G1NOR3200 Norsk 2, Spring Term Course description

Eksamen i Kroppsøving 2 består av to deleksamener. Deleksamen 1 og 2 vektes likt ved samlet karakter.

Deleksamen 1:

Individuell praktisk-metodisk eksamen. Omfang: ca. 30 minutter. Eksamen inneholder en praktisk undervisningsdel og en muntlig del. Forberedelsestid: 24 timer.

Deleksamen 2:

Individuell FoU-oppgave med omfang på 7000 ord +/- 10% leveres elektronisk innen oppgitt frist. Oppgaven må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Slike kriterier publiseres på høgskolens læringsplattform i god tid før studenten begynner på sin oppgave. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering og egenerklæring knyttet til hvorfor oppgaven ikke utløser NSD-krav, skal ligge som vedlegg i FoU-oppgaven ved innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen.

Deleksamen 1:

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Deleksamen 2:

Ved ikke bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide oppgaven ved første ny/utsatt eksamen. Etter dette leveres ny oppgave. Dersom FoU-oppgaven får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny FoU-oppgave ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert.

Fagplan for Norsk 2 (30 studiepoeng) vart godkjend av fakultetsstyret 20. mars 2012. Redaksjonelle endringar lagt inn 16. juni 2014. Pensum oppdatert 19. mai 2015. Revisjon godkjend på fullmakt av leiar i studieutvalet 30. juni 2015. Redaksjonelle endringar lagt inn 7. april 2016. Pensum oppdatert 9. juni 2017.

Fagplanen byggjer på forskrift om rammeplan for grunnskolelærarutdanningane for 1. - 7. trinn og 5. - 10. trinn, fastsett av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanninga 1. - 7. trinn og programplan for grunnskolelærarutdanning for 1. - 7. trinn ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsett av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Norsk er det største skolefaget og berande for læringa også i andre fag. Språk er grunnleggjande for tenking, forståing, oppleving og kommunikasjon. Formålet med norskfaget er å gi studentane høve til å vidareutvikle eit fagleg og didaktisk grunnlag for norskopplæring i grunnskolen. Studentane får ei utvida, forskingsbasert innsikt i norsk språk-, tekst- og litteraturvitskap. Arbeidet har også eit allmenndannande siktemål. Studiet skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentane sitt eige arbeid med språk og tekstar og didaktisk refleksjon. Studentane møter kulturarven og moderne tekstar i form av skjønnlitteratur og sakprosa, og dei blir utfordra til å drøfte og reflektere omkring identitet og fellesskap, etikk og verdiformidling i eit fleirkulturelt samfunn. Der det er naturleg, kan studentane ta del i utviklingsarbeidet til lærarane.

Studiet Norsk 2 (30 studiepoeng) byggjer vidare på Norsk 1 i grunnskolelærarutdanninga (eller samsvarande kompetanse) og kan veljast av tredje- eller fjerdeårsstudentar, og av eksterne søkjarar. Studiet er retta mot studentar som vil spesialisere seg for arbeid som norsklærar på barnetrinnet.

Ingen.

Etter fullført studium har studenten følgjande læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten

• har inngåande kjennskap til teoriar om lesing og skriving, særleg knytt til den andre lese- og skriveopplæringa
• har kunnskapar om språklege endringsprosessar, i fortid og samtid, om normeringsspørsmål i moderne norsk og om sentrale kjenneteikn ved norske dialektar
• har kunnskapar om kva for funksjonar lesing og skriving har hatt og har i kulturen vår og om kva som kjenneteiknar språkleg kommunikasjon i ulike medium
• har utvida kunnskapar om munnlege og skriftlege sjangrar og innsikt i korleis elevar frå 1. til 7. trinn utviklar kunnskapar om desse og kan nytte dei i eige tekstarbeid
• har litteraturhistorisk oversikt, kunnskapar om sentrale verk i norsk fiksjonslitteratur og sakprosa og kjennskap til teoriar om samansette tekstar
• har kunnskap om kva som skjer når ein barnelitterær tekst blir overført frå eit medium til eit anna (adaptasjon)

Ferdigheiter

Studenten

• kan organisere og drive tilpassa lese- og skriveopplæring for 1. til 7. trinn etter fagleg grunngitte prinsipp, også for elevar med norsk som andrespråk
• kan bruke språk- og tekstkunnskap aktivt i rettleiing av elevar i lese- og skriveprosessen
• kan vurdere og reflektere omkring ulike slags prøver i lesing og skriving og nytte resultatet av dei til fagleg utvikling for elevane
• kan leggje til rette for den munnlege språkutviklinga til elevane
• kan rettleie i arbeidet med tekstar slik at elevane kan utvikle seg sjølve, skaffe seg kunnskapar og førebu seg for aktiv deltaking i offentlege rom og samfunnet som eit heile
• kan samanlikne tekstar skrivne for barn med omsyn til innhald, form og funksjon
• kan setje sentrale norske tekstar inn i ein historisk samanheng, tolke dei og sjå dei i lys av nordisk og annan internasjonal litteratur
• kan lese, analysere, tolke og vurdere samansette tekstar og setje dei inn i ein større kulturell og offentleg samanheng

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere eigen praksis som norsklærar og grunngi vurderingane
• har innsikt i norskfaget ut frå forsking og i høve til fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut frå eit historisk perspektiv på faget
• har eit medvite forhold til korleis samtalen mellom lærar og elevar, og samtalen elevane imellom, kan fungere som reiskap for læring

Deleksamen 1:

Til forberedelsestiden: Alle hjelpemidler tillatt.

Til praktisk gjennomføring og muntlig eksamen: Øktplan.

Deleksamen 2:

Alle hjelpemidler tillatt.

Arbeidet i kurset vil i stor grad integrere dei faglege og dei didaktiske aspekta. Det vil vere ein kombinasjon av førelesing, gruppearbeid og individuelt arbeid. Arbeidskrava blir i nokon grad knytte opp mot observasjon og erfaringar i praksis. Studentane vil få variert erfaring med presentasjon, respons og fagleg refleksjon. Utvikling mot lærarprofesjonen og dei ulike arenaene i yrket vil vere aktuelt, t.d. tekstar retta både mot elevar, kollegaer og føresette. IKT blir nytta som eit verktøy i undervisninga til eiga skriving, presentasjon og tileigning av fagstoff. Studentane vil vidare få erfaring med og innsikt i å vere digital i norsk, mellom anna ved å vurdere, produsere og lese ulike digitale tekstar.

Fagovergripande perspektiv

I Norsk 2 vil ein jobbe mot arbeidet som framtidig klasselærar og teamlærar ved å nytte varierte metodar og tilnærmingar i undervisning og eige arbeid. Heile faget er profesjonsinnretta med fokus på forskingsbasert teori, læreplanforankring og didaktikk. Faget gir djupare innføring i dei grunnleggjande ferdigheitene, med særleg vekt på skriving, lesing, digital kompetanse og munnlegheit. Vurderingskompetanse og respons står sentralt, både retta mot elevar og medstudentar. Norskfaget har den fleirkulturelle, samansette barneskolen som fokus, der kjønns- og likestillingsperspektiv også blir vektlagt.

Fleirfagleg arbeid

I haustsemesteret i tredje studieår dreier det fleirfaglege arbeidet seg om berekraftig utvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringar som vi står overfor i dag. Entreprenørielle arbeidsmåtar er ein del av dette fleirfaglege emnet.

I vårsemesteret i tredje studieår dreier det fleirfaglege arbeidet seg om mangfald og inkludering i skolen. Utgangspunktet er eit breitt mangfaldsomgrep som omfattar språk, livssyn, kjønn og kultur. Eit viktig mål med dette fleirfaglege arbeidet er å gjere studentane i stand til å sjå og bruke mangfaldet i skolen som ein ressurs.

For å kunne gå opp til avsluttande eksamen i faga i fjerde studieår, er det krav om deltaking på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før¿». Profesjonsrekka blir gjennomført på fellestida til studentane eller på tidspunkt utover tider for fagstudia. Innhald og fokus vil kunne variere fra år til år, og blir gjort kjent på årsplanen til studentane.

Praksisopplæring

Praksisopplæringa i grunnskolelærarutdanningane er rettleidd og går over fire studieår. For nærare informasjon om praksisopplæringa, sjå plan for praksisopplæring i grunnskolelærarutdanninga 1.-7. trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringa er det beskrive profesjonstemaer for dei ulike studieåra. Vidareutdanningsstudentar har ikkje veileda praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

Desse profesjonstema er innhald i praksisopplæringa i det tredje studieåret

• Lærarens samfunnsmandat: lover, forskrifter og læreplanar.
• Klasseleiing - elevanes deltaking.
• Lokalt utviklingsarbeid.
• Samarbeid med aktørar i og utanfor skolen.
• Overgangar elevane møter i utdanningsløpet.
• Handle og begrunne ut frå profesjonsetiske krav og utfordringar.
• Skolens rolle i eit demokratisk og fleirkulturelt samfunn .

Internasjonalisering

Til noen av fagstudia er det høve til utanlandsopphald i 3 månader i sjette semester som rommar både praksis, bachelor og fordjupingsoppgåve i valt fag. Nærare oversikt over reisemål, søknadsrutinar og førebuing og alternativ fordjupingsoppgåve finst på nettsidene.

Haust

Følgjande arbeidskrav må vere godkjende for å få gå opp til individuell skriftleg samansett heimeeksamen.

• Arbeidskrav knytta til fleirfagleg arbeid.
• Didaktisk presentasjon i gruppe med felles notat og individuell refleksjon etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Målform: bokmål.
• Digital multimodal bildebok i gruppe etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Målform: valfri.
• Analyse og vurdering av elevtekst etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Målform: nynorsk.

Vår

Følgjande arbeidskrav må vere godkjende for å få gå opp til munnleg individuell eksamen med presentasjon.

• Arbeidskrav knytta til fleirfagleg arbeid.
• Adaptasjon med munnleg forteljing av klassisk verk for vaksne, tilpassa elevar på barnetrinnet. Gruppevis presentasjon med respons etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Målform tilpassa forteljinga.
• Utforming av informasjon til føresette om fagleg emne etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Individuelt arbeid, respons og felles publisering. Målform: bokmål.
• Utvikling av didaktisk læremiddel i gruppe med presentasjon etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Valfri målform.

Det vil i tillegg vere arbeidskrav i haust- og vårsemesteret som er knytte til fleirfaglege tema.

Arbeidskrava skal vere utførte innan fristar som går fram av undervisningsplanane for norskfaget.

Fråvere dokumentert med til dømes sjukemelding fritek ikkje for å innfri arbeidskrav. Studentar som på grunn av sjukdom eller anna dokumentert gyldig årsak ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, kan få forlengd frist. I kvart einskilt høve må ein avtale med læraren ny frist for å innfri arbeidskravet.

Arbeidskrav blir vurderte til "Godkjent" eller "Ikkje godkjent". Studentar som leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, men som får vurderinga "Ikkje godkjent", har høve til maksimum to nye innleveringar/utføringar. Studentane må då sjølve avtale ny vurdering av arbeidskravet med faglærar.

Fagleg aktivitet med krav om deltaking

Det er krav om deltaking i undervisninga fordi det inngår aktivitetar som krev samhandling, drøfting og refleksjon i direkte tilknyting til aktivitetar, oppgåver og anna undervisning. Manglande deltaking i faglege aktivitetar nemnde over, medfører at studentar ikkje får avleggje eksamen. Sjukdom fritek ikkje frå kravet om deltaking. For å avleggje eksamen krevst minimum 80 % deltaking. I særs spesielle høve kan studenten bli pålagt å gjennomføre eit alternativt arbeidskrav som erstatning for manglande frammøte.

Skikkavurdering

Lærarutdanningsinstitusjonar har ansvar for å vurdere om studentar er skikka for læraryrket. Slik vurdering går føre seg gjennom heile studiet og inngår i ei heilskapleg vurdering av studentens faglege og personlege føresetnader for å kunne fungere som lærar. Ein student som utgjer ein mogleg fare for elevars liv, fysiske og psykiske helse, rettar og tryggleik, er ikkje skikka for yrket. Studentar som viser lita evne til å meistre læraryrket, skal så tidleg som mogeleg i utdanninga bli informerte om dette. Dei skal eventuelt få råd og rettleiing slik at dei kan forbetre seg, eller få råd om å avslutte utdanninga. Konkrete vedtak om studenten er skikka som lærar, kan fattast gjennom heile studiet.

I Kroppsøving 2 skal studentene utvikle kunnskap omkring kroppen som redskap for utvikling av de fysisk-motoriske ferdighetene gjennom ulike bevegelsesaktiviteter og trening. Det legges vekt på å knytte teori til praksis, for å utvikle en bredere kunnskap og forståelse om kroppslig læring i et organisk, mekanisk og motorisk perspektiv. Aktivitetslærefaget tar for seg nye og alternative bevegelsesaktiviteter, samt at studentene skal kunne videreutvikle sine ferdigheter i praktiske emner fra Kroppsøving 1. Friluftslivsundervisningen vil være knyttet til andre årstider og vil kreve økt involvering fra studentene i så vel planlegging som gjennomføring av turene. Den didaktiske tilnærmingen referer seg til fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid, samt temaer som danning, mangfold, helse og friluftsliv. Det vil i tillegg pålegges studentene større ansvar i undervisningen, gjennom refleksjon og studentstyrte fagdidaktiske undervisningsopplegg.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om fagdidaktisk forskning i kroppsøving
• har kunnskap om ulike vurderingsformer i kroppsøving, samt dokumentasjon av læring i lys av kroppsøvingsfagets egenart
• har kunnskap om kroppsøving og kroppslig læring i et tverrfaglig perspektiv
• har kunnskap om dannelsesperspektivets innvirkning på undervisningen i kroppsøving
• har kunnskap om hvordan fair play-begrepet kan anvendes i kroppsøvingsfaget
• har kunnskap om trening og treningsprinsipper for barn og unge
• har kunnskap om menneskekroppens oppbygning og funksjon og dens betydning for motorisk og kroppslig læring
• har kunnskap om hvordan ulike bevegelsesmiljø påvirker barn og unges læring av bevegelser og motoriske ferdigheter

Ferdigheter

Studenten

• kan videreutvikle sitt aktivitetsrepertoar, sin kroppslige erfaring og arbeidsmåter for å lede differensiert læringsaktivitet
• kan anvende relevant teori og forskning for å forbedre og utvikle egen undervisningskompetanse i kroppsøving
• kan tilrettelegge for læring av idretts- og bevegelsesaktivitet, friluftsliv, leik, dans og tidsaktuelle bevegelsesaktiviteter i barne- og ungdomskulturen
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse i kroppsøving
• kan arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving
• kan identifisere farer, vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og miljø
• kan utføre livreddende førstehjelp, selvberging og livberging i vann utendørs

Generell kunnskap

Studenten

• kan bidra til nytekning og innovasjon i faget kroppsøving og til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving
• kan arbeide med mangfold og forskjellighet i kroppsøving og reflektere over fagets innhold og rolle i en flerkulturell skole
• kan utøve profesjonalitet som kroppsøvingslærer

I tillegg til fagets arbeids- og undervisningsformer, som er beskrevet i den innledende fagplandelen, er arbeidet med FoU-oppgaven organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og innlevering av skriftlig oppgave. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde, problemstilling og opplegg for oppgaven skal godkjennes av veileder.

Undervisningen i emnet skal i tillegg til undervisning i faglige emner gi støtte for oppgavearbeidet. Sentrale temaer for denne undervisningen er:

• Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder
• Seminar i pedagogikk som tar opp sentrale utfordringer i dagens grunnskole
• Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål
• Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess, der studenten gjennom en systematisk og etterprøvbare metoder skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette vil gjerne være å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Studenten vil også ofte samle et erfaringsmateriale og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt pensum og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygget.

FoU-oppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se mer informasjon om arbeidskrav i den innledende delen av fagplanen.

Arbeidskrav 1: Det stilles krav om minimum 80 % deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og undervisning som organiseres som egne kurs. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til praktisk-metodisk eksamen samme studieår. Studenten må ta igjen tapt undervisning neste studieår, og gå opp til neste ordinære eksamen.

Arbeidskrav 2: Egentur friluftsliv med en overnatting.

Arbeidskrav 3: 80 % aktiv deltakelse på friluftslivskurs på Hudøy. Omfang er fem dager. Dersom studenten ikke har tilfredsstilt dette arbeidskravet, mistes retten til å gå opp til praktisk-metodisk eksamen samme studieår. Studenten må ta igjen kurset neste studieår, og gå opp til neste ordinære eksamen.

Arbeidskrav 4: Kropp, bevegelse og aktivitet. Skriftlig innlevering. Omfang: 2000 ord (+/- 10 %) eksklusiv litteraturliste og eventuelle vedlegg. Nærmere beskrivelse og formelle krav til oppgaven vil bli gitt sammen med oppgaveteksten.

Arbeidskrav 6: Ball II. Studentene skal i gruppe utarbeide og utvikle et eget ballspill, og gjennomføre en økt på 60 minutter med medstudenter. Hensikten med arbeidskravet er å tenke innovativt omkring ballundervisning, og at studentene skal kunne gjøre didaktiske og pedagogiske betraktninger ved sin ballundervisning i kroppsøving.

Arbeidskrav 7: FoU-oppgaven.

• Innlevering av et notat på 400 ord (+/- 10 %) om opplegg for oppgaven. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign.
• Notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på 1500 ord (+/- 10%).
• Deltakelse på undervisning om utdanningsvitenskap og metode, forskningsetikk og grunnlagsspørsmål.
• Deltakelse på undervisning i akademisk skriving og IKT.
• Deltakelse på to veiledninger i seminar eller individuelt. Veileder setter opp tidspunkter og krav til bidrag.
• Deltakelse på delingskonferanse med eget framlegg og respons på medstudenters framlegg.