Programplaner og emneplaner - Student
FLKM4100 Introduksjon til flerkulturell og internasjonal utdanning Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Introduction to Multicultural and International Education
- Studieprogram
-
Masterstudium i internasjonal utvikling, utdanning og bærekraft
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2017/2018
- Emnehistorikk
-
Innledning
Undervisningsspråk: Norsk
Formålet med emnet er å utvikle studentens handlingskompetanse i individuelt tilpasset psykomotorisk fysioterapi. Sentralt i emnet er studentens behandlingsferdigheter, hvor kroppslige og verbale tilnærmingsmåter skal utfylle hverandre. Dagens sykdomsbilde viser en stadig større andel pasienter med kroniske og sammensatte lidelser. Emnet fokuserer på pasientrettet behandling og hva bedring kan være for denne pasientgruppen. Det fokuseres også på kropp og sinn dualisme. Fysioterapeutens rolle i psykisk helsearbeid belyses gjennom observasjonspraksis.
Forkunnskapskrav
Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i psykomotorisk fysioterapi og ha norsk autorisasjon som fysioterapeut.
Det forutsettes at studenten har tilgang til et praksissted/eget arbeidssted hvor de kan behandle pasienter med psykomotorisk fysioterapi.
Læringsutbytte
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten kan
- gjøre rede for og drøfte behandling etter prinsipper for psykomotorisk fysioterapi
- drøfte sentrale aspekter ved pasientrettet behandling
- kritisk vurdere kroppslige aspekter ved psykiske lidelser
Ferdigheter
Studenten kan
- anvende prinsipper fra psykomotorisk fysioterapi på en selvstendig måte i klinisk praksis
- kritisk vurdere og anvende ulike behandlingstilnærminger tilpasset den enkelte pasient
- analysere og vurdere individuelle behandlingsprosesser
Generell kompetanse
Studenten kan
- analysere faglige problemstillinger knyttet til psykomotorisk fysioterapi
- formidle faglige vurderinger til aktuelle samarbeidspartnere og bidra konstruktivt i tverrfaglig samarbeid
Innhold
Det faglige innholdet i dette emnet vektlegger teorier som for eksempel sosialiseringsteori, identitetsteori, flerkulturell og interkulturell teori, pedagogisk teori, teorier om etnisitet og identitetspolitikk, orientalisme og postkolonial teori. Teoriene relateres til utdanningens tre nivåer:
a) mikro: barnet og familien
b) meso: klasserommet, skolen og lokalsamfunnet
c) makro: utdanningssystem, utdanningspolitikk og utvikling
På alle tre nivåer vil det legges vekt på hvordan utdanning påvirker og påvirkes av flerkulturelle forhold, på forholdet mellom utdanning og utvikling og på komparative problemstillinger. Kombinasjonen av flerkulturelle, komparative og utviklingsorienterte perspektiver belyses gjennom studiets fler- og tverrfaglige karakter. Hovedområdene omfatter empiri og teori omkring emner som kulturell kompleksitet, sosialisering, sosial og kulturell produksjonsteori, kunnskap, læring og utvikling. Disse emnene er relevante for alle de tre nevnte nivåene og er sentrale uavhengig av hvilket fordypningsområde studentene velger. Det understrekes at sammenhengen mellom nivåene er sentral og at alle nivåer kan studeres ut fra de ulike teoretiske perspektivene som er nevnt ovenfor.
Arbeids- og undervisningsformer
Det legges opp til arbeids- og undervisningsformer som er preget av forelesninger samt dialog og diskusjoner hvor studentenes ulike praksiserfaringer og faglige bakgrunn bringes inn. Undervisningsspråket er engelsk. Se programplanen for en mer utfyllende beskrivelse. Aktiv deltakelse i undervisningen forventes.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:
- Muntlig presentasjon av akademisk poster med varighet på 15-20 minutter
- 80 prosent deltakelse i undervisningen
Formålet med den muntlige presentasjonen er å bidra til økt muntlig aktivitet og bedre muntlig fremstillingsevne blant studentene, i tillegg til å presentere faglige innholdet i en organisert og effektiv måte til et levende publikum. Den muntlige presentasjonen skal bidra til at studenten oppnår de ferdighetene som fremgår av emneplanen.
Masterprogrammet er preget av dialog og diskusjoner som drar nytte av de ulike former for praksiserfaring og faglig bakgrunn som studentene bringer med seg inn i programmet. Det stilles derfor krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen.
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innlevering/utførelse av arbeidskrav fastsettes i hvert enkelt tilfelle av den aktuelle læreren. Overskredet fraværskvote kan etter vurdering kompenseres med en form for skriftlig innlevering etter avtale med fagansvarlig.
Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.
Vurdering og eksamen
Studenten skal innen fastsatt frist levere en individuell skriftlig oppgave som består av en akademisk poster (en stor - A0, A1, A2 eller A3 - todimensjonal presentasjon som gir en kort visuell oppsummering av et tema) og et skriftlig sammendrag på 500 ord +/- 10 %. Den individuelle skriftlige oppgaven vurderes til bestått eller ikke bestått.
Ny/utsatt eksamen
Ved ikke bestått eksamen må studenten omarbeide både poster og sammendrag.
Klageadgang
Det kan klages over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Hjelpemidler ved eksamen
Del 1) Bestått/ikke bestått
Del 2) Gradert skala A-F
Gradert skala kommer til uttrykk på vitnemålet, basert på del 2.
Vurderingsuttrykk
Del 1: Midt- og sluttvurdering gjennomføres av praksisveileder. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått praksis fattes av universitetet.
Del 2: Hver besvarelse vurderes av en sensor. Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 % av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.
Sensorordning
5 studiepoeng overlapp mot PSYFY6100 - tema: behandling, og 5 studiepoeng overlapp mot PSYFY6200 - tema: klinisk praksis.