Programplaner og emneplaner - Student

EPN-V2

Engelsk emnenavn: Multicultural Education Studies

Studieprogram: Masterstudium i internasjonal utvikling, utdanning og bærekraft

Omfang: 20.0 stp.

Studieår: 2017/2018

Programplan: Masterstudium i internasjonal utvikling, utdanning og bærekraft (2017 HØST )

Emnehistorikk

Innledning

Dette emnet har to hovedtemaer:

Den flerkulturelle skolen i skjæringspunktet mellom pedagogikk og politikk (tilsvarer 10 studiepoeng)
Kulturarv og kulturell kompleksitet (tilsvarer 10 studiepoeng)

Forkunnskapskrav

Ingen forkunnskapskrav.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten tilegnet seg følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten:

har tilegnet seg kunnskap om og innsikt i konkrete problemområder innenfor feltet flerkulturelle utdanningsstudier
har oversikt over og fordypet forskningsmessig kunnskap om ulike flerkulturelle, samfunnsvitenskapelige og utdanningsmessige perspektiver og kan anvende disse i henhold til aktuelle temaer innen emnet
har tilegnet seg bred kunnskap om interkulturell og flerkulturell pedagogisk teori og hvordan dette kan implementeres i den flerkulturelle skolen

Ferdigheter

Studenten:

kan gi en faglig kompetent redegjørelse for relevante tema innen emnet
kan sammenligne forskningsbasert kunnskap innen emnet

Generell kompetanse

Studenten:

kan redegjøre for og problematisere relevant teori innenfor forskningsfeltet flerkulturelle utdanningsstudier
kan bruke og formidle ny kunnskap og faglige problemstillinger innenfor interkulturell og flerkulturell pedagogikk

Innhold

Innenfor emnet Flerkulturelle utdanningsstudier legges det vekt på temaer knyttet til undervisning og læring i en flerkulturell kontekst. Eksempler på slike temaer er utdanningspolitikk, historie, kultur, kompleksitet, identitet og forholdet majoritet og minoritet. Disse delområdene skal utfylle og belyse hverandre. Utover emnets pensum skal studentene bli kjent med oppdatert forskning på feltet, både nasjonalt og internasjonalt.

Den flerkulturelle skolen i skjæringspunktet mellom pedagogikk og politikk

I arbeidet med temaet Den flerkulturelle skolen i skjæringspunktet mellom pedagogikk og politikk analyseres politiske rammebetingelser for utdanning av ulike kategorier etniske minoriteter. Etnopolitikk, utdanningspolitikk og retorikk analyseres med fokus på ulike definisjoner av begrepet «lik rett til utdanning» i forhold til forskjellige kategorier minoritetselever i grunnskolen og den videregående skolen.

Hva innebærer utøvelsen av et kompetent og selvstendig pedagogisk skjønn i en interkulturell kontekst, i skjæringspunktet mellom utdanning og politikk? Dette er ett av flere spørsmål som vil bli analysert i et historisk og samtidig perspektiv med fokus på både læreres, skolelederes og pedagogisk-psykologiske rådgiveres profesjonelle virksomhet i den flerkulturelle skolen.

Dynamikken i utdanningsfeltet studeres, blant annet med fokus på pedagogisk ledelse tilpasset undervisning i den flerkulturelle skolen. I denne forbindelse studeres marginaliseringsprosesser i den flerkulturelle skolen. Likeså vil rasisme som sosialt fenomen, den såkalte nyrasismen og skolers antirasistiske arbeid være et vesentlig tema. Lærerrekruttering, samarbeid mellom skole og hjem og disiplinære utfordringer i den flerkulturelle skolen vil også bli studert i lys av interkulturell og flerkulturell pedagogisk teori.

Kulturarv og kulturell kompleksitet

Kulturarv og kulturell kompleksitet er et tema med målsetting om å skape bevissthet og kunnskap om de kulturelle forutsetninger som ligger i skolen som institusjon, i fagene og blant aktørene i skolesamfunnet. Temaet vil fokusere på tre nivåer i skolesamfunnet. For det første vil skolens institusjonelle verdigrunnlag belyses i et historisk, dagsaktuelt og flerkulturelt perspektiv. I europeisk og norsk kontekst er forholdet mellom skolens verdimessige forankring uttrykt i læreplaner, formålsparagraf og undervisningen om religion og livssyn. For det andre vil innhold og arbeidsmåter i skolens fagundervisning belyses i et flerkulturelt og interkulturelt perspektiv.

Er skolefagene monokulturelle eller endrer de seg i takt med den økende flerkulturalitet blant elevene? Hvordan håndteres pluralitet og forskjellighet i skolehverdagen? For det tredje vil skolens innhold sees i sammenheng med elevenes hjemmemiljø og lokalmiljø. Hvordan fungerer skole-hjem-samarbeidet på flerkulturelle skoler? I hvilken grad opplever elevene anerkjennelse for sine kulturelle, religiøse og sosiale tilhørigheter? I hvilken grad møter skolen den trans-kulturalitet som finnes i barne- og ungdomsmiljøene? Minoritetsrettigheter, religionsdialog og identitetsproblematikk drøftes. Kjønn, status, roller og hierarkier i familielivet og i utdanningssystemet belyses i et komparativt perspektiv. Elevperspektiver, individuelle og kulturelle forutsetninger vektlegges.

Arbeids- og undervisningsformer

Det legges opp til arbeids- og undervisningsformer som er preget av forelesninger samt dialog og diskusjoner hvor studentenes ulike praksiserfaringer og faglig bakgrunn bringers inn. Undervisningsspråket er norsk. Se programplanen for en mer utfyllende beskrivelse. Aktiv deltakelse i undervisningen forventes.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Studenten må presentere (individuelt eller i gruppe) en artikkel, bokkapittel e.l. i plenum i løpet av emnet, med varighet på 15-30 minutter.
Det stilles krav om 80 prosent deltakelse i undervisningen.

Formålet med den muntlige presentasjonen er å bidra til økt muntlig aktivitet og bedre muntlig fremstillingsevne blant studentene, i tillegg til å presentere det faglige innholdet i en organisert og effektiv måte til et levende publikum. Den muntlige presentasjonen skal bidra til at studenten oppnår de ferdighetene som fremgår av emneplanen.

Masterprogrammet er preget av dialog og diskusjoner som drar nytte av de ulike former for praksiserfaring og faglig bakgrunn som studentene bringer med seg inn i programmet. Det stilles derfor krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innlevering/utførelse av arbeidskrav fastsettes i hvert enkelt tilfelle av den aktuelle læreren. Overskredet fraværskvote kan etter vurdering kompenseres med en form for skriftlig innlevering etter avtale med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Vurdering og eksamen

Vurderingen består av en individuell skriftlig to ukers hjemmeeksamen på 6000 ord +/- 10 prosent med påfølgende individuell muntlig eksamen på inntil 45 minutter. Muntlig eksamen tar utgangspunkt i den skriftlige besvarelsen og pensum i emne 3a. Ved muntlig eksamen kan karakteren på hjemmeeksamenen justeres opp eller ned inntil én karakter ut fra studentens prestasjon. Det gis én karakter på emnet.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen.

Klageadgang

Det kan klages over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ved klage på karakterfastsetting på hjemmeeksamenen, må muntlig eksamen gjennomføres på nytt.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler tillatte ved hjemmeeksamen.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F.

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter for bestått, og F for ikke bestått.

Sensorordning

Eksamen blir vurdert av en intern og en ekstern sensor.