten tilegner seg kunnskap om de rettsområdene i yrkeslivet hvor sosionomer selv har ansvaret for korrekt rettsanvendelse som saksbehandlere eller beslutningstagere. Emnet gir et teoretisk grunnlag som studenten bygger videre på i emner senere i utdanningen, særlig emner hvor det øves på anvendelse av rettsregler i forhold til klientkasus.

Emnet bygger videre på SOS1000 Samfunnsvitenskapelige emner som studenten har hatt tidligere i semesteret, bl.a. kunnskap om kjennetegn ved en velferdsstat og kunnskap om hvordan det politiske og administrative systemet er organisert og hvordan det virker.

Studenten skal etter fullført program ha følgende læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

• hva som kjennetegner jussen som fag
• rettssystemet og juridisk metode (rettskildelære)
• forvaltningsrett - med særlig vekt på saksbehandlingsregler
• sosialtjenesteloven i NAV
• barnerett, som omfatter barneloven og barnevernloven
• helserett, som omfatter spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven og psykisk helsevernloven
• trygderett

Ferdigheter og generell kompetanse

Studenten kan:

• på elementært nivå fastlegge innholdet i en rettsregel ved bruk av rettskildene
• drøfte og avgjøre en juridisk problemstilling i en sak

I bacheloroppgaven anvender studenten teorier og metoder fra studiets fagområder på en selvstendig valgt problemstilling. Studentene velger selv tema for oppgaven. 

Studentene kan velge mellom tre ulike oppgavetyper:

i) Skriftlig bacheloroppgave

Skriftlige bacheloroppgaver skrives normalt individuelt. Den skriftlige bacheloroppgaven har form av et mindre vitenskapelig arbeid. Studenten skal vise fakta- og teorikunnskaper innenfor rammene av studieplanens områder og målsetninger, samt sin evne til å sette denne kunnskapen inn i en sammenheng og evnen til selvstendig og nyansert drøfting. Endelig problemstilling utformes i samarbeid med veileder. Omfanget av den skriftlige bacheloroppgaven (se Vurdering) skal normalt være 20-25 sider. Omfanget på den skriftlige oppgaven utført i grupper kan maksimalt være 40 sider. 

ii) Produksjonsoppgave

Produksjonsoppgaver utarbeides normalt i grupper på to-tre studenter, men kan etter særskilt søknad også løses individuelt eller i grupper på opptil fem studenter. Produksjonsoppgaven har form av en medieproduksjon med et analytisk refleksjonsnotat. Medieproduktet skal være gjennomarbeidet i ulike kombinasjoner av tekst, lyd og bilde, med samsvar mellom intensjon og ferdig uttrykk. De estetiske virkemidler skal brukes både kreativt og kontrollert. Studentene skal i produksjonsrapporten analysere og evaluere ferdig produkt og produksjonsprosess, og drøfte de valgte løsningene i lys av oppsatt teori og bakgrunnslitteratur. Endelig problemstilling utformes i samarbeid med veileder. Studenten skal vise praktiske og teoretiske kunnskaper innenfor rammene av studieplanens områder og målsetninger, samt sin evne til å bruke denne kunnskapen kreativt og selvstendig i et medieprodukt. Omfanget av en produksjonsoppgave avhenger av medieproduktet og gruppens størrelse. Omfanget av produksjonen avtales med veileder. Produksjonsrapport skal utgjøre ca. 10 sider pr. person.

iii) Kombinasjonsoppgave

Kombinasjonsoppgaver utarbeides individuelt eller i mindre grupper. Kombinasjonsoppgaven består av en mindre medieproduksjon og en skriftlig del. Medieproduktet kan være praktiske eksempler tilknyttet den skriftlige delen, eller være et selvstendig medieprodukt som drøftes opp mot relevant teori i den skriftlige delen. Studenten skal vise praktiske og teoretiske kunnskaper innenfor rammene av studieplanens områder og målsetninger, samt sin evne til å bruke denne kunnskapen kreativt og selvstendig i et medieprodukt. Endelig problemstilling utformes i samarbeid med veileder. Omfanget av en kombinasjonsoppgave (se Vurdering) avhenger av medieproduktets karakter og gruppens størrelse. For enkeltstudenter vil dette tilsvare 15-25 sider og for grupper maksimalt 40 sider. Grafikk, tabeller og liknende kommer i tillegg til oppgitt lengde. Omfanget av oppgavens enkelte deler avtales med veileder.

Ingen arbeidskrav

Arbeidskrav: Det er to obligatorisk arbeidskrav i emnet.

I det første arbeidskravet skal studentene legge opp et selvstendig pensum på 1000 sider. Pensum kan ikke inneholde litteratur studenten har hatt på pensum tidligere i denne bachelorutdanningen. Formålet med arbeidskravet er at studentene selv skal finne og sette seg inn i relevant teori, for å fordype seg faglig  i temaet for den enkelte oppgave. Pensumlisten skal godkjennes av veileder innen en avtalt frist, og godkjent pensumliste skal publiseres i Canvas senest 14. dager før eksamensinnlevering. Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang innen angitt frist.

Det andre arbeidskravet innebærer at studenten legger frem en fem minutters muntlig presentasjon om bacheloroppgaven. Her fokuserer studenten på tema, problemstilling, teori, metode og eventuelle funn/ forventede funn. Hver student får fem minutter og skal også delta med tilbakemelding. Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Ved sykdom eller andre tungtveiende fraværsårsaker kan studenten kompensere med en skriftlig innlevering på maks 2 sider som leveres til respektive veileder frem til en uke før eksamen. 

Det er en felles vurderingsordning for alle typer bacheloroppgave. Avsluttende vurdering består av to deler. Begge deler av eksamen må bestås for å få bestått karakter. 

Eksamensdel 1: Bacheloroppgave (skriftlig oppgave, produksjonsoppgave eller kombinasjonsoppgave). Omfang og de spesifikke kravene til de tre typene bacheloroppgave er beskrevet under "innhold". Det gis en (samlet) karakter for bacheloroppgaven. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5

Eksamensdel 2: Individuell muntlig høring. Høringen har form av en samtale om bacheloroppgaven mellom kandidaten og sensorene. Ved den muntlige høringa kan karakteren på bacheloroppgaven justeres ett trinn opp eller ned for den enkelte kandidat (endelig karakter). Den muntlige høringen varer vanligvis 25-30 minutter. Muntlig høring gjennomføres normal rundt tre uker etter innlevering av bacheloroppgavene (eksamensdel 1)

Ny/utsatt eksamen og klage

Studenter som ikke består ordinær eksamen, uavhengig av del, må ved ny/utsatt eksamen levere en omarbeidet besvarelse og gå opp til en ny individuell muntlig høring.

Hvis besvarelsen fortsatt ikke er bestått etter ny/utsatt eksamen, må det leveres en helt ny besvarelse med ny problemstilling ved neste ordinære eksamen. Studenten har da ikke krav på veiledning.

Studenter som ønsker å forbedre karakteren, må levere en ny besvarelse basert på en ny problemstilling neste gang ordinær eksamen gjennomføres. Det gis ingen veiledning ved forbedring av karakteren.

Studenter kan klage på endelig karakter etter gjennomført mulig eksamen. Ved endring i resultat på oppgaven etter klage, må studenten fremstille seg til ny muntlig høring.

Velferdsrett dekker følgende delemner: Forvaltningsrett, Lov om sosialtjenester i NAV, Helse- og omsorgsrett, barnerett og folketrygd.

Gradert skala A-F. 

Det benyttes intern og ekstern sensor for begge eksamensdeler. Veileder er normalt intern sensor. Alle besvarelser sensureres av to sensorer.