EPN-V2

Bachelor Programme in Media and Communication Programme description

Programme name, Norwegian
Bachelorstudium i medier og kommunikasjon
Valid from
2023 FALL
ECTS credits
180 ECTS credits
Duration
6 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history

Introduction

Praksisstudier

Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Journalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av produktene er en grunnstamme i undervisningen.

Under internpraksis i første og andre semester arbeider studentene både individuelt og i grupper. Det forventes at studentene samarbeider og bruker hverandre som ressurser.

I tredje semester gjennomfører studentene en praksisperiode på ca. ti uker i en medieredaksjon. Praksisperioden er definert som eget emne på 15 studiepoeng. Emnet heter Redaksjonspraksis og er obligatorisk. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier. (Les mer om emnet Redaksjonspraksis nedenfor.)

Target group

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag - bygg, skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet bygg
  • har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i byggfaglig problemløsning
  • har med hovedvekt på byggfaget kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi
  • kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget
  • kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg
  • har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier/felt og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid
  • kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team
  • kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling
  • kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger
  • kan søke etter faglitteratur og kritisk vurdere kvaliteten på kilden
  • kan sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde på bygg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv
  • kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser
  • kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon
  • kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
  • har informasjonskompetanse: vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider

Admission requirements

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Vurderingsformene varierer og er nærmere beskrevet under det enkelte emnet. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene (for eksempel 20 prosent), skal den eksterne sensoren sensurere sammen med så mange interne sensorer som praktisk mulig. Slik vil den eksterne sensoren sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd på en upartisk og faglig betryggende måte.

Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer fra fullførte emner. 

Utfyllende bestemmelser knyttet til arbeidskrav og eksamen

  • ved eksamener der flere typer oppgaver skal leveres samlet og få en samlet karakter, må alle delene vurderes til bestått for at eksamenen som helhet skal kunne vurderes til bestått. Hvis studenten for eksempel skal levere en hjemmeoppgave pluss et omarbeidet arbeidskrav, må både hjemmeoppgaven og abridskravet vurderes til bestått for at studenten skal bestå eksamenen.
  • universitetets ansvar for tilrettelegging av teknisk utstyr til redigering med videre begrenser seg til arbeidstiden. Studenter som vil bruke utstyret utenom vanlig arbeidstid, gjør det på eget ansvar.
  • universitetet er ikke ansvarlig for tap av tekst/data som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
  • universitetet er ikke ansvarlig for tapt arbeidstid som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret.
  • oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid.

Learning outcomes

Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se student.hioa.no.

I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land om et engelskspråklig tilbudEuropean Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som ved den enkelte institusjon i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter. Studenter som er interessert kan ta siste semester i sin utdanning innenfor EPS i utlandet. For egne studenter kan EPS lokalt erstatte bacheloroppgaven. Opptak til EPS etter individuell søknad. 

Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag.

Content and structure

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres både individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig tre år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ ikke godkjent.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Optional course Spans multiple semesters

1st year of study

1. semester

2. semester

3rd year of study

6. semester

Teaching and learning methods

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning . Se student.hioa.no.

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensresultatene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter

Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering. 

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

  • Fra 1. studieår opp til 2. studieår - 50 studiepoeng bør være bestått.
  • Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår - 100 studiepoeng bør være bestått.

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, for at vedkommende skal kunne oppmeldes til bacheloroppgaven.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus .

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - data føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet

Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Det tas forbehold om endringer.

Felles emner (felles), studieretning for Konstruksjonsteknikk (KT) studieretning Teknisk planlegging (TP).

Practical training

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er

  • å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
  • å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
  • sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

 For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

  • Emneevalueringer.
  • Årlige studentundersøkelser felles for HiOA.

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet.

Internationalisation

Studentene på studiet kan ta ett semester som utveksling ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa og resten av verden. Produksjoner i emnene kan også gjennomføres i utlandet etter nærmere avtale.

Det er et ønske å motivere studentene til å gjennomføre deler av studiet ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Utdanningen underviser et valgfritt emne og et obligatorisk emne på engelsk fjerde semester, til sammen 30 studiepoeng. Utenlandske studenter på innveksling følger disse emnene.

Studentutveksling og utenlandsopphold

Studier ved utenlandsk universitet/høgskole legges til 4. eller 5. semester, og erstatter da enkeltmoduler eller ett helt semester. Før studentene tar utenlandske delstudier, må de søke om å få disse godkjent jf. de krav som til enhver tid gjelder ved OsloMet - storbyuniversitetet. Gjennomførte og beståtte studier ved godkjent utenlandsk undervisningsinstitusjon krediteres som del av bachelorgraden.

Utdanningen har egne avtaler i Norden og Europa innenfor stipendprogrammet Erasmus. Studentene kan også benytte seg av OsloMet - storbyuniversitetets generelle avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på OsloMet - storbyuniversitetets og fakultetets hjemmesider.

Utvekslingsopphold kan også legges til sjette semester, men det må da først søkes om å ta bacheloroppgaven i femte semester. I tillegg til bacheloroppgaven tar man et av de valgfrie eller det obligatoriske emnet i femte semester. Eventuelt kan et emne som tilsvarer bacheloroppgaven ved utvekslingsinstitusjonen forhåndsgodkjennes for sjette semester.

Work requirements

I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.

Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).

Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten. Studenter som mangler tekniske kurs må fullføre disse neste gang emnet tilbys og deretter fremstille seg for eksamen.

Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.

Arbeidskrav vurderes som godkjent/ ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.

Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.

Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.

Assessment

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.

Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.

Sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.