Programplaner og emneplaner - Student
FLKM4400 Utdanning og utvikling i Sør Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Education and Development in the global South
- Studieprogram
-
Masterstudium i internasjonal utvikling, utdanning og bærekraft
- Omfang
- 20.0 stp.
- Studieår
- 2017/2018
- Emnehistorikk
-
Innledning
Dette emnet har to hovedtemaer:
- Utdanning og utvikling, kultur og kjønn (tilsvarer 10 studiepoeng)
- Skole og utdanning, bistand og forskning (tilsvarer 10 studiepoeng).
Forkunnskapskrav
Ingen forkunnskapskrav.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten tilegnet seg følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
Kunnskap
Studenten:
- har tilegnet seg fordypet kunnskap om og innsikt i feltet utdanning og utvikling i Sør
- har oversikt over nyere forskningskunnskap om utdanningsdiskurser og kunnskapsproduksjon både fra et Nord- og Sør-perspektiv
- har bred kunnskap om internasjonale perspektiver og diskusjoner rundt komparativ og internasjonal utdanning
Ferdigheter
Studenten:
- kan redegjøre for utdanningens rolle i samfunn i Sør preget av sosio-økonomisk, kulturelt, epistemologisk og etnisk mangfold
- kan sammenligne forskningsbasert kunnskap innen emnet
- kan analysere nyere forskning om koblinger mellom utdanning, kjønn, globalisering, kultur og kunnskapsproduksjon i det globale Sør
Generell kompetanse
Studenten:
- har omfattende kunnskap til å vurdere hvordan nyere forskning om utdanning og utvikling er relevant for arbeid med utdanningssektoren i det globale Sør
- kan redegjøre for og problematisere relevant teori innenfor forskningsfeltet
- kan bruke og formidle ny kunnskap og faglige problemstillinger knyttet til utdanning i en Sør-kontekst
Innhold
Utdanning og utvikling, kultur og kjønn
Under dette temaet blir det fokusert på utvikling og utdanning i Sør. Sentrale problemstillinger vil være forskjellige typer utdanningsparadigmer (vestlige vs. stedegne utdanningsdiskurser), forholdet mellom tradisjon og modernitet i utdanningssystemet, læreplanutvikling, forholdet mellom utdanning og bærekraftig utvikling, kjønn, globalisering og utdanning. Et sentralt og ledende begrep vil være kulturforståelse og forholdet mellom kultur, utvikling og utdanning. Blant de temaene som blir tatt opp er ideologi, etnisitet, kjønn og kvalitet i skolen, og kulturforskjeller mellom skole og hjem.
Skole og utdanning, bistand og forskning
I den første delen av dette temaet blir det fokusert på problemstillinger knyttet til internasjonal utdanning slik disse erfares og forstås på et implementeringsnivå, lokalt, nasjonalt og regionalt, på skolen og i lokalsamfunnet, og på endringer i lærerrollen og undervisningen.
Den andre delen av temaet vil dreie seg om bistand og forskning. Et kritisk søkelys rettes mot viktige låne- og giverinstitusjoner (for eksempel Verdensbanken og IMF), og funn fra aktuelle forskningsprosjekter blir diskutert. Forholdet mellom forskning og bistand vil problematiseres. Et viktig element under dette temaet vil være en diskusjon av forholdet mellom teori og lokale kontekster.
Studenters egne profesjonelle erfaringer vil om mulig trekkes inn i undervisningen.
Skjønnlitteratur fra Sør vil bidra til å belyse forholdet mellom nasjonal kultur og identitet i en postkolonial kontekst.
Arbeids- og undervisningsformer
Det legges opp til arbeids- og undervisningsformer som er preget av forelesninger samt dialog og diskusjoner hvor studentenes ulike praksiserfaringer og faglig bakgrunn bringers inn. Undervisningsspråket er engelsk. Se programplanen for en mer utfyllende beskrivelse.
Aktiv deltakelse i undervisningen forventes.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
- Studenten må presentere (individuelt eller i gruppe) en artikkel, bokkapittel e.l. i plenum i løpet av emnet, med varighet på 15-30 minutter.
- Det stilles krav om 80 prosent deltakelse i undervisningen.
Formålet med den muntlige presentasjonen er å bidra til økt muntlig aktivitet og bedre muntlig fremstillingsevne blant studentene, i tillegg til å presentere det faglige innholdet i en organisert og effektiv måte til et levende publikum. Den muntlige presentasjonen skal bidra til at studenten oppnår de ferdighetene som fremgår av emneplanen.
Masterprogrammet er preget av dialog og diskusjoner som drar nytte av de ulike former for praksiserfaring og faglig bakgrunn som studentene bringer med seg inn i programmet. Det stilles derfor krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen.
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innlevering/utførelse av arbeidskrav fastsettes i hvert enkelt tilfelle av den aktuelle læreren. Overskredet fraværskvote kan etter vurdering kompenseres med en form for skriftlig innlevering etter avtale med fagansvarlig.
Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.
Vurdering og eksamen
Vurderingen består av en individuell skriftlig to ukers hjemmeeksamen på 6000 ord +/- 10 prosent med påfølgende individuell muntlig eksamen på inntil 45 minutter. Muntlig eksamen tar utgangspunkt i den skriftlige besvarelsen og pensum i emne 3b. Ved muntlig eksamen kan karakteren på hjemmeeksamenen justeres opp eller ned inntil én karakter ut fra studentens prestasjon. Det gis én karakter på emnet.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen.
Klageadgang
Det kan klages over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ved klage på karakterfastsetting på hjemmeeksamenen, må muntlig eksamen gjennomføres på nytt.
Hjelpemidler ved eksamen
Alle hjelpemidler er tillatte ved hjemmeeksamen.
Vurderingsuttrykk
Gradert skala A-F.
Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter for bestått, og F for ikke bestått.
Sensorordning
Eksamen blir vurdert av en intern og en ekstern sensor.