MOK3900 Bachelor Thesis Course description

Bacheloroppgaven er et obligatorisk emne i 6. semester.

I en bacheloroppgave viser studentene at de behersker kunnskaper og ferdigheter tilegnet gjennom studiet. Bacheloroppgaven er studentens svennestykke. Det er tre mulige typer bacheloroppgave:

• Skriftlig oppgave
• Produksjonsoppgave
• Kombinasjonsoppgave

Den enkelte type bacheloroppgave er nærmere beskrevet under 'Organisering og arbeidsmåter'.

Undervisningsspråk er norsk.

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon har generelle progresjonsbestemmelser:

• Emner tilsvarende minst 50 studiepoeng av første studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på andre studieår.
• Hele første studieår og emner tilsvarende minst 45 studiepoeng av andre studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på tredje studieår.
• For å kunne ta emnene MOK3900 Bacheloroppgave og MOKVPRAK Praksis må 120 studiepoeng være bestått.

Studenter som mangler flere studiepoeng enn beskrevet ovenfor, får ikke fortsette på neste studieår før kravet er oppfylt.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har oversikt over aktuell teori og forskning på det området som oppgaven omhandler og kan anvende dette på eget materiale

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke praktiske og teoretiske kunnskaper til å gjennomføre et bacheloroppgaveprosjekt
• i en hver type bachelorprosjekt inngår det
  • presentasjon av tema og problemstilling
  • bruk av relevant teori og metode
  • drøfting av problemstilling i lys av teori og ervervede kunnskaper

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte egne valg av metode og teoretisk grunnlag i forhold til alternative løsninger
• er i stand til å gjennomføre og formidle et selvstendig arbeid

Med bakgrunn i arbeidet med barnevernets kunnskapsgrunnlag for vurderinger av barnets beste i emne 1, handler emne 2 om den konkrete beslutningspraksisen. I emnet vil en særlig tematisere ulike metoder og modeller for innhenting av kunnskap om barnets omsorgssituasjon, hvordan det legges til rette for kunnskapsinnhenting og vurderinger i samarbeid med barn og foreldre og hvilke betydninger og forutsetninger dette har for tillit. Her vil også fordeler og ulemper med ulike standardiserte og mer skjønnsbaserte modeller tematiseres med utgangspunkt i studentenes erfaringer. Barnevernets mandat innebærer omfattende makt til å gripe inn i barn og foreldres liv.

I emnet vil en i særlig grad være opptatt av makten slik den utspiller seg i konkret praksis en tar for gitt, og hvordan det har betydning for hva som forstås som relevant i vurderingen av barnets beste. Kompleksiteten i barnevernets beslutninger om barnets beste knyttes til ulike nivåer både gjennom et sammensatt kunnskapsgrunnlag, og usikkerhet knyttet til beslutningene og begrensninger i menneskets resonnering. Forenklede beslutningsreglers betydning for resonneringen og nødvendigheten av en kritisk reflektert praksis drøftes. Beslutningsteoretisk forståelse vil knyttes til ulike beslutningssituasjoner i barnevernets arbeid og ulike beslutningsarenaer som fagmøter i barneverntjenestene, familieråd og nettverksmøter og fylkesnemnda. Hvilke beslutningssituasjoner det blir lagt mest vekt på i utdanningen, vil avgjøres i samarbeid med studentene ut i fra deres behov og tidligere kompetanse. Hvordan vurderingene om barnets beste begrunnes og dokumentasjonsarbeid inngår også som viktige tema i emnet.

Sentrale tema

• Beslutninger, beslutningsteori og medvirkning
• Standardiserte modeller og skjønn - beslutninger i samarbeid
• Ulike beslutningsarenaer og særlig krevende beslutningstema

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om innhenting av informasjon om barnet og familiens situasjon som grunnlag for gode vurderinger og beslutninger til barnets beste
• har inngående kunnskap om forutsetninger for tillit og bygging av tillit
• har en utdypet forståelse av hva barns perspektiv og et barneperspektiv innebærer
• har avansert kunnskap om muligheter og begrensninger ved ulike modeller og metoder for informasjonsinnhenting
• har avansert kunnskap om ulike former for makt og hvordan disse viser seg i praksis
• har inngående kunnskap om ulike beslutningsteoretiske modeller
• har inngående kunnskap om resonneringsprosesser og bruk av forenklede beslutningsregler
• har inngående kunnskap om ulike beslutningsarenaer som fylkesnemnd, familieråd og nettverksmøter

Ferdigheter

Studenten

• kan involvere barn og foreldre på en hensiktsmessig måte ved innhenting av kunnskap om deres situasjon og i vurdering av barnets beste i ulike faser av en barnevernssak
• tar høyde for barnevernets maktposisjon i samarbeid med barn, unge og foreldre
• kan analysere barn og unges omsorgssituasjon i lys av kunnskap om familiens erfaringer, ulike teoretiske perspektiver og forskning

Generell kompetanse

Studenten

• formidler respekt for enkeltmennesker i situasjoner der barn og unge utsettes for omsorgssvikt eller overgrep
• kan vurdere kritisk ulike modeller og metoder for kartlegging og informasjonsinnhenting
• kan stille kritiske spørsmål til egne og andres vurderinger
• kan begrunne og argumentere for sine vurderinger på en nyansert måte

Undervisningen vil ta utgangspunkt i studentenes praksiserfaringer med konkrete kasus for å belyse og drøfte dilemmaer i vurderinger av barnets beste. Emnet har tre samlinger á tre dager.

Innholdet veksler mellom forelesninger og arbeid i både student - og lærerstyrte seminargrupper. I seminargruppene vil studentene arbeide med ulike former for ferdighetstrening, analyse og kritisk refleksjon over egne kasus. I tillegg må det påregnes tid til selvstudium og arbeidskrav. Arbeidsformene skal bidra til studentenes faglige- og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå.

Denne kombinasjonen av arbeidsformer vil gi muligheter til personlig læring, utveksling av erfaringer og utvikling av faglig kompetanse.

For å kunne framstille seg til eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent:

• Arbeidskrav 1: En skriftlig individuell oppgave med et omfang på 1500-2000 ord.
• Arbeidskrav 2: Obligatorisk tilstedeværelse. All undervisning er obligatorisk. Ved fravær over 25 % må det avtales med emneansvarlig om og eventuelt hvordan dette kan kompenseres. Kompenserende arbeidskrav må være godkjent for å kunne framstille seg til eksamen.

Den skriftlige individuelle oppgaven skal være godkjent av emneansvarlig for å kunne framstille seg til eksamen. Dersom oppgaven ikke godkjennes, har studenten rett til å levere den på nytt èn gang innen angitt tidsfrist. Dersom oppgaven igjen ikke blir godkjent, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom skriftlig arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en individuell skriftlig hjemmeeksamen over en periode på 7 dager. Hjemmeeksamen skal ha et omfang på 4000 ord (+- 10 %). Forside og litteraturliste kommer i tillegg. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Studenter med gyldig fravær eller som ikke består eksamen har rett til ny/utsatt eksamen som har lik utforming som ordinær. Det vil bli gitt en ny eksamensoppgave. En eventuell ny/utsatt eksamen arrangeres i begynnelsen av høstsemesteret.