EPN-V2

FLKM4100 Introduksjon til flerkulturell og internasjonal utdanning Emneplan

Engelsk emnenavn
Introduction to Multicultural and International Education
Studieprogram
Masterstudium i internasjonal utvikling, utdanning og bærekraft
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2017/2018
Emnehistorikk

Innledning

Gjennom emnet skal studentene arbeide med pedagogiske, fagdidaktiske og samfunnsvitenskapelige temaer i et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv. Emne 1 skal bygge en felles faglig plattform for de andre emnene. Ved å få innblikk i ulike pedagogiske og samfunnsvitenskapelige fagtradisjoner, skal studentene utvikle sine evner til å anvende ulike teoretiske perspektiver i arbeidet med forskjellige faglige emner. Gjennom dette arbeidet sikres både den tverrfaglige bredden og en ytterligere kompetanse i forhold til tidligere utdanning. Dette danner så, sammen med de andre fellesemnene, grunnlaget for den spesialiseringen som fordypningsområdet og masteroppgaven gir.

Forkunnskapskrav

Ingen forkunnskapskrav.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten tilegnet seg følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten:

  • har kunnskap om og innsikt i det flerkulturelle og internasjonale utdanningsfeltet
  • har oversikt og forskningskunnskap innenfor studieemnet
  • har fordypet forskningsbasert kunnskap innen studieemnet

Ferdigheter

Studenten:

  • kan gi en faglig kompetent redegjørelse innen relevante temaer i emnet
  • kan sammenligne forskningsbasert kunnskap innen fagemnet

Generell kompetanse

Studenten:

  • kan redegjøre for og problematisere relevant teori innenfor forskningsfeltet flerkulturell og internasjonal utdanning
  • kan bruke den nye kunnskapen med faglig selvstendighet
  • kan kommunisere faglige problemstillinger knyttet til kulturell kompleksitet og utdanning og utvikling

Innhold

Det faglige innholdet i dette emnet vektlegger teorier som for eksempel sosialiseringsteori, identitetsteori, flerkulturell og interkulturell teori, pedagogisk teori, teorier om etnisitet og identitetspolitikk, orientalisme og postkolonial teori. Teoriene relateres til utdanningens tre nivåer:

a) mikro: barnet og familien

b) meso: klasserommet, skolen og lokalsamfunnet

c) makro: utdanningssystem, utdanningspolitikk og utvikling

På alle tre nivåer vil det legges vekt på hvordan utdanning påvirker og påvirkes av flerkulturelle forhold, på forholdet mellom utdanning og utvikling og på komparative problemstillinger. Kombinasjonen av flerkulturelle, komparative og utviklingsorienterte perspektiver belyses gjennom studiets fler- og tverrfaglige karakter. Hovedområdene omfatter empiri og teori omkring emner som kulturell kompleksitet, sosialisering, sosial og kulturell produksjonsteori, kunnskap, læring og utvikling. Disse emnene er relevante for alle de tre nevnte nivåene og er sentrale uavhengig av hvilket fordypningsområde studentene velger. Det understrekes at sammenhengen mellom nivåene er sentral og at alle nivåer kan studeres ut fra de ulike teoretiske perspektivene som er nevnt ovenfor.

Arbeids- og undervisningsformer

Det legges opp til arbeids- og undervisningsformer som er preget av forelesninger samt dialog og diskusjoner hvor studentenes ulike praksiserfaringer og faglige bakgrunn bringes inn. Undervisningsspråket er engelsk. Se programplanen for en mer utfyllende beskrivelse. Aktiv deltakelse i undervisningen forventes.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

  • Muntlig presentasjon av akademisk poster med varighet på 15-20 minutter
  • 80 prosent deltakelse i undervisningen

Formålet med den muntlige presentasjonen er å bidra til økt muntlig aktivitet og bedre muntlig fremstillingsevne blant studentene, i tillegg til å presentere faglige innholdet i en organisert og effektiv måte til et levende publikum. Den muntlige presentasjonen skal bidra til at studenten oppnår de ferdighetene som fremgår av emneplanen.

Masterprogrammet er preget av dialog og diskusjoner som drar nytte av de ulike former for praksiserfaring og faglig bakgrunn som studentene bringer med seg inn i programmet. Det stilles derfor krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innlevering/utførelse av arbeidskrav fastsettes i hvert enkelt tilfelle av den aktuelle læreren. Overskredet fraværskvote kan etter vurdering kompenseres med en form for skriftlig innlevering etter avtale med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Vurdering og eksamen

Studenten skal innen fastsatt frist levere en individuell skriftlig oppgave som består av en akademisk poster (en stor - A0, A1, A2 eller A3 - todimensjonal presentasjon som gir en kort visuell oppsummering av et tema) og et skriftlig sammendrag på 500 ord +/- 10 %. Den individuelle skriftlige oppgaven vurderes til bestått eller ikke bestått.

Ny/utsatt eksamen

Ved ikke bestått eksamen må studenten omarbeide både poster og sammendrag.

Klageadgang

Det kan klages over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler tillatt.

Vurderingsuttrykk

Bestått/ikke bestått.

Sensorordning

Det benyttes to interne sensorer til vurdering. Tilsynssensor benyttes til evaluering av vurderingsordningen.