MOK3900 Bachelor Thesis Course description

Bacheloroppgaven er et obligatorisk emne i 6. semester.

I en bacheloroppgave viser studentene at de behersker kunnskaper og ferdigheter tilegnet gjennom studiet. Bacheloroppgaven er studentens svennestykke. Det er tre mulige typer bacheloroppgave:

• Skriftlig oppgave
• Produksjonsoppgave
• Kombinasjonsoppgave

Den enkelte type bacheloroppgave er nærmere beskrevet under 'Organisering og arbeidsmåter'.

Undervisningsspråk er norsk.

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon har generelle progresjonsbestemmelser:

• Emner tilsvarende minst 50 studiepoeng av første studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på andre studieår.
• Hele første studieår og emner tilsvarende minst 45 studiepoeng av andre studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på tredje studieår.
• For å kunne ta emnene MOK3900 Bacheloroppgave og MOKVPRAK Praksis må 120 studiepoeng være bestått.

Studenter som mangler flere studiepoeng enn beskrevet ovenfor, får ikke fortsette på neste studieår før kravet er oppfylt.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har oversikt over aktuell teori og forskning på det området som oppgaven omhandler og kan anvende dette på eget materiale

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke praktiske og teoretiske kunnskaper til å gjennomføre et bacheloroppgaveprosjekt
• i en hver type bachelorprosjekt inngår det
  • presentasjon av tema og problemstilling
  • bruk av relevant teori og metode
  • drøfting av problemstilling i lys av teori og ervervede kunnskaper

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte egne valg av metode og teoretisk grunnlag i forhold til alternative løsninger
• er i stand til å gjennomføre og formidle et selvstendig arbeid

Det gis en ukes undervisning i forskningsmetode i begynnelsen av semesteret. Undervisningen foregår fysisk, på campus.

Arbeidet med bacheloroppgaven er et selvstendig prosjekt. Studenten skal velge en oppgave innenfor studieplanens områder og målsetninger. Tema må avgrenses, og studenten må velge en avgrensing som er relevant for en yrkesutøvelse på fagfeltet. Det er mulig å knytte bacheloroppgaven temamessig til praksis eller særemne etter nærmere avklaring med veileder.

Forhåndsgodkjenning

For godkjenning leveres det et skjema i CANVAS med tema for oppgaven. Innleveringsfrist framgår av undervisningsplanen og vil normalt være medio november i 5. semester. I dette skjemaet skal skal studenten informere om hvilken type oppgave de velger og formulere en foreløpig problemstilling og avgrensning av det temaet som er valgt. Forhåndsgodkjenningen er et utgangspunkt for å fordele veiledere.

Veileder

Veileder er normalt en av de faste undervisningsansatte ved bachelorstudiet i medier og kommunikasjon, og oppnevnes av instituttleder på grunnlag av innlevert skjema (jfr. innledningen). Studentene har krav på inntil fire timers veiledning. Studenten må selv kontakte veileder for å avtale veiledningstimer. Studenten skal forelegge veileder spørsmål og problemstillinger skriftlig før veiledningstimene.

Arbeidskrav: Det er to obligatorisk arbeidskrav i emnet.

I det første arbeidskravet skal studentene legge opp et selvstendig pensum på 1000 sider. Pensum kan ikke inneholde litteratur studenten har hatt på pensum tidligere i denne bachelorutdanningen. Formålet med arbeidskravet er at studentene selv skal finne og sette seg inn i relevant teori, for å fordype seg faglig i temaet for den enkelte oppgave. Pensumlisten skal godkjennes av veileder innen en avtalt frist, og godkjent pensumliste skal publiseres i Canvas senest 14. dager før eksamensinnlevering. Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang innen angitt frist.

Det andre arbeidskravet innebærer at studentene, enten individuelt eller i gruppe, legger frem en fem minutters muntlig presentasjon om bacheloroppgaven. Her fokuserer studentene på tema, problemstilling, teori, metode og eventuelle funn/ forventede funn. Hver student eller gruppe får fem minutter og skal også delta med tilbakemelding. Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Ved sykdom eller andre tungtveiende fraværsårsaker kan studentene kompensere med en skriftlig innlevering på maks 2 sider som leveres til respektive veileder frem til en uke før eksamen

Det er en felles vurderingsordning for alle typer bacheloroppgave. Avsluttende vurdering består av to deler. Begge deler av eksamen må bestås for å få bestått karakter.

Eksamensdel 1: Bacheloroppgave (skriftlig oppgave, produksjonsoppgave eller kombinasjonsoppgave). Omfang og de spesifikke kravene til de tre typene bacheloroppgave er beskrevet under "innhold". Det gis en (samlet) karakter for bacheloroppgaven. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5

Eksamensdel 2: Individuell muntlig høring. Høringen har form av en samtale om bacheloroppgaven mellom kandidaten og sensorene. Ved den muntlige høringa kan karakteren på bacheloroppgaven justeres ett trinn opp eller ned for den enkelte kandidat (endelig karakter). Den muntlige høringen varer vanligvis 25-30 minutter. Muntlig høring gjennomføres normal rundt tre uker etter innlevering av bacheloroppgavene (eksamensdel 1)

Ny/utsatt eksamen og klage

Studenter som ikke består ordinær eksamen, uavhengig av del, må ved ny/utsatt eksamen levere en omarbeidet besvarelse og gå opp til en ny individuell muntlig høring.

Hvis besvarelsen fortsatt ikke er bestått etter ny/utsatt eksamen, må det leveres en helt ny besvarelse med ny problemstilling ved neste ordinære eksamen. Studenten har da ikke krav på veiledning.

Studenter som ønsker å forbedre karakteren, må levere en ny besvarelse basert på en ny problemstilling neste gang ordinær eksamen gjennomføres. Det gis ingen veiledning ved forbedring av karakteren.

Studenter kan klage på endelig karakter etter gjennomført mulig eksamen. Ved endring i resultat på oppgaven etter klage, må studenten fremstille seg til ny muntlig høring.

Emnet omhandler forskningsbasert utvikling i fag- og yrkesopplæring sett i et individ-, bransje- og samfunnsperspektiv, som viser helhetlig yrkesfaglærerkompetanse. Tema som blir berørt er ulike pedagogiske retninger, kritisk tenkning, elevmedvirkning, vurdering for og av læring, profesjonsetikk, samarbeidsrelasjoner innenfor skole- og arbeidsliv.

For å kunne gå opp til eksamen i emne YFBA3900, må studenten ha bestått alle tidligere emner i yrkesfaglærerutdanningen

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten

• skal ha kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og yrkesfaglige området.
• kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid eller vitenskapelig forskning.

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper,

• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplærings tilpasset elevenes/lærlingenes behov

• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier
• kan bruke relevante forskningsresultater for å treffe begrunnende valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer,
• kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet
• kan analysere og forklare avanserte arbeidsprosesser i eget yrkesfag og sammenligne eget yrke med andre yrker i utdanningsprogrammet
• kan reflektere over forhold knyttet til verdiforankring og yrkesetiske utfordringer i fag- og yrkesopplæringen
• har endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og yrkesliv