Masterstudium i internasjonal utvikling, utdanning og bærekraft Programplan

På bakgrunn av utviklingen i den norske skole og det norske samfunnet og myndighetenes internasjonale engasjement innen utdanning og utvikling, er behovet for praktisk og teoretisk spisskompetanse om utdanning i flerkulturelt og internasjonalt perspektiv økende. Masterprogrammet i flerkulturell og internasjonal utdanning tar sikte på å gi et utdanningstilbud på høyt nivå som gir nødvendig kompetanse både for arbeid i den norske flerkulturelle skole og for internasjonalt arbeid innen utdanningssektorer i Sør. Programmet representerer et alternativ til andre masterprogram innenfor pedagogikk og samfunnsvitenskap. Det særskilte med dette masterprogrammet er at det er profesjonsrettet, har en fler- og tverrfaglig karakter og fokuserer både på den flerkulturelle norske skole og arbeid knyttet til utdanning og utvikling i Sør.

Programmet kvalifiserer for arbeid med flerkulturelle utdanningsspørsmål i offentlig og privat virksomhet og for arbeid med utdanning og utvikling i Sør.

Fullført program gir graden «Master i flerkulturell og internasjonal utdanning»/»Master in Multicultural and International Education».

Målgruppen for programmet er lærere, veiledere og ledere i den norske flerkulturelle skolen og lærere og pedagoger som i ulike sammenhenger arbeider med utdanningsspørsmål i stat og kommune, privat virksomhet eller andre yrkesgrupper som arbeider med utdanning og utvikling i Nord og Sør.

Generelle krav

Det vises til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. For masterprogrammet i flerkulturell og internasjonal utdanning gjelder i tillegg følgende:

Det generelle grunnlaget for opptak er fullført og bestått:

• Tre år av allmennlærerutdanning eller førskole-/barnehagelærerutdanning med 60 studiepoeng fordypning i flerkulturelle eller internasjonale emner
• Bachelorgrad innenfor grunnskolelærerutdanning med 60 studiepoeng i samfunnsfag eller RLE
• Bachelorgrad i relevante samfunnsvitenskapelige fag med 30 studiepoeng fordypning i flerkulturelle eller internasjonale emner

Gjennomsnittskarakteren for de fag som inngår i det faglige grunnlaget må være C/2,7 eller bedre. For søkere med både tall og bokstaver som karakteruttrykk eller ugradert karakter, følges omregningsordning som fastsatt i forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Kvoter

(Studenter innenfor departementets kvoteprogram tas inn etter inngåtte avtaler og inngår ikke i de ordinære kvotene).

• Kvote 1: 40 % av studieplassene er forbeholdt søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.
• Kvote 2: Det gis tilleggspoeng i tillegg til karakterpoeng (se under).

Rangering

Tilleggspoeng i kvote 2 gis på følgende grunnlag:

• Relevant praksis ut over opptaksgrunnlaget. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. Stillingsforholdet må tilsvare minst en halv stilling i ett år eller en hel stilling i et halvt år for å telle ved beregningen av godkjent praksis og vurderes som følger:

0,5 poeng per halvår i inntil to år. Maksimalt 2 poeng.

• Relevant tilleggsutdanning ut over opptaksgrunnlaget:

0,5 poeng per 30 studiepoeng. Maksimalt 2 poeng.

Relevant praksis er praksis fra skole, barnehage, offentlig sektor, non-governmental organisations (NGO) eller tilsvarende virksomhet etter vurdering. Relevant utdanning er fag som kan inngå i det faglige grunnlaget, dvs. flerkulturelle og internasjonale emner.

Halvparten av studieplassene reserveres de som søker fordypningsområdet "Flerkulturelle utdanningsstudier", den andre halvparten av plassene til de som søker fordypningsområdet "Utdanning og utvikling i Sør". Hvis det er for få søkere til å fylle plassene i én av gruppene, benyttes plassene til søkere fra den andre gruppen.

Etter fullført utdanning har kandidaten tilegnet seg følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om og innsikt i ulike samfunnsvitenskapelige og pedagogiske perspektiver anvendt på flerkulturelle og internasjonale utdanningsspørsmål
• har fordypet kunnskap om og kan anvende vitenskapsteori og samfunnsvitenskapelig forskningsmetode
• har kunnskap om hvordan faglige problemstillinger kan analyseres og kan vurdere kritisk fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet til det flerkulturelle og internasjonale utdanningsområdet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende og analysere fler- og tverrfaglige tilnærminger i studiet av utdanningsspørsmål
• kan vurdere kritisk og analysere ulike problemstillinger knyttet til den flerkulturelle skolen og forholdet mellom utdanning og utvikling, og kan gjøre forskningsmessige studier av faglig relevante sammenhenger innen feltet
• kan bidra til utvikling av ny forskningsbasert kunnskap innen sitt fagfelt
• kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser på sitt fagfelt

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere relevante faglige problemstillinger og gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor fagområdet
• kan formidle egen og andres forskning muntlig og skriftlig på en faglig forsvarlig måte
• kan bidra til nytenkning og fagutvikling innenfor sitt fagfelt

Masterstudiet består av fem emner som skal sikre hensynet til felles faginnhold og gi mulighet til spesialisering og fordypning. Emne 1, 2 og 4 er felles for alle studentene. Emne 3 består av to fordypningsområder; 3a og 3b. Studentene velger enten 3a eller 3b. Studenter som velger fordypningsområdet Flerkulturelle utdanningsstudier, velger emne 3a. Studenter som velger fordypningsområdet Utdanning og utvikling i Sør, velger emne 3b. Emne 5 er masteroppgaven som kan skrives på norsk eller engelsk. Emnene kan bli organisert i mindre kursenheter. Undervisningen i emne 1, 2, 3b og 4 er på engelsk. Emne 3a undervises på norsk. Alle emner har krav om obligatorisk deltakelse i undervisningen.

Emne 1, 2 og 4 er felles for alle studentene. Emne 3 består av to fordypningsområder; 3a og 3b. Studentene velger enten 3a eller 3b. Studenter som velger fordypningsområdet "Flerkulturelle utdanningsstudier", velger emne 3a. Studenter som velger fordypningsområdet "Utdanning og utvikling i Sør", velger emne 3b. Emne 5 er masteroppgaven som kan skrives på norsk eller engelsk. Emnene kan bli organisert i mindre kursenheter.

Alle emner har krav om obligatorisk deltakelse i undervisningen.

Programmet er organisert som et fulltidsstudium over to år. Masterstudiet vektlegger selvstendighet, prosess og progresjon. Det veksles derfor mellom forelesninger, seminarer, seminarpresentasjoner, veileder- og studentrespons, samtaler, diskusjoner i større og mindre grupper, skriving av essay/fagartikkel og masteroppgave. Masteroppgavens prosjektbeskrivelse presenteres på oppgaveseminarer i andre semester. Undervisningen i de fem emnene tilbys bare én gang i året. Faglig ansvarlig legger ved programmets start fram en plan over hvilke temaer fra hvert av emnene det vil bli undervist i. Valg av temaer vil være avhengig av fagpersonalet som er knyttet til masterprogrammet, men vil så langt det er mulig også ta hensyn til ønsker fra studentene.

Programmet tar opp internasjonale studenter gjennom Kunnskapsdepartementets kvoteordning. Undervisningen i emne 1, 2, 3b og 4 foregår derfor på engelsk, men studentene kan velge om de vil besvare oppgaver/eksamener på norsk eller engelsk. Undervisningen i emne 3a foregår på norsk. Det er utarbeidet en engelsk oversettelse av programplanen og emneplanene, og disse er tilgjengelige for internasjonale studenter som tas opp til studiet.

Det legges også vekt på forskningsformidling utenfor mastermiljøet (for eksempel grunnskole- og barnehagelærerutdanningene (GLU og BLU) samt flerkulturelle studier og utviklingsstudier). Ledelsen av masterprogrammet samarbeider med studielederne og faglærerne på GLU og BLU for å finne egnede fora for forskningsformidling.

Studentene må stimuleres til åpenhet og ydmykhet overfor nye kunnskapsfelt. Ved å utfordre studentene til å benytte egne erfaringer, ulike teoretiske referanserammer og sette perspektivene inn i nye sammenhenger, vil programmet bidra til å synliggjøre og styrke verdien av et internasjonal og flerkulturell fokus. Den tverrfaglige innretningen til programmet dyktiggjør studentene til å sette et avgrenset tema inn i en faglig overgripende sammenheng.

Programmets veilednings- og evalueringsordning skal tjene de verdier, mål, emner og arbeidsformer som er sentrale i faget. Veiledning og evaluering skal skje fortløpende gjennom begge studieår. Etter hvert emne og hvert semester skal studenter og lærere oppsummere og evaluere undervisningen og andre læringsaktiviteter. Hovedformålet med evaluering, vurdering og veiledning er å forbedre den faglige utviklingen hos den enkelte student og bidra til et tryggere og mer utfordrende læringsmiljø.

Første programår

Undervisningen legges i høstsemesteret til to til tre dager per uke i ca. 12 uker fordelt mellom emne 1, 2 og 3a/3b. Studentene velger enten emne 3a eller 3b. Andre halvdel av emnene 3a og 3b fortsetter i vårsemesteret. Undervisningen er obligatorisk. I tillegg til undervisningen organiseres det ukentlige seminarer også med obligatorisk tilstedeværelse. Semesterplan legges fram ved semesterstart.

I vårsemesteret legges undervisningen til to til tre dager per uke i ca. 12 uker fordelt mellom emne 3 a/3b og emne 4. Undervisningen er obligatorisk. Semesterplan legges fram ved semesterstart.

Andre programår

I det andre programåret vil det arrangeres obligatoriske masterseminar der masterstudentene diskuterer feltarbeid og presenterer arbeidet med oppgaven (åpent for alle masterstudentene, men særlig tilrettelagt for studenter som arbeider med oppgaven). Dette året skal ellers i hovedsak benyttes til arbeid med masteroppgaven under veiledning av oppnevnte veileder(e). Faglitteratur tilknyttet masteroppgavens problemstillinger og metoder skal velges i samråd med, og godkjennes av, hovedveileder.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Studenter som er tatt opp på grunnlag av tre fullførte år av grunnskolelærerutdanningen, får tilbud om ti dager praksisopplæring knyttet til fagfordypningen i første år av masterstudiet. De må ved opptak melde fra om at de ønsker dette til Seksjon for praksisadministrasjon ved fakultetet. Praksisopplæringen gjennomføres sammen med fjerdeårsstudentene på grunnskolelærerutdanningene. Nærmere informasjon finnes i praksisplan for grunnskolelærerutdanning 1-7/5-10.

Studieprogrammet fokuserer på internasjonale forhold, og studiemiljøet er internasjonalt ettersom det rekrutteres studenter fra hele verden. Studentsammensetningen og det at undervisningen foregår på engelsk, bidrar til å gi studentene internasjonal erfaring. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere.  Ved siden av at studentene er i et internasjonalt fagmiljø gjennom hele studiet, legges det til rette for at datainnsamlingsdelen av masteroppgaven (60 studiepoeng) kan gjennomføres i utlandet som feltstudium.

Undervisningen er obligatorisk fordi det legges vekt på at arbeidsmåtene på masterprogrammet er preget av dialog og diskusjoner som drar nytte av de ulike former for praksiserfaring og faglig bakgrunn som studentene bringer med seg inn i programmet. Det stilles krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen for hvert emne, samt i seminarene. Kravet om obligatorisk tilstedeværelse begrunnes i studiets vektlegging av studentmedvirkning, samarbeidslæring og dialog. Studentgruppens sammensetning med både internasjonale studenter og studenter fra Norge er en forutsetning for internasjonal og interkulturell læring, som er kjerneverdier i programmet. Uten studentenes tilstedeværelse faller denne sentrale læringsmuligheten bort.

Arbeidskravene er beskrevet i hver enkelt emneplan. Ved godkjenning av obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen regnes alt fravær med, uansett grunn. I spesielle tilfeller der dette kravet medfører urimelighet for studenten, kan for eksempel dokumentert sykefravær vurderes og eventuell kompensasjon avtales.

Avsluttende vurdering

Alle emner i første studieår må være bestått og alle arbeidskrav være godkjent for at studenten skal få tildelt veileder og kunne melde seg til avsluttende vurdering med masteroppgave og muntlig eksamen. I helt særskilte tilfeller kan det etter søknad vurderes om dette kravet delvis kan fravikes. Nærmere informasjon om avsluttende vurdering finnes i de enkelte emneplanene.

Vitnemål

På vitnemålet framkommer de ulike obligatoriske emnene i studieprogrammet som er bestått (emne 1, 2, 3a/3b, 4 og 5).

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Karakterskala

A - Fremragende

Kvalitativ beskrivelse for eksamen : Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen

B - Meget god

Kvalitativ beskrivelse for eksamen : Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser meget god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

C - God

Kvalitativ beskrivelse for eksamen : Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene

D - Nokså god

Kvalitativ beskrivelse for eksamen : Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.

E - Tilstrekkelig

Kvalitativ beskrivelse for eksamen : Kandidaten har noe oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.

F - Ikke bestått

Kvalitativ beskrivelse for eksamen : Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen.

Approved by the department board on 13 December 2002Approved by the board of HiOA on 8 May 2003

Revision approved by the Academic Affairs Committee of HiOA on 12 December 2013

Editorial amendments made on 20 January and 11 April 2016

The most recent revision was approved by the authority of the chair of the Academic Affairs Committee on 23 February 2017

Revision approved by the Academic Affairs Committee on 12 October 2017

Valid from autumn 2018