MOK3900 Bachelor Thesis Course description

Hver masteroppgave vurderes av to sensorer, hvorav minst én ekstern. Studentenes veileder kan ikke være sensor på masteroppgaven.

En sensorkommisjon består normalt av minimum en sensor som er spesialsykepleier innen fagområdet og en som har førstekompetanse.

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon har generelle progresjonsbestemmelser:

• Emner tilsvarende minst 50 studiepoeng av første studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på andre studieår.
• Hele første studieår og emner tilsvarende minst 45 studiepoeng av andre studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på tredje studieår.
• For å kunne ta emnene MOK3900 Bacheloroppgave og MOKVPRAK Praksis må 120 studiepoeng være bestått.

Studenter som mangler flere studiepoeng enn beskrevet ovenfor, får ikke fortsette på neste studieår før kravet er oppfylt.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har oversikt over aktuell teori og forskning på det området som oppgaven omhandler og kan anvende dette på eget materiale

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke praktiske og teoretiske kunnskaper til å gjennomføre et bacheloroppgaveprosjekt
• i en hver type bachelorprosjekt inngår det
  • presentasjon av tema og problemstilling
  • bruk av relevant teori og metode
  • drøfting av problemstilling i lys av teori og ervervede kunnskaper

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte egne valg av metode og teoretisk grunnlag i forhold til alternative løsninger
• er i stand til å gjennomføre og formidle et selvstendig arbeid

Det gis en ukes undervisning i forskningsmetode i begynnelsen av semesteret. Undervisningen foregår fysisk, på campus.

Arbeidet med bacheloroppgaven er et selvstendig prosjekt. Studenten skal velge en oppgave innenfor studieplanens områder og målsetninger. Tema må avgrenses, og studenten må velge en avgrensing som er relevant for en yrkesutøvelse på fagfeltet. Det er mulig å knytte bacheloroppgaven temamessig til praksis eller særemne etter nærmere avklaring med veileder.

Forhåndsgodkjenning

For godkjenning leveres det et skjema i CANVAS med tema for oppgaven. Innleveringsfrist framgår av undervisningsplanen og vil normalt være medio november i 5. semester. I dette skjemaet skal skal studenten informere om hvilken type oppgave de velger og formulere en foreløpig problemstilling og avgrensning av det temaet som er valgt. Forhåndsgodkjenningen er et utgangspunkt for å fordele veiledere.

Veileder

Veileder er normalt en av de faste undervisningsansatte ved bachelorstudiet i medier og kommunikasjon, og oppnevnes av instituttleder på grunnlag av innlevert skjema (jfr. innledningen). Studentene har krav på inntil fire timers veiledning. Studenten må selv kontakte veileder for å avtale veiledningstimer. Studenten skal forelegge veileder spørsmål og problemstillinger skriftlig før veiledningstimene.

Arbeidskrav: Det er to obligatorisk arbeidskrav i emnet.

I det første arbeidskravet skal studentene legge opp et selvstendig pensum på 1000 sider. Pensum kan ikke inneholde litteratur studenten har hatt på pensum tidligere i denne bachelorutdanningen. Formålet med arbeidskravet er at studentene selv skal finne og sette seg inn i relevant teori, for å fordype seg faglig i temaet for den enkelte oppgave. Pensumlisten skal godkjennes av veileder innen en avtalt frist, og godkjent pensumliste skal publiseres i Canvas senest 14. dager før eksamensinnlevering. Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang innen angitt frist.

Det andre arbeidskravet innebærer at studentene, enten individuelt eller i gruppe, legger frem en fem minutters muntlig presentasjon om bacheloroppgaven. Her fokuserer studentene på tema, problemstilling, teori, metode og eventuelle funn/ forventede funn. Hver student eller gruppe får fem minutter og skal også delta med tilbakemelding. Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Ved sykdom eller andre tungtveiende fraværsårsaker kan studentene kompensere med en skriftlig innlevering på maks 2 sider som leveres til respektive veileder frem til en uke før eksamen

Det er en felles vurderingsordning for alle typer bacheloroppgave. Avsluttende vurdering består av to deler. Begge deler av eksamen må bestås for å få bestått karakter.

Eksamensdel 1: Bacheloroppgave (skriftlig oppgave, produksjonsoppgave eller kombinasjonsoppgave). Omfang og de spesifikke kravene til de tre typene bacheloroppgave er beskrevet under "innhold". Det gis en (samlet) karakter for bacheloroppgaven. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5

Eksamensdel 2: Individuell muntlig høring. Høringen har form av en samtale om bacheloroppgaven mellom kandidaten og sensorene. Ved den muntlige høringa kan karakteren på bacheloroppgaven justeres ett trinn opp eller ned for den enkelte kandidat (endelig karakter). Den muntlige høringen varer vanligvis 25-30 minutter. Muntlig høring gjennomføres normal rundt tre uker etter innlevering av bacheloroppgavene (eksamensdel 1)

Ny/utsatt eksamen og klage

Studenter som ikke består ordinær eksamen, uavhengig av del, må ved ny/utsatt eksamen levere en omarbeidet besvarelse og gå opp til en ny individuell muntlig høring.

Hvis besvarelsen fortsatt ikke er bestått etter ny/utsatt eksamen, må det leveres en helt ny besvarelse med ny problemstilling ved neste ordinære eksamen. Studenten har da ikke krav på veiledning.

Studenter som ønsker å forbedre karakteren, må levere en ny besvarelse basert på en ny problemstilling neste gang ordinær eksamen gjennomføres. Det gis ingen veiledning ved forbedring av karakteren.

Studenter kan klage på endelig karakter etter gjennomført mulig eksamen. Ved endring i resultat på oppgaven etter klage, må studenten fremstille seg til ny muntlig høring.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M5GMT1100 Matematikk, emne 1.

Fra Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning trinn 5-10, (Nasjonalt råd for Lærerutdanning, 2018):

«Algebraisk tenkning går på tvers av ulike matematiske temaer som det jobbes med på 5.-10. trinn. Slik tenkning innebærer søk etter samvariasjon, generelle strukturer, mønstre og relasjoner, beskrivelse av disse ved bruk av ord og symboler, og resonnering og argumentasjon. Det skjer her i arbeid med tall og regneoperasjoner, og situasjoner fra matematikk eller «virkeligheten» som omhandler samvariasjon mellom størrelser. Et viktig aspekt ved algebraisk tenking er bruk av ord eller symboler til å beskrive vilkår en størrelse skal oppfylle, som for eksempel i arbeid med ligninger og ulikheter.»

Dette emnet gir en grundigere utdypning og forklarer flere sammenhenger mellom temaer som allerede er behandlet i emne 1 og emne 2, i tillegg til å ta opp flere nye aspekter ved algebraisk tenkning.

Ingen.