G1PEL3900 Bachelor's exam Course description

De fire faglige hovedemnene omfatter planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeid i faget. I tråd med de nasjonale retningslinjer for utdanningen legges det særlig vekt på mat og måltiders helsemessige dimensjon. Praktisk arbeid vil bli vektlagt og vil bli sett i lys av aktuell teori.

Mat og livsstil

• Norsk ernæringspolitikk og ernæringskunnskap.
• Nasjonale kostanbefalinger og helsefremmende livsstil.
• Mattrygghet og matvarehygiene.
• Matallergi og matintoleranse.
• Ferdigheter, praktiske metoder og ferdigheter og bruk av redskaper.
• Vurdering og praktisering av ulike oppskrifter.
• Måltidets helhetlige presentasjon.

Mat og forbruk

• Varemerking, produksjon og valg av råvarer.
• Begrepet trygg mat.
• Produktinformasjon og reklame.
• Miljøbevissthet og bærekraftig utvikling.
• Viktige lover og forskrifter som gjelder forbrukerens rettigheter og plikter.
• Gjenbruk og gjenvinning.

Mat og kultur

• Måltidsskikker til hverdag, høytid og fest.
• Kunnskap om Norsk tradisjonsmat.
• Mat i ulike kulturer og religioner.
• Samisk mattradisjon.
• Hvordan matkultur skaper identitet.
• Fagets historie.
• Endringer i arbeidsfordeling, arbeidsoppgaver og likestilling.
• Endringer i redskaper, tillagingsmåter og matvaner frem til i dag.
• Naturen som ressurs i matlagingen.

Fagdidaktikk

• Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i grunnskolen.
• Skole- hjemsamarbeid.
• Tilpasset opplæring.
• IKT - søke etter informasjon, presentere og sammenligne og vurdere næringsinnhold.
• LMS - felles læringsplattform.
• Entreprenørskap og/eller produktutvikling.
• Flerkulturelle problemstillinger.
• Likestilling.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske spørsmålsstillinger i utdanningsforskning
• har innsikt i sentrale spørsmål knyttet til forskningsmetoder med relevans for studier av virksomhet i og omkring skolen
• har kunnskap om sentrale praktiske, faglige og pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet som er utviklet gjennom bacheloroppgaven
• har inngående kunnskap om det emnet som den enkelte har fordypet seg i gjennom bacheloroppgaven

Ferdigheter

Studenten

• kan kritisk analysere relevant forskning om læringsarbeid og hvilken betydning denne kan ha for undervisningen og for alle elevers læring
• kan planlegge og delta i utviklings- og endringsprosesser i skolen, og kan kritisk vurdere disse i etterkant
• kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av en egen bacheloroppgave og har tilegnet seg ferdigheter i akademisk skriving

Generell kompetanse

Studenten

• kan vise et faglig engasjement i viktige spørsmål om skole og opplæring, og på et forskningsmessig grunnlag kunne analysere og formidle et sammensatt fagstoff på en overbevisende måte
• kan selvstendig forholde seg til forskningsetiske problemstillinger

Emne 4 er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og annen deltaking på konferanse der alle studenter presenterer oppgaveområdene, og innlevering av skriftlig oppgave. Deler av emnet krever tilstedeværelse. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde og problemstilling og opplegg for oppgaven godkjennes av veilederen.

Undervisningen i emne 4 skal gi støtte for oppgavearbeidet, ta opp generelle sider ved aktuelle skolespørsmål, og gi innsikt og kompetanse som gir nye lærere variert grunnlag for å møte framtidens skole og for danning av yrkesidentitet. Den tar opp følgende temaer:

• Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder .
• Seminar i fag studenten skriver oppgaven innenfor og i pedagogikk og elevkunnskap.
• Sentrale utfordringer i dagens grunnskole.
• Entreprenørskap og kunnskapsbasert nyskaping i yrkesliv, samfunn og skole.
• Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål.
• Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket.

Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess, der studenten gjennom en systematisk og etterprøvbare metoder skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette vil gjerne være å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Studenten vil også ofte samle et erfaringsmateriale og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygget.

Bacheloroppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført før bacheloroppgaven kan leveres til sensur:

• Innlevering av et kort notat (ca. en side) om opplegg for oppgaven. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign.
• Notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på inntil 1500 ord.

Frister for levering av arbeidskrav går fram av undervisningsplanen.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

• Deltakelse på flerfaglig undervisning om utdanningsvitenskap og metode, knyttet til felles pensum og tema og faglige og fagdidaktiske tema i det faget studenten har valgt å skrive oppgaven innenfor.
• Deltakelse på kurs i akademisk skriving og IKT.
• Deltakelse på to veiledninger i seminar eller individuelt. Veileder setter opp tidspunkter og krav til bidrag.
• Deltakelse på delingskonferanse med framlegg og som tilhører til medstudenter.

Tider for program med krav om deltakelse går fram av undervisningsplanen.

Avsluttende vurdering skjer i løpet av vårsemesteret gjennom innlevering av bacheloroppgaven.

Bacheloroppgaven leveres innen oppgitt frist. Oppgaven skal ha et omfang på om lag 7 000 ord og må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Bacheloroppgaven skal leveres digitalt. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering skal følge bacheloroppgaven ved innlevering.

Tittel og karakteren for bacheloroppgaven bli framhevet på vitnemålet.

Pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng) består av G1PEL1100, G1PEL2100, G1PEL3100 OG G1PEL3900. Eksamenskarakteren fra hvert emne vektes 25 prosent av avsluttende karakter og slås sammen til én samlet karakter for studieenheten.

Ny/utsatt eksamen

Dersom bacheloroppgaven får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny bacheloroppgave ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen i Emne 4 er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert. Ved ikke bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide oppgaven ved ny eksamen.

Vurderingskriterier for emne 4

A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet

B: Meget god. Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet

C: God. Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder.

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E: Tilstrekkelig. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer.

F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Alle.

Gradert karakterer (A-F).

Se fagplanen.