Programplaner og emneplaner - Student
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Programplan
- Engelsk programnavn
- Teacher Education 1.-7. grade
- Gjelder fra
- 2019 HØST
- Studiepoeng
- 240 studiepoeng
- Varighet
- 8 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
-
Innledning
Opptakskravet er fullført bachelorgrad eller treårig grunnutdanning i sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie eller psykologi.
Opptak skjer i henhold til Forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Tilleggspoeng
Det gis 1 tilleggspoeng for søkere med grunnutdanning i barnevern og sosialt arbeid.
Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1) for relevant praksis ut over opptaksgrunnlaget. Relevant praksis er erfaring fra helse- og sosialfeltet.
Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1) for relevant tilleggsutdanning utover opptaksgrunnlaget. Relevant utdanning er emner fra sosialfaglige, utdanningsvitenskapelige og helsevitenskapelige fag.
Alle søkere blir rangert på grunnlag av den totale poengsummen.
Politiattest
Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet. Politiattesten leveres ved studiestart.
-
Læringsutbytte
Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbyttet må ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter. Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling, jf. § 2 "Læringsutbytte" i forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn:
Kandidaten
- har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i matematikk, norsk og øvrige fag som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring for de yngste elevene i fagene og lesing, skriving og regning
- har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag
- kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av de grunnleggende ferdighetene tilpasset elever på 1.-7. trinn
- har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn.
Kunnskap
Kandidaten
- har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet
- har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter
- har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster
- har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
- har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem
- har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger
- har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid
- har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen.
Ferdigheter
Kandidaten
- kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
- kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer
- kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
- kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
- forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer
- kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
- kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid
- kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
- har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
- kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
- kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk
- kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket
- innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole.
-
Innhold og oppbygging
Studieretningen tilbys kun på deltid;med en studiebelastning på 67 %. Studiet består av tre deler; obligatoriske teoriemner, masterklinikk og masteroppgave.
Studiestart er obligatorisk. All undervisning foregår på dagtid, og er ikke samlingsbasert. Undervisningen vil forsøksvis legges i bolker. Teoriemnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølge de er satt opp i i oversiktstabellen.
I andre semester tas Vitenskapsteori, samt ett av metodeemnene. Det gjenstående metodeemnet tas i fjerde semester. Studenten;bør derfor først velge metoden de planlegger å bruke i masteroppgaven.
Emnene Systemisk grunnlagsforståelse og;Psykiske tilstandsbilder hos barn og unge må være bestått før studenten kan begynne sin praksisperiode.;I masterklinikken integreres ulike behandlingsmetoder gjennom veiledet praksis.
Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng.;Pågående forskningsprosjekter som studenten;kan knytte seg;til vil bli presentert i andre semester på instituttets mastertorg. I andre semester skal studenten;utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter søke om veiledning. Oppgaven ferdigstilles i sjette semester.
Alle emner som inngår i graden må være bestått før studenten;kan levere masteroppgaven til sensur.;
Valgfritt emne Løper over flere semestre1. studieår
1. semester
Tegnspråk og tolking
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Engelsk 1
1. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Engelsk 2
1. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Kunst & Håndverk 1
1. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Kunst & Håndverk 2
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Lærerarbeid spesielle behov H13
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Mat og helse, Høst
1. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Mat og helse
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Mat og helse
1. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Matematikk 2
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Matematikk 2
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Musikk 2 H13
1. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Musikk 1, V19
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Naturfag 1 H13
1. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Naturfag 2 H13
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Norsk 2
1. semester
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Norsk 2
1. semester
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Praksis høst H13
1. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Praksis vår H13
2. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn RLE
1. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn RLE1
1. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn RLE 2
1. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Samfunnsfag 2 H13
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Samfunnsfag H12
1. semester
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Samfunnsfag
2. semester
Grunnskolelærer 1.7 trinn, Social Media, 4ÅR
-
Arbeids- og undervisningsformer
Studenten;blir presentert for varierte arbeidsformer og arbeidskrav. Gjennom gjentagende skriftlig arbeid får studenten trening i refleksjon, argumentasjon og ryddig framstilling. Muntlige framlegg og diskusjoner skal oppøve studenten;i dialogiske og drøftende ferdigheter. Studieretningen fremmer i faglig selvstendighet gjennom egenstudium og gjennomføring av et større vitenskapelig arbeid.;
Studenten;skal benytte APA-stil ved kildehenvisninger i alle skriftlige oppgaver.
Det anbefales sterkt å danne litteraturkollokvier.
-
Praksisstudier
Praksisopplæringen skal være tilrettelagt slik at studentene etter fullført utdanning er godt rustet til de ulike oppgaver og funksjoner som læreren støter på i sitt møte med elever og samarbeidende organer. All praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen skal være nært knyttet til undervisningen i fagene på høgskolen. Dette gjør lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjennom et tett og forpliktende samarbeid mellom praksislærere, studenter og faglærere.
Organiseringen av praksisopplæringen på Høgskolen i Oslo og Akershus sikrer at studentene får et tidlig møte med praksisfeltet i første semester og at de får praksis i skoler med et flerkulturelt læringsmiljø. Praksisopplæringen er veiledet, vurdert og variert. Studentene får veiledet praksisopplæring både på barneskolens 1.-4. trinn og 5.-7. trinn gjennom studietiden. Det er tett kobling mellom høgskolen og praksisfeltet med obligatoriske refleksjons- og fordypningsdager på høgskolen i praksisukene. Pedagogikk og elevkunnskap er, sammen med skolefagene, grunnstammen i praksisopplæringen. En praksisperiode kan bestå av hele uker eller enkeltstående dager. Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er i nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen fastsatt til minimum 100 dager.
Vurdering
Praksisopplæringen er veiledet, vurdert og variert. Veiledning og vurdering av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningene (både lærere i undervisningsfag og pedagogikk og elevkunnskap), praksislærerne og praksisskolens rektor. For å sikre helhetlig og sammenhengende lærerutdanning, sammenvevingen av teori og praksis og samarbeid om veiledning og vurdering, skal faglærerne i utdanningen også delta i deler av praksisopplæringen.
Tilstedeværelse og fravær fra praksisopplæringen
Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret.
Hele praksisperioden må gjennomføres på nytt, og studenten får ett års forsinkelse i studieløpet, dersom studenten har:
- fravær som ikke er dokumentert med egenmelding, legeattest eller innvilget permisjon.
- dokumentert fravær som av ulike årsaker ikke kan tas igjen i inneværende studieår.
(Retningslinjer for praksisopplæring ved grunnskole- og faglærerutdanningene, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier).
Progresjonsregler
Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen. Ved ikke bestått praksisperiode vil studenten få ett års opphold i studiet og kan ikke gjenoppta studiet før praksisperioden er bestått.
Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. (Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus).
Det er utarbeidet en egen plan for praksisopplæring i Grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn der både det praktiske opplegget rundt praksisperioder og vurdering og profesjonstemaene de ulike studieårene er nærmere beskrevet.
-
Internasjonalisering
Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle fag og i ulike fellesaktiviteter. Tredje og fjerde studieår er utdanningens internasjonale periode, der det blant annet legges til rette for internasjonal utveksling og praksisopplæring i utlandet. Pensum i utdanningen vil omfatte engelske tekster og pensumlitteratur skrevet av internasjonale forskere.
-
Vurdering og sensur
Pensumet er hentet både fra nasjonal og internasjonal litteratur.
En student som ønsker det, vil som en del av sitt masterstudium ha mulighet for et opphold ved et lærersted i utlandet. OsloMet - storbyuniversitetet har samarbeid med en rekke utenlandske universitet og høgskoler. Det arbeides kontinuerlig med å etablere faste ordninger med andre universitet og høgskoler vedrørende utveksling for masterstudenter i studieretning familiebehandling.
En student som ønsker å ta et semester i utlandet bør gjøre dette i samråd med studieadministrasjonen.
-
Øvrig informasjon
Mulighet for overgang til masterutdanning etter tredje studieår
Det kan søkes om opptak til masterstudier etter bestått tredje studieår (bachelorgrad). De nasjonale retningslinjene legger imidlertid føringer for hva som trengs for å oppnå grunnskolelærerkvalifisering. Studenten må ha 10 ekstra praksisdager og 30 studiepoeng i skolefag i tillegg til det de har tre første studieårene. Ulike masterstudier har ulike krav til hvilke fag en må ha utdanning i på bachelornivå. Det er også krav til karaktersnitt på bachelorgraden for å bli tatt opp på masterstudier. Disse kan variere fra studium til studium.
Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr masterstudier som forbereder for arbeid i grunnskolen. Søknad om opptak sendes Høgskolen i Oslo og Akershus. Opptak til masterstudier er hjemlet i egen forskrift.
1. studieår:
- Fag I: Norsk
- Fag 1: Norsk
- Fag II: Matematikk
- Pedagogikk og elevkunnskap
2. studieår:
- Fag III
- Fag III
- Fag II: Matematikk
- Pedagogikk og elevkunnskap
3. studieår:
- Fag IV
- Fag IV
- Pedagogikk og elevkunnskap
- Pedagogikk og elevkunnskap
1. studieår på master:
- Masterstudium. Må inkludere 10 dager praksis og 30 studiepoeng "skolefag" for å oppnå grunnskolelærersertifisering
2. studieår på master:
- Masterstudium
Masterstudier etter fullført fireårig grunnskolelærerutdanning
For mange studenter er det mest aktuelt å ta et masterstudium etter fullført grunnskolelærerutdanning eller også etter noen år som lærer. Det er full adgang til dette. Velges denne varianten, faller kravene om 10 dager praksis og 30 studiepoeng i skolefag bort, siden disse da allerede er oppfylt.
Overgang mellom grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. og 5.-10. trinn
Grunnskolelærerutdanningens trinn 1-7 og 5-10 er definert som ulike utdanninger. Studenter som ønsker overgang til en annen utdanning enn den de er tatt opp til, må søke ordinært opptak til ny utdanning, og kan deretter søke om godskriving/innpassing av tidligere avlagte fag og/eller emner. Omfanget av godskriving kan variere, avhengig av hvor store deler av tidligere gjennomførte fag som er felles i de to utdanningene.
Godskriving og forhåndsgodkjenning av annen utdanning er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler.
Mobilitet mellom lærerutdanningsinstitusjonene
Ved overflytting til Høgskolen i Oslo og Akershus fra annen høyere utdanningsinstitusjon etter 2. og 3. studieår i utdanningen må alle eksamener og all praksisopplæring som inngår i de aktuelle studieårene være bestått.
Høgskolen i Oslo og Akershus har et regionalt samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Det er et samarbeid om profil- og fagtilbud.
Sentrale grunnlagsdokumenter
- Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7- trinn og 5.-10. trinn
- Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn
- St. meld. nr. 11 (2008-2009), Innst. S. nr. 185 Læreren - rollen og utdanningen og referat fra stortingets behandling av saken 2. april 2009
- Lov om universiteter og høyskoler
- Læreplanverket for Kunnskapsløftet - generell del, prinsipper for opplæringen og læreplaner for fag
- Forskrift til opplæringslova - kapittel 14 om krav til kompetanse for lærere
- Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning
- Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning