Masterstudium i internasjonal utvikling, utdanning og bærekraft Programplan

På bakgrunn av utviklingen i den norske skole og det norske samfunnet og myndighetenes internasjonale engasjement innen utdanning og utvikling, er behovet for praktisk og teoretisk spisskompetanse om utdanning i flerkulturelt og internasjonalt perspektiv økende. Masterprogrammet i flerkulturell og internasjonal utdanning tar sikte på å gi et utdanningstilbud på høyt nivå som gir nødvendig kompetanse både for arbeid i den norske flerkulturelle skole og for internasjonalt arbeid innen utdanningssektorer i Sør. Programmet representerer et alternativ til andre masterprogram innenfor pedagogikk og samfunnsvitenskap. Det særskilte med dette masterprogrammet er at det er profesjonsrettet, har en fler- og tverrfaglig karakter og fokuserer både på den flerkulturelle norske skole og arbeid knyttet til utdanning og utvikling i Sør.

Programmet kvalifiserer for arbeid med flerkulturelle utdanningsspørsmål i offentlig og privat virksomhet og for arbeid med utdanning og utvikling i Sør.

Fullført program gir graden «Master i flerkulturell og internasjonal utdanning»/»Master in Multicultural and International Education».

Målgruppen for programmet er lærere, veiledere og ledere i den norske flerkulturelle skolen og lærere og pedagoger som i ulike sammenhenger arbeider med utdanningsspørsmål i stat og kommune, privat virksomhet eller andre yrkesgrupper som arbeider med utdanning og utvikling i Nord og Sør.

Generelle krav

Det vises til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. For masterprogrammet i flerkulturell og internasjonal utdanning gjelder i tillegg følgende:

Det generelle grunnlaget for opptak er fullført og bestått:

• Tre år av allmennlærerutdanning eller førskole-/barnehagelærerutdanning med 60 studiepoeng fordypning i flerkulturelle eller internasjonale emner
• Bachelorgrad innenfor grunnskolelærerutdanning med 60 studiepoeng i samfunnsfag eller RLE
• Bachelorgrad i relevante samfunnsvitenskapelige fag med 30 studiepoeng fordypning i flerkulturelle eller internasjonale emner

Gjennomsnittskarakteren for de fag som inngår i det faglige grunnlaget må være C/2,7 eller bedre. For søkere med både tall og bokstaver som karakteruttrykk eller ugradert karakter, følges omregningsordning som fastsatt i forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Kvoter

(Studenter innenfor departementets kvoteprogram tas inn etter inngåtte avtaler og inngår ikke i de ordinære kvotene).

• Kvote 1: 40 % av studieplassene er forbeholdt søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.
• Kvote 2: Det gis tilleggspoeng i tillegg til karakterpoeng (se under).

Rangering

Tilleggspoeng i kvote 2 gis på følgende grunnlag:

• Relevant praksis ut over opptaksgrunnlaget. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. Stillingsforholdet må tilsvare minst en halv stilling i ett år eller en hel stilling i et halvt år for å telle ved beregningen av godkjent praksis og vurderes som følger:

0,5 poeng per halvår i inntil to år. Maksimalt 2 poeng.

• Relevant tilleggsutdanning ut over opptaksgrunnlaget:

0,5 poeng per 30 studiepoeng. Maksimalt 2 poeng.

Relevant praksis er praksis fra skole, barnehage, offentlig sektor, non-governmental organisations (NGO) eller tilsvarende virksomhet etter vurdering. Relevant utdanning er fag som kan inngå i det faglige grunnlaget, dvs. flerkulturelle og internasjonale emner.

Halvparten av studieplassene reserveres de som søker fordypningsområdet "Flerkulturelle utdanningsstudier", den andre halvparten av plassene til de som søker fordypningsområdet "Utdanning og utvikling i Sør". Hvis det er for få søkere til å fylle plassene i én av gruppene, benyttes plassene til søkere fra den andre gruppen.

Etter fullført utdanning har kandidaten tilegnet seg følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om og innsikt i ulike samfunnsvitenskapelige og pedagogiske perspektiver anvendt på flerkulturelle og internasjonale utdanningsspørsmål
• har fordypet kunnskap om og kan anvende vitenskapsteori og samfunnsvitenskapelig forskningsmetode
• har kunnskap om hvordan faglige problemstillinger kan analyseres og kan vurdere kritisk fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet til det flerkulturelle og internasjonale utdanningsområdet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende og analysere fler- og tverrfaglige tilnærminger i studiet av utdanningsspørsmål
• kan vurdere kritisk og analysere ulike problemstillinger knyttet til den flerkulturelle skolen og forholdet mellom utdanning og utvikling, og kan gjøre forskningsmessige studier av faglig relevante sammenhenger innen feltet
• kan bidra til utvikling av ny forskningsbasert kunnskap innen sitt fagfelt
• kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser på sitt fagfelt

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere relevante faglige problemstillinger og gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor fagområdet
• kan formidle egen og andres forskning muntlig og skriftlig på en faglig forsvarlig måte
• kan bidra til nytenkning og fagutvikling innenfor sitt fagfelt

Masterstudiet består av fem emner som skal sikre hensynet til felles faginnhold og gi mulighet til spesialisering og fordypning. Emne 1, 2 og 4 er felles for alle studentene. Emne 3 består av to fordypningsområder; 3a og 3b. Studentene velger enten 3a eller 3b. Studenter som velger fordypningsområdet Flerkulturelle utdanningsstudier, velger emne 3a. Studenter som velger fordypningsområdet Utdanning og utvikling i Sør, velger emne 3b. Emne 5 er masteroppgaven som kan skrives på norsk eller engelsk. Emnene kan bli organisert i mindre kursenheter. Undervisningen i emne 1, 2, 3b og 4 er på engelsk. Emne 3a undervises på norsk. Alle emner har krav om obligatorisk deltakelse i undervisningen.

Emne 1, 2 og 4 er felles for alle studentene. Emne 3 består av to fordypningsområder; 3a og 3b. Studentene velger enten 3a eller 3b. Studenter som velger fordypningsområdet "Flerkulturelle utdanningsstudier", velger emne 3a. Studenter som velger fordypningsområdet "Utdanning og utvikling i Sør", velger emne 3b. Emne 5 er masteroppgaven som kan skrives på norsk eller engelsk. Emnene kan bli organisert i mindre kursenheter.

Alle emner har krav om obligatorisk deltakelse i undervisningen.

Ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag tilbys masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap (120 stp.).

Studiet skal blant annet kvalifisere for

• høyere stillinger innenfor dokumentrelatert virksomhet
• forskning og utviklingsarbeid innenfor dokumentrelaterte emner
• undervisningsstillinger innenfor arkiv, bibliotek- og informasjonsfeltet
• opptak til doktorgradsstudier

Mastergraden oppnås i samsvar med departementets forskrift om krav til mastergrad, § 3.

Fullført og bestått studium gir graden Master i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Gradens engelske tittel er Master of Library and Information Science.

Masterprogrammet i bibliotek- og informasjonsvitenskap retter seg mot søkere med bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap - bachelorgrad i arkiv og dokumentbehandling - bachelorgrad med faglig fordypning innen masterstudiets fagområder.

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

For masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap gjelder følgende opptakskrav utover det som fremgår av forskriften:

Det generelle grunnlaget for opptak er bachelorgrad med en faglig fordypning på minst 80 studiepoeng innenfor ett eller flere av masterstudiets fagområde/-r:

• Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning
• Informasjon og samfunn
• Litteratur og kulturformidling
• Arkiv og dokumentbehandling

Der søker har mer enn 80 studiepoeng i sin faglige fordypning innenfor ett eller flere av masterstudiets fagområde/-r, legges til grunn for beregning de emner/karakterer som gir størst uttelling for søker.

For søkere med bachelorgrad i bibliotek- og informasjonsvitenskap fra HiOA legges følgende emner til grunn for beregningen:

• BIB1200 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.1
• BIB1300 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 1.2
• BIBPRAK2 Undersøkelsesmetoder i teori og praksis
• BIB2000 Teori og analyse
• BIB3300 Moderne skandinavisk litteratur ELLER BIB3200 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3 BIB3900 Bacheloroppgave

For søkere med bachelorgrad i arkiv og dokumentbehandling fra HiOA legges følgende til grunn for beregningen:

• Alle emner første studieår
• ARK2000 Digitalt depot
• ARK3900 Bacheloroppgave

Gjennomsnittskarakteren for de eksamener som inngår i den faglige fordypningen på 80 studiepoeng må være C eller bedre. Der det faglige grunnlaget er vurdert med andre vurderingsuttrykk, er minstekravet for opptak gjennomsnittskarakteren 2,7 eller bedre ved en gradert skala, eller resultatet bestått ved ugradert vurderingsuttrykk. Ved blandet karakteruttrykk for opptaksgrunnlaget må snittet tilsvare tallverdien for C, slik det fremgår av poengtabellen i § 5 i forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Kvoter

Søkergruppe 1

75 prosent av plassene ved opptak forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng. Søkere som ikke når opp i søkergruppe 1 konkurrerer videre i søkergruppe 2.

Søkergruppe 2

Forbeholdes søkere som tildeles tilleggspoeng for dokumentert relevant utdanning og/eller praksis ut over minstekravet. Med relevant utdanning menes fag innen masterstudiets fagområder.

Med relevant praksis menes heltidsarbeid i bibliotek, arkiv og beslektede virksomheter i minimum seks måneder sammenhengende etter endt utdanning.

Tilleggspoeng gis slik det fremgår av § 13 i forskrift om opptak ti studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Rangering av søkere reguleres av § 12 i forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Klage på opptak

Klage på opptak til masterstudiet stiles til Seksjon for opptak og veiledning ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Kandidatene skal etter gjennomført program ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten

• har avanserte kunnskaper innen den delen av bibliotek og informasjonsvitenskap han/hun har valgt å spesialisere seg i
• har omfattende kunnskaper om teorier og tilnærminger innen bibliotek- og informasjonsvitenskap generelt
• har spesialisert kunnskap om forskningsmetoder som brukes i bibliotek og informasjonsvitenskap
• kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike teorier og metoder på et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt

Ferdigheter

Kandidaten

• kan formulere problemstilling for et bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskningsprosjekt, drive forskning på internasjonalt nivå og kunne håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap på fagområdet
• kan anvende den bibliotek- og informasjonsfaglige kunnskapen hun/han har tilegnet seg på nye problemfelt og i nye kontekster

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan identifisere forskningsetiske problemstillinger
• kan bidra i tverrfaglige forsknings- og utviklingsprosjekter
• kan formidle gjennom anerkjente faglige publikasjonskanaler, og kan formidle til praksisfelt og allmennhet

Graden master i bibliotek- og informasjonsvitenskap oppnås etter 2 års heltidsstudium eller 4 års deltidsstudium. Mastergradsstudiet innledes første semester med et obligatorisk kurs i vitenskapsteori og metode. De påfølgende semestre velger studenten fritt fire emner fra studiets emneportefølje før studiet fullføres med en masteroppgave. Etter søknad kan eksterne emner innpasses. Alle valgfrie emner tilbys innenfor rammen av et normert studieløp på to år, såfremt et tilstrekkelig antall studenter melder seg til det enkelte emne. Det faglige innholdet er inndelt i emnegrupper. Hvert emne avsluttes med avsluttende vurdering. Emnene rullerer mellom vår og høst. Vi gjør oppmerksom på at det kan komme endringer i hvilke valgfrie emner som tilbys.

Studieprogresjon

Normert studierett for masterstudiet er to år for fulltidsstudenter og fire år for deltidsstudenter. Eventuell søknad om utvidet studierett må begrunnes særskilt og blir vurdert individuelt. Les mer om vilkår for studierett/ tap av studierett i forskrift om studier og eksamen ved HiOA.

Minst 60 studiepoeng må være fullført og bestått før avtale om veiledning av masteroppgaven og deltakelse på avhandlingsseminar igangsettes. Se også under emnet Masteroppgave for nærmere informasjon om organiseringen av arbeidet med masteroppgaven