FLKM4300 Flerkulturelle utdanningsstudier Emneplan

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

KnowledgeThe student

• has thorough knowledge of important theoretical and empirical issues linked to inequality and power in the Global South
• has advanced research-based knowledge of global inequality and poverty

SkillsThe student

• is capable of explaining how theoretical perspectives and methodological approaches influence findings on the relationships between power and inequality in the Global South
• is capable of comparing and critically assessing theories and methods applied to studies of power and inequality
• is capable of analysing existing theories and perspectives with respect to connections between power and distribution in the Global South

General competence

The student

• is capable of transferring and adapting research questions and approaches from the analysis of power and distribution in developing regions to other geographical areas, including Norway and other OECD countries
• is capable of assessing, applying and disseminating new knowledge and academic perspectives related to the study of inequality and power

The teaching consists of lectures and seminars. See the programme description for further details.

The following required coursework must be approved before the student can take the exam:

• The student must give a presentation lasting 15–30 minutes (individually or as part of a group) of an article, chapter in a book etc. at a plenary session during the course.
• 80 % attendance requirement

The purpose of the oral presentation is to encourage students to engage in more oral activity and improve their oral presentation skills, and to present the academic content to a live audience in an organised and effective manner. The oral presentation is intended to help the student to acquire the skills specified in the learning outcomes for the course.

Innenfor emnet Flerkulturelle utdanningsstudier legges det vekt på temaer knyttet til undervisning og læring i en flerkulturell kontekst. Eksempler på slike temaer er utdanningspolitikk, historie, kultur, kompleksitet, identitet og forholdet majoritet og minoritet. Disse delområdene skal utfylle og belyse hverandre. Utover emnets pensum skal studentene bli kjent med oppdatert forskning på feltet, både nasjonalt og internasjonalt.

Den flerkulturelle skolen i skjæringspunktet mellom pedagogikk og politikk

I arbeidet med temaet Den flerkulturelle skolen i skjæringspunktet mellom pedagogikk og politikk analyseres politiske rammebetingelser for utdanning av ulike kategorier etniske minoriteter. Etnopolitikk, utdanningspolitikk og retorikk analyseres med fokus på ulike definisjoner av begrepet «lik rett til utdanning» i forhold til forskjellige kategorier minoritetselever i grunnskolen og den videregående skolen.

Hva innebærer utøvelsen av et kompetent og selvstendig pedagogisk skjønn i en interkulturell kontekst, i skjæringspunktet mellom utdanning og politikk? Dette er ett av flere spørsmål som vil bli analysert i et historisk og samtidig perspektiv med fokus på både læreres, skolelederes og pedagogisk-psykologiske rådgiveres profesjonelle virksomhet i den flerkulturelle skolen.

Dynamikken i utdanningsfeltet studeres, blant annet med fokus på pedagogisk ledelse tilpasset undervisning i den flerkulturelle skolen. I denne forbindelse studeres marginaliseringsprosesser i den flerkulturelle skolen. Likeså vil rasisme som sosialt fenomen, den såkalte nyrasismen og skolers antirasistiske arbeid være et vesentlig tema. Lærerrekruttering, samarbeid mellom skole og hjem og disiplinære utfordringer i den flerkulturelle skolen vil også bli studert i lys av interkulturell og flerkulturell pedagogisk teori.

Kulturarv og kulturell kompleksitet

Kulturarv og kulturell kompleksitet er et tema med målsetting om å skape bevissthet og kunnskap om de kulturelle forutsetninger som ligger i skolen som institusjon, i fagene og blant aktørene i skolesamfunnet. Temaet vil fokusere på tre nivåer i skolesamfunnet. For det første vil skolens institusjonelle verdigrunnlag belyses i et historisk, dagsaktuelt og flerkulturelt perspektiv. I europeisk og norsk kontekst er forholdet mellom skolens verdimessige forankring uttrykt i læreplaner, formålsparagraf og undervisningen om religion og livssyn. For det andre vil innhold og arbeidsmåter i skolens fagundervisning belyses i et flerkulturelt og interkulturelt perspektiv.

Er skolefagene monokulturelle eller endrer de seg i takt med den økende flerkulturalitet blant elevene? Hvordan håndteres pluralitet og forskjellighet i skolehverdagen? For det tredje vil skolens innhold sees i sammenheng med elevenes hjemmemiljø og lokalmiljø. Hvordan fungerer skole-hjem-samarbeidet på flerkulturelle skoler? I hvilken grad opplever elevene anerkjennelse for sine kulturelle, religiøse og sosiale tilhørigheter? I hvilken grad møter skolen den trans-kulturalitet som finnes i barne- og ungdomsmiljøene? Minoritetsrettigheter, religionsdialog og identitetsproblematikk drøftes. Kjønn, status, roller og hierarkier i familielivet og i utdanningssystemet belyses i et komparativt perspektiv. Elevperspektiver, individuelle og kulturelle forutsetninger vektlegges.

The course is assessed on the basis of an individual written home exam over seven days, with a scope of 3,500 words +/- 10 %, followed by an oral exam lasting approx. 30 minutes. The oral exam is based on the written paper and reading list in course 3b. One grade is awarded for the home exam and the oral exam. The grade is set after the oral exam.

Resit/rescheduled exams

Resit/rescheduled exams are organised in the same way as ordinary exams.

Right of appeal

If a student appeals the grade, both parts of the exam must be re-assessed together. A new oral exam will be held.

Examination support material is permitted for the home exam.

Letter grades ranging from A to F are used, with A being the highest grade and E the poorest pass grade, and F being a fail grade.

The exam is assessed by one internal and one external examiner.

The course deals with important theories and concepts concerning inequality and power in developing countries, and theoretical analyses of processes that create, change and maintain inequality. Particular emphasis is placed on how power affects distribution through relations of class, gender, ethnicity, race, patron-client relationships and political-economic organisation.

Eksamen blir vurdert av en intern og en ekstern sensor.